Global utpost

dusert helsehjelp til de ny. Bred tilnærming nødvendig bakte mødrene pga. smitte. frykt og personellmangel. Jordmødre og gynekologer dør oftere av AIDS enn an.d re helsepersonell. For den tidligere helsemi.nisteren, som har styrt helse.systemet i et afrikansk land, var det viktig å fortelle ivrige hjelpere i et rikt land følgende oppskrift til god hjelp: •godt lederskap Sosiale forhold •god koordinering (utdanning, vannforsyning, sanitærforhold •EN felles plan matvaresikkerhet, jordbruk) •internasjonalvilje til å hjelpe •bygge videre på det som allerede er i landet Oppsummeringen Dette er igjen en ny, stor, samlende organisasjon, opprettet i 2005 da WHO, U TICEF og Redd Barna i USA slo sine mor/barn-arbeid sammen. Tidligere helseminister i Mosambik, Dr.Francisco F. Songane er leder og han var i Oslo. Dataparet Gates støtter også dette initiativet. Dr Songane understreket HIV-epidemiens tragiske følger. HIV gir økt barseldødlighet pga. infeksjoner, men også re- Global utpost Appell fra Harald Siem, helsediplomat: Fastlegene har sine lister, distriktslegene hadde sine dis.trikt. Epidemiologene spør etter nevneren først, før de interesserer seg for telleren. Sånn er det kanskje for helsedi.rek rører' De ser til landegrensene, og der slutter ansvaret. Men ikke nå lenger. Det er ikke nytt at den medisinsk vitenskapelige utvikling er internasjonal. Internasjonale studier og fagkongresser innen medisinske fag har lenge vært verdifulle elementer for utviklingen her hjemme. Det som er nytt, kanskje sær.lig tydelig de siste ti årene, er at det neppe er et eneste sam.funnsmedisinsk felt her hjemme som ikke er berørt av glo.baliseringen. Vi må i økende grad forholde oss til det som UTPOSTEN NR 7 • 2006 Kollega Ling Merete Kituyi, nå konsulent i FN systemet, men som lenge hadde allmennpraksis i Nairobi, Kenya, oppsummerte konferansen. Hun sa det slik: Norge er troverdige i dette globale arbeidet som en «honest bro.ker». Vi har ikke egen legemiddelindustri åta hensyn til, vi har et sterkt tradisjonelt fokus på menneskerettigheter, vi tør å ha et kvinnefokus og vi tør å snakke om ulik fordeling. Et av de før.ste norske ordene min afrikanske mann lærte seg var «urettfer.dig». HaraldSiem født 1941, var med å grunnlegge Utposten da han var distriktslege i Aukra 1972. Arbeidet i 1980årene ved Institutt for allmennmedisin UiO og ved Stadsfysikatet i Oslo. Ti år i Geneve, migrasjon og helse, IOM og nødhjelp, WHO. Sekretariatsleder for aksjonsgruppen for smittevern i Østersjøregionen 2000-2004. Nå leder for sekretariatet for internasjonal helse i SHdir. skjer ute, og vi vil, og her er det snakk om nasjonens vilje, vi vil påvirke de globale strømningene. Ikke bare i egeninte.resse, som for eksempel i smittevernarbeidet (eksepler er fugleinfluensa og verdensøkonomien, eller tuberkulose i nærområdene), og ikke bare de humanitære aksjonene til nødstedte, men også, og det er viktig, også samfunnsmed.isinske områder som overvekt, rus, røyking, helsepersonell, prising av medikamenter, beredskap og ulykker -det aller meste. Vi er i en gunstig situasjon i Norge. Vi har en statsminister som er personlig engasjert i Tusen.årsmålene for kampen mot fattigdom, og da særlig mål APPELL FRA HARALD SIEM nummer fire som skal få ned barnedødeligheten til en tre.djedel innen 2015. Til det skal Norge bidra med en milliard kroner hvert år framover. Vi har en utenriksminister som har arbeidet tre år i Verdens helseorganisasjon, og som nå har satt i gang et samarbeid med en håndfull kolleger utenriksministere for å se på hvordan helse som tema kan brukes i utenrikspolitikken. Utenrikspolitikk kan ofte være konfrontasjoner og kon.fliktløsning, mens helse oftest er et samarbeidstema med vinn-vinn som resultat. Og vi har en direktør i Sosial-og helsedirektoratet som i høst ble valgt inn i styret for regionalkomiteen i WHO, i den såkalte Standing Committee. Valgt for tre år, i en god posisjon til å påvirke elementer i helsepolitikken både i re.gionen, men etter hvert også globalt, gjennom styret i WHO, og innflytelse på de mange nye råd, allianser og kon.sortier som nå utgjør det man kaller den nye arkitekturen til det globale helsearbeidet. Jeg vil nevne tre temaområder som er viktige for oss alle, og som krever samhandling og internasjonale løsninger: Helsepersonellkrisen i sør. Særlig afrikanske stater tappes nå for helsepersonell, som ikke bare forsterker AIDS-kata.strofen, men som truer det som måtte være av helsestell, selv det mest elementære. Samtidig som vi ikke kan nekte en.keltmennesker å søke forbedringer i sin egen livssituasjon må vi finne en politikk som gjør trekk-kreftene i rikere land mindre sterke i forhold til de kreftene som vil holde helsepersonell tilbake i de land hvor de bor, er utdannet og har en avgjørende oppgave. Helsepersonell-krisen innehar elementer av dagens migrasjonsproblematikk generelt, og et stort tema også innen temafeltet helsesystemer. Legemidler, priser og patenter. Prisen på ett års behandling av AIDS har falt fra ti tusen dollar til tre hundre per år i noen land, takket være større innkjøp ad gangen, tydeligere konkurranse og kvalitetssikring av generiske produkter, dvs legemidler hvor patentbeskyttelsen har gått ut. Tema.feltet er et spenningsfelt mellom stimulering til innovasjon, gjennom patentbeskyttelse, og liv og død i fattige land. Det gjelder ikke bare AIDS, men også i høy grad tuberkulose og en lang rekke sykdommer som kan behandles også i fattige land dersom prisen ikke er uoverkommelig. Sosiale determinanter og helse. I Norge har vi snakket og skrevet mye om sosial ulikhet og helse de siste årene; over.raskende ble det påvist at velferdsstatene i nord i større grad enn andre land, så en økning i forskjeller, målt i dødelighet og sykelighet. Det er nå et større globalt engasjement for å klarere kunne beskrive de sosiale faktorer som skaper uhelse. Vi begynte med fysiske forhold, jord, luft, ild og vann. Nå retter interessen seg mer mot individets tilhørig.het i fellesskapet, følelsen av å bli sett, nettverk for omsorg, muligheten for å treffe gode valg. Det er et paradoks og en utfordring at å bedre dette forutsetter en samfunnsutvik.ling som er stikk i strid med utviklingen av det globale mar.kedet, konkurranse og den sterkestes rett. Jeg har nevnt tre store og kompliserte temafelt. Men den internasjonale agenda inneholder mange punkter, fra nor.mer og klassifikasjoner, informasjonssystemer og ernæring (regulering av sukkerholdig og annen kaloririk mat til barn), utryddelse av poliomyelitt og pasientsikkerhet. Te.maet som har betydning for oss, og som vi ønsker å påvirke. Vi er ubeskjedne i vår overbevisning om at verdier vi bringer til torvs; likeverd, innsyn og toleranse, skal gjennomsyre det internasjonale arbeidet. Jeg har nevnt statsminister, utenriksminister og direktør. Ikke uten betydning, men helt hjelpeløse hvis ikke deres merkesaker, de sakene som de setter lyset på, hvis ikke disse sakene engasjerer bredt. Det gjør de, men det er rom for forbedringer. Budskapet om at vi nå i større grad må se ut.over landegrensene går også til deltakere i den norske pri.mærhelsetjenesten. Kallet går også til dere, og det vil være en glede å se personer med bakgrunn i norsk primærmedi.sin som i økene finner å kunne engasjere seg, konkret og praktisk, i global helse. UTPOSTEN NR.7 • 2006