Fastlegene tar kommandoen: Dette er ikke en anmodning, det er en ordre!

Fastlegene tar kommandoen: Dette er ikke en anmodning, det er en ordre! m Fastlegene tar kommandoen: Dette er ikke en anmodning, AV HELEN BRANDSTORP • «Det har vært bred pressedekning fra inn-og utland», står det på hjemmesiden til Direkto.ratet for samfunnssikkerhet og beredskap. • «Den største katastrofeøvelsen på norsk jord noensinne» mener forsvarsdepartementet ( www .odin.dep) • «Alt av akuttmedisinsk interessert fag. personell følger med på det som skjer her oppe», overhørt sagt av en høytstående offiser i hærens sanitet. Fire tusen involverte, hele ti nasjoner i intens samhandling over ni septemberdager rundt kata.strofale hendelser i Porsanger og Nordkapp kommuner. Prislapp som vel beveger seg mot hundre millioner .. «Koste hva det koste vil», var i følge pålitelige kilder beskjeden fra øverste ansvarlige, Kjell Magne Bondevik. Utenriksministeren åpnet showet og Utposten var der det skjedde, som det eneste medisinske medium vi har kunnet spore. Blant flere lokale fastleger, sykepleiere og ambulansepersonell fikk vi erfare realistiske, krevende utfordringer da hurtigruta Nord-Norge brant, olje fylte ytre Porsangerfjord og terrorister lagde flystyrt med spredning av nervegass utover indre deler av Porsanger. Heftig? Veldig! Spesielt med tanke på at distriktslegene, «vanlige» fastleger, fikk ta kommandoen. La oss ta det litt roligere. Hva har skjedd som Utpostens medredaktør er så beveget av? Hva er Barents Rescue 05? Hvorfor i Finnmark? UTPOSTEN NR .7 • 2005 ED det er en ordre! ' . Bakgrunnsstoff ste ansvaret. To år tok planleggingen, på høyt Norge har siden 1993 hatt et formalisert inter.nivå, og det arbeidet gav i seg selv mye. Selve nasjonalt samarbeid i Barentsregionen. Det scenariet ble klart ved at Dsb ganske enkelt foregår på to plan, regionalt mellom fylker spurte myndighetene i Finnmark om hva de («Barentssamarbeidet») og nasjonalt mellom frykter mest. Skipsulykker med store olje.regiennger («Barentsrådet» ). Katastrofeø.utslipp er et skrekkscenario·for så vel red.velsen Barents Rescue 05 er en øvelse organi.ningstjenestene som for den sårbare arktiske sert under dette samarbeidet og inngår faktisk naturen vi lever i og av her oppe. i en serie av øvelser. Den første var i Sverige200!. Størrelsen på scenariet måtte være stort for å få til et internasjonalt øvelsessamarbeid. Når Norge stod for tur fikk Direktoratet for Omfanget av personskader og oljesøl måtte samfunnssikkerhet og beredskap (Dsb) ansvar være så enormt at bistanden ikke bare måtte for planlegging og gjennomføring av øvelsen. komme fra andre landsdeler, men også andre Justis og politidepartementet hadde det øver-land. (forts. neste side) • Samarbeidet ble formelt etablert i 1993 da den såkalte Kirkenes-erklæringen ble underskrevet. På det regionale planet omfatter «Barentssamarbeidet» i dag prosjekter innen bl.a. næringsvirksomhet, IT, miljø og helse, kultur, reiseliv, utdanning og forskning. Barentssamarbeidet er mellom 13 fylker, Jan, okrugs, oblasts og republikker i Norge, Russland, Finland, Sverige. Barentsrådet, eller Barcnts Euro-Artic Council, representerer samarbeidet på regjeringsnivå og har seks medlemsland; Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Russland -og Europakommisjonen. I tillegg er ni land observatører. Barentsrådet møtes nå annethvert år på utenriksministernivå. UTPOSTE N NR.7 • 2005 m BARENTS RESCUE Evakueringskjeden i Barents Rescue KO • Regional Skadestedsledelses • AMK1 kommandoplass : UNN ... .. . . . . .. Samleplass for Ambu. skadde lan se. Repvåg: kont roll punkt, Hal lplasst il AKP akuttpasienter. Telt til «haster»og «kan vente» Venteplass for hjelpe.styrker, STY I Aere land ble altså forskjellige etater involvert og måtte samarbeide; forsvar, politi, sivilforsvar, helsetjenester, olje.vern-beredskap, kystvakt og markører av ymse slag fra hele Norge og i tillegg til noen fra Sverige. Helse Nord fikk oppgaven med å organisere helsetjenestens innsats under øvelsen. Primærhelsetjenestene og ambulan.setjenesten i Nordkapp kommuner og Porsanger kommu.ner ble tidlig invitert til å delta sammen med sykehusene iregionen. De lokale etater forsøkte å planlegge samarbeid så godt som det lot seg gjøre. Grove deler av ulykkescenarioet var altså kjent, men litt for stort til at man riktig forstod om.fanget og kunne detaljplanlegge. Sivilforsvaret i hele fylket var sentrale aktører. Tre fastleger i Øst Finnmark er aktive sivilforsvarsleger, deriblant Ut.postens medredaktør. Vi ble involvert i god tid og kunne mentalt forberede oss ut fra omrisset av en masseskadesitu.asjon. Vår personlige erfaring i internasjonale katastrofe.øvelser og tilgjengelig litteratur var vel heller sparsom, men akuttmedisin i mindre skala hadde vi erfart og jobbet med på mange måter. Man kommer borti litt av hvert som dis.triktslege*. . Bjørn Kvammen; Historie fra virkeligheten: Aprilspøk, eller? Utposten nr 7, 2004 2. Samleplass for skadde, Banak flyplass: Skadestedsledelsens KO ( Mottaks og prioriteringstelt, 2 feltsykehus (NorHosp og Svensk sykehus), Telt til «kan vente» Samleplass for døde 04.09.05, kl 0900: ... Hurtigruta «Nord-Norge» har kollidert med en oljetanker. Det er brann om bord og det lekker olje i havet ... Utenfor det bitte lille samfunnet Repvåg, ca r5 mil ut iPorsangerfjorden, har det verst tenkelige skjedd. Det er turistsesong, og mange mennesker er i fare. Alarmen går fra lokal r ro-,r 12 -og r 13-sentral til Hovedredningssentra.len (HRS) i Bodø og videre nedover i landet. Dette er en na.sjonal katastrofe! -eller er den internasjonal!? Fastlegene i Nordkapp kommune får melding via radio.sambandet og rykker ut med sitt ambulansepersonell og noen sykepleiere. Medisinerstudenten er også med. Fast.lege Klemet Somby i Lakselv får den samme meldingen og ambulansetjenesten er veldig klar! Likeledes får annet helsepersonell i kommunene beskjed, sykestua blir eva.kuert og mottak klargjort. Sivilforsvarsenhetene i Finn.mark begynner sin innkalling etter nitidig oppdaterte tele.fonlister. Sivilforsvaret kan lage samleplass, kan første.hjelp, kan alt om bårer og kan løse problemer på mange plan. Mange er nevenyttige, selvstendigtenkende individer som har en høy grad av integritet. Livet i Finnmark har også lært dem ett og annet .. UTPOSTEN NR.7 • 2005 BARENTS RESCUE m Utpostens medredaktør kaster seg i bilen i Tana og er på den (= fagleder sanitet) var Bjørn Nordang fra Nordkapp. militære Ayplassen Banak i Lakselv kl 12, ikledd full sivilfor-Kommandosentral (KO) der skadestedsledelsen på Repvåg svars uniform, -litt stor og uformelig, men klart gjenkjenne-befant seg, var i en smart ombygget buss. Fagleder er øverste lig. Skadestedsleder på Banak er ikke helt i gang ennå, men lo-leder for alt helsepersonell og har sin plass i KO, hvis det er ser den ivrige legen videre. Skadestedsleder er politi og øverste tjenelig. Operativleder helse er oftest et erfarent ambulanse. sjef på et skadested eller på 2. samleplass som Banak er. På samleplass, Repvåg, første dag: Ulykkestedet var altså langt ute i fjorden, i rom sjø, og det var et stort arbeid bare å evakuere pasienter fra skipet eller fra det kalde vannet og inn til land, til samleplass. Mye heli.kopterkapasitet ble brukt til det. Samtidig skulle en vanske.lig tilgjengelig brann slukkes og oljesølet begrenses. Det krevdes mye forskjellig personell og god koordinering. Selv som øvelse var dette risikofylt. Det sies at i øvelser på denne størrelsen går det som regel et liv eller to tapt. Ved vannkanten ble det markert en helikopterlandings.plass der pasientene kom inn fra sjøen, og planen var å frak.tet dem til sivilforsvarstelt i første omgang, til akutt første.hjelp og prioritering. Noen ble imidlertid liggende her for raskest mulig transport videre til Banak med helikopter. Første dag kom det hele 565 pasienter inn til Repvåg. Innryk.ket var enormt; mye brann og røykskader, en del mekaniske traumer og ellers hva man kunne forvente. Hjertestans ble defibrillert, hjerteinfarkt fikk prehospitaltrombolyse, samisk.talende pasienter fikk tolk og de mange bevisstløse ble passet på. Alle fikk mye å gjøre. Organisering av personellet på ste.det var en vanskelig jobb, men viktig for å effektivt ta seg av pasientene. Helseradionettet fungerte ikke, men etter hvert kom sivilforsvaret Fagleder Helse til unnsetning med sitt samband. Kommunikasjonen gikk til AMK-Hammerfest og regional-AMK på UNN. Private mobiltelefoner ble brukt når ikke annet fungerte. Dessverre var det ikke planlagt mat og hvile til helsepersonellet ute i fjorden. Jobben var fysisk Første pasient dit gikk i et russisk militært helikopter, krevende og været surt, den psykiske påkjenningen kjente mange timer etter ulykken skjedde. man kanskje tydeligere etter øvelsen, men når man må gjøre seg upopulær fordi man har spist en guffen nødrasjon tiltenkt Pasientene fikk hengt på seg skadelapper hvor man kunne markørene, ja, da kan man klage litt. notere etter hvert, og hvor man kunne gi tydelig tegn om rød akutt, gul haster eller grønn vanlig pasient. Klare krite-På 2. samleplass, Banak, første dag: rier for de forskjellige prioriteringene var vel ikke soleklare På Banak ble det gjort klart for mottak av pasienter man for noen, men de gav nyttige pekepinner. Fagleder Helse ventet sendt utefra fra Repvåg. Det ble tilrettelagt for mer HRS Hovedredningssentraleni Bodø eller Sola LRS Lokal redningssentral i politidistriktet Mange etater representert SKL Skadestedsleder Øverste lokale politi/lensmann I FB Fagleder Brann I I I FH Fagleder Helse Oftest mest erfarne lege I Operativleder Helse Brann og redningsarbeid Fagleder sanitets " nestkommanderende ") I I I Samleplass for skadde I Venteplass for hjelpepersonell I I . Sykehus Søk/innbæring (skadested) AMK og regional AMK 11 I UTPOSTEN N R. 7 • 2005 personell og Fagleders Helses viktigste samarbeidspartner. Han kan gjøre mye for Fagleder Helse, også ta organise. ringsjobben i KO. Det ble gjort andre øvelsesdag i Repvåg. Organisasjonskart for katastrofer I FO Fagleder orden Politi AKP Ambulanse kontrollpunkt reg.av skadde ut og inn av omr. I I Trafikkregulering o. orden håndterinb av bil, bat og fly, samt pu likum og presse Noen var bedre beskyttet mot nervegass enn andre ... avansert behandling, stabilisering, gjentatte prioriteringer plassert var egne telt til lett skadde og til døde. Forpleinings. og tilslutt videre sending med luftstransport til sykehus i vogna med mat og drikke var åpen nesten hele døgnet. inn-og utland. Kommandosentralen på Banak var tett på de viktigste Fra Sverige var et profesjonelt team kommet med et felt.funksjonene: svensk og norsk feltsykehus, mottaks-og pri.sykehus i oppblåsbare telt. De var anestesipersonell og hadde oriteringstelt samt Norges tredje største Aystripe. Visuelt respiratorkapasitet til to-tre stykker. Det var ikke første meget oversiktlig. gang de gjorde noe i sine telt. Ordning og reda! Svenskene viste oss blant annet Aotte skjema for nøyaktig prioritering. Fagleder Helse-funksjonen gikk på omgang den første da- De var høAige og lette å jobbe med, -som vi forventet. gen. Pasientene kom i puljer og det var mye mottaksapparat som skulle organiseres sammen. Ting gikk seg til etter ) Fra norsk side ble «NorHosp» prøvd ut for første gang her hvert. Kommunikasjon var utfordringen, men radiobruk nord. NorHosp er en del av den sivile beredskapen i Norge er jo egentlig ikke vanskelig. Det er effektivt! Og er man og består av feltsykehus som de regional helseforetakene har sjef blir man lyttet til. fått ansvar for. Urologisk avdeling på UN I, med «krigski.rurg» Due i spissen, har tatt utfordringen og ville under Ba.Oversikt var viktig. Det måtte noteres, det måtte lages sys.rents Rescue teste ut om det betyr noe at personellet er fra tem for å ha oversikt over pasientene på feltsykehusene og i samme avdeling. Gjør personlig kjennskap til hverandre at sivilforsvarets telt. Likeledes måtte innsatspersonellet telles det viktige samarbeidet glir lettere? NorHosp bestod av og registreres. En kirurg varer ikke evig uten mat og hvile. mange senger og mye kirurgisk utstyr lokalisert i en stor hall Noen må bære de tunge bårene. rett i mot det svenske sykehuset. Hele avdelingen var med, både merkantilt-og helsepersonell, og samarbeidet fungerte For å kunne forvalte transportmidlene måtte behandlerne utmerket. Da et russisk spesiallegeteam kom for å hjelpe til, oppgi status hver time på sine pasienter. Katastrofeledelsen var det Aott å kunne henvise til NorHosps kirurg Katja, på UNN hjalp til med å tenke kontroll og system. De hadde opprinnelig fra Arkhangelsk. Mellom feltsykehusene plas.oversikten over sykehuskapasiteten i Norden. Haukelands serte Sivilforsvaret sitt lange oppvarmede, mottaks-og prio.brannskadekapasitet blir fort oppbrukt. Respiratorkapa.riteringstelt med bårer, ulltepper og medisinsk utstyr og en siteten i Finnmark er liten, Nord-Norge blir også for lite. del medisinsk personell. Litt lenger bort, ikke så sentralt Finland er nærmeste nabo. UTPOSTEN NR.7 • 2005 BARENTS RESCUE Kun i samarbeid med UNN var det mulig å velge hvem som skulle med Herkules Ryet til Kirkenes, hvilke pasien.ter svenskene skulle ta i sin splitter nye sykehus-Boeing 737 eller når uskadde kunne sendes opp til «pårørende-sente.ret» i idrettshallen. Men det er lege på stedet som har øver.ste ansvar for sine pasienter, i følge kommunehelsetjenesteloven. Litt vanskelig å huske det hele tiden i dialog med tunge sykehusleger, -sittende langt unna.. At distriktslegens telefonskrekk for lengst var kurert var Kommanderende tilbøyeligheter som daglig undertrykkes driver og har av ressurser. ABC har stått for Airways, kunne nå blomstre. «Tydelighet i form av ordre skaper trygghet i organisasjonen når det er så kaotisk som nå», var en grønnkledts himmelsendte kommentar. Skrivearbeid er vi fastleger vant til, vi må være nøye og vite hva vi skriver. Til slutt er vi vant til å måtte være kreative når det gjelder logistikk i vårt arbeidsområde. Jeg er sikker på at en innAøyet sykehuslege ikke kan disse tingene bedre i vårt område. Men de kan helt sikkert sette et toraksdren raskere og krash-intubere uoversiktlige luftveier mer skån. somt. Det ble natt første dag... Natten var preget av usikkerhet. Kommer det Aere? Vi bør vel hvile så mye som mulig. Det var blitt kaldt så noen mar.kører ble meldt som «no-play» hypoterme. En markør spilte så godt og gjemte seg så lurt at de som søkte på stran.den ikke fant henne. Spillet ble stoppet. Hvor lenge? Hva har spilledelsen pønsket ut av overraskelser? Etter en urolig, kort natt på feltseng ble vi vekket av at det ble ropt en melding om Aere pasienter. Tannbørsten var en uoppnåelig luxus. Deodoranten også. Og det var jo i dag alle ministrene skulle komme .. Kronprins Haakon også! Litentid til uvesentligheter. Utrolig hvor lite bekymret man kan være hvis man overhodet ikke har tid! Utrolig hva hode og kropp kan klare av omstillinger i nødsituasjoner. Utover i uka ... Barenes Rescue 05 bestod av to døgn med Hurtigrutebrannog oljesøl. Dag tre fikk øvelsen en annen ulykke på toppen. Et småfly styrtet et sted i skytefeltet Halkavarre. Kun kartko.ordinatorer fra en GPS ble oppgitt, og det er kjedelig få mili.tære veier inntegnet på et sivilt kart. Frem med turkunnska.pen! Terrorister hadde plassert nervegass om bord på Ryet, og gassen spredte seg utover. Både flypassasjerer, det første UTPOSTEN NR.7 • 2005 Motgift ble etter hvert skaffet fra forsvarets lagre, mye på grunn av Fagleder Helse KO, Bjørn Kvammen. Sannsyn. viktig, en yrkestypisk opparbeidet beslutningsdyktighet kom ligvis ville det tatt svært lang tid i det virkelige liv da forsvar til sin rett, likeledes samarbeidsevner i akuttsituasjoner, men og sivile etater har liten tradisjon for felles øvelser eller også stresshåndteringsegenskapene man får «alene» på vakt. planverkssamarbeid. Vi vet lite om hva «de grønne» be- innsatspersonellet og tidlig ankommet presse omkom. Gas.sen var usynlig og forårsaket kramper og lungeødem på mange. Utfordringen for undertegnede, Fagleder Helse på skadested, ble å trekke seg tilbake uten å yte førstehjelp til kjente man lett kunne hjulpet. Operativleder Helse på ska.destedet tenkte raskt på gass og «reddet» derfor mange sittliv den dagen. i Breathing, Circulation for mange akuttmedisinere inntil øvelsen. Nå vet noen av oss at det er forkortelsen for kjerne. fysiske (Atomic), biologiske (Biologic) og kjemiske (Cemi.cal) våpen. Forsvaret er de som kan dette! Nervegass rammer raskt, men hvis du overlever og er kon. ta minert må du og alt ditt desinfiseres. Mobile renseenheter kom til øvelsesområdet fra sivilforsvaret og fra Sverige. En stor rensestasjon ble opprettet ca to km fra ulykkes. stedet, der også kommandosentral ble etablert. Utpostens medredaktør, som hadde vært i forurenset område, måtte pent kle av seg og fikk grundig vask av svenske, kvinnelige «romvesener». Erfaringen som våt, ventende pasient ble noe av det siste fra øvelsen. Nyttig det også. Du verden så viktig det er med vennlig profesjonalitet, når man føler seg liten og avkledd. Er man engstelig eller skadet i tillegg forstår jeg at det er best om hjelperne kan sine ting.Jeg ønsker meg Aere øvelser til jul! Helen Brandstorp i aktivitet. GRO HALVORSEN, HAMMERFEST SYKEHUS