HELSEBIBLIOTEKET - fra visjon til virkelighet

m HELSEBIBLIOTEKET -fra visjon til virkelighet AV MAGNE NYLENNA OG ARILD BJØRNDAL Magne Nylenna Arild Bjørndal Redaktør Helsebiblioteket Forskningsleder helsebiblioteket. Opprettelsen av Helsebiblioteket er virkeliggjøring av en drøm. Helsebiblioteket er en formidlingskanal for kvalitetssikret kunnskap rettet mot helsepersonell og finansiert av de regionale helseforetakene, Sosial-og helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Tjenesten er elektronisk med tilgang gjennom Internett eller lukkede nett, og bruken er gratis. Innholdet skal utvides gradvis i samarbeid med brukerne, og målet er å utvikle Helsebiblioteket til en sentral kilde for kunnskapsbasert helsefaglig informasjon. Allmennleger, som tradisjonelt har dårlig tilgang til bibliotektjenester, antas å ha særlig nytte av tilbudet. The application of what we know will have a bigger impact on health and disease then any single drug or technology likely to be introduced JA .IUIR GRAY, REDAKTØR AV NATIONAL LIBRARY FOR HEALTH Visjonen Tenk om det fantes ... ett nettsted som gir ... alt helsepersonell ... fri tilgang til ... relevant og pålitelig informasjon, som kan ... bidra til informerte beslutninger om forebygging, behandling og organisering. Bakgrunnen Tilgang til best mulig kunnskap har gjennom alle tider vært et mål for leger og annet helsepersonell. Det første me.disinske tidsskriftet i Norge, Eyr, ble grunnlagt i 1826, på et tidspunkt da det bare fantes et hundretalls leger her i landet. Senere kom Norsk Magazin for Lægevidenskaben i r 840 og Tidsskrift for Den norske lægeforening i r881 (etablert som Tidsskrift for praktisk Medicin). I det 20. århundret økte an.tall medisinske tidsskrifter på verdensbasis i takt med den medisinske spesialisering og med veksten i helsetjenesten. Det finnes nå mellom 20000 og 30000 medisinske tidsskrif.ter, og det er umulig for en enkelt lege å følge med i alt som publiseres selv innen eget fagområde. Den medisinske fa.glitteraturen er omfattende. Den største databasen, Med.line, indekserer over 4000 tidsskrifter og legger hver dag fra 1500 til 3500 nye artikler til den totale basen på over 13 mil.lioner fagartikler. Leger har alltid vært tidlig ute med å bruke ny teknologi, også informasjonsteknologi. Tidlig på 1970-tallet begynte Tidsskriftet å produsere lydkassetter beregnet på leger på UTPOSTEN NR .4 • 2006 HELSEBIBLIOTEKET -FRA VISJON FRA VIRKELIGHET reise og sykebesøk i bil eller båt, Tidsskriftkassetten. På den internasjonale arena ble fjernsynet tatt i bruk av leger til overføring av møter og kongresser allerede fra 1950-tallet og på 1980-tallet ble det etablert egne medisinske kabelsel.skaper i USA. Verken lyd-eller fjernsynssendinger har imidlertid fått noen sentral plass i legers videre-og etterut.danning i vår del av verden. Introduksjonen av Internett fra 1990-tallet har imidlertid revolusjonert fagformidlingen. Nettet har i prinsippet uen.delig lagringskapasitet og universell tilgang er mulig om in.formasjonskilden ønsker det. På den annen side er det ingen kvalitetskontroll av den informasjonen som legges ut på nettet, og høyst tvilsomme budskap fremstår i en form som til forveksling likner på vitenskapelige resultater. Den enorme informasjonsmengden på Internett avspeiles i antall treff på den meste brukte søkemotoren, Google. Et søk på ordet «diabetes» gir for eksempel over 193 millio.ner treff. Det bidrar til det som kalles informasjonspara.dokset, nemlig at mengden av informasjon er overvel.dende, men at det er svært vanskelig å finne akkurat det man har bruk for, når man har bruk for det. Samtidig er det utviklet nye metoder for å oppsummere kunnskap. De færreste medisinske spørsmål blir besvart en gang, i form av en studie som gir svaret med to streker under. Regelen er at vi må vurdere hele kunnskapsbildet for å bedømme en sammenheng mellom årsak og virkning. Da må man forsøke å finne all relevant litteratur, også de studier som ikke er publisert. Man må legge til side under.søkelser der det er stor fare for at sammenhenger er feilbe.dømt og trekke sammen data på en metodisk god måte. Kunnskapsoppsummeringer som utarbeides ved hjelp av systematiske og eksplisitte metoder, er blitt et viktig hjelpe.middel for å holde seg oppdatert på ulike fagområder innen medisinen. Cochrane-samarbeidet, et internasjonalt nett.verk for utarbeidelse av slike systematiske oversikter som ble etablert i 1993, publiserer fortløpende systematiske over.sikter om effekter av forebygging og behandling (http:// www.thecochranelibrary.com) og tilstreber å holde over.siktene oppdatert. Selve hemmeligheten er å finne systemer som gjør det mu.lig for travle klinikere å nyttiggjøre seg kvalitetssikret kunnskap på en enkel måte. Det forutsetter mer enn tilgang til The Cochrane Library. Informasjonen må bli mer bru.kervennlig; kortere, enklere og levert i en f?rm som er brukbar på en vanlig arbeidsdag. Dessuten vil mange leger ,ønske tilgang til flere internasjonale tidsskrifter og noen øn. sker å søke selv i de viktigste internasjonale litteraturdata. basene. Leger trenger simpelthen tilgang til skreddersydde bibliotekstjenester. Universitetsbibliotekene tilbyr i dag mye av dette, men man skal ikke langt utenfor de store sykehusene før tilbudet reduseres dramatisk. Det finnes helseforetak som helt mangler bibliotek og i primærhelse.tjenesten er det helt opp til den enkelte lege å tegne abonne.menter på tidsskrifter og elektroniske oppslagsverk som Norsk elektronisk legehåndbok o.l. Eldreomsorgen mang.ler også fullstendig bibliotekstilgang. Målet med Helsebiblioteket er å tilby alt helsepersonell en.kel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon, og være en formidlingskanal for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer. Med oppdatert faglig kunnskap menes bl.a. ny forskning, oppsummert forsk.ning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer, samt lover og forskrifter. Med ut.gangspunkt i en nettside skal det være mulig å finne det meste av det man trenger for å være faglig oppdatert og for å få svar på de fleste spørsmål i løpet av rimelig kort tid. En modell for Helsebiblioteket har vært det britiske Natio.nal Library of Health (http://www.library.nhs.uk/Default. aspx? ref=at ), som eies og drives av National Health Services (NHS), og som er opprettet på bakgrunn av en egen hand.lingsplan for kvalitetsforbedring i NHS fra 1998. Et av de konkrete tiltakene i denne planen var nettopp å opprette et nasjonalt elektronisk bibliotek for helsetjenesten, og en pi.lotversjon av National Library of Health ble åpnet i 1999. Organisering og finansiering Selv om ideen om en ikke-kommersiell nettside med kvali.tetssikret kunnskap har fått tilslutning fra de fleste aktører i helsetjenesten, har veien mot lansering vært kronglete og vanskelig. Helsevesenet i Norge er, selv etter sykehusrefor.men i 2002, fragmentert. Primærhelsetjenesten er ikke bare organisert i 431 forskjellige kommuner, men de ca. 4000 all.mennlegene har ingen felles faglig eller administrativ over.bygning. Fem ulike regionale helseforntak har hver sin identitet og økonomi, og selv i den sentrale helseforvaltning er det ulike syn på hvor viktig en felles kunnskapskanal for helsepersonell er. Sosial-og helsedirektoratet har i praksis vært pådriver for å etablere Helsebiblioteket. Etter en lengre prosess ble det i 2005 inngått en avtale mellom de fem regionale helseforeta.kene og direktoratet om å gå sammen om å opprette og drive en slik tjeneste, og Helsebiblioteket ble formelt eta.blert fra r. januar 2006. Helsebiblioteket finansieres av det som kalles partnerne, nemlig de regionale helseforetakene og Sosial-og helse.direktoratet, med et mindre tilskudd fra høgskoler med UTPOSTEN NR.4 • 2006 HELSEBIBLIOTEKET m helsefaglig utdanning som derved også får tilgang. Budsjet.tet for Helsebiblioteket fastsettes av partnerne. Bruken av Helsebiblioteket skal være gratis for målgruppen. Helsebiblioteket driftes av og i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret), og er organisert som en egen enhet med særlig faglig og redaksjonell inte.gritet hjemlet i egne vedtekter. I følge vedtektene skal Helsebiblioteket bl.a.: • Etablere strukturer som sikrer kvalitet på de innholdstje.nester som leveres • Inngå avtaler med leverandører av innholdstjenester og tekniske tjenester • Sørge for gode publiseringsløsninger på nett • Etablere strukturer som sikrer dialog med helse-og bibliotekfaglige miljøer • Sørge for relevante innholdstjenester for alle målgrupper Det er opprettet et råd som skal gi innspill til Kunnskaps.senteret om driften av Helsebiblioteket. Rådet har fire re.presentanter, to fra de regionale helseforetak og to fra So.sial-og helsedirektoratet. Rådet skal bidra til at Kunn.skapssenteret driver Helsebiblioteket etter formålet, gi råd om tilsetting av redaktør, oppnevne redaksjonsutvalg og gi råd om overordnede saker som planer (strategiplan og virksomhetsplan) og budsjett. Helsebiblioteket ledes av en redaktør som har den overord.nede faglige og administrative ledelse av virksomheten. Redaksjonen er liten og består av en håndfull personer. Hel.sebiblioteket skal dessuten ha et redaksjonsutvalg som er under etablering, og som skal representere brukerne og aktu.elle forsknings-, informasjons-og bibliotekfaglige miljøer og gi råd til Helsebibliotekets råd og redaktør i faglige spørsmål. Det brukes to språklige analogier i den nyetablerte virk. som heten: Bibliotek-begrepet forteller at dette er en informasjons. samling som for brukerne først og fremst minner om et bibliotek, riktignok i elektronisk innpakning. Tradisjonell er biblioteker «passive» kunnskapsbanker dit brukerne går for å hente informasjon når behovet oppstår. Redaksjonsterminologien benyttes om Helsebibliotekets ledelse og ansatte som et uttrykk for at valgene av kilder og tjenester, har vært gjenstand for en faglig vurdering. Tradisjonelt er redaksjoner «aktive» formidlere som velger ut innhold som tilbys brukerne på bakgrunn av et antatt øn.ske og behov. Tilgjengelighet Målgruppen for Helsebiblioteket er tredelt: • Helsepersonell av alle kategorier • Studenter i helsefag • Ansatte i helseforvaltningen Slik avgrenses Helsebibliotekets oppgaver overfor bl.a. pa. sienter, pårørende og publikum. Mye av innholdet vil like.vel være allment tilgjengelig, men innrettet mot helseperso.nell. Tilgangen skal være så enkel som mulig, men lisenser knyt.tet til målgruppen gjør autentisering av brukerne nødven.dig for det innholdet som har slike begrensninger, for ek.sempel tidsskriftabonnementer. I praksis kan tilgangen reguleres på to måter; gjennom in.stitusjoner eller lukkede nett (intranett eller Norsk helse.nett) eller gjennom individuell autentisering. Den indivi.duelle autentisering er knyttet til helsepersonellregister.nummer eller andre identifiseringsordninger. Innhold Målet er ikke mest mulig, men best mulig innhold. Det be.tyr at Helsebiblioteket må utvikle systemer for kvalitetssik.ring både av enkeltdokumenter og kilder. Med utgangs.punkt i tradisjonen i de vitenskapelige tidsskrifter der manuskripter gjennomgår faglig vurdering (peer review) før publisering, kan man tenke seg en liknende ordning for de ulike databaser, tidsskrifter og andre innholdskilder som Helsebiblioteket bringer videre. Det planlagte innholdet i Helsebiblioteket kan systematiseres i to hoveddeler, faglige ressurser og tjenester og arbeidsstøtte. Noen eksempler på elementer som på sikt kan inngå i hver av disse delene er gitt i tabellenes. 21. Mens det som kalles «fag.lige ressurser» først og fremst er «hyllevare» (for eksempel tidsskrifter), vil «tjenester og arbeidsstøtte» være mer «skreddersøm» (for eksempel praksisnær beslutningsstøtte). Eksempler på innhold langs en annen akse kan være: • Ny forskning (via vitenskapelige publikasjoner) • Oppsummert forskning (fra Kunnskapssenteret, Cochrane etc.) • Nasjonale faglige råd og retningslinjer • Lover og forskrifter • Styringssignaler fra myndigheter og helsetjenestens eiere Et naturlig kjerneområde for Helsebiblioteket er å gi til.gang til databaser og vitenskapelige tidsskrifter. Til tross for en voksende interesse og et sterkt internasjonalt enga.sjement for åpen og fri tilgang til forskningslitteratur (open access), har tilgjengeligheten til de viktigste kildene i virke.ligheten blitt stadig dårligere. Prisen på tidsskriftabonne.menter har nemlig økt kraftig. Abonnementsprisen på fag- UTPOSTEN NR .4 • 2006 J HELSEBIBLIOT EKET m blader innen det såkalte SMT-segmentet (scientific, techni.cal, medical) økte med 630 prosent fra 1975 til 1995, og fra 1990 til 2000 var økningen r 1 prosent årlig. Dette er langt over den generelle prisøkning. Det er en av grunnene til fremveksten av såkalte konsortier, dvs. felles forhandlinger og avtaler om lisenser for flere brukere. Helsebiblioteket har inngått og vil inngå konsortieavtaler med forlag og tids.skriftutgivere på vegne av alle brukerne i norsk helsevesen. Slik spares lokale biblioteker for arbeidet med å fremfor.handle avtaler, slik kan man som «storforbruker» få mer for pengene og slik kan man gi tilgang til flere. Et konkret eksempel er et nasjonalt abonnement på den elektroniske versjonen av BMJ (tidl. British Medical Journal), noe som gir alle med Internett-tilgang fra datamaskiner med norsk IP-adresse fri tilgang til alle ressurser på www.bmj.com. Dette er ikke en gang begrenset til helsepersonell. Andre viktige bidrag til legenes faglige oppdatering er sekundær.tidsskrifter og Clinical evidence. Sekundærtidsskrifter over.våker publiseringen av nye forskningsresultater i en rekke tidsskrifter, vurderer kvaliteten og bringer sammendrag av viktige artikler. Eksempler er Evidence Based Medicine, Evi.dence Based Mental Health og Evidence Based Nursing. Clini.cal evidence er en omfattende lærebok i praktisk medisin, som stadig bygges ut og som holdes fortløpende oppdatert. Innholdet i Helsebiblioteket vil fremstå i tre ulike presenta. sjonsformer: • Lenker (eks. databaser, tidsskrifter) vil dominere volum.messig og brukerne vil lett kunne se at dette er stoff fra andre primærkilder. • Innhold som er lagret på egen, lokal server, men produsert av andre, vil være aktuelt for veiledere, oppsummeringer og annet som ikke er digitalt tilgjengelige gjennom andre. Lay out på slikt stoff vil bære Helsebibliotekets preg, men ansvarlig instans og/eller forfatter vil alltid bli bekjentgjort. • Egenprodusert stoff (brukerveiledninger etc.) vil være meget begrenset i omfang, og først og fremst dreie seg om notiser og informasjon om kunnskapskilder. Uansett kvalitetssikring av innhold og tjenester vil selvsagt den enkelte utøver i helsetjenesten fortsatt ha et personlig ansvar for egne faglige beslutninger og handlinger. Slik sett skiller ikke Helsebiblioteket seg fra andre biblioteker og kunnskapsbaser. Emnebiblioteker For å iv.reta enkelte faggruppers og fagområders særlige informasjonsbehov er planen å etablere og utvikle emnebi. blioteker innenfor avgrensede tema. Hvert emnebibliotek skal ha en egen emnebibliotekredaktør. Innholdet i emne. bibliotekene vil være mangfoldig og omfatte oppsummert kunnskap, offentlig informasjon, nyheter, pekere til andre Faglige ressurser: • Bibliografiske databaser • Tidsskrifter • Kunnskapsoppsummeringer • Faglige retningslinjer • Veiledere • Oppslagsverk • Elektroniske lærebøker mm • Lover, forskrifter og rundskriv • Helsestatistikk • Kvalitetsarbeid • Lenkesamlinger Tjenester og arbeidsstøtte: • Effektiv søkbarhet • Emnebiblioteker • « Bak fete typer» (nyhetstjeneste) • Beslutningstøtte • Bibliotektjenester og opplæring • Nyheter fra/om helsebiblioteket • Diskusjonsforum • Blanketter • Kodeverk og klassifikasjoner • Selvarkivering av artikler Mulige,Jremtidige innholdselemener i Helsebiblioteket. organisasjoner nettsteder, databaser, flere tidsskrifters, praksis.nære verktøy m.m. En av oppgavene for et emnebibliotek vil i startfasen være å indeksere og sammenfatte oppsummert kunnskap på norsk. Tanken er at alle emnebibliotek skal ha noen felles hoved. elementer og en enhetlig design, slik at de er lett gjenkjen. nelige og navigerbare. Foreløpig er Psykisk helse det eneste emnebiblioteket som er etablert. Det er selvsagt ingen tilfeldig prioritering. Kunn. skaps-og praksisområdet psykisk helse er blant de største innen helsetjenesten. Et mangfold av fagtradisjoner, lokale kulturer og kunnskapssyn, båret av ulike profesjoner, preger feltet; også i form av latente og manifeste konflikter. Det enorme tilfanget av forskning og annen informasjon, mangelen på kvalitetsvurdering av kunnskapen, og ofte dårlig språklig og praktisk tilgjengelighet, gjør det kre.vende for den enkelte helsearbeider å holde seg oppdatert, selv på et avgrenset område. Dessuten har det vært mulig å finansiere denne satsningen gjennom den nasjonale opp.trappingsplanen for psykiatri. Både etablering og drift av emnebibliotekene forutsetter se.parat finansiering. Det er den viktigste hindring for å komme videre med planene som foreligger om egne emne. biblioteker både om eldreomsorg, kreft, samfunnsmedisin og legemidler. UT POST EN NR.4 • 2006 nlhelsebiblioteket Oppdatert ra.kunnskap for norsk helseperscnel Om Helsebiblioteket Velkommen nylenna@online.no RETNINGSLINJER Norske retningslinier Internasjonale ressurser for retningslm1er om retningslinjer EMNEBIILIOTEK Psykisk helse 09.o3.06 OPPSUMMERT FORSKNING l.orske kunnskapsoppsummeringer lnternasionale ressurser for oppsummert forskning om oppsummen forskning TIDSSKRIFTER Den norske tannlegeforenings Tidende Tidsskrift for Den norske lægeforening El.M.!.. The Lancet Ann als of lniernal Medicine New Engand Journal of Medicine lBioMed Central Evidence Based Medicine Sykepleien Søk i tidsskrifter fra ProOuest om tidsskrifter Vellukka kurs i ProQuest arrangert av Helsebiblioteket I februar i år arrangerte Helsebiblioteket i samarbeid med ProQuest kurs i bruk av ProQuest Medical Databases. Til saman deltok 95 bibliotekarar på kursa som fann stad i Kristiansand, Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Tilbakemeldingane på kursa har vore gode, og den britiske forelesaren gav ei profesjonell og pedagogisk innforing i korleis databasen skal brukas!. Den første pilotversjonen av Helsebiblioteket (sannsynligvis allerede endret når dette leses). MlABASER Medline EMBASE AMED CINAHL PsyclNFO Cochrane Clinical Evidence PubMed SveMed+ PEDro om databaser ANDRE RESSURSER BIBSYS emneportal helse Legemiddelhåndboka Fritt sykehusvalg FeUeskataooe. l Kodeverk SMIL Forebygging Metodevurdering Statistikk om dødsårsaker og levealder om i!lndre ressurser SPØRSMÅL SOM HANDLER OM: Effekt av tiltak Diagnostikk Sykdomsårsak Prognose Viktige lenker Her finner du lenker til Helsebibliotekets eiere, offentlige myndigheter og yrkes organ i sasj o ner. Helsebiblioteket 1.0 Et utkast til førsteutgave har eksistert i ett ås tid, og brukes så langt først og fremst av bibliotekarer. Det er utviklet en egen design og foreløpig funksjeonalitet (FIG r). Det er store mangler i denne versjonen både i innhold og funksjonalitet (bl.a. søk), men målet er en gradvis utvikling. Foreløpig skjer tilgangen via Sosial-og helsedirektoratets hjemme-side www.shdir.no/helsebiblioteket, men planen er å legge ut Helsebiblioteket på egen URL før sommeren 2006. Da vil tilgangen skje via nettadressen www.helsebiblioteket.no. Veien videre Det har vært viktig å etablere en prototyp av Helsebibliote.ket så raskt som mulig. Det er enklere å utvikle og forbedre en virksomhet som viser seg i konkrete resultater, enneå ar.beide med planer og visjoner. Risikoen er selvsagt at den første versjonen er så langt fra brukernes behov og nytte.verdien så liten at tjenestene ikke blir benyttet, og at man derved også går glipp av de konkrete tilbakemeldinger som kan gjøre Helsebiblioteket bedre. Det er fortsatt grunnleggende og uløste informasjonspro.blemer i helsefagene. For mange viktige spørsmål mangler vi fortsatt relevant og pålitelig forskning. Fortsatt fungerer ikke sammenfatningen av den forskning som finnes, godt nok, og vi har ikke systemer som skaper umiddelbar tilgang på relevant, pålitelig, kortfattet, lettlest, oppsummert og oppdatert kunnskap for dem som arbeider i klinisk og sam.funnsmedisinsk praksis. Ideelt bør det ikke ta stort mer enn tre sekunder fra en allmennlege stiller et faglig spørsmål (skrevet i fritekst) før vedkommende har et svar som kan brukes og til passes den enkelte pasient. Helsebiblioteket kan ikke løse dette informasjonsproblemet. Det er også problemer med å skape tilgang til «alle» tids. skrifter og databaser simpelthen fordi kunnskapsindustrien er like pengekrevende som legemiddelindustrien. Det er et paradoks at forskningen ofte er betalt av det offentlige, men fordi forskere gir fra seg rettigheter for å publisere i presti.sjefylte tidsskrifter, må den enkelte eller fellesskapet betale i dyre dommer for å få lese resultatene av forskningen. På kort sikt er målet å gi alt helsepersonell (noe) lettere til.gang til kunnskap og få mer for pengene, dvs. nyttiggjøre oss «storkundefordelene» overfor forlag og tidsskriftutgi.vere. På lengre sikt er målet å utvikle nye tjenester og å bi.dra til en kvalitetsforbedring av helsetjenesten. Utfordring.ene er mange, også når det gjelder bruken av fagkunnskap. Det er velkjent at informasjonstilbud både kan være omfat.tende og gode uten å bli brukt, og uten å ha effekt. All.mennleger har tradisjonelt ikke vært storforbrukere verken av vitenskapelige tidsskrifter eller andre kunnskapskilder. Helsebiblioteket har ambisjoner om å endre dette. Bruk Helsebiblioteket og gi oss tilbakemeldinger! Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: mag ne.nylenna@helsebibl ioteket.no UTPOSTEN NR.4 • 2006