LYRIKKSPALTEN

LYRIKKSPALTEN m En Lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre en ette1følger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke til! Tove Rutle -lagleder Takk til utfordrer Eivind Meråk. Han har inspirerert meg til å bruke tid på å bli kjent med enkeltmenneskenes kultur og livshistorier for å se deres sykdommer og plager i lys av dette. Valget er klart; det må bli et dikt av Nils Aslak «Aillohas» Valkeapaa (1943-2001). Han var en internasjonalt aner. kjent samisk multikunstner født i Karesuando i Sverige. Hans arbeid med musikk, lyriske verk, billedkunst og skulpturer har hatt en stor betydning for det samiske sam.funnet. Han uttrykker med enkle ord en ydmykhet, ro og stolthet over livet her i Sapmi som jeg kjenner meg igjen i, og øn. sker å bære med meg. Hans dikt er ofte grafisk framstilt i bøkene. Bokstavene kan for eksempel minne om en rein. «Heimen min er i hjertet mitt og den flytter med meg I min heim lever joiken der høres barnelatter Bjellene klinger hundene gjør lassoen plystrer I heimen min bølger koftekantene samejentenes bellinglegger varme smil Heimen min er i hjertet mitt og den flytter med meg Du vet det bror lu forstår søster men hva skal jeg si til de fremmede som brer seg ut overalt hva skal jeg svare på spørsmålene fra dem som kommer fra en annen verden Hvordan skal man forklare at man ikke bor noe sted eller likevel bor men mellom alle disse viddene og at du står i senga mi doet mitt er bak buskene sola er lampe innsjøen er vaskefat» flokk i vandring. Mange av hans dikt er mer som en del av en større helhet, enn et enkelt dikt. Når jeg leser, hører og ser hans ord og bilder, ser jeg for meg endeløse, bølgende vidder -og jeg får en følelse av uendelig god tid. Et frigjø.rende avbrekk fra hverdagen som fastlege! Diktet «Ruoktu vaimmus» forteller meg noe om identitet og tilhørighet. Det sier noe om hvor vanskelig det kan være å beskrive livet sitt for et annet menneske med en annen kul. turbakgrunn. Jeg tenker på det når jeg hører min samiskta.lende ahkku (bestemor) på venterommet før hun skal inn til legen. Legen er for henne oftest en fremmedkulturell, uan- sett om han er fra Asker eller Iran. Ahkku er ikke så opptatt av hvilket medikament legen vil foreskrive for hennes an. gina, men hun er alltid spent på om hun og legen klarer å komme fram til en felles forståelse av problemet hennes ... ! «Mu ruoktu lea mu vaimmus ja dat johta mu mielde Mu ruovttus ealla luohti gulo manaid illudeapmi Biellut skallet doppe beatnagat cillet suohpan njurggasta Mu ruovttus slivggodit laddegavtti healmmit sami nieiddaziid biddojuolggit liegga modji mu ruoktu lea mu vaimmus ja dat johta mu mielde» Risten Utsi Jeg avslutter med et lite vårdikt av henne fra samlingen Fabler, frost, 1981. Vår Jeg bærer sparken og pulken på låven putter blåswix og klister i et spann vasser trassig i småsko på isete veier så sørpa spruter midt i mai. Breier så ut mine hvite lår for nordavinden. Hufsende på en vasstrukken barflekk med håret utslått speider jeg etter sommerfugler. -Det er ei rå me alt, sier jeg og går løs på vinteren med øks. Jeg vil utfordre min veileder fra turnus.tida i Tana, Sigrun Winterfeldt. Diktet t.v. er fra «Ruoktu vaimmus»Dat o. s./ «Vindensveier» Tiden Norsk Forlag 1990. Gjendiktet fra samisk av Laila Stien.