SLIK GJØR (NÅ} JEG DET! 

SLIK GJØR (NÅ} JEG DET! ill .· , Vi lever i en foranderlig verden og det vi en gang lærte, •;;iblir modifisert, langsomt og umerkelig til vi plutselig ser at det som r{gang var «slik skal det gjøres» har blitt til «slik gjør (nå) jeg det!» h .-. \.,:,_, Vi håper at denne faste spalten i Utposten skal bidra S!z{gjør / ?1 ,, . fna/ ,, ., · til at flere leger deler sine personlige løsninger på hverdagens utfordringer med Utpostens lesere. Jeg det! - AAGE BJERTNÆS INTERVJUE T AV ANDERS SVENSSON Et legekontor er en service og kunnskapsbedrift og det er liten tvil om at det å kunne nå legen og legekontoret på tele.fon er svært viktig. Mange har undersøkt telefontilgjenge.ligheten til fastlegene. En undersøkelse i Trondheim på midten av 90 tallet, viste at telefontilgjengeligheten bedret seg noe de første årene i fastlegeforsøket, men likevel var det bare 48 prosent som fikk svar på anrop (1). I 2004 var det kun ni av 36 legesentre som hadde god tilgjengelighet (90 prosent sannsynlighet å få svar innen fem minutter) (2). En nasjonal undersøkelse av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår (3) blant 100 tilfeldig valgte fastlegekontor i 2003 viste at bare to av tre anrop til legekontor ble besvart. Risvollan legesenter i Trondheim er et seks legesenter med 9600 pasienter. De har vært opptatt av telefontilgjengelighet i mange år. De har gjort to kartlegginger av telefontilgjengelig.het i 2003 og 2004 som viste at So prosent av pasientene var for.nøyde, men andre målinger gjort av televerket og kommunen viste at tilgjengeligheten ikke var god nok. De har skiftet sen.tralbord tre ganger i løpet av 30 år uten merkbar bedring. Risvollan legesenter tilbyr timebestilling/resept bestilling gjennom intern ett og v-ia telefaks, men det har vist seg at et kun et fåtall pasienter benytter seg av tilbudet. Aage Bjertnæs, fastlege ved Risvollan legesenter, har sammen med en gruppe data/tele ingeniører funnet en alternativ, moderne løsning på problemet. «En av mine pasienter som arbeider med W AP baserte tjenes.ter spurte om jeg var interessert i en løsning der pasientene kunne bestille time via SMS. Jeg har vært involvert i en rekke pi.lotprosjekter innen EDB for legekontor og var i utgangspunk.tet skeptisk til ytterligere et prøveprosjekt, men det viste seg at han et par dager senere kunne presentere en ferdig løsning» Så i januar 2005, fikk de 9600 pasientene ved Risvollan tilbud om å bestille time via SMS. Systemet kan nå også brukes til å bestille resepter og attester. Selvsagt er det også mulig å gi be.skjed om prøvesvar via SMS på kryptert linje. Systemet er enkelt for pasienten. Han skriver kodeord, navnet sitt, fødselsdatoen, samt ønske om tidspunkt og haste.grad. Meldingen sendes til oppgitt nummer og han får i løpet av ti sekunder tilbakemelding at legesenteret har mottatt meldingen og at han vil ta tilsendt time til sin mobiltelefon. For legekontoret er også systemet enkelt. SMS tjenesten for.drer internett tilgang men krever ellers ingen installasjon av programvare eller kommunikasjonsløsninger. Medarbeideren åpner kontorets webside hos leverandøren og kan der lese og besvare alle SMS henvendelser. Pasientjournalen åpnes paral.lelt enten på en annen skjerm eller i et annet skjermbilde. Så kan medarbeideren behandle henvendelsen, gi pasienten time, skrive en resept eller gi beskjed om normale prøvesvar. Risvollan legesenter har nå brukt systemet i tre måneder. Pasientene har blitt informert om systemet på telefonsvarer, UTPOSTEN NR.4 • 2005 m ved handouts under besøk på legekon.toret og gjennom annonser i avisen. «Så langt vi har vi sett at systemet fungerer godt. Pasienten setter stor pris på å bruke det, da mobiltelefonen aldri er lang unna. Vi får mellom 7-15 meldinger/dag, men vi håper naturligvis at flere kommer å bruke det etter hvert» sier Aage Bjertnæs. «Mange som ringer til oss når det er stor trafikk og hører på meldingen på telefonsvareren hopper av køen og bruker SMS i stedet. Dette øker mulig.heten for de som ikke har mobiltele.fon, for eksempel de eldre å komme gjennom på telefon. Siden systemet ble innført har vi ikke hatt klager på tele.fonen vår, det har aldri skjedd før! Sys.temet virker robust og driftssikkert vi har så langt ikke hatt noen driftsstans.» Telefontrafikken hos fastlegen har økt etter at fastelegeordningen ble innført og Aage Bjertnæs mener at det er tvingende nødvendig at man forsøker gå nye veier for å løse problemet. Han har derfor takket ja til å være råd.giver for leverandøren Helserespons -W AP the WEB AS i det videre ut.viklingsarbeidet. «Web og i særdeles SMS tjenester vil være verdifulle tiltak i tiden som kommer. I et land med 4,9 millioner mobiltelefoner ser vi for oss at dette kan bli et meget viktig hjelpemiddel for oss. De fleste har tilgang mobilte.lefon, selv folk i høy alder». Jeg har prøvd systemet og dersom du er vant ved å skrive SMS meldinger er dette så enkelt og raskt at det fak.tisk er håp om at dette kan være et al.ternativ for utålmodige SMS brukere som går lei av å vente i telefonkø mandag formiddag. Hva koster det å ta systemet i bruk? Totalt kr. 1290,.år pr. legekontor. Pasienten belastes kr. 3,-pr. sendt melding av leveran.døren. Referanser: I. Torgeir Fjermestad Hvordan måle til.gjengeligheten på telefon? Utposten nr 5 1996 Kodeord: leae 2. Undersøkelse av til.gjengelighet på tele.fon blant legesentre i T,lut Trondheim. Kvali.tetsutvalget i Kom. Krank. 3 mai 1962. vondt i halsen Sett opp timeamale Resept eller stuuiardsnr munen des. 2004 Velg lege. tidspunkt og tJy1 k Neste Velg apotek eller standardsvar og trykk Neste I 3. Hogne Sandvik og rorOyrego r Apotek Ladejarlen.Pris kr 80.-Steinar Hunsgård r Dr.Oscar Hansen r Sarl'lika Apotek.Pns 1.-80.- Telefontilgjengelig. Setttidspunkt r Resepten kan hentes i ekspedisjonen.Pris kr 35,. het hos fastlegen Nr. r Resepten sendes din hjemmeadresse.Pris kr 80,. Måned:I Feb,uo,_ i.:] Oato:[i""g Time:! 08:00.:.J r Attest kommer i posten. 2 2005 r Sykemelding kommer i posten, god bedring I 2. Tor Carlsen Hvor. r Legen ringer deg etter k1..: Ne,teI r Andre bes\geder .. dan skaper allmenn.legen tillit? Utposten Ne,teI nr 6 2000 3. Bjørn Otterlei Logis.tikk på legekontoret Utposten nr 4 2000 .,,..,.. 4. Ann Helen Hansen """ "'I l.i>.•"".""'.--.11"-·--"""""""""""' I O år med fastlegen Fra Helserespons' nettside Utposten nr 5 2003 Attføringssenteret i Raulanct Overlege/ Assistentlege Stillingen er godkjent som sykehustjeneste i allmennmedisin. Tjenesten kan også evnetuelt være del av det obligatoriske "sykehusåret". Spesialistbakgrunn i allmennmedisin kan være aktuelt i overlegestillingen. Annen aktuell bakgrunn kan være fysikalsk medisin og rehabilitering, arbeidsmedisin, samfunnsmedisin m.v. Stillingen passer godt for lege som er interessert i problematikken knyttet til langtidssykemeldte og uførhet. Legen er medlem av et team som består av idrettspedagog, fysioterapeut, sykepleier og attføringskonsulent. Vår arbeidsmetode er utarbeidet og utprøvet over flere år og er basert på tverrfaglig tilnærming med fokus på brukermedvirkning. Stortinget har vedtatt at AiR skal videreutvikles til et nasjonalt kqmpetansesenter innen arbeidsrettet rehabilitering. AiR har 50 behandlingsplaser. Brukerne blir tilbudt 4 ukers opphold. Senteret har 3 leger. Vi kan tilby arbeid i et bredt, positivt og sterkt fagmiljø et stort og aktivt nettverk strukturert undervising lønn etter avtale -senteret er behjelpelig med å skaffe bolig AiR ligger i fjell-Telemark med gode muligheter for friluftsliv og jakt. Nærmere opplysningar fås ved henvendelse til avdelingsoverlege Rein Gustavsen eller direktør Svein Kostveit, tlf 35062800, svein.kostveit@air.no. For mer informasjon om senteret: www.air.no Søknad med CV og attestkopier sendes: Attføringssenteret i Rauland as, 3864 Rauland UTPOSTEN NR .4 • 2005