Helsevesenet – vår tids folkekirke?

Helsevesenet – vår tids folkekirke? m Høsten 2006 satte filosofisk poliklinikk i Bergen, ved hjelp av en serie foredragsholdere, lys på medisinens symbolske betydning i samfunnet og for enkeltmennesket. I denne rekken holdt Inge Lønning 11. oktober 2006 et foredrag med tittelen «Helsevesenet-vår tids folkekirke». Inge Lønning deler her noen av tankene i dette foredraget med Utpostens lesere. Dette temaet var for øvrig også gjenstand for refleksjon hos intervjuobjektet i Dobbelttimen i Utposten nr 7/06. Helsevesenet -vår tids folkekirke? AV INGE LØNNING Spørsmålet ble stilt og forsøkt besvart på Filosofisk polikli.nikk ved Haukeland universitetssykehus 11. oktober i fior. Inge Lønning f. 1938 i Bergen. Dr. theol 1971, professor i For meg som invitert foreleser var klinikkoppholdet en sti. Systematisk teologi, Universitetet i Oslo 1971 . mulerende opplevelse. Om tilhørerne forlot auditoriet Rektor Universitetet i Oslo 1985-92. Stortings. representant (H) Oslo siden 1997, medl. av Helse-og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsmann siden 2005. Ledet to offentlige ut. bedre eller dårligere form enn de kom, er uvisst. Under enhver omstendighet er det et sunnhetstegn at fag. redninger om prioritering i norsk helsetjeneste grensene rundt det medisinske establishment åpnes for fri (1987 og 1997) ferdsel både fra innsiden og utsiden. Og filosofien er vårt felles landskap -allmenningen som omgir alle de høyspesi.Lite taler for at teorien holder stikk. Forventninger -ofte aliserte fagparsellene det postmoderne samfunn er inndelt i. kalt behov -forskyver seg raskere enn ytre levevilkår. Ma- teriell velstand fjerner nok den elendighet som skyldes Svaret på spørsmålet er et betinget ja. Folks forestillinger mangel på mat og klær, men ikke den som skyldes skuffede om helse har alltid vært kulturbetingede. I dagens vestlige forventninger og fravær av mål og mening. overflodskul tur ser vi nok av tegn til at helsebegrepet gis re.ligiøse kjennetegn, og at helsevesenet møtes med forvent.Det grenseoverskridende ved religionen ble tradisjonelt knyt.ninger s_om minner om dem som i tidligere tider ble knyttet tet til skillet mellom det dennesidige og det hinsidige, respek.til religionsutøvelsens ritualer og institusjoner. tive lenne ver len og den kommende. Med opplysningstiden ble dette skille visket ut fra den kollektive bevissthet. Tilbake «Religion er folkets opium», skrev Karl Marx som barn av ble den sansbare verden som avgrenser den enkeltes liv i tid opplysningstiden. Med det siktet han til religionens sosial.og rom. Trangen til å overskride grensene -om man vil: psykologiske funksjon: den døyver den smerte som følger lengselen mot det fullkomne -ble ikke borte av den grunn. med utålelige levevilkår, men skaper samtidig avhengighet Den kler seg bare i nye språk. og bidrar til å sementere de utålelige levevilkårene. Som narkotika(mis)bruk er religion på samme tid et uttrykk for Det er ingen tilfeldighet at helse i den store europeiske og en avmektig protest mot verdens elendighet. verdi-undersøkelsen som gjennomføres hvert femte år, er den verdi som skiller seg mest markert ut ved å bli rangert Teorien skulle tilsi at religionen ville forsvinne med den so.stadig høyere. Som høyeste gode har helse aldri stått ster.siale elendighet; i et samfunn med levelige materielle kår kere enn i dag, til tross for at vi -i hvert fall etter kvantita.skulle behovet for flukt og bedøvelse bli borte. tive mål som levealder -aldri har hatt mer av godet. UTPOSTEN NR .I • 2007