Slaget om det norske hus Z 605.4 Kompleks rehabilitering

Slaget om det norske hus Z 605.4 Kompleks rehabilitering AV HARALD SUNDBY «Tett som hagl, nå som før. Men ikke mulig å si noe sikkert om nytilkomne forandringer» Vi er på Slagenhetens røntgenmøte, en vanlig morgen en vanlig mandag i Midtnorges største by. Hverdagene på Slagenheten starter oftest der, på røntgenvisning. I hovedsak for gjennomsyn av hjerner. Våre pasienters hjerner. For det er nærmest som en obligatorisk inngangsbillett å regne på denne avdelingen. At hjernen din saumfares med CT-trommelens fem millimeter tykke snitt. Så når vi nå skulle opp og hilse på helgens innsig av nye mer eller min.dre slagrammede pasienter, satt vi allerede med mye infor.masjon med hensyn både til deres grå og hvite substanser. Dette visste de. Og var spente, rimeligvis. Jeg syntes jeg ofte kunne merke at det også kunne gjøre dem litt spake. Kanskje er undersøkelsens potensial som en svært privat og avkledende prosedyre noe undervurdert, selv om det indre av hjernen kan undersøkes med klærne på ? Når det gjaldt Kåre L sin hjerne, var det altså ikke kommet til så mye nytt. I alle fall ikke på helgens bilder. Og godt var det, for han var en ganske velkjent gjest ved avdelingen fra flere tidligere innleggelser. Det var lett å følge røntgen.legens assosiasjoner. I deler av hjernestamme og tilgren.sende områder lå de mange lakunære, små infarktene tett i tett. Gjerne tett som hagl. Konsultasjon versus visitt Denne Slagenheten hadde på denne tiden bygget seg opp omdømme som banebrytende, og et flaggskip for sykehu-sets armada av avdelinger og seksjoner. Man kunne vise til dramatiske bedringstall både når det gjaldt overlevelse og funksjon hos de slagrammede. I forskningen var det van- skelig å sette fingeren på ett spesielt revolusjonerende tiltak eller en årsaksfaktor. Det var det å bli behandlet i en egen spesialavdeling som virkelig gjorde en forskjell. Et sentralt Harald Sundby Utdannet ved Universitetet i Trondheim, ferdig 1990, kommunelege i Skogdal . 1993-98, ass.lege St.Olavs hospital. 1998-2002, fra 2002 spes. i allmennmedisin og fastlege for 1200 pasienter ved Kalv.skinnet Legesenter, i sentrum av Trondheim. Universitetslektor 40 % ved med. fak. NTNU. Gift, 4 barn. grep var enkelt nok å samle dem, i stedet for som tidligere å la dem ligge spredd på de forskjelligste avdelinger, der det var plass. Det er vel det som stadig oftere kalles åta disse pa.sientene på alvor. Jeg for min del hadde havnet her som del av sykehusåret mitt i allmennmedisinsk spesialisering. Nå, etter at noen år er gått, ser jeg at dette var en karrierefase med visse tilpass.ningskrav. Noen års allmennpraksis hadde oppøvet en del klinisk erfaring. Derav noe bedret vurderingsevne. Redse.len for å være helt på jordet var blitt mindre. Men de sykeste pasientene hadde jeg jo fått for vane å sende fra meg. Nå, som assistentlegevikar på medisinsk avdeling måtte jeg ta tak nettopp der. Gå i mottakelsen, ta imot og overta be.handlingen av de sykeste. Dessuten skifte arbeidsmetode ganske kraftig. Etter allmennlegeårene var konsultasjon blitt innarbeidet som den viktigste arbeidsmetoden. Nå var det visitt og prosedyrer som gjaldt. Det skal nevnes at det på Slagenheten eksisterte en grunnleggende trøndersk atmos.fære av «å gjøre hverandre gode». Så assistentlegen fra førstelinje hadde strengt tatt mindre å frykte enn han fryktet. Bare noe lell? Nok om Slagenheten, sykehusåret og assistenlegevikaren med visse tilpassningsproblemer. Tilbake til Kåre L. Han var 72 år og enkemann. Fra før kli. nisk sett forbausende lett svekket av slagmarken i hjernes. tammen. Litt trippende gange, generelt litt treg og ustø. UTPOSTEN NR.5 • 2006 SLAGET OM DET NORSKE HUS m Greide seg selv hjemme med god margin. Sykepleierne kunne rapportere: «kanskje litt mer gangproblemer den første dagen, men nå synes vi han er omtrent som før». Så dette kunne ha vært et nytt lakunært infarkt, eller bare «noe lell». Som det heter her i landsdelen. I alle fall ikke stort å gjøre. Kåre L hadde for lengst fått den blodfortyn.nende og slagforebyggende behandling som var å tilby. Han var også fra før utredet mer enn tilstrekkelig. Men om han verken hadde blikk parese eller synsfeltsutfall, på visitten syntes jeg likevel å merke noe i blikket hans. For så vidt i hele væremåten. Han framsto som en slagen mann. Selv ikke nyhe.ten om at dette kanskje ikke var noe nytt slag gjorde noen særlig forskjell, så det ut til. Av mangel på noe mer fornuftig å foreslå, ble vi enige om å ta en prat på undersøkel.sesrommet litt senere på dagen. Ladning med hagl I følge de gode, gamle klinikerne ligger det meste i sykehisto. rien. Jeg ville kan.skje utvide med å si «syke-og livshistorien», og oppfatter dette som kjernepensum. Samtalen med Kåre L tok halvannen time. Men da var jeg også om. sider kommet i en slags posisjon til å forstå helsa hans noe bedre. Dette var ikke «bare noe lell». Det var flere funn i denne hjernen enn CT bildene gav til kjenne. La meg presentere utfyllende anamnese i kortversjon: Kona døde etter noen måneders sykeleie, for fire år siden. Tre sønner. Yngstemann var adoptivsønn fra Asia. Kåre L hadde drevet det ganske stort i møbelomsetning. Kvalitets.møbler, høyere prisklasse. Eldstesønnen tok over forret.ningen for noen år siden. Han hadde vært igjennom skils.misse og pengeproblemer. Butikken var blitt solgt til en møbelkjede. Barna var ikke på talefot. Kåre L savnet kona si, og fortalte om imaginære samtaler med henne hver dag, der han satt i den store, tomme villaen. I huset sto mest mu.lig urørt. Ikke minst garderobeskapene hennes. Forandret han på noe, ville dette kunne slette ut sporene etter kona. Så dette virket fastlåst. Så fastlåst at et spørsmål om selv. mordstanker virket logisk. Det ble en avklarende inner.tier i denne samtalen. Planene var ganske klare. Hagl.geværet i kjelleren pekte seg ut. Han holdt det ladet. Tanken på en slik nødutgang lindret litt. Det var visse fastlåste forhold også med hensyn til den videre oppfølgingen. Kåre L ga uttrykk for at det var fint å få snakket ut. Han var enig i at i alle fall sorg var en.del av helsebildet hans. Han var mer skeptisk til dette med depresjon. Det hørtes psykiatrisk ut. Psykiatrisk oppfølging var helt uaktuelt. Nå hadde han lagt alle kortene på bordet. Det fikk holde. Uten at han sa det helt direkte, kunne jeg fornemme det gan.ske tydelig. Han ville være slagpasient. Jeg fikk litt å tenke på. Pussig nok følte jeg meg litt mer på hjem.mebane. Dette liknet endel på det jeg var vant til. I neste samtale ble det heldigvis fruktbare for.handlinger. Kåre L delte bekym.ringen for hagllad. ningspreget i hjernestam.men. Han forsto også den kanskje enda større bekymringen min om det han hadde fortalt om hagla. Han forsikret meg om at han egentlig ville leve videre. «Det blir for tøft for fa.milien». Vi diskuterte om det kunne være slik at dyp sorg kunne disponere for hjerneslag. Jeg tok noen medisinske reservasjoner. «Det er vel ikke akkura,t vist at det er slik ... ». Det var ikke så viktig for Kåre L. Han så en ny mu.lig utvei. Vi ble enige om at det mest blodfortynnende vi nå kunne foreta oss, var å kalle inn alle barna til en felles sam.tale. UTPOSTEN NR.5 • 2006 SLAGET OM DET NORSKE HUS m Selv i de beste familier Det blir av og til sagt at vi leger også bør ty til andre bøker enn faglitteraturen. For å bli kloke og gjøre gode behand.lingsinnsatser. På Slagenhetens møterom ble Kåre L og barna samlet for først gang på tre år. Deres møte etterlot et behov hos meg for å ty til Bibelen. Jeg fikk lyst til å friske opp kapittelet om Kain og Abel. Heldigvis var det en syke.pleier med, så vi kunne debriefe litt sammen. Igjen kortversjonen: Eldstemann virket mest sint og mest frustrert. Jeg visste at Kåre L hadde sett for seg noe helt an.net enn møbelkjeder. Storebror plasserte seg demonstrativt med ryggen mot den adopterte yngstemann. Jeg visste at han i sin tur var Kåre L sin støttespiller blant barna. Han hadde fortalt meg at han ville at denne yngstesønnen skulle overta huset. Men han jobbet i Posten. Han hadde ikke øko.nomi til det. Dessuten ville han ikke bo der. «Det huset er alt for stort for oss, og å overta det vil jeg rui. nere meg på. Og broren min kommer til å gå helt bananas» fortalte han meg på et litt senere tidspunkt. Mellom der en tredjemann, som hadde distansert seg helt. Stridstemaene var mange og dype. Hovedtema: Hva med fars helse? Og hva med huset, som forfalt og ikke skulle røres? Dessuten: hva med alt det andre? «Så nå ser du hva vi sliter med i vår familie». Det var Kåre Ls resignerte kommentar mot slutten. Og det var det faktisk en viss enighet om i denne familien. Det var ikke så bra med fa- miliesamholdet etter at Kåre Ls kone døde. Det å være lammet Jeg var innvirvlet i slagrehabilite. ring på noe av sitt mer komplekse. Ingen veldig gode, nye blodfor. tynnende tiltak pekte seg ut. Men jeg hadde merket meg at Kåre L hadde en viss sans for metaforer og sammenhenger. I vår neste samtale på under. søkelsesrommet prøvde jeg en reformulering: «I forhold til CT bildene har du vært heldig. Du har fått lite lammelser. Slik jeg oppfatter problemet ditt, er din situasjon først og fremst preget av en nesten total handlingslammelse?» Dette ble litt forløsende. Han kjente seg igjen i den lam- meisen. Vi analyserte videre. «Du skjønner det, doktor H, i vår familie var det kona som ordnet med alle slike ting . Jeg tillot meg nå en «skjære igjennom» strategi. Basert ver.ken på Bibelen eller Slagenhetens prosedyrer. Mest basert på ønsket om en avklaring, tror jeg. «Jeg synes dette virker veldig komplisert, Kåre L. Eller kanskje ikke så komplisert, likevel. Jeg tror du må ta et valg.» «Du mener jeg må kvitte meg med huset?» «Siden du spør så direkte: Ja, det tror jeg. Jeg ser det faktisk slik at hvis du ikke gjør det, tror jeg du enten gjør alvor 1) av det med hagla, eller at du om ikke lenge får et STORT hjerneslag.» Jeg følte jeg hadde dekning for min analyse og mine råd. Kåre L respekterte min tyde.lighet. Men han syntes fortsatt det var et vanskelig valg. Han ville ha tenkepause. Helst noen uker. Så vi søkte ham over til et rek. hjem. Der fikk han plass nesten på dagen. Det kan ha vært ønsketenkning, men jeg syntes skrittlengden virket noe lengre da han tasset ut til drosjen. Da hadde han tatt meg i handa på at han ikke ville foreta seg noe despe- rat. Sånn sett tasset også Kåre L med det ut av mitt medisinske ansvarsom.råde. Det knyttet seg selvsagt like.vel en viss spenning fra min side om hvordan dette ville gå.Yngste.sønnen, som altså kjørte med post, dukket opp av og til i Vestibylen. Han fortalte at det gikk riktig så bra. Kåre L. var egentlig en sosial kar, og på rek. hjemmet trivdes han visst over. raskende godt. Valgets kvaler Jeg mener å ha observert et visst fenomen knyttet til allmennlegers spesialistutdan.nings-betingede gjesteopptredener i syke.husmiljøene. Noen av dem forblir annenlin.jens menn -og kvinner. De kommer ikke ut igjen. Det skal nå som nødvendig digresjon UTPOSTEN NR.5 • 2006 SLAGET OM DET NORSKE HUS nevnes at assistenlegevikaren på Slagenheten på denne ti.den selv strevde med problemer som krevde sin avklaring. Det vil ikke være riktig her å gå i detaljer.Men blant annet dreidde valgene seg om en framtid som indremedisiner, el.ler som allmennlege.Dessuten om framtidig bosted. Fire uker .tter utskrivelsen var Kåre L på telefonen. Han ba om at jeg som hans lege søkte om fire nye uker for ham på rek. hjemmet. Han trengte mer tid.Jeg var strengt tatt ikke legen hans lenger, men tenkte han fikk få den tiden han trengte.Han ringte igjen etter fire nye uker. Som et unntak, fortalte han, kunne han få enda en måned i rekonvalesens. Hvis legen mente det var nødvendig. Så da fikk han det. Etter dette hørte jeg ikke mer fra Kåre L.Noen uker senere fikk jeg pussig nok tilsendt et salgsprospekt over en større villa i byens bedre strøk. Jeg forsto etter hvert at dette måtte ':i være huset til Kåre L.Jeg hadde ikke bestilt noen salgspro.spekter. Jeg regnet derfor med at dette var hans subtile måte å fortelle meg at han hadde tatt sitt valg. I henhold til legens råd. Men min mor, som bor utenbys, ringte dagen etter. Hun lurte på om dette kunne være noe for oss. Hun hadde tatt litt tak i dette med de litt uavklarte framtidsplanene våre. Hadde satt seg i kontakt med eiendomsmegler her i byen. I vår familie er det muligens også slik at det er hun som ordner med slike ting. Men la oss si det slik: Vi så ikke dette som noen mulig løsning. Dette huset hadde heller ikke vi økonomi til. Meget langt i fra. Men jeg innrømmer at jeg pustet litt lettet ut.På vegne av Kåre Log hans fami.lie. Godfot-praksis Kåre L fikk etter hvert en fin moderne leilighet, med gode pensjonistnaboer. Igjen i følge sønnen i Postverket. Det kan ha fungert slagforebyggende. Han dukket visstnok ikke opp igjen på Slagenheten. Etter endel år dukket navnet hans riktignok opp under dødsfallannonsene.Men der hav.ner vi med navnet vårt alle som en.Før eller siden. Det fin.nes ingen rehabiliteringstiltak mot akkurat den utveien. Hvordan det gikk med assistentlegevikaren? Omsider tok han til vettet.Det er jo her i Trøndelag at også «godfot-teo.rien» fant sin form.Man bør holde seg til sin lest. Brukes til det som passer best. For meg er ikke det visitt og prosedyrer. Det ble konsultasjon, og alt det andre som hører allmenn.medisinen til. Det harjeg ikke angret på en time. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: har-su2@online.no UTPOSTEN NR.5 • 2006 LYRiCA ws1w1111m c Lyrica Pfizer Antiepileptikum. ATC-nr.: N03A X16 T KAPSLER, harde 25 mg, 75 mg, 150 mg, 225 mg og 3tXJ mg: Hver kapsel inneh.: Prega ba lin 25 mg, resp. 75 mg, 150 mg, 225 mg og 300 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E172), titandioksid IE 1711. Indikasjoner. Perifer nevropatisk smerte hos voksne. Tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med par.tielle anfall med eller uten sekundær generalisering. Behandling av generalisert angstlidelse hos voksne. Dosering: Doseområdet er 150-600 mg daglig fordelt på 2 eller 3 doser. Tas med eller uten mat Nevropatisk smerte: Startdose er 150 mg pr. dag. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg pr. dag etter 3-7 dager. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til en maksimaldose på 600 mg pr. dag. Epilepsi: Startdose er 150 mg pr. dag. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg pr. dag etter en uke. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til en maksimaldose på 600 mg pr. dag. Generalisert angstlidelse: 150-600 mg fordelt på 2 eller 3 doser. Startdose 150 mg daglig. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg daglig etter en uke. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til 450 mg daglig. Maksimaldosen på 600 mg daglig gis etter ytterligere en uke. Behovet for behandling bør revurderes jevnlig. Ved seponering anbefales gradvis nedtrapping over minst 1 uke uavhengig av indikasjon. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon/hemodialysepasienter: Dosejustering er nødvendig. Dosereduksjon individualiseres i henhold til kreatininclearance (Clcr}, som angitt i tabellen. Kreatininclearance kan regnes ut ifra serumkreatinin (µmol/liter) etter følgende formel: ClcrimVminutU=[l,23 x (140-alder lår)) x kroppsvekt (kg)ifserumkreatinin (pmol/liter). For kvinnelige pasien.ter multipliseres denne brøken med 0,85. ,., (CLcr)(mVmin) '' '·•'™'' Startdose(mg/dag) '' ""· Maksimaldose (mg/dag) ,. '" ,sa 150 600 2 ellere3gangerdag1ig 30- 60 75 300 2 eller 3 ganger daglig > 15- 30 25e-50 150 1 eller 2ganger daglig 15 25 75 lgangdaglig Supplerende dose etter hemodialyse !mg) 25 100 enkeltdose** *Total daglig dose (mg/dag) skal deles opp som indikert for doseringsregimet for å 91 mg/dose. **Supplerende dose gis som enkeltdose. Barn og ungdom (12-17 år): Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Bruk til barn og ungdom anbefales ikke. Kontreindikasjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler. Pasienter med sjeldne arvelige lidelser som galaktoseintoleranse, glukose-galaktose.malabsorpsjon eller med en spesiell form for hereditær laktasemangel (lappisk laktasemangel) bør ikke ta dette legemidlet. Justering av hypoglykemisk behandling kan være nødvendig hos diabetespasienter som får vektøkning under pregabalinbehandling. Kan gi svimmelhet og søvnighet, noe som kan øke forekomsten av skade ved uhell (fall) hos eldre, og påvirke reaksjonsevnen. Pasienter bør utvise forsiktighet ved bl.a. bil.kjøring. Pregabalin som monoterapi ved partiell epilepsi etter oppnådd anfallskontroll er ikke tilstrekkelig dokumentert. Ved avslutning av kort-og langtidsbehandling er det observert seponeringssymptomer hos enkelte pasienter (insomni, hodepine, kvalme, diare, influensasyndrom, nervøsitet, depresjon, smerte, svet.ting, svimmelhet). Pasienten skal informeres om dette ved behandlingsstart. Interaksjoner. Additiv påvirkning av kognitive funksjoner og funksjoner på store bevegelser forårsaket av oksykodon, kan potensere effekten av etanol og 1orazepam, men gir ingen effekt på respirasjonen. Det er ikke sett noen farmakokinetiske interaksjoner mellom pregabalin og fenytoin, karbamazepin, valproinsyre, lamot.rigin, gabapentin, lorazepam, oksykodon eller etanol. Kan tas sammen med perorale antikonsepsjonsmidler. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Da erfaring fra gravide er begrenset, skal pregabalin bare gis til gravide hvis fordelen for moren oppveier en mulig risiko forefosteret. Resultater fra dyreforsøk har vist repro.duksjonstoksiske effekter ved eksponering over anbefalt human eksponering, dette indikerer en mulig risi.ko for humane fosterskader. Adekvat prevensjon må brukes av kvinner i fertil alder. Overgang i morsmelk: Ukjent Pregabafin skilles imidlertid ut i melk hos rotter. Det kan ikke utelukkes at barn som ammes påvirkes. Skal derfor ikke brukes under amming. Bivirkninger. Bivirkningene er oftest milde til moderate. Svært hyppige: Søvnighet og svimmelhet. Hyppige (> 1/100): Gastrointestinale: Økt appetitt, munntørrhet, forstoppelse, oppkast, ftatulens. Hørsel: Vertigo. Psykiske: Eufori, forvirring, redusert libido, irritabilitet. Sentralnervesystemet Ataksi, oppmerksomhetspro.blemer, koordinasjonsproblemer, hukommelsesvansker, tremor, dysartri, parestesier. Syn: Dobbeltsyn, slø• ret syn. Urogenitale: Erektil dysfunksjon. Øvrige: Utmattelse, perifert ødem, følelse av å være full, ødem, unormal gange, vektøkning. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Anoreksi. Abdominal distensjon, hyperse.kresjon av spytt, gastroøsofageal reflukssykdom, oral hypoestesi. Hud: Svette, papuløst hudutslett Luftveier: DyspnE!, tørrhet i nesen. Muskel-skjelettsystemet Muskelsammentrekninger, hevelse i ledd, mus.kelkramper, myalgi, artralgi, ryggsmerter, smerter i lemmene, muskelstivhet Psykiske: Depersonalisering, anorgasmi, rastløshet, depresjon, agitasjon, humørsvingninger, forverring av søvnløshet, redusert stem.ningsleie, problemer med å finne ord, hallusinasjoner, unormale drømmer, økt libido, panikkanfall, apati. Sentralnervesystemet Kognitive forstyrrelser, hypoestesi, synsfeltsforstyrrelser, nystagmus, talevansker, myoklonus, hyporefleksi, dyskinesi, psykomotorisk hyperaktivitet, postural svimmelhet, hyperestesi, ageusi, brennende følelse, intensjonstremor, stupor, synkope, hukommelsestap. Sirkulatoriske: Takykardi, rødme, hetetokter. Syn: Synsforstyrrelser, tørre øyne, hovne øyne, tåkesyn, øyesmerter, synstretthet, økt tårepro.duksjon. Urogenitale: Dysuri, urininkontinens, forsinket ejakulasjon, seksuell dysfunksjon. Øvrige: Asteni, fall, tørste, tett bryst, forhøyet alaninaminotransferase, forhøyet kreatinfosfokinase i blod, forhøyet asparta.taminotransferase, redusert platetall. Sjeldne ( 1/1000): Blod: Nøytropeni. Gastrointestinale: Hypoglykemi. Ascites, dysfagi, pankreatitt. Hud: Kaldsvette, urticaria. Muskel-skjelettsystemet Cervikalspasmer, nakke.smerter, rabdomyolyse. Hørsel: Hyperakusi. luftveier: Nasofaryngitt, hoste, nesetetthet, neseblødning, rhi.nitt, snorking, tett hals. Psykiske: Manglende hemninger, økt stemningsleie. Sentralnervesystemet: Hypokinesi, parosmi, dysgrafi. Syn: Fotopsi, øyeirritasjon, mydriasis, oscillopsi, endret dybdesyn, perifert synstap, skjeling, synsklarhet. Sirkulatoriske: 1. grads atrioventrikulært blokk, sinustakykardi, sinusarytmi, sinusbradykardi, hypotensjon, kalde hender og føtter, hypertensjon. Urogenital: Oliguri, nyresvikt, amenore, brystsmerter, utskillelse av væske fra brystene, dysmenore, brysthypertrofi. Øvrige: Pyreksi, rigor, anasar.ka, ansiktsødem, hoven tunge, forverret smerte, forhøyet blodglukose, forhøyet kreatinin i blodet, redusert kalium i blodet, vektreduksjon, redusert antall hvite blodlegemer. Overdosering/Forgiftning: Ved overdoser opp til 15 g ble det ikke rapportert uventede bivirkninger. Behandling av pregabalinoverdose bør omfatte generell støttende behandling og kan omfatte hemodiaty.se om nødvendig. Egenskaper. Klassifisering: Pregabalin (S-aminometyl-5-metylheksaninsyre) har strukturell likhet med neurotransmittoren GABA (gamma-aminosmørsyre). Virkningsmekanisme: Pregabalin bindes til en suben.het (a2-d-protein) på spenningskontrollerte kalsiumkanaler i sentralnervesystemet Absorpsjon: Rask i fas.tende tilstand, maks. plasmakonsentrasjon innen 1 time etter administrering av enkel eller gjentatt dose. Administrering av prega ba lin med mat reduserer Cmax med omtrent25-30% og forsinkerTmax med omtrent 2,5 timer, men mat har likevel ingen klinisk signifikant effekt på graden av pregabalinabsorpsjon. Biotilgjengetighet: =90%, uavhengig av dose. HSteady staten oppnås innen 24-48 timer. Proteinbinding: Pregabalin bindes ikke til plasmaproteiner. Fordeling: TIisyneiatende distribusjonsvolum etter peroral admi.nistrering: Ca. 0,56 liter/kg. Halveringstid: 6,3 timer, men sikkerhet og effekt er lik for dosering 2 eller 3 gang.er daglig. Plasmaclearance og renal clearance er direkte proporsjonal med kreatininclearance. Metabolisme: Ubetydelig. Ingen indikasjon på racemisering av pregabalin S-enantiomertil R-enantiomeren. Utskillelse: Uforandret via nyrene. Hos eldre pasienter og pasienter med nedsatt nyrefunksjon avtar utskillel.seshastigheten direkte proporsjonalt med kreatininclearance. Pakningereog priser. 25 mg: Enpac: 56 stk. kr 219, 10. 75 mg: En pac: 14 stk. kr 147,70, 56 stk. kr 485,80. 150 mg: Enpac: 14 stk. kr 208,10, 56 stk. kr 734,50. 225 mg: Enpac: 56 stk. kr 870,70. 300 mg: Enpac: 56 stk. kr 1006,00. Sist endret 13.07.2006 Referanser: 1. Preparatomtalen 2. Pohl RB et al. Efficacy of pregabalin in the treatment of generalized anxiety disorder: double-blind, placebo-controlled compari son of 810 versus TID dosing. J Clin Psychopharmacol 2005;25:151-8 3. Rickels K et al.Pregabalin for treatment of generalized anxiety disorder: a 4-week, mutticenter, dou ble-blind, placebo-controlled trial of pregabalin and alprazolam Arch Gen Psychiatry 2005;62:1022-30 4. French et al. Neurology 2003;60:1631-37 5. Folketrygdlovens§ 5-14 6. Folketrygdlovens§ 5-22 • Partner for bedre helse Pfizer AS -Postboks 3, 1324 Lysaker -Besøksadresse: Ulleakerveien 28 Telefon: 67 52 61 00 -Faks: 67 52 61 92 -www.pfizer.no