Utpostens dobbelttime: Intervju med Eivind Steen.

Utpostens dobbelttime: Intervju med Eivind Steen.  Vi som bor i Namsos ser alltid med litt skepsis på de som bor på Steinkjer. Som nabobyer flest har vi selvsagt mange tanker om alt som er bedre hos oss, vi har finere natur, mindre narkotikamisbruk, vi er heldige som har sykehuset i byen, kort sagt: Det kan nå ikke være så greitt for dem som bor på Steinkjer! Men så er det nå slik, da, at vi primærleger i mange år har misunt Steinkjerlegene noe de har og ikke vi: Årlig akuttmedisinkurs for legene og andre samarbeidspartnere i den akutt medisinske virksomheten. Det føles egentlig litt pinlig at vi ikke har fått til det samme, det er jo sikkert ikke store jobben når det kommer til stykket ... det er bare det at ingen gjør det hos oss! På Steinkjer er de derimot så heldige å ha Eivind Steen i kollegiet-og det utgjør kanskje hele forskjellen? Med ham har de hatt en primus motor som inviterer på kurs -år etter år. Hva er da mer naturlig enn å ta turen til Steinkjer og be om en dobbelttime hos Eivind Steen: Nå vil vi vite litt mer om dette opplegget! Kanskje kan han inspirere flere til å komme i gang med liknende opplegg? UTPOSTEN: Eivind Steen, forteLL oss først ltt om din bakgrunn så vi vet hvem vi nå har i tale! Er du en «blålysmedisiner» som har masse bakgrunn på det akuttmedisinske feltet? ES: Jeg er nok ingen «blålysmedisiner» som oppsøker dra.matiske situasjoner for å få et adrenalinkick. Jeg er en høyst gjennomsnittlig kollega som opplever stress og frustrasjo.ner i legevaktsituasjonen på samme måte som de Reste kol.leger. Privat er jeg vel også nokså gjennomsnittlig med kone, fire barn og hund. Jeg ble ferdig med medisinstudiet i Trondheim høsten 1984. Jeg hadde sykehusturnus i Nam.sos og fant da ut at verken sykehus eller Namsos var det rette for meg (er det mulig? Namsos som er så fin en by! Red. anm.). I min distriktsturnus i Hommelvika fikk jeg bekreftet at allmennmedisin var mitt felt. Allsidige utfor.dringer og selvstendig arbeid var de viktigste stikkordene. Jeg gjorde så unna siviltjeneste og et vikariat i Trondheim, før jeg Ayttet til Steinkjer i 1989. Der kom jeg inn i et godt og stabilt kollegialt fellesskap. I tillegg var det et svært godt samarbeid med ambulansetjenesten. Jeg fikk spesialiteten i allmennmedisin i r992. UTPOSTEN: Hvordan oppstod opplegget med årlige akuttmedisin.kurs på Steinkjer? Hvem står for de faglige innleggene og hvordan gjør dere det rent praktisk med trening i grupper? Samarbeider dere med AMK!sykehuset? ES: I 1994 fikk jeg oppgaven å være medisinsk ansvarlig for Legevakta i Steinkjer. Det forelå da ingen stillingsbeskri.velse, men jeg fant det naturlig å prioritere kompetansehe.vende tiltak. De første årene skjedde dette gjennom intern.undervisning og øvelser. Jeg fant etter hven ut at det vi hadde behov for av kompetanse, hadde også andre behov for. Ved å arrangere kurs med tellende kurstimer fikk man legene i større grad på banen. Det er vel ingen hemmelighet at allmennmedisinere stort sett bare går på kurs som gir ut.telling i videre-og etterutdanningen. Ved å tilby samme kurs til legevaktsykepleiere og ambulan.sepersonell oppnådde man også å skape en arena for å danne felles fundament og forståelse for akuttmedisinske problemstillinger. I tillegg har man gjerne den effekten at det skapes et miljø og en samhørighet blant de som er involvert i prehospital akuttmedisin. På kursene benytter vi UTPOSTEN R.6 • 2006 først og fremst lokal kompetanse enten det er fra syke.husene eller andre nødetater. Trening i grupper har nok helst foregått ved interne kurs med et mindre antall delta.kere. Vi har ikke noe formelt samarbeid med Helseforetaket, men et godt samarbeid med kolleger ved sykehusene som har bidratt med faglige innlegg. UTPOSTEN: Hvilke temaer dekker dere på kursene? ES: Vi har vært gjennom temaer så som generelle sider ved legevaktsarbeid, prehospital traumehåndtering, ABC (CBRN), beredskap i kommunehelsetjenesten, ulykker med farlig gods, hjerneslag, hjerteinfarkt, prehospital trombo.lyse, AHLR osv. Vi prøver å fokusere på de praktiske utfor.dringer og løsninger samt samhandlingen med våre samar.beidspartnere. UTPOSTEN: Fortell Litt om hvordan dere Legger opp kursene rent praktisk. Har de endret seg etter hvert som årene går? I hvilken retning? UTPOSTEN NR.6 • 2006 ES: Vi har stort sett funnet en mal som følges. Denne går ut på at vi arrangerer dagskurs med sju kurstimer. Emner skal være relevante i den praktiske hverdag og foredragshol.derne skal vektlegge den prehospitale håndtering. Kurset søkes godkjent for tellende kurspoeng. Det utlyses i Tids.skriftet samt med skriftlig invitasjon til legevaktsentraler, ambulansetjeneste og kolleger i Nord-Trøndelag. Kurs.avgiften settes til et nøkternt nivå, og vi står selv ansvarlige for økonomien. Denne malen synes å ha fungert de siste årene, så det er nok innholdet i kursene som forandrer seg ut i fra hvordan en vurderer hva som er mest aktuelle emner. UTPOSTEN: Hvordan er oppslutningen blant de ulike yrkesgrup.pene? Er det noen faLLgruber dere har gått i når ulike yrkes.grupper skal kurses sammen? ES: Det har vært god oppslutning fra både leger, ambulanse.personell og sykepleiere. Ved vårt siste kurs var det r rn del.takere og de fordelte seg nokså jevnt på de tre profesjonene. Inntrykket var at alle tre profesjoner hadde godt utbytte av foredragene. Dette skyldes nok at vi har fått foredrags. il UTPOSTENrS DOBBELTTIME holdere med god evne til å formidle det faglige innholdet. Vi har ikke ved noe kurs vi har avholdt opplevd at noen av profesjonene har følt seg «utenfor». UTPOSTEN: Nå er dere sikkert gode på dette med akuttmedisin på Steinkjer, så godt som dere har kurset dere gjennom årene, men kan du allikevel si noe om hvor vi primærleger svikter mest på dette feltet? Og hva takler vi best? Hva har vi å bidra med i det lokale akuttmedisimke teamet? ES: Vi primærleger har bred erfaring og er godt kompetente til å vurdere akutte tilstan.der. Vi er ikke nødvendigvis så gode teknikere, så vi kan godt la ambulanseper.sonellet legge inn venflon og håndtere elektromedisinsk apparatur. Det kan de som regel bedre enn oss. Vår største utfordring er nok å være tilstede og ta ansvar i de akuttmedisinske si. tuasjoner. En alvorlig syk eller skadet pasient fortjener at legen, som tross alt har bredest medisinsk kompetanse, har ledelsen av vurdering og behandling. For å kunne fylle denne rollen må vi være oppdatert på akuttmedisinske til- stander og prosedyrer ved disse. Vi må ha mot til å markere oss som ledere i slike situasjoner. UTPOSTEN: I Utposten nr 5/2006 kommer det fram at vi nå er lov.pålagt å ha årlige øvelser/samarbeidskurs med alle som inngår i den akuttmedisinske kjeden Vil du si at de kursene dere arrange.rer dekker kravene i Forskrift om krav til akuttmedisimke tje-nester utenfor sykehus? ES: Jeg tror nok at våre kurs dekker kravet om vedlike.hold/påfyll av akuttmedisinsk kompetanse, i hvert fall hvis vi legger til litt prosedyretrening som vi har mulighet til internt. I tillegg har vi årlig en redningsøvelse hvor både legevakt, ambulansetjeneste, brannvesen, politi og sivil. forsvar deltar. Vi får der øvd samhandling med de andre nødetater. UTPOSTEN: Hva med det nye kurstilbudet til turnusleger i kommunehelsetjenes. ten? Har dere samarbeid med fylkes. koordinatorene for kursing av disse unge kollegaene? ES: Nei, vi har ikke det. Vi for.søker imidlertid å få til en intro.duksjon til legevaktsarbeid når de nye turnuslegene begynner i vårt legevaktsdistrikt. Dette i form av en strukturert gjennomgang av lokaler, materiell, radiosamband, lo.kale planverk og prosedyrer. UTPOSTEN: Vaktangst er jo noe vi alle kan føle på -i mer eller mindre grad-tar dere opp slike ting på kursene? ES: Nei, det har vi ikke gjort så langt. Dette er et vanskelig emne som i stor grad er tabubelagt, men det er nok behov for å ta opp et slikt emne. Det pas. ser ikke inn i den kurs. malen vi har fulgt, det passer nok bedre inn i et seminar kun for leger. UTPOSTENS DOBBELTTIME il UTPOSTEN: Kan du si noe om hvordan Legevakta er organisert på Steinkjer? Hvilke faktorer i Legevaktsorganiseringa vil du si på.virker vårfunksjon når aLa1men går og blålysene settes på? ES: Legevakta på Steinkjer er organisert som en døgnbe.mannet legevaktsentral hvor det alltid er sykepleier tilstede. På dagtid på ukedager betjener sentralen Steinkjer kom.mune. På kveld, natt og helg betjener sentralen Snåsa, Steinkjer og Verran. I tidsrommet 23-08 er det tilstedevakt jfr sentral overenskomst om interkommunal legevaktsen- UTPOSTE TR.6 • 2006 tral. Resten av døgnet er legen tilstede i den grad det er be.hov for det. Når alarmen går, er vi en del av et lokalt akutt.medisinsk team eller et større redningsapparat. For at vi skal fungere i slike situasjoner trenger vi nødvendig faglig ballast i form av teoretisk kunnskap og praktiske ferdig.heter, samt trygghet på oss selv. Vi er også avhengig av å stole på våre samarbeidspartnere når vi er ute i «felten». Da føles det trygt å arbeide sammen med personer vi har bygd kompetanse sammen med gjennom kurs og øvelser.