Sykmeldingsrutiner – kan vi lære noe av andre land?

Sykmeldingsrutiner – kan vi lære noe av andre land? m SYKM ELDI NGS RUTi NER -kan vi lære noe av andre land? SAMMENSTILT AV OLA NORDVISTE Norge kåres stadig til verdens beste land å bo i. Men vi blir innblikk i hvordan reglene og praksis for sykmelding og visst ikke særlig friske av å bo her ... Ingen land i Europa uføretrygd er i de land de jobber. har prosentvis så mange som klager over kroniske smerter. Nordmenn strever med livene sine og stadig flere orker Takk for informasjon mottatt om Tyskland fra dr. Harald ikke mer. De sykmelder seg og uføretrygder seg -som det Kamps, om Nederland fra dr. Hans Velda og dr. Pieter de heter -i store flokker. Ja, hva er egentlig legens rolle i dette Vries, om England fra dr. Anders Helmerson og om Sve.bildet blitt etter hvert? Hvor mye betyr selve regelverket rige fra dr. Anders Svensson. Informasjon om norske for.som bakgrunnsfaktor for utviklingen? Utposten har løftet hold er hentet fra Jon Gunnar Mælands «Veileder i trygde.blikket og bedt et knippe utenlandske kolleger gi oss et lite medisin 2004-2005. ' 1. Er det karensdager for utbetaling av sykepenger? SVERIGE TYSKLAND NEDERLAND ENGLAND NORGE Sverige en karensdag Ingen karensdager To karensdager Ingen karensdager Ingen karensdager 2. Er det mo prosent dekning av lonn fra forste sykedag for vanlige arbeidstakere? SVERIGE Nei, 80 pst. av lønn. TYSKLAND Ja. De første seks ukene betaler arbeids.giveren lønnen, der.etter overtar syke.forsikringen. NEDERLAND ENGLAND Nei, 70 pst. lønn fra Ja tredje sykedag for vanlige arbeidstakere. En del fagforeninger har forhandlet frem av.taler som gir bedre ytelser. NORGE Ja, men max 6G pr år (= kr 352668) 3. HYilke regler gjelder for egenmelding? SVERIGE TYSKLAND NEDERLAND ENGLAND NORGE Sju dagers Tre dager egenmeld. Ved sykdom meldes Trenger legeattest Etter to måneders egenmelding. ing, så sykmelding. dette til arbeidsgiver etter en uke. Dette ansettelse har en rett ti I Ingen begrensninger første dag og denne kan variere mellom fire egenmeldinger per på antall egenmeld. skal sette i gang et forskjellige arbeids. åra tre dager ( = 12 dgr). inger, men arbeids. reintegrerings. givere. Legeattesten IA-bedrifter gir inntil giveren kan kreve program via et er meget kort. 24 dager/år. sykmelding fra første sykmeldings/. (se faksmile s. 17) dag. uføreorgan som har egne ansatte leger. UTPOSTEN NR .4 • 2005 SYKMELDINGSRUTINER m 4. Hva er legens rolle ved sykmelding og uføretrygd? 5. Hva er maksimal varighet for sykepenger? SVERIGE TYSKLAND NEDERLAND Legen skriver attest Lengre varende Primærlegen har ren på arbeidsuførhet, og sykmelding og alle kurativ rolle. Leger dersom Forsikrings. søknader om uføre. som er tilknyttet or. kassen (tilsvarer pensjon overprøves gamsas1onen som trygdekontoret) av medisinske sak. arbeider med reinte. etterspør, gir de vur. kyndige ansatt av grering til arbeidslivet dering av arbeidsevne. syke-eller pensjons. har egen spesialitet Forsikrings-kassen forsikringen. og utdannelse etter kan begjære «særskilt embedseksamen. legeattest» som utste. des av leger som er sertifiserte for å skrive slike vurderinger. SVERIGE TYSKLAND NEDERLAND Ingen tidsbegrens.Maksimal varighet: To år. ning. Ved nedsatt 78 uker for samme NB: Arbeidsgiver arbeidsevne i begren.sykdommen i løpet betaler denne ytelsen set tid, men minst et av tre år -denne i hele perioden. Som år, kan pasienten få perioden kan kreves regel har de en egen tidsbegrenset uføre.på nytt hvis arbeids.forsikring mot disse pensjon. Forsikrings.takeren har jobbet utgiftene. kassen er ansvarlig minst seks måneder. for å sikre pasienten korrekt ytelse. 6. Hvor stor er uførepensjonen i forhold til lønnen? SVERIGE TYSKLAND NEDERLAND 64 pst. av lønn Uførepensjonen be-Det er innført et regnes på individuelt trappetrinnsystem: grunnlag og tar ut-Etter to år med 70 pst. gangspunkt i «stan-av lønna utbetalt vil dardpensjonisten» man, avhengig av som ved 65 års alde-alder, få gradvis redu. ren får en pensjon sen ytelse. De yngre som tilsvarer 68 pst. får raskere reduksjon av hans nettoinntekt. enn de eldre. I tillegg For hver måned for er det hyppige revur. pensjonsstart før 63 deringer der man års alderen trekkes fokuserer på rest. 0,3 pst., maksimalt arbeidsevne, altså at 10,8 pst. det strebes etter gra. derte uførepensjoner og stadige forsøk på å utnytte restarbeids. evnen til de uføre. ENGLAND Legens oppgave er å gjøre legeundersø.kelse, hvis pasienten søker «disability benefit». U ndersø.kelsen er ikke spesielt grundig, bortsett fra ved de private syke.forsikringene. ENGLAND Seks måneder. Etter dette pleier man å miste sitt arbeid og har ingen ertatning fra arbeids.giver. ENGLAND Sosialkontoret betaler erstatning. Man kan søke ulike bidrag som behovsprøves. Eksempel: Statuary sick pay NOK 800. 916/ uke. lncapacity benefit = NOK 825/ uke. I tillegg kan man søke forskjellige bidrag som housing benefit og childcare benefit etc. De fleste arbeidstakere har pri- var syke-forsikring. Jeg betaler for eksem. pel NOK 498/ mnd. Det gir skattefri inn- tekt NOK 30 160/må. ned hvis jeg blir ufør. NORGE Skal inn fra første dag hvis perioden er lenger enn egen.meldingen, og er helt sentral ved sykmel.ding og uføretrygd. NORGE Ett år NORGE Ved tidsbegrenset uførepensjon: 66 pst. (av maksimalt kr 352668). Ved vanlig uførepensjon vil de fleste fra folketrygden alene motta ca 50 pst. av tidligere arbeids. inntekt. På grunn av gunstigere skatt av pensjoner blir den reelle dekningsgrad io-15 pst. høyere før skatt. I tillegg kom- mer eventuelt offent. lige eller private tjenestepensjoner. UTPOSTEN NR .4 • 2005 SYKMELDINGSRUTINER m 7. Hvor stor del av befolkningen er for øyeblikket sykmeldte? (ikke inkl pasienter på rehabiliteringspenger og attføringspenger, men inkludert egenmelding) SVERIGE TYSKLAND NEDERLAND ENGLAND NORGE 3,8 pst. I 2003 var 3,6 pst. av 6,6 pst. Kan dessverre ikke Siste tall fra SSB: forsikrede sykmeldte, finne noen statistikk Sykefraværet gikk tendensen for 2004 er på dette. ned fra 8,5 til 6,4 pst. enda lavere sykmel. fra fierde kvartal 2003 dingsprosent. Samti. til fierde kvarta 1 2004. dig er mer enn I o pst. av arbeidstakere uten arbeid. 8. Hvor stor del av befolkningen er for øyeblikket varig uføretrygdet? 9. Regler for oppfølging av sykmeldte SVERIGE TYSKLAND NEDERLAND 9,6 pst. Det er et komplekst bilde på grunn av 10 pst. ulike pensjonsordninger. Tallene er bereg- net for 25 millioner forsikrede i den største pensjonsforsikring. Der finnes det tre pst. delvis uførepensjonister og 2,3 pst. med hel uførepensjon. I 2004 stilte 2,5 pst. av de forsikrede et krav om pensjon, derav 20 pst. om hel eller delvis uførepensjon. I alt mot- tar 25 pst. en pensjon før 65 års alderen. SVERIGE Forsikringskassen er ansvarlig for oppfølging av syk.meldte. Det forlanges attest/vurdering av legen ved behov. Arbeidsgiver skal gjøre rehabiliteringsutredning etter fire uker. Forsikringskassen kan innkalle til «avstæmnings.møte» (tilsvarende basisteam) for å vurdere arbeids.evnen. TYSKLAND Det er for øyeblikket 300 forskjellige sykekasser i Tyskland. Noen har ansatt egne leger i sin «medisinske tjeneste», andre deltar i fellesordninger med leger som bare har som oppgave å utstede legeerklæringer som skal si noe om ar.beidsevnen. Pensjonsforsikringer har egne leger som utta.ler seg om rehabiliteringsbehovet eller uføregraden. Utta.lelser fra behandlende lege tillegges mindre vekt. Enhver lege kan bli spurt om å utstede en legeerklæring ( «sakkyn.dighetserklæring») for pasienter som han ikke selv er be.handlende lege for. NEDERLAND Allerede første sykedag skal arbeidstager og arbeidsgiver ha kontakt om aktuell sykmelding og en prosess som vur.derer problemet, settes i gang. Pasienten må avgi en egener.klæring om situasjonen. Legen som så skal arbeide videre med dette innehar egen spesialitet og jobber ikke kurativt, slik at de som jobber kurativt ikke behøver å forholde seg til behovet for sykmelding. I samarbeid med arbeidsgiver utarbeides det så en problemanalyse og forslag til tiltak der fokus er rettet mot reintegrering og utnyttelse av rest.arbeidsevne/annet arbeid arbeidstakerne kan utføre. ENGLAND NORGE 500 ooo personer Pr 1.1.05: 10,7 pst. i UK av en total (av alle mellom 18 og population på 55 67 år) mill. = ca 9 pst. har statuary sick pay. Det inkluderer alle som er varig syk. meldte og stort sett alle som er uføre. ENGLAND Det forligger ingen plikt for legen til å følge opp sykmeldte pasienter. Department ofWorks and Pensions kan kreve at pasienten har fått sin sykmelding underskrevet med rett dato på blanketten, og pasienten er nødt til selv åta ansvar for å få sin erstatning. Hvis sykmeldingen varer mer enn seks måneder mister han lønnen (hvis man ikke arbeider i statlig sektor). Så det foreligger et incitament (mildt sagt) for å komme i jobb hurtigst mulig. Men jeg har sett pasien.ter som, etter å ha mistet sin jobb etter åtte måneders syk.melding har fått den tilbake, for eksempel etter en vellykket ryggoperasion. NORGE Trygdekontoret skal påse at arbeidsrelatert aktivitet iverk. settes som alternativ til full passiv sykmelding, med mindre lege vurderer dette som medisinsk utilrådelig. Dette skal vurderes seinest etter åtte uker hvor slik erklæring må fore.ligge fra lege. Trygdekontoret skal ved atten uker innhente oppfølgingsplan fra arbeidsgiver. Trygdekontoret skal så tidlig som mulig, og seinest ved utløpet av sykepenge.perioden, vurdere om yrkesrettet attføring skal prøves og i så fall henvise den sykmeldte til Aetat. UTPOSTEN NR .4 • 2005 SYKMELDINGSRUTINER li 10. Hvilke generelle medisinske kriterier gjelder for tildeling av varig uforepensjon? SVERIGE Pasienter mellom 30-64 år kan få «sjukersættning» (uføre.trygd) dersom arbeidsevnen er varig nedsatt med minst 25 prosent. For pasienter mellom 19-29 gjelder de samme reglene, men erstatning kalles for «aktivitetsersættning». Erstatningen er uendret ved studier. TYSKLAND Fullt ufør er en person som ikke er i stand til . arbeide mer enn 15 timer i uken i ethvert yrke på arbeidsmarkedet. Sosial.medisineren skal bare bedømme funksjonsevnen og den av helsemessige årsaker innskrenkede yteevnen. Konsekven.sen for arbeidsmulighetene skal bedømmes av en egen sak.kyndig forvaltningstjeneste ved pensjonsforsikringen. NEDERLAND Det settes fokus mot objektive medisinske kriterier for sykdom. Ryggsmerter uten objektive funn og fibromyalgi blir for eksem.pel ikke godkjent som diagnoser og gir ikke rett til sykepenger. 11. Med ditt kjennskap til norske trygdregler og trygdereglene i utlandet-hvilke endringer i norske regler ville du foreslått? TYSKLAND: (DR. HARALD KAMPS) Det oppleves som positivt å skille funksjonen som behand. lende lege og sakkyndig lege. Samtidig fører det til at det er vanskeligere å bli sykmeldt eller få tildelt uførepensjon. NEDERLAND: (DR. HANS VELDA OG DR. PIETER DE VRIES) Man burde vurdert kortere uførhetsperioder før man foretar en revurdering. Det bør fokuseres på restarbeids.evne og kontakten med arbeidsgiver med tanke på reintegrasjon bør bedres. Det å ha delt oppgavene mellom primærlegene som arbeider rent kurativt og trygde/sykmeldingsleger gjør nok jobben til primær.legene enklere. ENGLAND: (DR. ANDERS HELMERSON) En burde ikke dobbeltbeskattes hvis man ønsker en privat sykmeldings/uføreforsikring. ENGLAND Pasienten må selv søke om bidrag og Dep. For Work and Pension sender en kort blankett som legen må fylle ut, men det er ikke nødvendig å se pasienten. Idet uførepensjonen ikke er særlig stor, og behovsprøves (slik som sosialhjelp) finnes det ingen spesielle kriterier. Det holder med å anføre for eksempel pustevansker, isjias eller liknende. Hvis det er en privat forsikringssak blir det noe byråkratisk arbeid, men dette er uansett en oppgave for spesialister og ikke for allmennleger. Det finnes ingen reelle kriterier for de private forsikringene. Dette er et forhandlingsspørsmål mellom lege og forsikringsselskapet. NORGE Pasienten skal ha varig (i praksis mer enn sju år) skade, lyte eller sykdom av vanlig anerkjent type som medfører minst 50 prosent varig funksjonsnedsettelse og utgjør hovedårsa.ken til nedsettelsen av inntektsevnen. Så enke!kan en sykmelding være· · · (. k e sempe!fra England) FOR SOCIALSEClJRITY PAY PIJRJ>osEs ONI,y AND STATUTORY SICK NOTES TO PATIENT ABOU You can use !his form etther: T USING TIDS FO. 1. For Statuto,y Sick P S the doctor has givenay ( SP) purposes -fi/1 in Part· to your employer. you a date to resume work G A over/eaf. Also fi/1 in Part 8 . . "we or send the completed form2. For Socia. l Security T purposes o contmue a claim t Blant de mer enn ro prosent arbeidsledige i Tyskland er work..Sign and date the security off,ce OUICKLy etter min vurdering mange som ville ha fått uførepensjon y ur local Jobcentre Plus or so::::, i Norge. På denne måten blir et stadig stigende krav til NOTE: To start yo..claim empfoyed, unempl for State benefrt details o get leanet ,;;r(fr;.:r;;mployed OR for. ss;. form .nd give or send itto avo,d losing benefrt. ou use form sc1 ff you are yteevnen i arbeidslivet ikke et medisinsk, men heller et s fu./fe; sosialpolitisk problem -som det jo egentlig er. In confidence to Doctor's Statement I examined" ,ou lodaytyesterday and adv1sed you thai(a) You need not ······· · rerra,n from .······ WOrk (b) you should refrain from w , ork for"! Diagnosis of your disorder _causmgabsencefromwork... Doctor's remarks sigDoctnators ure s1gn1ng I Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlige redaktører for denne artikkelen har vært Anders Svensson og Jannike Reymert. Disse kan kontaktes på anders.svensson@bo.nhn.no og NOTE TO DOCTO . R•t See mside front cover t. jannike.reymert@online.no l or notes on comp/efion UTPOSTEN NR .4 • 2005