Personlig læreplan - en vei å gå?

ri Personlig læreplan -en vei å gå? AV TRINE BJØRNER OG SVERRE BORGEN Spesialitetskomiteen i allmennmedisin har avholdt kursko.miteseminar for fylkenes kurskomiteer i januar 2006. På dette seminaret var en av hovedsakene personlig læreplan i etterutdanningen for allmennpraktiserende leger. !J Trine Bjørner født 1953 Spesialitetskomiteen har som et av sine mandat å vurdere Dr med., spes. allmennmedisin Fastlege Bogstadveien legegruppe Bistilling Seksjon for allmennmedisin UiO. det faglige tilbudet og evt komme med nye forslag til en. dringer. Gjennom besøk til Danmark, Sverige og Storbri.tannia (1,2) har vi fått ideer til kvalitetsforbedringer i da.gens utdanningssystem i Norge. Sverre Borgen (32) er utdannet ved Universitetet i Bergen og gikk ut i turnus sommeren 1998, har arbeidet Kollega fra Hebridene, Robert Dickie som har jobbet med som allmennpraktiker i Molde fra november 2000 og er for tiden ute i sideutdanning til spesialiteten i allmennmedisin ved nevrologisk personlig læreplan for Royal College of General Practition. ners, var foredragsholder på kurset. avdeling i Molde. Han sitter som medlem i Spesialitetskomiteen i allmennmedsin. Personlig læreplan Personlig læreplan er en kollegabasert gjensidig veilednings-spesialister i allmennmedisin ser vi at de Reste er Ainke til å tjeneste der man sammen med en kollega legger en plan for skaffe seg bredde i etterutdanningen og at de bruker Aere av faglig utvikling og læring. Dette innebærer at man går de muligheter som ligger i systemet for å skaffe seg spesia. gjennom sine kurs og valg av faglige aktiviteter med tanke på li teten. Det er imidlertid også en del eksempler på kollegaer både å se sine sterke sider og å finne sine faglige huller. som ikke skaffer seg den nødvendige bredde i etterutdan.ningen, men med dagens ordning har vi ingen muligheter Personlig læreplan er tenkt som en kvalitetsforbedring av for å avslå ny godkjenning for disse så lenge hovedkravene kursplanlegging, en mulighet til å søke kunnskap man er tilfredsstilt. trenger mer av og en mulighet til å si nei takk til etterut. danningstilbud man egentlig ikke har behov for. Man ten-Gjennomføring av personlig læreplan ker seg et frivillig eller obligatorisk system for denne kvali-Personlig læreplan er tenkt gjennomført sammen med en an- tetssikringen av etterutdannelsen. Danmark (3) har laget et nen kollega innen allmennmedisin og da helst en som man gjennomtenkt og strukturert system for dette og vi ønsker å ikke kjenner alt for godt. Man møtes en gang i året for å gå se nærmere på dette med tanke på bruk i Norge. igjennom et behovsavdekkingsskjema (skjema 1, se s. 28) og fylle ut en personlig læreplan (skjema 2 se s. 29) som er ment Trenger vi personlig læreplan? å skulle strekke seg over to år. Dagens system bærer preg av at døren er både høy og bred; man har mange valgmuligheter for å få sin videre-og etter Behovsavdekkingsskjema er fremkommet gjennom en av utdanning (kurs, smågrupper, hospite.Aere mulige måter å avdekke problemområder / mang.ring på sykehus, forskning, arbeid ved lende klinisk kunnskap på: helserelaterte institusjoner etc.). • Gjennomgang av kursbevis for de siste to år for å se hva en Dette innebærer også en mulighet har kurset seg i. for «subspesialisering», slik at • Auditskjema -et skjema hvor man i grove trekk fører man ikke får dekket alle deler opp ti påfølgende konsultasjoner hver dag i fem dager og av den grunnmuren som påfører om man var fornøyd eller ikke fornøyd og evt på alle allmennpraktikere hvilke områder man følte at man hadde et forbedringspo.må ha på plass for å fun.tensiale. gere tilfredsstillende. • Loggbok -et ark som I igger ved siden av deg på kontoret, hvor du noterer ned de vanskelige konsultasjonene og de.Gjennom arbeidet i finerer i hvilken faglige kategori en trenger mer kunn. komiteen med resertifisering av skap. UTPOSTEN NR .4 • 2006 PERSONLIG LÆREPLAN m Andre aktiviteter som kan tenkes inn i personlig læreplan for å avdekke læ.PLP -behovsafdækning (skema 1) ringsbehov er: • Multiple choice spørsmål (det finnes slike cd-rom'er for bruk i allmenn.praksis og det er vist spesielt til ett i England fra The Royal College of General Practitioners). • Pasienttilfredsundersøkelser. • Simulerte pasienter (som kan gi ver.difull feedback på kommunikasjons.ferdigheter). I den personlige læreplanen som fylles ut skal man definere minimum ett fag. lig område (fra ICPC) i hver tidsbolk (det som skal læres innen tre, seks, tolv måneder og innen to år), hvilken stra. tegi en vil anvende for å skaffe seg denne kunnskapen, tidsskjema for å Cl C i5 C .c CII .0 E 0 Cl skaffe seg kunnskapen (innen to år), samt hva som er suksesskriterier/ hva som vil vise at du har nådd ditt lærings. må!. Den tiden man bruker sammen med kollegaen er minimum to timer hvor man gjensidig forteller om registrering og hvor man føler man står nå. Begge må være forberedt til møtet og ha fylt ut skjemaer på forhånd. Etterpå fyller man ut behovsavdekkingsskjema og sin personlige læreplan. Etter ett år mø.tes man igjen og evt justerer kursen / reviderer den personlige læreplanen. Etter to år lager man en ny personlig læreplan. Tanker fremover Vi i spesialitetskomiteen ser i dag heho.vet for at vi har en bevisst holdning til vår etterutdanning. Ettersom godkjen.ningen av den enkelte legespesialist er delegert Legeforeningen kan det reise seg spørsmål knyttet til oppfatningen CJI 0 CII E E .c "C C .. C 1 2 3 I Personale I Administration Regnskab Kontakt og lcommunikation a. --dervisning, I om faren for rollekonAikt / habilitets. '° ClJ , • ·tetsudvikling I :::r problemer. Legeforeningen ønsker :,; ;,,-,skning (1) N fortsatt å kunne godkjenne egne spesia. 0 :c:: ! . ..: 0 lister i fremtiden og da har vi her god og tilgjengelig kunnskap over eget fag.felt og kan utvise kvalitet. Vi mener at innføring av personlig læreplan vil UTPOSTEN NR.4 • 2006 Din personlige læreplan (skema 2) Læringsmål Strategi Succes- Tid Faglig Personlige Etteruddan-kriterier Kursus Specifikt emne studier nelscsgruppe kategori* 3 mdr. l. F.eks. K f.eks. lncomp. Cordis X 2. 3. 6 rndr. 1. 2. 3. 12 mdr. l. 2. 2 ar ..l. 2. 3. * ifølge skema 1, A -III Prioriter mindst et emne i hver tidsperiode, dvs. min. 4 emner Dato ______ Personlig underskrift Der er aftalt opfølgningsmøde: Dato _______ være et godt kvalitetsforbedrende tiltak. Vi har satt i gang et pilotprosjekt hvor den danske modellen skal forsøkes ut i praksis blant noen av våre kolleger. Det blir spennende å se hvordan ordningen blir mottatt i Norge. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: trine.bjorner@medisin.uio.no Interviewers underskrift Litteratur: I. Keighley B, Murray S. Guide to Postgraduate Medical Educa.tion. BMJ Publishing Group 1996. 2.Elwyn GJ. Professional and practice development plans for primary care teams BMJ, 1998;316: 1619-1620. 3. www.plo.dk; 4. Schon D. Educating the reAective practitioner. 1987 London, basic books. UTPOSTEN NR .4 • 2006