Fattigdom i sør har med vår helse i nord å gjøre

il Bill Gates har skjønt det: Fattigdom i sør har med vår helse i nord å gjøre REF.: HELEN BRANDSTORP Fattigdom gir dårlig helse og dårlig helse gir fattigdom. Fattigdommen i verden representerer et problem for oss alle ved det at fattigdom skaper arnested for epidemier, fat.tigdommen og urettferdigheten avler kriminalitet, vold og krig og mennesker med dårlig helse kan ikke delta i de glo.bale fellesoppgavene. De trenger ofte hjelp utenfra, fra folk som er heldigere. Allikevel hevdes det at «Health is proba.bly the most confused area in development». Norad inviterte 18. oktober til sin årlige fattigdomskonfe.ranse. Spesielt i år var at teamet var spisset til fokus på Helse. Kanskje har vår helseinteresserte Statsminister Jens noe med det valget å gjøre? Hans engasjement for bedre og lettere tilgang på vaksiner er godt kjent. Mor/barn-helse er også noe han taler om internasjonalt. Under hans regjering har Norsk Forskingsråd fått økt sin bevilgning til program.met Global helseforskning (GLOBHEL) fra 20 mill. til So mill. Det gjør vel heller ikke noe at han har en habil doktor.søster vegg-i-vegg på hjemmefronten! Alle landets leger var invitert til denne åpne konferansen via legeforeningens internettside, men det ble nok en kon.feranse for spesielt interesserte. Ca. 200 deltagere med ulik yrkesbakgrunn fant veien til eksklusive Aker Brygge for å snakke om helseproblem i verden, sett spesielt i sammen.heng med fattige land. Stedet ble en kontrast til ettertanke. Eller som onde tunger vil kunne hviske; typisk Norad. Hva er så Norad? Kort sagt: et direktorat under UD som jobber med utviklings.arbeid gjennom NGO's ( non-governmental organizations) Slik presenterer de seg selv på hjemmesiden Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid .--...... ""'9,..,,,..,. ... _____ ,_ .. +·---- (Norwegian Agency for ----------..--. -·--·-·... --,_.._ ...-. ,.,. Development Coopera. .1.9, . ..,..,1,t..,,"_""'"' tion), under Utanriksde. =:=-,_,_ ...... _ .... _. partementet (UD). Poul - Engberg-Pedersen er direktør i Norad. Direktør i Sosial-og helsedirektoratet Bjørn-Inge Larsen og Dr Francis Onasera i Global Health Worliforce Alliance. Fagetat Fagetaten Norad skal bidra til effektiv forvaltning av bistand. smidlar og sørgje for at det Norske utviklingssamarbeidet kva. litetssikrast og evaluerast. Norad skal vere Noregs nytenkande fagmiljø i kampen mot fattigdom i nært samarbeid med nasjo.nale og internasjonale fagmiljø. Norad har tidlegare hatt ansvar for forvaltinga av stat-til-stat samarbeidet. UD tok over dette ansvaret 1. april 2004. Ved årsskiftet overtok departementet også ansvaret for alle ambassadar som har bistandsoppgåver og tidlegare var administrert av Norad. Rådgiving og debatt Fagetaten skal bidra mecl faglege råd om effektiv oppfølging av Regjeringens handlingsplan for bekjemping av fattigdom og arbeidet med FNs Tusenårsmål'. Etaten skal utvikle og levere uavhengig fagleg kompetanse, bidra aktivt til faglege diskusjo.nar og vere i front internasjonalt innan utvalde fagområder. I Fra www.tusenarsmalene.no: I 2000 kom FN med sin oppskrift på hvordan man kan bekjempe fattigdommen i verden. Oppskriften er Tusen:\rsmålcne; :\tte felles mål som skal nås innen 2015. I: Eradicate extrcme poverty and hunger, 2: Achieve universal prima ry education, 3: Promote gen• der equality and em power women, 4: Reducc child mortality, 5: lmprove maternal health, 6: com• bat HIV/AIDS, malaria and other diseases, i: Ensure environmental sustainability, 8: Develop a global partnership for development Alle FNs medlemsland skrev under p11. Tusen11.rserklæringen, noe som gjør Tusenårstoppmotet en stor hist0risk begivenhet. Tusen!lrsmålene representerer noe nytt fordi de er konkrete, tidsbestemte og målbare .. De åtte målene representerer en rcuesnor og en prioriteringsliste for 611.de FN, nasjo.nale myndigheter og organisasjoner som jobber for å redusere verdens fattigdom. Tuscnårsm11.lene representerer noe nytt også fordi de :insvarliggjør alle land, fra de rikeste til de fattigste. Tusen11.rs• mål nr 8 handler om hvordan vi kan oppn!I m11.l nr 1-7, nhs11. hvordan vi kan muliggjøre en fattig• domsreduksjon gjennom endrede rammebetingelser for de fattige landene. UTPOSTEN NR .7 • 2006 FATTIGDOMSKONFERANSE m Samarbeid og tilskot Etaten skal finansiere, samarbeide med og ha kunnskap om organisasjonar, institusjonar og bedrifter. Kopling av organisa.sjonskunnskap og fagleg rådgiving skal bidra til å heve nivået på tenestene til Norad gjennom auka tilfang av erfaringar. Dei norske samarbeidspartnerane til Norad er bistands-og humanitære organisasjonar, bedrifter, fagforeiningar, kultur.miljø, forskingsmiljø, ambassadar, statlege etatar og institusjo.nar. Fattigdomskonferansen Tre hovedtema var satt på plakaten. • Helsepersonell og kapasitetsbygging: nøkkelen til et godt helsevesen • Legemidler og vaksiner for fattige land: Flaskehalser og mulige løsninger • Fattige kvinners helse: Makt og avmakt, fordelig og ulik.het . .. Dette er alle tema der Norge spiller en tydelig rolle i ver. denssamfunnet og har mulighet for å påvirke. La oss kikke litt nærmere på de tre hoved temaene Helsepersonellproblemet Helsepersonelltilgangen er grovt skjevfordelt i verden. Der barnedødligheten er høyest, er det færrest helsepersonell. Der barnedødligheten er lavest, er det flest. Tallene fra SHdir som er gjengitt i graf r nederst på siden taler tydelig. Det er 57 land verden med akutt helsepersonellmangel, i følge WHO. De mener det trengs 4,6 millioner helseperso.nell for å rette opp dette! Dette er helsepersonell som vi i Norge kunne hatt nytte av til våre oppgaver, men som an- dre fattigere land har enormt mye mer nytte av. Et av pro.blernene i verden er at helsepersonell i de fattigste landene GRAF I Småstater, inkl. Island ofte reiser fra hjemlandet etter endt utdannelse, til rike land. Bedre arbeidsvilkår og levekår gjør dette til et fullt forståelig valg, selv om vi vet at de fleste av oss ønsker bo nær slekt og venner, og i områdene der vårt folk «alltid har bodd». Noen blir igjen til røffe arbeidskår og stor risiko for selv å bli syk. En del helsepersonell må også skaffe inntekt ved annen «business» og «no do»-problematikk med bety.delig ineffektivitet er resultat mange steder. Legen handler med eiendom i stedet for å redde liv! Det oppstår onde spi.raler; mistillit til helsevesenet som er dårlig og som av myn.digheter og folk får enda vanskeligere vilkår. Som aktør i FN og WHO har vi markert oss og tatt initiativ til arbeid med helsepersonellmangel i fattig land gjennom nyopprettede Global Health Workforce Alliance i WHO. Leder Dr Francis Omaswa fra Uganda, berømmet både kollega Sigrun Møgedal og spesialrådgiver Tore Godal for sine viktige roller. Norge gir penger til dette, sammen med andre land som Canada, samt Melinda & Bill Gates. Sosial og helsedirektoratets direktør, Bjørn-Inge Larsen pekte på helsepersonellproblem som et globalt problem:. • Norge har selv store utfordringer de neste 40 årene pga demografiske utfordringer og økende forventninger i befolkningen • Vi må handle lokalt og tenke globalt: rydde i eget hus slik at vi ikke er en belastning på andre • Vi kan bidra til en sunnere internasjonal helsepersonell. politikk i nært samarbeid med WHO og andre inter- nasjonale aktører • Vi har etablert et godt helsesystem innen personellfeltet i Norge. Erfaringer fra Norge kan nyttiggjøres også i andre land, samtidig som vi har mye å lære av familienettverkets rolle innen helse og omsorg Vår eldrebølge og egne store forventninger til helsevesenet, gjør at vi vil trenge fortsatt Norge betydelig økt arbeidskraft. Gjennomsnittlig årlig vekst av helsepersonellpoolen i Norge er allerede på 6700 ! Av brukte midler fra bruttonasjonalpro. duktet ligger vi nå på plass nr to, etter USA. Av leger som får autorisasjon er allerede ca. 50 prosent utenlandske. Brain drain fra fattigere land er på Sub-Saharisk mange vis naturlig, men bør Afrika kunne reguleres noe. Larsen listet opp flere muligheter. UTPOSTEN NR .7 • 2006 FATTIGDOMSKONFERANSE m • Utdanne nok helsepersonell selv • Ved behov for arbeidsinnvandring til Norge: Selv ta an- svar for helseutdanningen av innvandrerne • Forstå de fattige landenes situasjon •EPOC • Arbeide for å motvirke fattigdom • Påvirke forståelsen av økonomi og økonomisk handlings.rom • Støtte helsesystemutviklingen • Støtte utdanningen av helsepersonell (pålegge biudings.tid ?) • Bidra til kapasitetsbygging • Norsk personell som arbeider i utviklingsland kan også undervise • Godkjenne undervisningsopphold i utviklingsland som del av spesialistutdanning • Drive egne utdanningsinstitusjoner i utviklingsland? • Øke stipendordninger for utdanning av personell fra ut.viklingsland Vaksiner Meslinger og influensa er to store årsaker til betydelig bar.nedød som kunne vært unngått. GA VI (Global Alliance for Vaccines and lmmunization) jobber med dette og hevder følgende på hjemmesiden: Vaksinering er blant de aller mest kostnadseffektive helsetiltak vi kan gjøre for å forebygge sykdommer hos barn og voksne. Vaksine er ikke bare et gode for hvert barn, men også for sam.funnet som helhet fordi det reduserer sykdomsbelastningen. Fortsatt er det mer enn 30 millioner barn som ikke blir vaksi.nert i løpet av sitt første leveår. Tore Godal er Jens Stolten.middelindustrien beskyldes i tillegg for dumping av min.dre gode legemidler til fattige land, der de lite opplyste kundene bruker sine ytterst få midler på unyttige tablet.ter. Direktør på Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, John-Arne Røttingen, listet opp disse mulige tiltakene: • Offentlig finansiering av FoU • Offentlig-privat samarbeid • Patentering (TRIPS) • Frivillig eller tvungen lisensiering (TRIPS) • Subsidiering (fra giverland) • Donasjoner (fra industrien) • Insentiver -innkjøpsfond, garantier for markedsandel • Helsesystemutvikling Røttingen trakk frem flere forkortelser for organisasjoner der Norge er med; WHO, TDR, GA VI, Stop TB, GFATM, GFHR, AHPSR. Vi har god mulighet for å påvirke politikk.utformingen, mener han, men er bekymret for i hvor stor grad dette er faglig forankret. Ikke uventet, fra det holdet, kanskje. Dessuten etterlyste han en bred tilnærming (se fremstilling på graf 3 på neste side). Fattige kvinners helse Kvinners helse og overlevelse har direkte konsekvenser for deres barns helse og overlevelse. Denne gruppen kan derfor sees på som et samlet satsningsområde, og organisasjonen The Partnership for Maternal, Newborn and Child Health bergs spesialrådgiver, og ble Den globale legemiddelfordelingen presentert som hjernen bak GA VI. Norge satser på å WORLD DRUG MARKET WORLD POPULATION være en tung støttespiller til (US$406 billion in 2002) (Six billion people in mid-2001) denne alliansen også, igjen 7% 5% sammen med bl.a. Melinda og Bill Gates. 2% Legemidler 11% På samme måte som med helsepersonell, så er lege.middeltilgangen og bruken minst der behovet er størst. Kunnskapssenteret presen.terte dette bildet (graf 2): Dessuten forskes det frem flest og best (?) legemidler på sykdommer som de ri.Sources: IMS Health/Population Reference Bureau GRAF 2 keste rammes av. Og lege- m North America Europe Japan Africa, Asia and the Middle East . Latin America UTPOSTEN NR .7 • 2006 dusert helsehjelp til de ny. Bred tilnærming nødvendig bakte mødrene pga. smitte. frykt og personellmangel. Jordmødre og gynekologer dør oftere av AIDS enn an.d re helsepersonell. For den tidligere helsemi.nisteren, som har styrt helse.systemet i et afrikansk land, var det viktig å fortelle ivrige hjelpere i et rikt land følgende oppskrift til god hjelp: •godt lederskap Sosiale forhold •god koordinering (utdanning, vannforsyning, sanitærforhold •EN felles plan matvaresikkerhet, jordbruk) •internasjonalvilje til å hjelpe •bygge videre på det som allerede er i landet Oppsummeringen Dette er igjen en ny, stor, samlende organisasjon, opprettet i 2005 da WHO, U TICEF og Redd Barna i USA slo sine mor/barn-arbeid sammen. Tidligere helseminister i Mosambik, Dr.Francisco F. Songane er leder og han var i Oslo. Dataparet Gates støtter også dette initiativet. Dr Songane understreket HIV-epidemiens tragiske følger. HIV gir økt barseldødlighet pga. infeksjoner, men også re- Global utpost Appell fra Harald Siem, helsediplomat: Fastlegene har sine lister, distriktslegene hadde sine dis.trikt. Epidemiologene spør etter nevneren først, før de interesserer seg for telleren. Sånn er det kanskje for helsedi.rek rører' De ser til landegrensene, og der slutter ansvaret. Men ikke nå lenger. Det er ikke nytt at den medisinsk vitenskapelige utvikling er internasjonal. Internasjonale studier og fagkongresser innen medisinske fag har lenge vært verdifulle elementer for utviklingen her hjemme. Det som er nytt, kanskje sær.lig tydelig de siste ti årene, er at det neppe er et eneste sam.funnsmedisinsk felt her hjemme som ikke er berørt av glo.baliseringen. Vi må i økende grad forholde oss til det som UTPOSTEN NR 7 • 2006 Kollega Ling Merete Kituyi, nå konsulent i FN systemet, men som lenge hadde allmennpraksis i Nairobi, Kenya, oppsummerte konferansen. Hun sa det slik: Norge er troverdige i dette globale arbeidet som en «honest bro.ker». Vi har ikke egen legemiddelindustri åta hensyn til, vi har et sterkt tradisjonelt fokus på menneskerettigheter, vi tør å ha et kvinnefokus og vi tør å snakke om ulik fordeling. Et av de før.ste norske ordene min afrikanske mann lærte seg var «urettfer.dig». HaraldSiem født 1941, var med å grunnlegge Utposten da han var distriktslege i Aukra 1972. Arbeidet i 1980årene ved Institutt for allmennmedisin UiO og ved Stadsfysikatet i Oslo. Ti år i Geneve, migrasjon og helse, IOM og nødhjelp, WHO. Sekretariatsleder for aksjonsgruppen for smittevern i Østersjøregionen 2000-2004. Nå leder for sekretariatet for internasjonal helse i SHdir. skjer ute, og vi vil, og her er det snakk om nasjonens vilje, vi vil påvirke de globale strømningene. Ikke bare i egeninte.resse, som for eksempel i smittevernarbeidet (eksepler er fugleinfluensa og verdensøkonomien, eller tuberkulose i nærområdene), og ikke bare de humanitære aksjonene til nødstedte, men også, og det er viktig, også samfunnsmed.isinske områder som overvekt, rus, røyking, helsepersonell, prising av medikamenter, beredskap og ulykker -det aller meste. Vi er i en gunstig situasjon i Norge. Vi har en statsminister som er personlig engasjert i Tusen.årsmålene for kampen mot fattigdom, og da særlig mål