Anne Helen Hansen

m I- lli a:: " Dette er OLGA . so,n .,·tikker .fine - hoder sammen. Klokka seks ( eller m halv ,jul) kom. a:: / mwzeoverlege Anne Helen 0 LI. Hansen, videre med sola: over.lege barne-og ungdomsmedi.,in Charlotte Gol!, '· ( \ overlege psykisk helse !3emt Stue. •'.;,"' land, overlege akuttmedisin/ legevakt Anton Gi ver, overlege .,mittevem Glenn Severinsen og overlege sosial. medisin Inger Hilde Trandem. Hva bør folk vite om deg før de leser intervjuet? Fikk så vidt oppleve 50-tallet fra baby-kurven. Oppvokst i Lødingen. Utdannelse som sosionom (Diakonhjemmet) og lege (Tromsø), i tillegg til kristendom mellom.fag (Menighetsfakultetet). Arbeidserfaring blant annet som journalist, kvalfanger, sosionom, kommunelege II, fastlege, ass. fylkeslege. Gift (med en sunn møring), to barn (8 og 12) med opprinnelse på andre siden av kloden. Spesialist i allmennmedisin og snart samfunnsmedisin. Styremedlem i LSA, styreleder i Sykehusapoteket Nord HF, medlem i Tromsøysund menighetsråd. For pasientene kalles du «doktor ... » Hva gir deg mest glede? med fornavn eller etternavn? Når jeg selv eller ungene klarer noe vi ikke trodde vi skulle få til! Jeg har jo ikke enkeltpasienter som tidligere. Nå er hele Tromsøs befolkning min «pasient». Hva er det lureste knepet du har gjort for å få en bedre Vi kommuniserer på mange vis; fornavn, etter. hverdag? navn, hele navnet eller tittel, som det faller seg i de ulike fora!! Giftet meg! (et gammelt og velkjent knep ... !!) UTPOSTEN NR.7 • 2005 IN TERVJ U Når synes du at du gjør viktig legearbeid? Når jeg får viktige aktører med på gode samfunnsmedisinske beslutninger! Når gjør du uviktig arbeid? På møter hvor den som har innkalt ikke har mål og mening med møtet klart for seg, og hvor ingen skriver referat fordi det ikke er noe å skrive. Nå er jeg blitt ganske flink til å takke nei til diffuse inn.kallinger!! Forutsatt ubegrenset med tid og penger til forskning; hva ville du funnet ut mer om? Krybbedød, sosiale og geografiske forskjeller i helse, fore.bygging av demens, endringsprosesser. For øvrig tror jeg vi vet nok til å bringe verden et godt stykke videre, dersom vi i større grad brukte det vi vet i praktisk handling! Vilje og evne til åta kloke beslutninger er større mangelvare enn vi. ten. Hva er stikkordene for din favorittpasient? Jeg arbeider med samfunnsmedisin, og min favorittpasient er befolkningen i Tromsø. Stikkord for Tromsø: Stor kom.petanse på skippertak og fest, stor åpenhet og toleranse, stor evne til å la seg begeistre (som Hamsun sier om nordlen.dingen: «lett å lede, lett å lede vill ... »). Det beste med Tromsø, er at alle er velkommen her!! Er det lov å bli skikkelig sint på en pasient og vise det? Hvordan gjør du det? Nei, det er ikke lov og det er ikke profesjonelt. Den som har sett meg skikkelig sint, vil nok helt sikkert si at det ikke er å anbefale. Heldigvis er det kun få forunt. .. Hvis du ikke var lege, hva gjorde du da? Da var jeg fiskebåtreder, -eller prest! Hvilken person i norsk helsevesen kunne du tenkt deg å bli stående fast i heisen med? Og hvorfor? Jeg kunne ikke tenke meg å bli stående fast, verken i en heis eller andre steder! Men hvis heisen stod -og stod lenge, ville jeg hatt med OLGA (overlegegruppa i Tromsø kom.mune). Vi kunne fått gjort noe konstruktivt, og til og med hatt det kjekt! Hvis stansen var kortvarig, må jeg vel ønske meg en eller annen mann eller kvinne med makt -for UTPOSTEN NR.7 • 2005 m å knytte kontakt og påvirke! Vet ikke helt hvem ... Helst vil jeg møte folk under an.dre omstendigheter!! Du er helseminister for en dag. Budsjettkontrollspøkelset gjør at du må flytte midler fra et formål til et annet. Hvem får mer, hvem får mindre med deg som minister? Hvis jeg var helseminister, ville jeg tatt en prat med kommunalministeren (og fi. nansministeren) som styrer kommunenes økonomi, og dermed økonomien til pri. mærhelsetjenesten. Jeg ville sørget for mer ressurser til forebygging og behandling på lavest mulig nivå. En del av henvisningene til sykehusene skyldes manglende ressurser i kommunene, for eksempel på sykehjemmene. Vi er for rigide i tenkningen omkring hva som skal behandles hvor. Primærhelsetjenesten er også en kompetent helsetjeneste-og vi er spesialister på det van.lige, som fortsatt er vanligst! Mer til primærhelsetjenesten vil redusere presset på sykehusene, slik at de kan konsen.trere virksomheten om det som virkelig trengs fra det hold. Hva bør primærhelsetjenesten prioritere de neste tre årene? Forebyggende helsetjenester og oppfølging til utsatte barn, helsetjenester til rusmisbrukere, psykiatriske pasienter og syke eldre. Koordinerte helsetjenester til alle som burde hatt individuell plan! Hvilket sykehus er Norges beste? UNN er best! Spm fra Hege Basmo: Fortell om eldreoverlegen i Tromsø Stillingen som eldreoverlege er todelt med 50 prosent kli.nisk arbeid og 50 prosent samfunnsmedisin. Eldreover.legen blir en del av OLGA og skal tilrettelegge og utvikle enda bedre helsetjenester for eldre i Tromsø. Vi planlegger økt medisinsk innsats i sykehjemmene, utstrakt samarbeid med Elisabeth-stiftelsen og med det geriatriske fagmiljøet på UNN. Blant annet tenker vi å etablere en «Helsestasjon for eldre». En viktig oppgave for eldreoverlegen blir å samle sykehjemslegene i Tromsø og sammen med dem ut.vikle et allmennmedisinsk fagmiljø for leger med interesse for sykehjemsmedisin. Vi gleder oss til å få realisert disse planene, og dersom alt går som vi håper, har vi en særdeles kompetent person i stillingen fra r. januar 2006. Forslag til neste intervjuobjekt. Mikal Tønsaas, fastlege og sykehjemslege i Tromsø.