Etterspurt samfunnsmedisin

Etterspurt samfunnsmedisin m Etterspurt samfunnsmedisin? AV FRODE FORLAND I Seljord etterspør dei samfunnsmedisinsk kompetanse. Dei er endå til interesserte i kva eg syns, kunne Elisabeth Swensen fortelje mot slutten av den samfunnsmedisinske høyringa i Sosial-og helsedirektoratet nyleg. Og ho hadde ikkje før sett seg før vi fekk eit nytt vitnemål. Denne gongen frå Endre Sandvik; også i Stovner bydel i drabantbyoslo etterspør dei samfunns.medisinsk kompetanse og rådgjeving. Tidlegare på dagen hadde vi høyrt fleire vitneprov; frå nabobydelen Romsås kunne Anne Karen Jenum fortelje at dei hadde snudd mismot og forfall til livsmot og helse ved hjelp av samfunnsmedisinsk tenking og handling. (' Og Folke Sundelin meinte at også dei regionale helseforetaka hadde behov for samfunns.medisinarar for å få til gode prioriteringar, samhandling og leiing av spesialisthelsetenesta! Bakgrunnen for denne opne høy ringa som sosial-og helse.direktoratet arrangerte, (med simultan videokonferanse til fire «utekontor», Bergen, Surnadal, Trondheim og Tromsø), er at det nyleg er utgitt to utredningar frå Direk.toratet som vurderer forhold knytta til det samfunnsmed.isinske fagområdet og den samfunnsmedisinske legespesia.liteten. Magne Nylenna har leia arbeidet med den eine, som har fått tittelen: Samfunn + medisin = samfunnsmedisin? Den handlar om utfordringar og problem knytta til det samfunnsmedisinske arbeidsfeltet i Noreg. Den andre er ei utredning for Nasjonalt Råd for leger og legefordeling og gjev forslag til ny spesialistutdanning i samfunnsmedisin. ·I Begge utredningane har vore ute på formell høyring, og det er korne inn mange høyringssvar. Kva er forslaga i dei to utredningane? Avdelingsdirektør i direktoratet Harald Hauge fortalde at bakgrunnen for dei to utreingane var at Stortinget hadde uttrykt bekymring i forhold til det samfunnsmedisinske ar.beidsfeltet i Noreg, både i form av rekrutteringssvikt til samfunnsmedisinske stillingar i stat og kommune og svikt i rekruttering til spesialiteten. Nasjonalt råd har gått inn for at ein opprettheld ein samfunnsmedisinsk legespesialitet, og at hovudinnhaldet i denne vert ei praksisnær utdanning der ein som basis skal ha klinisk arbeid både i kommunal helseteneste og i sjukehus, samt samfunnsmedisinsk praksis både frå kommunal og statleg sektor, under vegleiing. Det er utgreia to alternativ, eitt med fem års utdanningstid, eitt med seks år. Både rådet og høyringsuttalene har gått inn for femårs modellen. Denne inneber eitt år klinisk arbeid i sjukehus og kommunal helseteneste og fire års samfunns.medisinsk teneste med minst eitt år på kvart nivå (stat og kommune) samt ei fordjupingsoppgåve. Eitt år av teneste.kravet kan dekkast av ein mastergrad i public health eller liknande. Det vart altså ikkje oppslutnad om å gjere den samfunnsmedisinske spesialiteten til ei meir rein akade.misk utdanning. I Nylenna-rapporten har ein prøvd denne gong å ikkje drøfte omgrepet samfunnsmedisin på nytt, men ein har støtta seg til det som står i Folkehelsemeldinga om dette, nemleg at samfunnsmedisin er den legespesifikke delen av det større folkehelseomgrepet. Det er i dag 482 yrkesaktive spesialistar i samfunnsmedisin. Spesialiteten er den sjette største, og det er langt fleire sam.funnsmedisinarar i Noreg enn i våre naboland. Men talet på spesialistar har gått jamt ned dei seinare åra og gjennom.snittsalderen har gått opp med om lag eitt år pr år! Grunnen til dette relativt store talet på spesialistar, er den sterke til.knytinga spesialiteten har hatt til kommunal teneste. Vi ser likevel at ein ikkje får legar med slik utdanning til å søkje dei samfunnsmedisinske stillingane i stat og kom.mune og ein ser at rekrutteringa til spesialiteten har stoppa opp. I fjor vart det godkjent seks nye spesialistar, og året før UTPOSTEN NR.3 • 2005 ETTERSP URD SAMFUNNSMEDISIN m fire! I Sosial-og helsedirektoratet som er ein stor samfunns.medisinsk institusjon er det til dømes i underkant av ti pro.sent av legane som har samfunnsmedisinsk spesialitet. «Vi treng legar som ikkje berre brukar mikroskopet, men som og brukar makroskopet. I dag er det slik at helse for den eine får meir vekt enn helse for dei mange», uttalte Nylenna. «Samfunnsmedisinen skal ikkje fiernast frå, men må frigjerast frå den kommunale sektor. Fortidas sam.funnsmedisin handla mykje om hygiene og kontroll, fram.tidas handlar om informasjon og leiing», heldt han fram. Utredninga drøftar oppgåver og set søkelyset på betre stil.lingsskildringar og bruk av medisinalmeldingar i det sam.funnsmedisinske arbeidet. På kompetanseområdet er det eit ønskje at ein byggjer bru mellom akademiet og praksis, at samfunnsmedisinen vert internasjonalisert og at universiteta får ei viktigare rolle. Utvalet tilrår at ein opprettar fleire heil.og halvtidsstillingar og at Sosial-og helsedirektoratet får ei leiande rolle som samlande fagmiljø på nasjonalt nivå. Helsebibliotek og medisinalmeldingar Det er samfunnsmedisinaren si rolle å hjelpe samfunnet til å treffe kloke og kunnskapsbaserte beslutningar om liv og helse. Kunnskap reddar liv, og vi må ta den i bruk, sa Arild Bjørndal frå Kunnskapssenteret. Saman med Sosial-og helsedirektora.tet arbeider Kunnskapssenteret med å tilrettelegge eit nasjo.nalt elektronisk helsebibliotek (som snart vert lansert), der det og vil inngå eit samfunnsmedisinsk emnebibliotek. Kommuneoverlege Anne Helen Hansen frå Tromsø snakka om gammaldagse medisinalmeldingar i ny form. Som legen har sin journal, må samfunnsmedisinaren dokumentere, analysere og informere om sitt arbeid i medisinalmeldinga - til befolkninga, media, politikarar og samarbeidspartnarar. Vi må definere vår praksis og kommunisere om denne og til denne med jamne mellomrom, variert og med lokal forank. ring. Her skal vi kaste lys over dei viktigaste sidene ved hel. seteneste og sjukdomsutvikling, få fram utviklingstrekk og foreslå tiltak. Slike meldingar trengs på alle nivå, i kommu. nen, på regionalt nivå og på nasjonalt nivå. Identiteten til vårt fag og vår stand vert skapt av dei produkta vi leverer, sa ho. Kva meiner så Sosial-og helsedirektoratet? Ikkje mindre enn fem direktørar på ulike nivå frå direkto.ratet var involverte i å arrangere og halde innlegg gjennom dagen. Det er eit uttrykk for at seminaret blei sett på som svært viktig i organisasjonen. Bjørn-Inge Larsen starta med ein marknadsanalyse av samfunnsmedisinen, han kalte det eit døyande fag og ein døyande spesialitet. Men samstundes med dette etterspør samfunnet den samfunnsmedisinske tenkinga under andre overskrifter og tema som folkehelse, helsekonsekvensutredningar, helse-og sikkerhet, kvalitets.utvikling og prioritering. Men samfunnet etterspør ikkje samfunnsmedisinaren til å løyse desse oppgåvene. Direktoratet vil legge fram eit handlingsprogram for Helse-og omsorgsdepartementet på dette området som inneheld tre element: 1. Auke kompetansen.Under dette vil det korne forslag om eit eige forskingsprogram og fagutviklingstiltak. Det vil bli ei endring av spesialistreglane, og vi må få fleire defi.nerte utdanningsstillingar i kommune, foretak og statleg forvaltning. Vi må finne overgangsordningar for å få kli.niske spesialistar til å kunne bli samfunnsmedisinarar et.ter eit kortare utdanningsløp enn for dei som startar rett frå turnustenesta. 2. Organisere arbeidet betre. Sosial-og helsedirektoratet vil ta rolla som samfunnsmedisinsk ressurs-og kompetan.semiljø på nasjonalt nivå og vi må styrke rolla til fylkes.lega ne som samfunnsmedisinsk kompetansemiljø på re.gionalt nivå. Vi må styrke kommunane si rolle til å gjennomføre samfunnsmedisinsk arbeid på kommunalt nivå, bl.a. ønskjer vi å bevare lovkravet om ein medisinsk fagleg rådgjevar i kvar kommune (i motsetnad til det Bernt-utvalet har gått inn for). Vi vil oppdatere ein veile.der i samfunnsmedisinsk arbeid i kommunal sektor og vi vil styrke det samfunnsmedisinske arbeidet med kvali.tetsutvikling, samhandling og internkontroll. På nasjo.nalt nivå vil direktoratet gi ut si årlege medisinalmel.ding: Rikets tilstand. 3. Auka ressursar. Direktoratet vil for budsjettåret 2006 fremje eit forslag om ein opptrappingsplan for det sam.funnsmedisinske arbeidet i norsk helseteneste. Bjørn Guid vog brukte tsunamien som døme på kor viktig det er å ha personell med medisinsk fagleg bakgrunn på alle nivå når ein krisesituasjon oppstår. Det er den normale or.ganiseringa som skal fungere også i slike høve, men behovet for oversikt, analyse og handlekraft vert mykje større i ein krisesituasjon. Det har vore mange store «nesten-pande.miar» dei siste åra, og vi må vere budde på fleire, aids, fu. gleinfluensa, sars, terrorisme og naturkatastrofer er berre nok re døme. I den kommunale kvardagen er beredskap for større og mindre ulukker i lokalsamfunnet ein del av dei samfunnsmedisinske k jerneoppgå vene. Og kva meinte dei mange frammøtte? Det var universiteta som kasta seg inn i debatten først: Frå ulike institutt både i Trondheim og Oslo var det stor vilje til å vere med å styrke utdanninga for samfunnsmedisinarar: Valfrie modular, arbeid med veiledningsbok og akade.miske stillingar kunne NTNU tilby. Frå Universitetet i Oslo vart det tatt til orde for dei mange små forskingspro- UTPOSTEN NR.3 • 2005 -Verdt å huske på! Ebixa sjekta, og gjerne kople dette opp mot dei store forskingssatsing.ane mot RHF-sektoren. Bjørgulf Claussen meinte at det er be.geistring som må til, direktoratet må ta si rolle, dei regionale helsefortaka må vere ressurssenter på regionalt nivå og arbeid i den tredje verda må krediterast og gjerne inngå i samfunns.medisinsk spesialistutdanning. Spesialistutdanninga kan gjerne vere eit fellesprosjekt mellom universitet, folkehelseinstitutt og direktorat meinte Marit Rognerud. Anders Grimsmo på link frå Surnadal etterlyste teoribygging rundt faget samfunnsmed.isin og helseinformatikken si rolle for teori og praksis. Steinar Westin på linje frå Trondheim fann det rett å minne om den tradisjonelle samfunnsmedisinen, smittevern, miljøretta helse.vern m.m. Det står framleis utfordringar i kø også på lesse om.råda. Frå ein alliert i Norsk arbeidsmedisinsk forening, Ørn Terje Foss, fekk vi ei påminning om at det er pengemedisinen som rår. Det offentlege må ta ansvar for dei som fell utanfor. Det må sik rast lønsvilkår og stipendordningar for at samfunns.medisinen skal kunne konkurrere i den interne legemarkna.den. Gratis tilgang til helsenett for alle i offentlege stillingar kunne vere eit nyttig tiltak. Fleire uttrykte støtte til behovet for å sikre eit godt lovgrunnlag for det samfunnsmedisinske arbei.det i kommunane. Det kom forslag om å få meir samfunnsmed.isin inn i grunnutdanninga, arbeide for ei breiare metodisk for.ankring for faget og å setje helse og ulikhet på dagsorden. Legen er ein del av det samfunnet han/ho bur i, og som ein lærer om lege/ pasientforholdet i studiet, må ein og lære om lege/ sam. funnsforholdet sa Bjørn-Inge Larsen mot slutten av debatten. Og kva skjer etter dette? Gunn-Elin Bjørneboe oppsummerte dagen med å slå fast at So.sial-og helsedirektoratet vil lage ein felles plan for det vidare ar.beidet saman med universiteta. Vi må slutte å klage og heller ar.beide for å få norske legar til å ville bli samfunnsmedisinarar. Den merksemda som fagområdet no har fått gjennom lesse to utredningane gir kraft i det vidare arbeidet. Det må gje både prestisje, kompetanse og lønn å bli ein spesialist som ser heilhe.ten og som er med og set dagsorden for den faglege debatten og utviklinga i forholdet mellom medisin og samfunn. Det trengs ei merkevarebygging for samfunnsmedisin der men.neske står i fokus. Arbeidet vil motivere og fordre mange allian.sar på ulike nivå slo Bjørneboe fast til slutt. Så la oss andre som var der håpe at dette skjer, og det helst litt fort! Referert slik Frode Forland høyrde noko av det som blei sagt: Ref: Ny spesialistutdanning i samfunnsmedisin Utredning nr. 3 fra R. Oslo: Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, 2003. Samfunn + me.disin = samfunnsmedisin, hup://www.shdir.no/assets/13345/SamfmedRapport.doc Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Jannike Reymert. Kontakt henne på jannike.reymert@online.no UTPOSTEN NR .3 • 2005 memantine C Ebixa "Lundbeck" Middel mot demens ATC-nr.: N06D X01 Dråper, oppløsning 10 mg/g: 7 g inneh.: Memantinhydroklorid 10 mg, tilsv. meman.tin 8,31 mg, kaliumsorbat {E 202), sorbitol, renset vann. Tabletter, filmdrasjerte 10 mg: Hver tablettinneh.: Memantinhydroklorid 10 mg tilsv. memantin 8,31 mg, laktose, hjelpe.stoffer. Med delestrek. Indikasjoner: Behandling av pasienter med moderat alvorlig til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. Dosering: Behandlingen bør initieres og veiledes av lege med erfaring i diagnostise.ring og behandling av Alzheimers demens. Behandlingen skal bare igangsettes hvis en omsorgsperson er tilgjengelig og jevnlig kan monitorere pasientens legemiddelinntak. Diagnostisering bør gjøres i tråd med gjeld.ende retningslinjer. Voksne/eldre: Maks. daglig dose er 20 mg. Risikoen for bivirkninger reduseres ved å gradvis øke dosen med 5 mg pr. uke i de første 3 ukene opp til vedlikeholdsdose på følgende måte: Behandlingen bør begynne med 5 mg daglig {en 1/2 tablett/10 dråper om morgenen) i den første uken. 10 mg daglig i den andre uken {en 1/2 tablett/10 dråper 2 ganger om dagen) og 15 mg daglig i den tredje uken (1 tablett/20 dråper om morgenen og en 1/2 tablett/10 dråper på ettermiddagen) anbefales. Fra den fjerde uken fortsettes behandlingen med en anbe.falt vedlikeholdsdose på 20 mg daglig ( 1 tablett/ 20 dråper 2 ganger om dagen). Kan tas uavhengig av måltider. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 40-60 ml/minutt/1,73m2) anbefales maks. 10emg. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for memantin eller et eller flere av hjelpe. stoffene. Forsiktighetsregler: Forsiktighet utvises hos pasienter med epilepsi. Samtidig bruk av N-metyl-D-aspartat(NMDA)-antagonister som amantadin, ketamin eller dekstrome.torfan bør unngås pga. økt risiko for bivirk. ninger. Overvåkning av pasienter ved til. stander med økt pH-verdi i urin (f.eks. dras.tiske endringer i kostholdet, f.eks. fra kost.hold med kjøtt til vegetarkost, eller stort inntak av syrenøytraliserende midler, renal tubulær acidose (RTA) eller alvorlige urin. veisinfeksjoner med Proteus bacteria) kan være nødvendig. Pga. begrenset erfaring bør pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt, ubehandlet kongestiv hjertesvikt {NYHA Ill- Referanser: IV) eller ukontrollert høyt blodtrykk over.våkes nøye. Moderat alvorlig til alvorlig Alzheimers sykdom pleier vanligvis å ned.sette evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner. I tillegg kan memantin endre reaksjonsevnen, slik at dagpasienter bør informeres om å være spesielt opp.merksomme når de kjører motorkjøretøy eller betjener maskiner. Interaksjoner: Memantin har potensiale til å interagere med medikamenter med anti.kolinerg effekt. Effektene av barbiturater og neuroleptika kan bli redusert. Samtidig administrering av memantin med spasmoly. tiske stoffer som dantrolen eller baklofen, kan modifisere deres effekter og dose. justering kan være nødvendig. Samtidig bruk av memantin og amantadin, ketamin og dekstrometorfan bør unngås pga. risiko for farmakotoksisk psykose. Andre legemidler som cimetidin, ranitidin, prokainamid, kinin og nikotin innebærer en mulig risiko for økte plasmanivåer. Redusert ekskresjon av hydroklortiazid eller kombinasjonspreparater med hydroklortiazid er mulig. Graviditet/ Amming: Overgang iplacenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klar.lagt. Preparatet bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Overgang imorsmelk: Risiko ved bruk under amming er ikke klarlagt. Det er ikke kjent om memantin skilles ut i morsmelk hos mennesker, men med tanke på hvor lipofilt stoffet er, antas dette å forekomme. Kvinner som tar memantin, bør ikke amme. Bivirkninger: Bivirkningene er vanligvis milde til moderat alvorlige. Hyppige (> 1/100}: Sentralnervesystemet: Hallusin. asjoner, forvirring, svimmelhet, hodepine og tretthet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Oppkast. Psykiske: Angst. Sirkulatoriske: Hypertoni. Urogenitale: Cystitt, økt libido. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: I ett tilfelle av suicidal overdose overlevde pasienten inntaket av opptil 400 mg memantin (oralt) med virkninger på sentral.nervesystemet {f.eks. rastløshet, psykose, visuelle hallusinasjoner, kramper, somno.lens, stupor og tap av bevissthet) som gikk tilbake uten varige men. Behandling: Bør være symptomatisk. Oppbevaring og holdbarhet: Dråper: Åpnet flaske bør brukes innen 3 måneder. Pakninger og priser pr. aug. 2003: Dråper: 50 g kr 945,50, 100 g kr 1856,90.Tabletter: 30 stk. kr 579,60, 50 stk. kr 945,50, 100 stk kr 1856,90. Basert på godkjent SPC, SLV juni 2002 Wimo A, Winblad B, Sti:iffler A, et al. Resource utilisation and cost analysis of memantine in patients with moderate to severe Alzheimer's disease. PharmacoEconomics 2003; 21 (5): 1-14. 2. Reisberg B, Doody R, Sti:iffler A, et al. Memantine in moderate-to-severe Alzheimer's disease. New Eng! J Med 2003; 348: 1333-1341. H. Lundbeck A/S Lysaker Torg 12 Postboks 361 N-1312 Lysaker Tel +47 6752 9070 Fax +47 6753 7707 www.lundbeck.no Ebixa® -medisinen som dine Alzheimer.pasienter stoler på at du skal huske.