LYRIKKSPALTEN

INTERVJU LYRIKKSPALTEN Psykiatrien, spes barne-og ung.domspsykiatrien ville bli tilgode.sett. Ellers har jeg ikke noe tro på at økte midler til store sykehus skaper mer folkehelse, så ville nok kikket nærmere på denne sekto.ren. Hva bør primærhelsetjenesten prioritere de neste tre årene? Fastlegene møter konkurranse fra andre aktører som ønsker å ta en bit av vår kake. Vi må møte dette med en bevissthet og fokus på kva.litet. Vi må ha et godt utdannings.system, gode beslutningsverktøy samt gode veiledere. I tillegg vil fokus på tilgjengelighet øke. Hvilket sykehus er Norges beste? Vanskelig å si. Lever i utkanten av UNN (Universitetsykehuset Nord.Norge), som er en mastodont. Men når man slutter å la seg skremme, ser jeg at det er mange hyggelige mennesker her og mye tilgjengelig kunnskap. Som nyvalgt hovedtillitsvalgt i Tromsø kommunes fastleger, hvilke mål ønker du å oppnå i lø.pet av din periode. Hvilke kamp.saker har du? (l) Tromsø har manglet tillitsvalgt for fastleger i noen år nå. Mitt før.ste mål er å gjenreise gode beslut.ningsrutiner og samarbeidsrutiner med kommunen slik at vi kan ha innflytelse på utviklingen i pri.mærhelsetjenesten i Tromsø. Jeg tror vi har mye å bidra med her. Ellers nærmer det seg lønnsfor.handlinger ... Forslag til neste intervjuobjekt. Brynjar Jakobsen, Fana Legesen.ter. I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre en etterfølger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke til! Tove Rutle -lagleder Jeg takker for utfordringen fra Per Stensland. Mitt forhold til poesi er mangfol.dig. Alt fra å leke meg med egne språklige eksperimenter til å la meg utfordre av dikt jeg kommer over. Jeg kan glede meg over rim, rytme og klang, men også la meg gripe av en nådeløs presisjon i skildringen av virkeligheten hinsides kon.vensjoner, stereotypier og slapp tenkning. Aller helst vil jeg berøres av diktene i all min kroppslighet; at diktet kommuniserer til sanselighet, lidenskap og en tenkning som lister seg skrått prøvende inn mot sitt tema. Da kan diktet «ut.folde» seg, vise frem noe, hjelpe frem en overraskende måte å fornemme verden på. Diktet kan bli en hjelper, vennlig eller noen ganger ubehagelig selvavslø.rende, som lar oss se eller oppleve friskt og nytt. Men jeg kan ikke peke ut ett bestemt dikt som spesielt betydningsfullt for meg. Istedenfor å vende meg mot en av de kjente forfattere, har jeg valgt en poet fra mitt eget nabolag. I vakre Ersfiordbotn på Kvaløya utenfor Tromsø bor Irene Larsen som i 2005 debuterte med diktsamlingen «Anemonepust». Mange av diktene hennes er nettopp sanselig-lidenskapelige der hun ofte bruker bilder, ord og uttrykk med referanse til kroppen. Men hun skriver også med utgangs.punkt i språklighet, kommunikasjon og der språk har karakter av makt. Det første diktet, «Teft», er inspirert av et konkret lege-pasient-møte. Det andre, «Det gror ein kjøttetande plante i språket», kan stå som en kommentar til ulike situasjoner der det kjempes om språklig definisjonsmakt. Teft Eg gøymer byttet mellom ord og frasar veit du er på jakt følgjer spora etter det eg ikkje seier. Det gror ein kjøttetande plante i språket Med raude tentaklar som glinsar av honning du rullar kan tar kring orda og eg ka var på rygg 1 enzym til eg ligg oppløyst i ditt sekret og du syg meg opp i ei trang setning. Irene Larsen: Anemonepust. Nordnorsk Forlag. 2005. Jeg har lyst til å sende utfordringen, den lyriske stafettpinnen, inn i det samiske kulturområdet: til Risten Anne Utsi, fastlege i Alta. EivindMerok UTPOSTEN NR.2 • 2006