LÆRERIKE KASUISTIKKER

' LÆRERIKE KASUISTIKKER V evo levonorgestrel 20µg/24 timer Antikonsepsjonsmiddel. ATC-nr.: G03A C03 lntrauterint innlegg 20µg/24 timer Hvert intrauterine innlegg inneh.: levonorgestrel. 52 mg, jernoksid (E172), const. q.s. Indikasjoner: Antikonsepsjon. Idiopatisk menoragi. Beskyttelse mot en.dometrie-hyperplasi under substitusjonsbehandling med østrogen. Dosering: Settes inn innen 7 dager etter påbegynt menstruasjon. Bytte til nytt innlegg kan gjøres under hele syklus. Kan også innset.tes i forbindelse med abortinngrep i 1. trimester. Etter fødsel ventes minst 6 uker før innsetting. Dersom preparatet brukes til beskyttelse av endometriet under substitusjonsbehandling med østrogen, kan innsettingen skje når som helst hvis kvinnen er blødningsfri, i andre tilfeller i løpet av de siste dagene av menstrua.sjonen elter bortfallsblodningen. Livmorinnlegget skal fjernes/byttes etter 5 år. Kontraindikasjoner: Konstatert eller mistenkt graviditet. Nåværende eller tilbakevendende underlivsinfeksjon. Cancer i uterus eller cer.vix. Udiagnostisert unormal uterin blødning. Medfodt eller ervervet uterin anomali, inklusive myomer dersom de påvirker livmorhulen. nlstander som øker faren for infeksjoner. Levertumorer. Overfol.somhet for noen av komponentene i preparatet. Forsiktighetsregler: For innsetting foretas en grundig generell og gynekologisk undersøkelse inkl. mammaeundersøkelse, cervixutstryk samt grundig familieanamnese. Graviditet, seksuelt overførbare syk. dommer og genital infeksjon må utelukkes. Ny legekontroll bør skje 4-12 uker etter innsetting, og deretter 1 gang hvert år. Kan nedsette glukosetoleransen og diabetikere bør stå under legekontroll. Hos pasienter med hjerteklaffdefekter må ev. antibiotikaprofylakse gis ved innsetting for å hindre endokarditt. Livmorinnlegget må fjernes hvis kvinnen får tilbakevendende endometritt eller underliv.sinfeksjoner eller dersom en akutt infeksjon ikke lar seg behandle innen få dager. Pasienter bør overvåkes ved pågående leversykdom, epilepsi eller konstatert eller mistenkt hormonavhengig neoplasi inklusive brystkreft. Innlegget må også fjernes dersom livmorveggen perforeres (f.eks. ved innsetting). Menstruasjonforstyrrelser som oligomenore og amenore bør utredes. Spesielt viktig er det å være klar over at blødningsforstyrrelser, særlig ved samtidige underlivs.smerter, kan bety ekstrauterin graviditet. Ved ev. graviditet skal livmorinnlegget fjernes umiddelbart (se Graviditet/Amming). Liv.morinnlegget kan støtes ut uten at kvinnen merker det. Symptomer på delvis eller fullstendig utstøtning kan være økt blødning eller smerte. Delvis utstøtning reduserer den antikonsepsjonelle effekten. Interaksjoner: (I: e steroider) Graviditet/Amming: Se kontraindikasjoner. Overgang i ptacenta: Innlegget skal ikke brukes under pågående eller mistenkt graviditet. Innlegget bør tas ut hvis en kvinne blir gravid, da intrauterine antikonsepsjonsmidler som blir sittende in situ øker risikoen for spontanabort eller prematur fødsel. Uttaking av innlegget eller son.dering av livmoren kan resultere i spontanabort. Dersom kvinnen ønsker å fortsette graviditeten og innlegget ikke kan tas ut, bør hun informeres om risikoene og eventuelle konsekvenser for barnet i tilfelle prematur fødsel. Ektopisk graviditet bor utelukkes. Overgang i morsmelk: Passerer i små mengder over i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet synes usannsynlig ved doser som frigjøres fra livmorinnlegget. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Endokrine: Mas.talgi, brystspenninger, ødem. Gastrointestina1e: Kvalme. Hud: Akne. Sentralnervesystemet: Hodepine, nedstemthet, tretthet. Uroge.nitale: Blødninger (frekvent eller forlenget blødning og spotting; avtar ofte etterhvert), amenore, dysmenore, o1igomenore, vaginal utflod, vaginitt, reversible ovaria kyster. Øvrige: Vektforandringer, underlivssmerter, buksmerter, ryggsmerter. Mindre hyppige: Endo. krine: Hirsutisme, svette, håravfall, fett hår. Sentralnervesystemet: Redusert libido. Sjeldne ( 111000): Uroge. nitale: Infeksjoner i underlivet. Muskel-skjelettsystemet: Det er rapportert muskelsmerter når preparatet blir brukt i kombinasjon med østrogenbehandling. Egenskaper: Klassifisering: lntrauterint innlegg som frigjør levonor.gestrel med en jevn hastighet direkte til uterus. Består av et poly.etylenskjelett med en sylinder rundt vertikalarmen som inneholder en blanding av polydimetylsiloxan og levonorgestrel. Sylinderen er dekket med en polydimetylsiloxanmembran som regulerer frigjørin.gen av levonorgestrel. Livmorinnleggets skjelett er impregnert med bariumsulfat for å gjøre den synlig ved røntgen. God antikonsep.sjonelt sikkerhet. Total graviditetsfrekvens: 0, 16 pr. 100 kvinneår. Ektopiske graviditeter er anslått til 0,06 pr. 100 kvinneår. Virkningsmekanisme: Frigjør gjennomsnittlig 14 µg pr. døgn over en periode på 5 år. Initialt frigjøres ca. 20 µg pr. døgn. Hovedsaklig lokale gestagene effekter i livmorhulen. De høye levonorgestrelkonsentrasjonene i endometriet hemmer den endometriske syntesen av østrogen-reseptorene. Dette minsker endometriets følsomhet for sirkulerende østradial, og en uttalt antiproliferativ effekt kan ses. Morfologiske forandringer i endo.metriet og svak lokal reaksjon på fremmedlegemet er observert. Fortykkelse av slimhinnen hindrer spermiene å passere gjennom cervikalkanalen. Det lokale miljøet i livmor og eggledere hemmer spermiemobiliteten og -funksjonen og forhindrer befruktning. Ova.lusjonen hemmes hos en del kvinner. Ved hormonell substitusjonste.rapi brukes innlegget i kombinasjon med orale eller transdermale østrogenpreparater. Absorbsjon: Stabile serumkonsentrasjoner på 0,4-0,6 nmol/liter hos kvinner i fertil alder og ca. 1 nmol/liter hos kvinner som står på øst. rogenbehandling, oppnås etter de første ukene etter innsettingen. Metabolisme: I leveren. Utskillelse: Via urin og fæces. Pakninger og priser: 1 stk. kr 1220,90 (april 2006) Schering Norge AS, Postboks 331, 1326 Lysaker. Tlf.: 67 59 20 00 -Fax: 67 59 20 01. www.femalelife.no SCHERING I denne spalten ønsker vi å trykke kasuistikker som har gjort spesielt inn.trykk og som bidragsyterne har opplevd som spesielt lærerike. For har vi selv lært noe i slike situasjoner, vil det som oftest også være av interesse for andre. Og vi vil gjerne ha en kommentar til slutt om hvilke tanker du har gjort deg rundt denne opplevelsen. Bidrag sendes Karin Frydenberg (red.) frydrein@online.no. Kast dere frampå, folkens! En trist historie. • • Jeg forsøker å bidra med en kasuistikk fra min praksis, som muligens kan vekke gjen.kjennelse, i allefall litt ettertanke. Ingen « bragd» dette, kanskje heller ingen legefeil, men uansett er det en trist historie -for meg -men mest for pasienten. Kunne dette ha vært håndtert på en annen måte? Jeg oppfatter min rolle som «portvakt» som viktig, ikke primært for å verne om helse.vesenets/ trygdens økonomi eller å hindre «overAow» i våre institusjoner, men mest for å hindre unødig sykeliggjøring av mine pasienter. Det er mange undersøkelser som viser at unødig henvisning til utredninger i andrelinje-helsetjenesten faktisk bidrar til syke.liggjøring av pasienten. Sikring og «for sikkerhets skyld»-medisinen har for lengst fått et godt fotfeste både blant leger og pasienter her til lands. Krav til stadig mer sofistikerte utredninger øker på og det skal ryggrad til for ikke å følge denne trenden. Og som leger må vi kunne leve med den risikoen det er åta feil, for det gjør vi før eller siden. Jeg forsøker å sikre meg med god kjennskap til mine pasienter, vektlegging av anam.nestiske opplysninger (med vekt på alarmsymptomer), supplert med nøye-eventuelt gjentatte kliniske undersøkelser. Jeg støtter meg selvsagt på utvalgte lab. prøver og tid.vis relativt enkle radiologiske undersøkelser. Dette har stort sett gått bra i mange år. Dette er «korthistorien» om en gang det ikke gikk bra: Frisk mann i slutten av 60-åra. Vellykket koronaroperert for flere år siden. Årlige kontroller (BT/ kolesterol/ klinisk us.) Brukte kun ASA + Sta tin. Søkte meg første gangen pga nokså diffuse mageplager: litt «urolig mage», noe tregere (?), litt mer luft -ingen symptomer på alvorligere mageproblematikk -og heller ingen alarmsymptoer. Normale kliniske funn, normal rektal us , neg. hemofec, helt normale orienterende lab. prøver. Jeg antok at dette dreide seg om lett obstipasjon eller bivirkning av statin. Jeg gav ham råd og ba han slutte med statinet for en periode. To, tre måneder etterpå kom han tilbake; plagene var uendret -ikke forverret, fortsatt diffuse, ikke vekttap eller andre «varseistegn». Gjentatt undersøkelse: enda grundigere (inklusive rektoscopi) ga fortsatt samme kon. klusjon. Han hadde ikke forsøkt å seponere statinet og jeg ba han gjøre dette for noen uker. Hvis han ikke var bedre etter dette antydet jeg viderehenvisning. UTPOSTEN NR.6 • 2006 LÆRER IKE KASUIST IKKER Da han pr. telefon tre til fire uker etter dette ikke følte noen bedring (ei heller forverring), henviste jeg han til coloskopi ved vårt lokale sykehus. Ca fem uker etter dette ringer hans kone meg idet hun er stekt be.kymret for mannen. Hun mente han var klart dårligere og han sto stadig på venteliste med antydet inntil fire måneders ventetid for coloscopi. Jeg tok han raskt inn til undersøkelse og konstaterte pa.tologisk oppfylling tilsvarende colon ascendens, samt klinisk mis.tanke om suspekt, ujevn oppfylling i lever. Lab. prøver viste nå lett forhøyede leverprøver og lett forhøyet SR. Han ble straks henvist UL lever + colonoskopi. Dessverre bekreftet svaret min mistanke: Ca. coli m. levermetasta.ser. Det viste seg at han hadde utstrakte cancerforandringer så vel i colon ascendes som descendens. Det ble foretatt palliativt kirurgisk inngrep og startet kjemoterapi. Jeg var lei meg først og fremst for pasientens situasjon, og spurte meg selvsagt om jeg kunne/ burde ha reagert tidligere og om dette kunne ha endret utfallet. Jeg mottok en meget ordknapp epikrise fra kirurgisk avdeling (uten antydning til kritikk). Fra pasienten hørte jeg ingenting. Jeg så det som naturlig at han ville spørre seg om dette kunne ha vært oppdaget tidligere. Etter noe nøling tok jeg telefonisk kontakt med pasienten og forsto da at spesielt kona var bitter på meg for ikke å ha henvist mannen tidligere til ultralyd. På spørsmål fra meg, kom det frem at en -muligens flere -syke.husleger, hadde mer enn antydet at «disse primærlegene henviser alt for sent til videreutredninger». Dette utsagnet medvirket nok til å ødelegge tillitsforholdet -Men uansett utsagn fra sykehusleger, pasient og pårørende hadde virket tvilende til mine beslutninger allerede fra første kontakt. Med kjennskap til sykehistoren, forløp og sluttresultat, ville vel de fleste mene at det tross alt ikke var vesentlig «doctors delay» og at tidligere intervensjon etter all sannsynlighet ikke hadde hatt stor betydning for sluttresultatet. Denne historien er neppe unik. Mange kolleger vil oppleve noe lig.nende. Vi må leve med faren for sene diagnoser og kritisk vurde.ring fra pasienter og kolleger uten å bli nevrotiske «sikringsmedisi.nere». Et ønske til kolleger før man retter lettvint kritikk: Ta heller en telefon for å avklare, vær varsom, kollegial respekt er vanligvis til beste for pasienten. Tore Mellbye UT P O STEN NR . 6 • 2006 L111>,.......,. atorvastatin Llphbnodill.muJe middd. ATC-nr.: ClOA A05 TABLETTER JO s11, 20 "'l, JO 111101801111: Hw:r tt1blc" i1mcli.: AIQl"\,'Æ.tnt.inknlsiurn tils\.·. ntol"'--ustntin 10 mg, rrnp. 20mg. 40mg og 80 mg, loktOl!ie,hjclpcsloffcr. Fnrgestoff: Titnudiob.id1E 171). l11dilrnsjo11cr: B-:,pcrlipoproteiuc:rui 11&-kost-og INsstilscn lringcr ikke gir tiJstrdd.:cligprisikorcd1.1ksjOJ1. Doseying: PI\S.ientcn !"Jcnl sctlcs pli Sll'ltffll"d kolestcrolscnkc.ndc diclt for nto,r,:nslntinbcliDOdl.ing.in..iticn:s, og sknl fortset.te dicttci1 u.uda bdaQUdling med IIIOI"-"'Nilnliu. Den '-"Tililigt slnrtdo&c er 10 mg I gQUg dngl.ig. DO!;.ing bor iudi'-idllrui.scrcs btscrt pi\ LDL-kolestcrohtivå ved bcbnudlingss11,rt, bdinudlingsmål. og pl'.E.ient. respous pli bffinu.dling. Ternpc11tisk respons scrs Ull1"'1l 2 ubr. og nlN S. rCSpclll$ opp:,.11'&s '-"lllllig-.i'i innen -1 uker. DQl!icjuslcrings.intr.rvnller bot \.'ff.re J uker ellc:rmer. Mrb. dose er 80 mg 1 gnng dnglig. Me.tet kro gjs nlr:ue eller .i kQlnb.inRijQll med gnlle.s-:,Tebindc:r \-10 qntor,:nslnt..in ph\SS resin). Dosc:i1 ktll ll'l'> nl\r som bdst pt\ dngeu,med eller uten 1Unl. ØOI$ eldre og pmicnter med nyrcsykdom er dosejustes.ing illke nodl.-e.nd.ig. Kontrn.indikaajoner: .Akm:Jc,:e.icdom ellestlfotkll"l"lig ,,edvnrcude forhoycde sera.i1ltroos1'111l.U1l'l'>er til O\."CJ" 3 gMger o-..ye .nonun.lni"-t\, m':1opnti. grnvid.itet og 111nnl.U1g. K.,.iimc:r .i fcstil n]der som ikke benytter egnet nntikousepsjons.middcl. 0...-uon:f.inUigbet for nto.r,:mtntin clley no.1 m; l1jc.lp 'Sloffc.ne j prepnrntel. Foråktigl1tlsttgkr: 1,c.,.-creffcktr.rp: Lc-..""e1f,u1ksjonstestcr nnbtfnlcs 11tfort før bduwdlingsstnrt og regebncssig under belinndlingt11. PllS.fontcr som ur...ik}es fOJ·hoycdc trl'l!lSl'llll.i.nnstru\,,\cJ' bor nlOWtor.·cs inntil tilstt11den er nonunlistJ1. Der sc.rumtrnnsnminnstr stiger til O',."CJ" 3 gnngtr o-..:re rcfer111se-."CJ"d.i og forblir pi\ delte uj',.i\ct, t111befnles dosc:red11ksjOJ1 eller seponering m; pttpl"l"nlc.1. AtOf\.'Mlntiu bor brukes med foisiJ...1.igbct hos pnsjcutcr med boyt nlkabolkQJISl.lJll og/eller med JevcrsyicdQJn i I\Jll'ln1escu. Forsiktighet bor ur...iscs \."Cd smntidig bcht11dling med l'IJdre st1bstni1str som melnboliscres .,.'in cyt ikrom P-JSO 3AJ. Muskeldfckter: Alor,.'Æ.tntin og tlldre HMO-CoA-redllktllS.e-hc.mmere koa1 i sjeldue tilfelley påvirke skjclettn:,.v;kt1Jnturen og gi nl'f'\lgi, myæilt og myopMi Knn nr...ikle seg .,.idcre til rnbdomyoly.se, en potensiell Jj,...struc:nde tilstoodpkl'l"nk1c:ris :rt =mnlkm forlioyede krentink.innsaih.i\c;r \CK) p,10gnng :r o"Te normnlnMI). myoglobincmi og myoglobinuri, sQJn kt'cl fore tilll':'J'(:S',.ikt. Alor,:u;lntin bor foiskrj,.,.-m. med forsiktighet til pm.it.ntCJ" med pre lisponc:ra1dc fnk1orcr for rnbdomyo)':-se. CK bor n}l\Jcs fot opp;trwt Cl\.' stntiobdtnndl.ingn&-det fore.ligger ll':'J'(:S',.ikt, hyp >fyreosc. tidligCJ"t-crkjwt miskc.ls':'kdcun ell fl" fomilil'Q" m.iskdsykdom. tidligere nØikelpt\..,.':irkn.ing mcdstntin cllc:r fibrnt, tidligere leversykdom tllcr a.lkabobnisbni.k. Hos eldre (>70 &,)bor nodvcndigbett.11 m.· mM.inger sees i forhold til oocke foktorc-.r sQlll d.ispQl.1ctCJ" for rnbdQIUyo)':ise. I dis:se &.iti.1nsjoncue bor risikoen \.'ed bch1111dling .,.,udcrcs i forhold til n:,.lligc fordclCJ" og klii.tisk mon.ilotCJ"ing n nubtfo.lt. B'-is CK er signifiko.nt forlloyet j utg1"111gspi.ulktet (::,.S googt.r o.,.v o-..ye 11wnJIW1j,.i\),bor bc.hnu1tlingt11 ikke stnrtcs. CK bQJ ikke mMcs etler krrilige f':,siske .1strcngelsc.r eller nlV" det for digg.· oodre plnnsib)e IY'Snker til fo.rJ1oyct lcrentink.inmc, dn delte gjor tolkninge11 fl\.' rtsllltntene "'flllskelig. B-..is CK c.r signifikootforlio':.t i ,1tgratgspl-ulktet t> 5 g1111gcr o,.·e uonnn.lnJ,..,\). bor mM.ingt.ne {!jcntl'l'> i Jopet nv 5-7 dngtJ' for 1' btkrdie rts11llntet. Plfi.Jen1cn sknl oppfordres til strl\Jæ 1'kOJ1tnkte lege dttsQJnn:rJSkel• SJl}ttlct. mi:,}cc.lkrnmper eller n:,.\Skds-..1et sJmllt oppst1', sptt..ielt lwis dette ]e!Enges nv sykdwud'olelse eiks feber. DtrSQI.Uslike S'::'ll.lomer øppt.rcrbor CK mMcs. Dersom CK tr betydelig forhøyet l::,.S gfll)8Cf O',.Tenwm11lni-...-,) bor bcl1nudlillgCJl stoppes. Dc:rsQJllnll1Skt1lrcte syu.1omt1· CJ' lmit.ige og gir dnglig ubchng selv om CK er l goaigt1· o,1re nonnnluj,.,.-t\, bor scponerh1& O',,'t:f',."t:if;$. DttsQJU S'!'11.IOJ1xi1e blir b!u1e og CK nonnnlisercs, km det -.,udtres . gjc11opptn bch11ndlit)8ctl med fltQl"',.'Æ.tnlin, eller ev. et nonet sint.in, men dn med Jm.:"CSte d06e og under .noyc oppfolging. Ator-.'Æ.tntiu skol sepontres b-.is klin. siguif.iknnt forboyn.ing ft1.• CK oppst"-' .>10 gni1gcr o-..ye noni}('U]U\.i\\ clkr b-.is rnbdomvoMe d.ingnostiscrcs eller nUStcnkes. Risikoen for r00dou:iyo)':$e er okt -.-ed konX>innsjonsbchflldling med legemidler son. c..iklo:spor.in. .omyeinkll'l'itl'QJJl':'()iu, itrnkwlnzol,ketokonnzol, ncfnzodon, nicciu, gt1.UJbronlp, flllke f.ibrn1es clkr .III\.'-p.rotensd1Qlllncte. Fertile k'--'Dwu skolbenytte egnet l'Cllt.ikonstpsjQl.wn.iddcl under bcbrodling. Ftnirii:llkil.Jet..iske dtltn hos bnru. fot"cliggcr ikke. I en ktn.ii1ogt.11&tud.ie utfort pt\ n:aismed S\."tQ"thoyc dosc-.r ten. 250 g111gc.r urio.. nobcft\11 blu1ll'Odosc, bmcrt pt\ u. kropps\,-U."1 ), er det sett okt fortkanst 11'\."hcpntoc:el}ul!Q'e iwienO:lner og kl'l'sinomc.r. Interaksjoner: Ris..ikot11 for myopnti ... -ed bchN1dlit1g med Nllh lcgt1.nidlcr i d.me klmscn oktr '-"ed snmtidig ndmi.nist.rering fl\.' eik]ooporiu, ffurntcr, nrio"olidni1t11>.iotikn inkl Qy1ron:iyci:n ogklnritromyc::hi, ntfnzodo.n og nntiii.icotikn i nzolgruppCJl inkl. itr.QJJI\ZO) og BJ\.'-protemc.bcmmue eller ninc:h1, og i sjtldne tilftlkr hl'I" del resultert i rnbdwnvo.)':.e med rc:nnl dysfuuksjOJI stk\wda:n I.il n:iyoglobimui. Ornpcfr11.ktju.ice iimcholdct ni eller flere kon.OJm1tcr i.on; l1anncr CYP 3AJ, og knn oke plt-e.mnko.ns.1trmjonci1 n,..• kgcm.idlc.r sOJn mctnbolist.res .,.;n CYP 3,.\.JSN1lliclig hm. ,tok n.,.·slore nltllgdcr grnpefrn.ktju.ic11 (>1 litey dnglig) cr dtnor ildet nnbr:fll]t. Plnsmnkonst11trnsjont.1 knn p1'i.:irkcs -.-ed snan1.id.ig bcl1nndling med crytrOJll':-'()iil eller kll'l"ilromycin \kOJiscnt.rmjQIJctl m; fltQl"',.'(IStotiu ok tri. digoksh1 1,ko11scntrn.sjQ1.lCJl m,di.goksin oker en. 20% .,.-ed lioye nlQ1."\.'11Slnli11doser), orll]e n111ikw1SepsjOJ1smidJcr takte kOJ1sct1trnsjOJ1er m; noretistt.rOJl og etinylostrnd.iol). Kolcstipol \kQJ1st11trnsjonen 11'-' ntOl"\.'fl'i1ntiu reffl:1scres mc:d 2.1%). i:midl :rtid es dCJ1 lipidimlke,nde effekt storre ClUI .,.-ed monoternpi. Antnoidn hu1dioldtJ1de mngnCW\Ju-og nhu1l..in.iunihydrok:s.id reduserer ko.nSClltrnsjoneJl fl\.' nlOJ"\.'Æ.tolhl med 35%, dette p.irkt.r imidlt1tid ikke LDL-ko]cstcrolreduk;jOIICJI. Snmtjdi.g ndm.i..nistrtr.ing m: ntOJ"\,TGlotin og wnifnrin fQJl\rsNCct de forste bcl1nndlit1gsdngt.11e t1.1 littll rllffilla;jon i p.rotrw1Win1.id.1. sonl gikk til\Jnke til det nomlnle hmc.u 15 dngtr med nlQl"',.1'6tntiubcl1tlldling. Gnniclitct/Ammi:ng: Se KQJ1trn.i1.1dikMjoncr. Ovc.rgr11g .i plnc:cntn: I&iko \."Cd bnik ,u1der grm..':id.itet er ikke k1nrlllgt. Dy7cstud.ier iudikeser ni HMO-CoA-reduktmt'hc1n1xre knn influere pa ,1r,..iklitl8tXI m: t:Jllbryo tlles foll.is. °'-'t.rgniig i morsmelk: Risiko \.'ed bt"llk llJldt-r fll.Ulll.Ulg er ikke kll'l"plngt. Bhirlmi.ngc.r: Takseres .,.-noli&',is godt. Bj.,.irknh)8tr hl'I" '-'nuu.g,..is "'tUI mildt og fotbi.gt\c.ude. Hyppige 1>l/J001: Ott.trointestinnle: Obstipl'CSjQl.l, flnt\1lcus, dyspepsi,nbdomiunlsmcrter. d.inre,k\.:nbue. Hud:utslett. kloc. M1\SkcJ..gJ{je. lettsys1tme1: Mynlgi, nrtrolgi. Neurologiske: Hodepine, s-.1J1u1tD1et. pnrcstcs.icr, h':'})ocstcs.i. fs':itiske:So\.l1losbct. 0-.Tige: k;tcni. brys1smc:rt :r. ryggsnlCJ1t.r, pt.tifert ødem. nlkrgiske reri;sjQJ1ct. Min1h hyppige: Blod: TrOJOOocytopeni. lindokrh1e: er.·n-.fnll, 11.-pugl.'kcmi,l1ypoglykeJ1U. pf'llkrentitt. Onstro.il1tn,t.i11n.le: Anoreksi, oppkl'CSI. Bud: Urticnrin. Horse]: Tiiut.itus. M1\Skt.14tjclells':'Slcme1: Myopnti. Neurologiske:PCJ".ifcr nøuopnti. l's':-kiske: Anmcsi. Urogeit.itnlc:: hl.olt1is. 0-..:rige: Ubcl1ng, vr.klokning. Sjc.ldnc l 111000 1: Lm:.r: Bcpntiu.kolestntisk iktc1,lS. M,i:,}cel..skjcletu;':'Stcmet: MyosJtt, rnbdQllly'O)':'!>e. s.,.,u1: sjeldne f l/10000\bi.,.irkningtr c.r nngiQl.1curotisk odem, b\1).]ost ulslett tinkl. cr:,-tlltlun n:,.iltifonnc, Ste-..'CJ1s-Jolmsons s':11drQ1.n og toks.isk epide.rmnl uckrol':.e)og niud\1]nks.i. Forl1oycdc SC.fluntrnnsnallinmcni-.1'er er rnppOJ1ffl. Disse forni1dringc1ie er '-'l\lllig.,.is m.i1dc, forbi.gående og krever ikke n-..urytc1se m:pbcl111ndling. Klhiisk -..iktigc okniugc.r !>3 gnngcr O'\ifeJ1Q1.mnb1i-..i\)m: SCJ'\UUll:nnsni1l.U1nscr oppsto hos 0,8% nv pmicut.1e. Dis.se fQl.·nndringcne t.r dost1·clntcrte og.re.,.wsiblc. FoJ11oyedc SCJ'\UUIJ..i\..-,cr nvCK >3 gnng.· o\iJ'C 110JmnJ.11j.,.,\ er sett hos 2,.5%i kliniske forsok CK ::,.10 goa1ger P"Te nwmnlni-.i\ e:r sett J1os 0,J ;Ø, Onrdosering1Forgilb1h1g: Bchnnctl.ingp:S.,i.tQlunt.isk. Le.,."CJ"f1uiksjouspro'--et og st-nu1lkrcnti11.illki11nsClU-.-t\tr sknl fol.ges. O:nu1net stor proteinbii1diugsgr11d nnlns hcmod.in)':,,sc ikke t\ hn dfckt. Egt11skapcr: Klnss.ifist.ring: BMO-CoA 111YQ"ok:s':'J1ltltylghitnryl-koe11Z':{01 At-red1.1ktustbeun1er. Virkniugsmcl :NJ..isme:Selektiv ko11.ki.1.1TttCJ1de llt.ll'lliet m..· HMO-CoA-redllk"'lnse swn u det )11'CStigbetsbcgrc.nsc.11dc enzym i kolcstc.rols':'llltst.11. AIOJ"\,'Æ.lntin red\lsctcr totnil-olcsterol, LDL-kolcsterol. npolipoptOle.in Bog tr.eridcr. I '-Wicrcnde grl\d oker BDL-koleste.rol somt npolipoproteiu A Endringtne tt stlnncnfnllendc h06 pnsiCJ1ler nltldbclCJ"o• zygot ftul.ilifCI' hypctkolesterolemi, ikke-f1'1111.iliære fomxr 11'\.'hypcrkolestuolctll..i, kombincsl hypc:rlipidCJll.i slQll ha& pæicnter med ikke-ii}Slili11m..i1cug.ig d.inbctcs mdlitus. A1or-.'Ælntin reduserer cffekm-1 LDL-kolcstcrol hos et flc.rtflll m.: pnsjt11ler nltld hon}()zygot fomilirct hypcrkolcsteroleJll..i, CJl pnskn1gr,1ppe SQIU '--nnlig"is ikke rcspoudcrer p1' lipidsc.n.kct1dc fnrmnkologis.k bchnudling. Ved koronl'I" lijertts':'kdo.m 11nr 80 q.,.ist t\ ki.ume hindre p.rogrcsjQJI m: nlt.rosk1ero.tisk plnkk. Absorpsjon: RÆJct. nlllb. p)11S,1Jric0:11scntræjon iiwmi l-2 tiulCI. Abso)uu b.iotilgjct1gclig,het "'-' ntor-.'Ælntii1 er c11.12%, gnumet gl'CStroiutcsth1nl• og «first pMS»-mctnbolisme. s':.tcnli:-.k tilgjengelighet li'\.' BMO-CoA-red11ktnse.bt1nnernkth,':ilet uen. 30%. P)11S,1Jll\kQJ1st11lrnsjOJ1Cl1 oker nll'l"kl\Jll hos pnsicntcr med Jo·OJ1is.k nlkoholisk Jc-.-cisykdom. Proteinbinding: ::Q8%. fOf"deliug: Distribusjons.,.-ohun er en. 381 litct. Bnh.,-.ringstid: AtQl"',.'Æ.lntin: Cn. lJ timer. Metnbolittcr: 20-30 timer. Metnbolisme: \.'in cytolcrQJn P-JSO 3AJ. C11. 70':i, m.: sirklilt.rCJ1de BMO.CoA-red11ktnse.benJ11lCl1de nkti-..']tet knn tilskrives nkti"-e metnbo)iller. Utskillelse: Primært -..']n gnllcn. PRlmiuger og priser: 10 mg: Enpnc:: 30 stk kr 28-1,.50, 100 stk lcr 831,10. 20 iug: Enpoo: 30 stk kr J16,10, 100 stk. kr 126-1,90. 40 mg: E.npnc:: 30 stk kr -176,00, 100 stk kr I.506,30. 80 mg: Enpnc:: 100 stk kr 1559,JO. T: 121. Rd\Jsjou: Slonnd ytes bnre -.-ed i) etnblc.11 ntt.rooklcrot..isk s':icdom (sc:k1.u1dtcrpreveusjQJ1), eller iil betydelig forhoyct risiko for n ur...ikle ntcroskltJ'otisk sykdom iprhnftf])rC\.-cnsjQl.l \bmert p1' CJI sn.mlct \.Wdering n\.' ris.ikofnktorer hos pns.ict1tcn. LegeJ11nli doktunentct·esin risikow.rdct·ing ijo\VJlnltn. Risiko sku.I ,.,lJ'dcrcs U1dr-':id1.1clt, ut frn nlder,ltjom1, blodlipidcr, blodlJ":'kk. blodS\'lkkcr.royke'-'l\llCJ' og nterosklc.rot..isk sykdQJn i fnul..ilicup. Refusjon t1· betinget m; ot pmicn.tt.11 folgcs opp nv legc.11 med nod,:e.ndige ikke-medikoaumtclle t.illNC og ni dette doku.mc.ulcr(!S i joumn.lt11. Alle pusit.11ti:r med behovfor nltldiktllltlllell lipidsCJlkendc bcl1ni1dlit1g sknl bnike s.inJ\.'Æ.lnl.in, med mindre q1.e n:fosjQJisberettigedc lipidsCJlkt.11dc legemidler 1nli bnikcs m.· t1wgl\:c.iCJ1de nltldisii1ske grniu1cr. Dette m1' ist\ fnll bcgru.imes i jonmnlcn. Sir.t t11drd: 13.01.2006 Rtfcrn.nscr: 1. C111111011 CP et n.l. N Iingl I Med 200J:350:1JQ5-0J. 2. LnRosn JC et ni. N Eng] I Med 200.'i:352:1425-3.5. 3. Pedc:n.t11 TRct n.l. !AMA2005:29J:2.J37-Jl. 7. Newmnn et ni. Am J Co.rd.io) 2000; >7:61-67. • Parlller for bedre helse Pfizer AS -Postboks 3, 1324 Lysaker· Besoksadresse: Lilleakerveien 2B Telefon: 67 52 61 00 • Faks: 67 52 61 92 -www.pfizar.no