Historier fra virkeligheten: Et tilbud du ikke kan motstå?

TARM, KROPP OG SJEL av pasienter med henholdsvis diare og forstoppelsesdominert IBS. Tri.cykliske antidepressiva (som Surmontil, Sarotex og Sinequan) viser ef.fekt ved IBS som ved andre kroniske smertetilstander men bruken be.grenses av bi-virkninger. Imodium kan være effektiv ved plutselig avføringstrang og diare. Fiber, probiotika og antibiotika har tvetydig og lite overbevisende effekt ved IBS. Kostråd anbefales gjerne men kan være vanskelig og har usikker effekt ved IBS. Psykologisk intervensjon, som for eksempel kognitiv terapi og hypno.terapi, er et spennende tilbud til pasienter med IBS. NoIA-studien viste at pasienter med IBS og uttalt komorbiditet utgjorde en spesielt plaget gruppe som trolig både ønsker og trenger behandling. Dersom vi kan finne effektiv behandling for disse pasientene med medisinsk uforklarlige symptomer, gjerne oppfattet som somatisering, vil det løse et hovedproblem i dagens helsevesen. En fordel med psykologisk behandling er vektlegging av pasientens egen mestring av magepla.gene, fravær av bivirkninger og langtidseffekter på komorbide symp.tomer og livskvalitet. Dessverre er slik behandling ressurskrevende og knapt tilgjengelig. Det er behov for studier som undersøker effekten av enklere psykologiske intervensjoner. En «generell terapeutisk til.nærming» utgjør trolig en psykologisk intervensjon i seg selv, er til.gjengelig og mulig å tilby i dag dersom allmennpraktikere har til.strekkelig kunnskap om IBS. Veien videre Det er lett for en som har brukt fem år av sitt liv til å lære mer om IBS å miste perspektivet og belære andre leger. Mitt hovedbudskap er alli.kevel at tilstrekkelig kunnskap om IBS muliggjør god håndtering av de fleste pasienter med en gåtefull mageplage som rammer nesten en av ti i den norske befolkning. Å tilegne seg slik kunnskap utgjør en stor utfordring og forutsetter at dere som allmennpraktikere finner det meningsfylt. Av tilgjengelige kunnskapskilder kan jeg anbefale Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og artikkelnummer 1, 5 og 6 i refe.ranselisten. Jeg håper også på tilbakemelding fra dere, til uvurderlig hjelp for en som vil fortsette å, forske på mageplager i allmennpraksis (per.vandvik@start.no). Referanser I. Talley NJ,.Spiller R. Irritable bowel syndrome: a little understood organic bowel disease? La neet 2002;360:555-64. 2. Vandvik PO, Kristensen P, Aabakken L, Farup PG. Abdominal complaints in general practice. Scand.J.Prim.Health Care 2004;22: 157-62. 3. Vandvik PO, Wilhelmsen I, lhlebaek C, Farup PG. Comorbidity of irritable bowel syndrome in general practice: a stri king fea ture with clinical implicacions. ALiment.Pharmacol. Ther. 2004;20: I 195-203. 4. Whitehead WE, Palsson 0, Jones KR. Systematic review of the comorbidity of irritable bowel syndrome with other disorders: what are the causes and implications? Gastroenterology 2002;122: 1140-56. 5. Jones J, Boorman J, Cann P, Forbes A, Gomborone J, Heaton K et al. British Society of Gastroenterology guidelines for the management of the irritable bowel syndrome. Gut 2000;47 Suppl 2:ii 1-19. 6. Thompson WG, Longstreth GF, Drossman DA, Heaton KW, Irvine EJ, Muller-Lissner SA. Functional bowel disorders and functional abdominal pain. Gut 1999;45 Suppl 2:1143-1147. 7. Vandvik PO, Aabakken L, Farup PG. Diagnosing irritable bowel syndrome: poor agreement between general practitioners and the Rome Il criteria. Scand.j.Gastroenterol. 2004;39:448-53. 8. Mertz HR. Irritable bowel syndrome. N.Engl.J.Med. 2003;349:2136-46. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Ivar Skeie. Kontakt ham på ivskeie@online.no Historier/im vzilf_eligheten Et tilbud du ikke kan motstå? En velkledd mann kommer inn på kontoret. Ett av mange nye ansikter etter at jeg tok over denne praksisen. Jeg tar en rask kikk på time.lista, som ikke åpenbarer noe om mannens ærend. Jeg ser først nå at han faktisk ikke har fastlege hos oss. Kjenner meg litt irritert over at det ikke er fortalt meg noen grunn til dette på forhånd. Jeg spør ham, og får til svar at han kommer fra en av bygdene et godt stykke her.fra. Har pleid åta seg en bytur i ny og ne, og da har han samtidig pleid å få seg en blodtrykk.sjekk. Han forteller at den tidligere legen har vært svært grei og også sendt ham resepter i posten når han har trengt det, mot betaling. Har fastlege i hjembygda, og har ikke brydd seg med å skifte fastlege til oss. Han ber meg måle blodtrykket, og jeg gjør det. Han ber deretter om å få resept på de faste medisinene. Jeg har allerede sett i journalen at han i flere år har fått jevnlige, betydelige mengder med Valium. Mot milde nervøse plager, forteller han. Jeg finner det merkelig, spesielt da han ikke har fastlege her. Jeg tar dette opp med ham og prøver å komme på noen gode formuleringer fra et ikke alt for fjernt grunnkurs om temaet. Blir enig med meg selv om at han kan få resept på blod.trykksmedisiner her inntil han har ordnet seg med fastelegen sin. Men Valium vil jeg ikke skrive ut da jeg ikke har n?en garanti for at han ikke får Valium hos fastlegen også. Hvis han vil fortsette her, må han ordne dette med fastlegekontoret. Prektig og opptatt av å gjøre det rette, synes du kanskje? Neste trinn kommer uansett overraskende på meg: Mannen tar opp en tusenlapp og rekker meg. Han sier at han alltid har hatt et godt for.hold til den tidligere legen her, som også var så grei å sende ham resepter i posten mot kom.pensasjon. Jeg får inntrykk av at jeg skal tjene godt på å fortsette ordningen. Litt forfjamset avslår jeg tilbudet, og tar betaling for timen. Blodtrykket var stabilt. Lege NN. UTPOSTEN NR.4 • 2005