Hodepine - rett diagnose er avgjørende for rett behandling

AV ANNE KVALHEIM Som allmennleger møter vi nesten daglig pasienter som pla.ges av hodepine. Ikke sjelden nevnes det i en liten bisetning mot slutten av konsultasjonen, at de gjerne skulle hatt en ny resept på migrenemedisiner. Hvor mange av oss tar seg da tid til å spørre pasienten om hvor ofte de har hodepine og om medisinene har ønsket effekt? Du må gjerne skrive ut resepten, men lag for all del en ny avtale med en gang. Og til neste gang ber du pasienten registrere sin hodepine i en an fallskalender slik at dere har noe å jobbe ut fra. Hvorfor bruke HodepineKalender HodepineKalender? Alvor ,ghetsg,..l 1 Le11hodep1oe1 1Aluoger l Moderathodep,ne {f ,. ')•"! •! C Kartlegge hodepinemonsteret J Krah,ghodep,ne : . ,,. IL' Stille diagnose (K P;'iforeseuer1allet ved kv llmeloppkasl) Oppdage end r i nger i monsteret Anlall,behandhng A· Bedre behandlingen Registrere bruk av medikamenter Effektavbehandhngen t . Ingen V Veld,g bra M•Middels T Tolbakefall Målsettingenerå bedre denenkeltes iaklehodepin Varighet mul ighettlselvåte. probtemet Hodepinekal enderen er et vikt, gh1elpem,d delfo, legen Antall time, antallet påvirker deg Menstruasjon: Ta den dedor med Blodn,n gsdager marb,es med r,ng Ta med anfallskalender ved .ok til hvert legebesøk rundtd;uo hos le,gen forebyggendemedisine,· HCPC Norge Nøkkelen til effektiv hodepinebehandling kan oppsummeres i tre hovedpunkter: 1. Hver enkelt pasient har ofte flere ulike typer hodepine. 2. Opplæring av pasienten i mulige triggere og beskyt.tende faktorer øker mestringsfølelsen og kan redusere hodepinen. 3. Ulike anfall krever ulik behandling, pasienten må utstyres med flere typer medisiner. Hvor mange typer hodepine har pasienten? Veldig ofte kan pasienten fortelle om flere ulike typer hode.pine. De kan beskrive migreneanfall, pressende tensjonsho.depine og kanskje er der i tillegg innslag av en medikamen.toverforbrukshodepine på toppen. Pasienten trenger hjelp og opplæring for å kunne skille mellom de ulike typene og vite hvilken behandling hun skal velge i hvert enkelt tilfelle. Anfallskalendre hjelper oss til å se hvor hyppig pasienten har hodepine, om der er forskjellig karakteristika ved de ulike anfallene og en evt sammenheng med kjente trigger.faktorer som for eksempel menstruasjon, stress, forskyv.ning av døgnrytme i helgene og lignende. -rett diagnose er avgjørende for rett behandling. MED FOKUS PÅ MIGRENE Anne Kvalheim Cand. med Bergen '96, spesialist i allmenn.medisin januar 2004, fastlegepraksis Hauge.sund Medisinske Senter, lege på Helsestasjon for ungdom 4 Vuke. Interessert i hodepine siden 2000. Deltar i «hodepinediskusjons.forum» med allmennpraktikere og nevrologer. Klinisk undersøkelse Sammen med en grundig anamnese vil den kliniske undersøkelsen hjelpe oss i den videre tilnæring til pasien.tens ulike hodepiner. Ofte vil man kunne finne ømhet i ulike muskelgrupper i nakke og bakhode, samt låsninger i nakke og uttalt ømme kjeveledd. Bihulesmerter og bitt.problematikk kan også medføre hodepine hos mange av våre pasienter. læring Opp Migrenepasienter har et sårbart nervesystem og trenger in.formasjon om både beskyttende og utløsende årsaker til ho.depineanfall. Mulige triggere kan som kjent være alkohol, sjokolade, os.ter, citrusfrukter, sult, sterkt lys, sterke lukter, stress/etter stress, uregelmessig døgnrytme og hormonelle svingninger (spesielt fall i østrogen). Tensjoner i muskulatur, kjeveledd eller bihuleproblematikk kan, som nevnt, også være med.virkende årsaker til økt anfallshyppighet. En migrenepasient kan godt tåle en enkelt av disse trigger.faktorene, men ikke flere slike faktorer oppå hverandre. Det vil si ikke rødvin og sjokolade en sen fredagskveld etter en stressende uke -i alle fall ikke dersom hun i tillegg forsky.ver døgnrytmen og sover litt utpå lørdags formiddagen ... Kjennskap til de beskyttende faktorer er også viktig for at pasienten skal kunne mestre sin hodepine. Det å unngå mi.grenetriggere og sørge for regelmessig søvn, regelmessige måltider og regelmessig mosjon er avgjørende i denne sammenheng. I tillegg er det veldig nyttig for en migrenepasient å få opp.læring om de ulike fasene i et migreneanfall. Ved å gjen.kjenne symptomer i prodromal fasen (f.eks. irritabilitet, gjesping, hunger for spesielle matvarer, økt væskeopphop.ning i kroppen, økt følsomhet for lys og lyd), kan hun for.søke sette inn tiltak/ør hodepinefasen setter inn. UTPOSTEN NR .2 • 2006 Migrenefasene i r 5(Nm9 l 0kClt\\tt!l'llll!oktl .titt Søvn/vikenhet §_ ( Det blir her viktig å ta hensyn til eventuelt komorbide til. lettelscttrcr 0mfintlighetltys 0'1.Cf 0mfinllighet/lyd 0'1.CI 0'w.tl 0mfintlighet/iukt stander som f.eks. søvnforstyrrelser, tensjonshodepine, de. ! Qppt\OPfl\ng Væskebalanse {IV)Opphi,r (I) Forstadium (ll)Aur;i (lit) Hodepine av hodepine NORMAL Rikeligvannlating M Normalisering NORMAi. presjon og angst. V.ighet ...... Anfallsbehandling Er hodepinen et faktum, bør pasienten ta anfallsmedisin så raskt som mulig. De fleste har allerede forsøkt håndkjøps.preparater som Paracet og NSAIDs. Sistenevnte er viktig for å dempe den inflammatoriske komponenten i et migre.neanfall, men er som regel ikke tilstrekkelig for å kupere hele anfallet. Vi bør derfor gå et steg videre på behandlings.trappen og i tillegg tilby behandling med triptaner. Vi har i Norge flere gode preparater, alle med noe ulik virknings.profil og administrasjonsformer. Dersom pasienten våkner med hodepine, er hun allerede langt uti anfallet og bør velge\et preparat med raskt innset.tende effekt. Ved tilbakefall av hodepine eller ved langvarige anfall, for eksempel under menstruasjon, bør et triptan med lang halveringstid forsøkes. For pasienter med menstrua.sjonsrelatert migrene, kan man ofte ha god nytte av NSAIDs daglig f.o.m et par dager før forventet menstruasjon. Ca. 90 prosent av migrenepasientene er kvalme under an.fall. Ved kvalme oppstår gastrostase og derav redusert opp.tak av medisiner tatt per os. Man bør da fortrinnsvis benytte injeksjon, nesespray eller stikkpille. Det finnes også smelte.tabletter. Disse tablettene løses opp i spyttet og tas opp via mageslimhinnen. De virker derfor ikke raskere/bedre enn tabletter, noen ganger snarere tvert om. Det er ikke som ved en sublingual nitroglycerin. Smeltetablettene er bra å ha blant annet fordi det er en praktisk/grei administrasjon.form, men altså ikke spesielt indisert ved kvalme. Resept på kvalmestillende medikament er også viktig. For å gi en god behandling, bør altså pasienten utstyres med flere medisiner og administrasjonsformer. Slik kan hun forsøke seg frem til hvilke medisiner som fungere best for henne, hva som fungerer ved de ulike anfall, og når i anfal.let hun bør ta hvilke medisiner. Når det gjelder behandling av tensjonshodepine, bør hoved.fokus her være på ikke-medikamentelle tiltak. Som f.eks. av.spenning, egentrening, akupunktur, fysioterapi, kiroprak.tikk, yoga og lignende. Medisiner har lite/ingen plass i akutt behandlingen av denne typen hodepine. Effekten er ofte dårlig, og faren for medikamentoverforbruk er stor. Forebyggende behandling Endel pasienter har hyppige migreneanfall. Forebyggende behandling bør vurderes ved mer enn tre anfall per måned. UTPOSTEN NR.2 • 2006 Vi benytter i dag bl.a Betablokkere (Pranolol, SeloZok), A Tl.reseptor blokker (Atacand), Antiepileptika (Orfiril, Neuron.tin, Topimax), Tricykliske antidepressiva (Sarotex) og hor.monell behandling (mest mulig kontinuerlig østrogen). Tradisjonelt har betablokkere vært 1.håndsvalg. Bivirkning.ene med blant annet redusert yteevne, impotens og kalde ekstremiteter, gjør at stadig flere nå foretrekker ATl-resep.torblokeren Atacand. Antiepileptika fungerer som nevro.stabilisatorer og kan forsøkes dersom man ikke kommer til målet med antihypertensiva. Risikoen for PCO med Orfiril, gjør at man i dag (i alle fall hos unge kvinner) foretrekker Neurontin eller Topimax. Sarotex er et godt basismedika.ment ved kroniske smerter da den synes å heve kroppens smerteterskel. Bivirkningene med blant annet sedasjon og munntørrhet gjør at endel pasienter ikke kontinuerer denne behandlingen. Enkelte alternative legemidler har noe dokumentasjon som profylakse ved migrene. Dette gjelder bl.a Magnesium (600 mg/dag), Omega-3 fettsyrer, Vitamin B2 Riboflavin (200.400 mg/d), Krysantemum og QIO. Anfallskalender For å kunne registrere anfallshyppighet, evaluere effekt av medisiner og eventuelt andre ikke-medikamentelle tiltak, er det altså nyttig for både lege og pasient at det føres en an.fallskalender. Det er alltid vanskelig å huske hvor mange an.fall man har hatt siden siste konsultasjon, hvilke anfall som var ekstra kraftige og når og hvilken anfallsbehandling som hadde effekt. Vi husker alle best gårsdagen. Har pasienten hatt et kraftig anfall dagen før hun kommer til time, har hun en opplevelse av at hodepinen er helt forferdelig. Er det der.imot to til tre uker siden siste anfall, kan hun ha en tendens til å bagatellisere det hele. Nesten alle mine hodepinepasienter bruker anfallskalender, i alle fall i kartleggingsfasen, under utprøving av medisiner og dersom de etter en stund mener at medisinene ikke virker lengre/de får flere anfall. Da har vi et godt verktøy for å kunne optimalisere hodepinebehandlingen. Til slutt Husk at en og samme pasient ofte har flere hodepiner. Opplæring gir god mestring. Behandlingen bør skreddersys til hvert enkelt anfall og pasient. Lykke til! ,,,,,,,,,., ___ Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål "' ' . we tod(. om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe ( ') off Ql.lr c\O!hes, '\....., l got oo tq, selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen of.---i\oW har vært Helen Brandstorp. Kontakt henne på \ong'til it starTs helenbra@hotmail.com {ee\ing gocxl? lclon't . but I've qot a headacne already!