Tror du at samfunnsmedisin er en forutsetning for god folkehelse -meld deg inn i NORSAM !

m Tror du at samfunnsmedisin er en forutsetning for god folkehelse -meld deg inn i NORSAM ! AV EINAR BRAATHEN Med denne programerklæringen er Norsk samfunnsmed.isinsk forening godt i gang med sitt første driftsår. Styret har konstituert seg, strategien for de første årene er lagt, in.vitasjon er gått ut til mange leger som arbeider med sam.funnsmedisinske oppgaver og vi har startet opp egne inter.nettsider; www.legeforeningen.no/norsam. De første tre ukene etter at vi sendte ut invitasjon til å tegne medlemskap har vi fått over 60 innmeldinger og vi får dag.lig nye! Dette gjør jo arbeidet i styret både spennende og krevende. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra leger som arbeider i samfunnsmedisinske stillinger på alle nivåer i helsevesenet. Fra direktøren på Folkehelse.instituttet til kommuneleger, les hva de sier på våre nett.sider! Vi har vært opptatt av at foreningen skal henvende seg til alle leger som arbeider med samfunnsmedisinske oppgaver sjøl om deres spesialitet kanskje egentlig er en helt annen. Prinsippene, fagkunnskapen og nettverket av sam.funnsmedisinere kan være meget verdifullt også for syke.husleger som arbeider med samfunnsmedisinske oppgaver i kortere eller lengre perioder. Nyutvikling bygget på tradisjon I april i år ble et langsiktig arbeid i Leger i sammfunsmedi.sins arbeid kronet med etableringen av en ny fagmedisinsk forening. Ola Jøsendal i styret for LSA hadde jobbet iherdig og planlagt over lengre tid med et mål om at den samfunns.medisinske fagutviklingen innen Dnlf skulle skje i en egen forening. På en sjeldent godt besøkt samfunnsmedisinsk konferanse noen aprildager i Tromsø ble det valgt et styre for Norsk samfunnsmedisinsk forening. NORSAM var en realitet, styret fikk med seg et vedtak om at halvparten av LSAs økonomibeholdning skulle tilføres som startkapital. NORSAM skal hente opp en god gammel tradisjon for fa.gutvikling som Oil i sin tid startet og samtidig gjenspeile de nye samfunnsmedisinske utfordringene vi står overfor i dag. Styret består av folk med forskjellig bakgrunn og fra vidt forskjellige arbeidssteder: • Folke Sundelin (i) med lang erfaring fra kommunehelse-· tjeneste og jobber nå i Helse Øst. • Inger Hilde Trandem (6) jobber i Tromsø kommune med sosialmedisin og rus. • Gunnar Tellnes (5) er professor ved Allmenn-og sam.funnsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. • Marit Rognerud (4) er overlege ved Folkehelseinstituttet TALLENE I OPPRAMSINGEN AV STYRETS MEDLEMMER TILSVARER NUMMERERING PÅ BILDET. • Vegard Høgli (7), lang erfaring bla fra fylkeslegen i Tele.mark nå ansatt i Helse Sør. • Berit Austveg (2) har lang erfaring fra Helsetilsynet • Einar Braaten (3) er kommunelege i Øvre Eiker kom.mune og valgt til leder av foreningen. Formål og prioriterte oppgaver Vårt formål er å videreutvikle og forbedre kvaliteten i faget samfunnsmedisin og fremme det samfunnsmedisinske fag.miljøet. Som styre for en helt ny forening er det viktig for oss å starte opp med oppgaver som både kan rekruttere le.ger fra de tradisjonelle samfunnsmedisinske faggruppene, men også nye fagområder for leger, som for eksempel leger i helseforetakene, sentrale helseforvaltning osv. Hvorfor bør du melde deg inn i NORSAM? • Først og fremst for å bidra til å bygge et sterkt og utstrakt samfunnsmedisinsk miljø! • Spesialutdanningen innen samfunnsmedisin er en viktig sak for oss. I NORSAM kan du får innvirkning på inn.holdet i utdanningen og hva som skal til for at du kan bli spesialist. • Vi ønsker å støtte opp om viktige fora som Sundvolden.seminaret, samfunnsmedisinsk uke/konferanse. Ved å støtte opp om etablerte gode miljøer kan disse kanskje bli grunn.lag for nettverk både innen etterutdanning/videreutdanning og som kompetansebærere for noen områder innen sam.funnsmedisin. Som medlem støtter du dette arbeidet! • Sosial-og Helsedirektoratet har laget en plan for sam.funnsmedisin. Denne vil være et viktig grunnlag for sam.funnsmedisinen i Norge. Vi vil jobbe aktivt overfor SHdir i deres arbeid med å bygge opp Helsebiblioteket og andre støttefunksjoner for samfunnsmedisinere. UTPOSTEN NR.I • 2006 NORSAM-INFO a. jl, • Det prates mye om nettverk for samfunnsmedisinere. Norsam skal være pådriver for å etablere nettverk. Vi ønsker å bygge vi.dere på fysiske nettverk som det de har fått til å fungere i Finn.mark. Samtidig ønsker vi å etablere elektroniske nettverk ved å friske opp igjen diskusjonslista for samfunnsmedisinere, Kom.pass og andre nettverksfunksjoner på nettet som man kan få til.gang til via NORSAMs nettsider. Hvordan melder du deg inn i NORSAM? • Gå inn på våre nettsider og meld deg inn der: www .legeforeningen.no/norsam • Send en epost til leder@norsam.legeforeningen.no • Skriv til NORSAM, v/Einar Braaten, Rådhuset, 3300 Hokksund • Ring leder på 402 03 004 Informasjon og diskusjon Noe av det viktigste du kan gjøre for dine kolleger (og deg sjøl!) i det samfunnsmedisinske miljøet er å dele dine erfaringer og me.ninger med oss andre! NORSAM ønsker å blåse liv i den gamle diskusjonslisten Kompass som er en samfunnsmedisinsk disku.sjonsliste. Styret kommer også til å sende ut medlemsbrev med epost. «Helserådet», som utgis av Anders Smith, sendes i papir.versjon til svært mange, og NORSAM har avtale med Smith om å kunne bruke Helserådet til informasjon og artikler. Vi ønsker at du med interesse i samfunnsmedisin sender oss innlegg/arti.kler som vi kan publisere i Helserådet eller på våre nettsider! Vi vil bygge hoveddeler av vår kommunikasjon på elektroniske medier, men er selvfølgelig innstilt på å sende ut på papir til de som ønsker det. Utposten har en spesiell stilling i det samfunnsmedisinske miljø, og vi håper og ønsker at flere medlemmer skriver artikler til bladet! Samfunnsmedisinsk konferanse ro.-12. mai arrangerer NORSAM en stor samfunnsmedisinsk konferanse i Tromsø som en oppfølger av fjorårets suksess. Det ser ut til å bli et spennende program, så sett av datoene! Samtidig er to NORSAM-medlemmer med i arrangementskomiteen i den store folkehelsekonferansen 30.-3r. mars og vi kommer til å samarbeide nært med Folkehelseforeningen om disse årlige, tverrfaglige, kon.feransene. Fagutvikling skal være vår viktigste satsingsområde! Det skjer mye innen samfunnsmedisinen for tida, både ute i sam.funnet, innad i fagmiljøet og med selve faget. Vi i NORSAM håper vi kan bidra positivt til den videre utviklingen! Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv7 Ansvarlig redaktør for denneartikkelen har vært Petter Brelin. Kontakt ham på bre1in@c2i.net • UTPOSTEN NR. I 2 0 0 6 Lyrica "Pfizer" Antiepileptikum. ATC-nr.: N03A X16 KAPSLER, harde 25 mg, 75 mg, 150 mg og 300 mg:Hver kapsel inneh.: Pregaba1in 25 mg, resp. 75 mg, 150 mg og 300 mg, lak.tosemonohydrat. hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E172). titandioksid (E 171). Indikasjoner: Perifer nevropatisk smerte hos voksne. Tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering. Dosering: Doseområdet er 150-600 mg daglig fordelt på 2 eller 3 doser. Tas med eller uten mat Nevropatisk smerte: Startdose er 150 mg pr. dag. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg pr. dag etter 3-7 dager. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til en maksimaldose på 600 mg pr. dag. Epilepsi: Startdose er 150 mg pr. dag. Basert på pasientens individuelle respons og toterabilitet kan dosen økes til 300 mg pr. dag etter en uke. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til en maksimaldose på 600 mg pr. dag. Ved seponering anbefales gradvis nedtrapping over minst 1 uke. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon/hemodialysepasienter: Dosejustering er nødvendig.Dosereduksjon individualiseres ihenhold til kreatininclearance (Clcrl, som angitt itabellen. Kreatininclearance kan reg.nes ut ifra serumkreatinin (mmol/liter) etterefølgende formel: Clcr(mVminutt)=U140-alder (år)) x kroppsvekt (kg)L'serumkre.atinin (mmoVliterl. For kvinnelige pasi-enter multipliseres denne brøken med 0,85. 25 100 enkeltdose•• *Totaldaglig dose (mg/dag) skal deles opp som indikert for doseringsregimet for å gi mg/dose. ** Supplerende dose gis som enkeltdose. Barn og ungdom (12-17 år): Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt Bruk til barn anbefales ikke. Kontraindikasjoner: Overiølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler:Bør brukes med forsiktighet av pasienter med sjeldne arvelige lidelser som galaktoseintoleranse, glu. kose-galaktose-malabsorpsjon eller med en spesiell form for hereditær laktasemangel (lappisk laktasemangel). Justering av hypoglykemisk behandling kan være nødvendig hos diabetespasienter som får vektøkning under prega ba linbehandling. Kan gi svimmelhet og søvnighet. noe som kan øke forekomsten av skade ved uhell (fall) hos eldre, og påvirke reaksjonsev.nen. Pasienter bør utvise forsiktighet ved bl.a. bilkjøring. Pregabalin som monoterapi ved partiell epilepsi etter oppnådd anfallskontrolteereikkeetilstrekkelig dokumentert. Interaksjoner: Additiv påvirkning av kognitive funksjoner og funksjoner på store bevegelser forårsaket av oksykodon, kan potensere effekten av etanol og lorazepam, men gir ingen effekt på respirasjonen. Det er ikke sett noen farmakokinetiske interaksjoner mellom pregabalin og fenytoin, karbamazepin, valproinsyre, lamotrigin, gabapentin, lorazepam, oksykodon eller etanol. Kan tas sammen med perorale antikonsepsjonsmidler. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Da eriaring fra gravide er begrenset, skal pregabalin bare gis til gravide hvis fordelen for moren oppveier en mulig risiko for fosteret. Resultater fra dyreforsøk har vist reproduksjonstoksiske effekter ved eksponering over anbefalt human eksponering, dette indikerer en mulig risiko for humane fosterskader. Adekvat prevensjon må brukes av kvinner i fertil alder. Overgang i morsmelk: Ukjent Pregabalin skilles imidlertid ut i melk hos rotter. Det kan ikke utelukkes at barn som ammes påvirkes. Skal derior ikke brukes under amming. Bivir.ninger: Bivirkningene er ohest milde til moderate. Svært hyppige: Søvnighet og svimmelhet. Hyppige (> 1/100): Gastrointestinale: Økt appetitt, munntørrhet, forstoppelse, oppkast flatulens. Hørsel: Vertigo. Psykiske: Eufori, forvirring, redusert libido, irritabilitet Sentralnervesystemet Ataksi, oppmerksomhetsproblemer, koordinasjonsproblemer, hukom.melsesvansker, tremor, dysartri, parestesi. Syn: Dobbeltsyn, sløret syn. Urogenitale: Erektil dysfunksjon. Øvrige: Utmattelse, perifert ødem, følelse av å være full, ødem, unormal gange, vektøkning. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Anoreksi. Abdominal distensjon, hypersekresjon av spytt, gastroøsofageal reflukssykdom, oral hypoestesi. Hud: Svette, papuløst hudutslett Luftveier: Dyspne, tørrhet inesen. Muskel-skjelettsystemet Muskelsammentrekninger, hevelse iledd, muskel.kramper, myalgi, artralgi, ryggsmerter, smerter ilemmene, muskelstivhet Psykiske: Depersonalisering, anor gasmi, rastløshet, depresjon, agitasjon, humørsvingninger, forverring av søvnløshet, redusert stemningsleie, proble.mer med å finne ord, hallusinasjoner, unormale drømmer, økt libido, panikkanfall, apati. Sentralnervesystemet: Kognitive forstyrrelser, hypestesi, synsforstyrrelser, nystagmus, problemer med å snakke, myoklonus, hyporefteksi, dyskinesi, psykomotorisk hyperaktivitet, postural svimmelhet, hyperestesi, ageusi, brennende følelse, intensjonstre.mor, stuper, synkope. Sirkulatoriske: Takykardi, rødme, hetetokter. Syn: Synsforstyrrelser, tørre øyne, hovne øyne, tåkesyn, øyesmerter, synstretthet, økt tåreproduksjon. Urogenitale: Oysuri, urininkontinens, forsinket ejakulasjon, seksuell dysfunksjon. Øvrige: Asteni, fall, tørste, tett bryst, forhøyet alaninaminotransferase, forhøyet kreatinfosfok.inase i blod, forhøyet aspartataminotransferase, redusert platetall. Sjeldne! l/1000): Blod: Nøytropeni. Gastrointestinale: Hypoglykemi. Ascites, dysfagi, pankreatitt. Hud: Kaldsvette, urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Cervikalspasmer, nakkesmerter, rabdomyolyse. Hørsel: Hyperakusi. luftveier: Nasofaryngitt, hoste, nesetetthet, neseblødning, rhinitt, snorking, tett hals. Psykiske: Manglende hemninger, økt stemningsleie. Sentralnervesystemet: Hypokinesi, parosmi, dysgrafi. Syn: Fotopsi, øyeirritasjon, mydriasis, oscillopsi, endret dybdesyn, perifert synstap, skjeling, synsklarhet. Sirkulatoriske: 1. grads atrioventrikulært blokk, sinustakykardi, sinusarytmi, sinusbradykardi, hypotensjon, kalde hender og føtter, hypertensjon. Urogenital: Oliguri, nyresvikt, amenore, brystsmerter, utskillelse av væske fra brystene, dysmenore, brysthypertrofi. Øvrige: Smertefulle ødemer, pyreksi, rigor, forhøyet blodglukose, forhøyet kreatinin iblodet, redusert kalium i blodet, vektreduksjon, redusert antall hvite blodlegemer. Overdosering/Forgiftning:Ved overdoser opp til 15 g ble det lkke rapportert uventede bivirkninger. Behandling av pregaba. linoverdose bør omfatte generell støttende behandling og kan omfatte hemodialyse om nødvendig. Egenskaper Klassifisering: Pregabalin (S-aminometyl-5-metylheksaninsyre) har strukturell likhet med neurotransmit. toren GABA !gamma-aminosmørsyre). Virkningsmekanisme: Pregabalin bindes til en subenhet (a2-d-protein) på spenningskontrollerte kalsiumkanaler i sentralnervesystemet. Absorpsjon: Rask i fastende tilstand, maks. plasma. konsentrasjon innen 1 time etter administrering av enkel eller gjentatt dose. Administrering av pregabalin med mat reduserer Cmax med omtrent 25-30% og forsinker Tmax med omtrent 2,5 timer, men mat har likevel ingen klinisk sig. nifikant effekt på graden av pregabalinabsorpsjon. Biotilgjengelighet 190%, uavhengig av dose. "Steady state· opp. nås innen 24-48 timer. Proteinbinding: Pregabalin bindes ikke til plasmaproteiner. Fordeling: Tilsynelatende distribu. sjonsvolum etter peroral administrering: Ca. 0,56 liter/kg. Halveringstid: 6,3 timer, men sikkerhet og effekt er lik for dosering 2 eller 3 ganger daglig. Plasmaclearance og renal clearance er direkte proporsjonal med kreatininclearan. ce. Metabolisme: Ubetydelig. Ingen indikasjon på racemisering av pregabalin S-enantiomer til R-enantiomeren. Utskillelse: Uforandret via nyrene. Hos eldre pasienter og pasienter med nedsatt nyrefunksjon avtar utskillelseshas. tigheten direkte proporsjonalt med kreatininclearance. Pakni11ger og priser: Kapsler: 25 mg: 56 stk. kr 219,10, 75 mg: Enpac: 14 stk. kr 147,70, 56 stk. kr 485,80, 150 mg: En pac: 14 stk. kr 208, 10, 56 stk. kr 734,50, 300 mg: 56 stk. kr 1006,90 Sisteendret:e01.02.2006 Referanser: (11 Jørum E. Utredning av nevropatisk smerte, Tidsskr Nor lægeforen 2005; 125: 2652-4 (2) WalleandMelzack.TextbookofPain.5eed.london:Elsevier;e2006 !3) Berger A, Dukes EM, Oster G. Clinical characteristics and economic costs of patients with painful neuropathic disorders. JPaine2004eApr;5(3):143-9 (4) Nicholson B. et al. Comorbidities in Neuropathic pain. Pain Medicine 2004;5:Sl:9-2 (5) RetriingslinjereforsmertebehandlingeiNorge (6) Preperatomtalen (7) Sabatowski R et al. Pregabalin reduces pain and improves sleep and mood disturbances in patients with PHN.Pain 109;2002:89-97 !B) Oworkin RH et al. Pregabalin for the treatment og PHN. A randomized, placebo-controlled trial. Neurology 2003;60:1274-83 !9) Richter et al. Relief of painful OPN with pregabalin: A randomized, placebo controlled study, T J Pain 2005;6!4):253-260 (101 lesser et al. Pregabalin relieves symptoms of painful diabetic neuropathy: a randomized, controlled trial. Neurology 2004;63:2104-10 (11) Rosenstockeetal. Pregabalin fortheetreatmenteofpainful diabetic peripheral neuropathy: a double-blind, placebocontrolledtrial. Pain 110!2004)628·38 (12) French et al. Dose-response trial of pregabalin adjunctive therapy in patients with partial seizures. Neurology 2003;60:16.11-37 Pø,t11erforbedreltelse Pfizer AS -Postboks 3, 1324 Lysaker· Telefon: 67 52 61 00 · Faks: 67 52 61 92 ·www.pfizer.no