LYRIKKSPALTEN

il LYRIKKSPALTEN En Lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre ]Jri en etterfølger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke till Tove Rutle -lagleder Takk til Lisbeth Homlung for stafettpinnen! Å bli kontak.tet av deg vekket mange gode minner fra tiden i Bergen og i studentavisen Incisura. Håper avisen vår fortsatt lever! Lyrikk er for meg i høyeste grad en periodesyssel. Men minst en gang i uken leser jeg poesi, takket være Helge.lyrikk fra Skotselv ... For noen år siden arvet jeg fierde.utgaven av Wildenveys samlede, utgitt i 1941. Jeg vil tro at det er avgjørende for mitt valg av forfatter i denne stafet.ten. Humor er gjennomgående i mye av Wildenveys dikt.ning, og derfor er han lett og like. Jeg finner stadig frem hans trebinds diktsamling og morer meg over hans betrakt.ninger. Jeg har valg ut to av de diktene jeg gjerne leser igjen og igjen. Selv om han er gjennomsyret at humor, er diktene hans alltid skrevet med en ettertenksom undertone. I tanker I haven vandrer en prestemann. Han tenker alvorlig på Gud. Da lister lett over gangens sand en søt liten sommerens brud. Og presten slår øinene op og ser at piken er såre skjønn «Barn,» si'r presten, «se, presten ber, og du forstyrrer hans bønn.» «Jeg var på vei til min elskede, jeg» si'r piken med senk te blikke. «Jeg tenkte på ham og jeg så dig ikke. Og da er det underligt rart av dig som tenkte på Gud, -at du så mig.» Selma Og det er liten Selma, hun er ærlig verd en sang. Det er henne, som jeg elsker, det er Selma denne gang! Hun er vårens unge, Selma, som fra himlen fikk sitt blikk drysset nye, gyldne stjerner over hver en vei jeg gikk. Hun har svermet gjennem hager og i sommermarken grønn. Hun har lært i livets skole å bli svikefull og skjønn. J Og hun synger glade sange om en kjærest hist og her, og det er mange, mange som har Selma mektig kjær. Og jeg elsker også Selma, skjønt hun bryr seg niks om mig; men det er samme pokker, for jeg elsker henne jeg! ... Og Gud bevare Selma! Det blir all min salmesang. Navnet skjemmer ingen, det er Selma -denne gang. Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til en kollega som i stor grad har bidratt til at jeg valgte allmennmedisin som fag, Bjørg Renaa. Vi delte kontor under min distriktsturnus på Jessheim, og hun ble også min veileder i allmennmedisin. Age Slyngstad/i UTPOSTEN NR.7 • 2006