Gravide Nøff og dr. Brumm.

Gravide Nøff og dr. Brumm. m Gravide Nøff og dr. Brumm AV ELISABETH SWENSEN ' .. han (Nasse Nøff) kunne høre, litt engstelig, hvordan det suste og bruste i tretoppene. -Tenk om et tre veltet og vi var rett under det, sa Nasse Nøff -Tenk om det ikke veltet, sa Brumm da han hadde tenkt seg om en stund. Nøff følte seg trøstet ved de' ' Tre av fire gravide kvinner opplyser til den Hvor myk må en myk ost være før den blir farlig? nasjonale mor-barn-undersøkelsen at de har Hvis Nasse Nøff mot formodning og alle naturlover hadde vært gravid, ville han for eksempel bekymret seg for stør. endret kosthold etter at de ble gravide. Tjue pro. relsen på ørreten de fikk servert (i serveringsstykker!) sist han var til middag hos slektningene fra Valdres, forskjellen sent har lagt om kostholdet i betydelig grad. på pasteurisert og upasteurisert melk (noe med koking?), Det forteller oss at gravide kvinner er opptatt av om salami er rått kjøtt (enda den ikke ligner på kjøtt i det hele tatt), og om det likevel kan være blåmuggost i salat. å gjøre det de tror er best for barnet. Det forteller dressingen han kjøpte selv om det ikke fremgår tydelig på flasken. Og er ikke alle oster litt myke, egentlig? antagelig også at de bruker mye tid og energi Professor i kognitiv psykologi Karl Halvor Teigen bruker på å ikke spise feil mat. ( 1) den lille innledende snutten om Nasse Nøff og Ole Brumm for å illustrere forskjellen på det risikoforskeren Lala Lopes Tjue prosent av de gravide forteller til den kaller sikkerhetsmentalitet og mulighetsmentalitet. «En sik.kerhetsorientert person vil legge mest vekt på risikoen samme undersøkelsen at de er svært redde for å og hvordan den skal kunne forebygges og forhindres.( ... ) føde, og ti prosent har diagnosen fødselsangst. Den mulighetsorienterte er mer opptatt av hvilket positivt potensial som ligger i situasjonen.» (2) «Dette er et samfunnsproblem» sier prosjektle. Vårt problem som veiledere og hjelpere i forhold til de gra. der Per Magnus, og sier at helsepersonell må vide kvinnene er den gjensidige sikkerhetsmentaliteten som er innebygget i kontrakten. De gravide er engstelige. «sette inn tiltak der det trengs slik at de gravide Vi er engstelige. Indikatorer for kvalitet og tilsyn med tje.kan få det bedre». En ny britisk undersøkelse nesten er basert på samme premiss. Nye og bedre retnings.linjer endrer ikke dette forholdet. Media lever av angsten antyder at mer enn ti prosent av de gravide for det som kan gå galt -for pasienter og leger. Kan man tenke seg en svangerskapsomsorg i regi av helsevesenet som er deprimerte. bygger på en mulighetsmentalitet? Det er liten tvil om at dagens gravide trenger all den optimistiske mulighetsorien. Fra Folkehelsa får vi samtidig vite at kurven tering de kan oppdrive. Verden er tiltagende utrygg, men.neskene er ikke snille med hverandre, naturen er i ferd med for perinatal dødelighet har flatet ut og at å gå av hengslene. Fosteret der inne i det beskyttede mørket representerer håpet og fremtiden. Føler den vordende «den perinatale dødeligheten i Norge er nå så lav mammaen seg sterk og kompetent nok til å beskytte bar.at man ikke kan forvente noe særlig videre fall.» net? Frem til fødselen? Etterpå? UTPOSTEN NR .3 • 2005 GRAVIDE NØFF OG DR . BRUMM m Den gode vilje Kunnskapsbasert yngelpleie anno 1951: Tre fete, fornøyde, nakne småbarn (undertegnede og to yngre brødre) sitter med solbriller på et teppe foran en diger UV NUVB-kanon, en såkalt «høyfjellssol». Vi ble samvittighetsfullt bestrålt med ultrafiolett lys to til tre kvelder i uken i vinterhalvåret. Mine foreldre var et moderne, optimistisk etterkrigspar som på denne måten omsatte ny viten om sammenhengen mellom D-vitaminer og sollys i praktisk barneoppdragelse. Det er ikke annet å lære av dette enn at tidene skifter. Jeg tror fortsatt jeg hadde godt av behandlingen. Alle sannheter går ut på dato. I kunnskapsbasert medisin er målsettingen en praksis basert på «best tilgjengelige kunn.skap». Det er riktignok billig moro å harselere over en del av det som står på listene fra Folkehelsa, Mattilsynet og Helsedirektoratet over nei-mat: stor fisk som har levd hele sitt liv (min uth.) i ferskvann, gravlaks som er gått ut på dato (hvem i all verden kjøper sånt?) samt gravlaks som ikke er gått ut på dato, selkjøtt fra Vest-isen og myke oster, men ikke alle. Likevel og alvorlig talt: Er det farlig så er det far.lig. Myndighetene skal stimulere til forskning og ny kunn.skap. Dernest er det deres forbannede plikt å gjøre resulta.tene av forskningen kjent. Det er reaksjonært å være motstander av ny kunnskap. Vi har heller ingen grunn til å stille spørsmål ved validiteten av kunnskapen om sammen. hengene mellom helserisiko og bestemte matvarer. Spørs. målene vi som praktiske utøvere må stille er knyttet til rele-vans og kvantifisering: • Hvor stor fare er det egentlig for uønsket utfall (sykdom og død hos mor/barn) ved evt. å utsette seg for nevnte ri-V" sikofak torer? • I hvilken grad skal kunnskapen gjøres tilgjengelig? • Bør den omsettes til brosjyrer og veiledere for all.mennheten? f/, o• 0 GRAVIDE NØFF OG DR. BRUMM «Det er gjort få undersøkelser om betydningen av ernæring i svangerskapet. Vi vet i dag ikke nok om hvilke ernærings.råd vi skal gi til gravide kvinner» står det i redegjørelsen fra mor-barn-undersøkelsen på Folkehelsas nettside. Hm. Don't you eat the yellow snow Kritiske lesere vil ikke finne en eneste krenkende eller skremmende formulering i de autoriserte kostrådene for gravide. Man finner velskrevet, overbevisende og mest om viktigheten av å leve sunt, spise grønt, velge det magre alter.nativet samt supplere med vitaminer. Deretter står det opp.listet hva gravide bør unngå. Språket er lavmælt og nøk.ternt. Problemet er leseren. Underteksten som lyser mot den gravide og redde Nasse -i ildskrift! -handler om Det Forferdelige Som Kan Skje. Fagfeltet heter risikopersepsjon. Det er -i tillegg til forsk.ning på compliance -noe av det mest spennende man kan interessere seg for som allmennlege. Risikopersepsjon om.handler -litt forenklet-noe så elementært som at det oftest er forskjell på objektiv risiko og subjektivt opplevd risiko. Denne erkjennelsen synes nærmest fraværende når man i forebyggende øyemed omsetter kunnskap om risiko til informasjon om risiko. I denne teksten eksemplifisert ved «farlige matvarer» for gravide. Professor Teigen skriver «Man lærer ikke så mye om menneskelig tenking av folk som er enige i at 2 + 2 = 4. Det blir straks mer interessant om noen påstår at det blir 5. De har i alle fall tenkt selv, og kan kanskje sette forskeren på sporet av hvordan de ten.ker.» Den opplevde risikoen er avhengig av mange psykologiske faktorer og mekanismer, skriver Teigen. To av de mest re- levante for vår målgruppe, de gravide kvinnene, er opple- . ..,_,, velsen av kontroll (eller mangel på kontroll) og det han kaller «katastrofisk potensial» (hvor galt det kan gå). Derfor er mange av oss reddere for å fly enn for å kjøre bil. For de gra.vide er maten noe de kan (forsøke å) kontrollere. Konse.kvensene omhandler det dyrebare barnets ve og vel. Kost.brosjyrens lavmælte antydning om at det finnes matvarer som inneholder giftige stoffer som er farlige for barnet blir derfor potente på en helt annen måte enn den objektive risi.koen gir grunnlag for. Intuitiv kompetanse Autonomi handler ikke bare om at den gravide har valg.muligheter, men at hun også kan tilskrive seg selv eksper.tise på sin egen graviditet og sin egen kropps signaler (3). Prosjektleder for mor-barn-studien Per Magnus sier altså at helsepersonell må sette inn tiltak der det trengs slik at de UTPOSTEN NR .3 • 2005 m gravide kan få det bedre. Forsøket med såkalt «fødselskart» (for å øke forutsigbarheten ved fødselen) var mislykket og førte i verste fall til at gravide ble reddere av mer kunnskap. Tiltak er i det hele tatt et vanskelig begrep når angsten først er skapt. Tiltak skaper kanskje mer angst fordi tiltak i seg selv signaliserer til den redde at «her må noe gjøres, ergo er det fare på ferde». Det var mye galt med min mor, men hun hadde stor tro på sin intuitive kunnskap om graviditet, fødsel og yngelpleie. Den slo til. Som eldste barn husker jeg fortsatt med glede hvordan hun gikk gravid med mine yngre søsken og fødte hjemme med stor festivitas (og i kjølvannet fulgte husmor.vikar med blått forkle og gode middager). Hun ga meg tillit til at det faktisk finnes en slik intuitiv kompetanse. Jeg kaller det min fødselsgave. I samtalene med mine gravide pasienter prøver jeg å formidle den erfaringen: «Dette er du skapt for. Kjenn etter. Ha tillit til at kroppen din forvalter en kunnskap du ikke behøver å ha full over.sikt over eller redegjøre for. Svangerskapet og barnet ditt er naturens høyeste prioritet.» Jeg deler ikke ut brosjyrer der.som de gravide ikke eksplisitt ber om det. Jeg advarer mot å lese på nettsidene for gravide. De gravide med særlige behov eller risiko får selvsagt tett oppfølging og skredder.sydde tilbud. Jeg følger det fastsatte opplegget for svanger.skapsomsorgen etter boka. Likevel er målsettingen at alle de gravide skal myndiggjøres som kompetente for oppga.ven før eventuell risiko blir fokusert. ( «Myndiggjøring» er et begrep jeg har lært av min gode kommunalsjef. Hun sier sjelden «delegere».) Spørsmål til leseren Hvor er dr·. Brumm når Nasse trenger ham? Og hvem skat gi dr. Brumm ryggdekning dersom treetfaktiskfaller? Litteratur: l. www.fhi.no 2.Teigen K H. Hvordan bedømmes risiko og sjanser i hverda.gen? i Thelle D (red). På den usikre siden. Cappelen, Oslo 2001 3.Solberg B. Den nye bioteknologiloven og de gamle alderskrite.riene. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2741-3 Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv1 Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Jannike Reymert. Kontakt henne på jannike.reymert@online.no