Hvor trygt er det å bruke langtidsvirkende beta2agonister (laba) ved astma?

Hvor trygt er det å bruke langtidsvirkende beta2agonister (laba) ved astma? Hvor trygt er det å bruke langtidsvirkende beta2agonister ( LABA) ved astma? De nye GINA retningslinjene for behand. ling av astma (utgitt 2006)er basert på at man bruker graden av kontroll som mål på behandlingen. Hovedbehandlingen ved astma er forebyggende behandling med inhalasjonssteroider. Ved akutt astma/ astmaanfall skal pasienten ha korttids. virkende beta2agonist i tilstrekkelig dose til å åpne luftveiene. Har de behov for anfalls. medisin mer enn to dager i uken er de dår. lig kontrollert og trenger mer forebyggende medisin. De fleste med mild/moderat astma har således ikke behov for langtidsvirkende beta2agonister. Dersom pasienten ikke re. sponderer eller har god nok effekt av in. halasjonssteroider alene kan man vurdere å legge til en langtidsvirkende bronko.dilatator eller en leukotrienagonist. Dersom pasienten ikke er kontrollert på en moderat til høy dose inhalasjonssteroider bør man vurdere om pasienten tar sin fore.byggende medisin som forskrevet og om pasienten får i seg medisinen ( sjekk inhala.sjonsteknikk) før man øker behandlingen. Husk også at tobakksrøyking minsker ef.fekten av steroider (tilby røykavvenning) og pass på årlig influensavaksinering av alle astmatikere. På 80-tallet så man at bruk av kortidsvirkende beta2agonister (SABA) som monoterapi økte dødeligheten ved astma. Da den første lang.tidsvirkende beta2-agonisten, salmeterol, ble introdusert på 90-tallet viste noen studier en tendens til økning i dødsfall i gruppen som fikk LABA i forhold til de som fikk SABA. Det førte igjen til at man etter krav fra de amerikanske legemiddelmyndighetene FDA i 96 startet en studie -Salmetro! Multicenter Asthma Research Trial (SMART) med en populasjon på 30 000 pasienter som i tillegg til sin vanlige astmabehandling fikk LABA. De første analysene viste at dødeligheten var større i LABA gruppen (37/t3176 mot 2z/ 13179 i placebo gruppen) Nærmere analyser viste at overdødeligheten var høyest blant de med afro-amerikansk bakgrunn og blant de som fikk LABA uten samtidig bruk av inhalasjons steroider. I: I gruppen som fikk både LABA og inhala.sjonssteroider var det ikke signifikant for. skjell i dødelighet. Det er mange teorier om hvorfor dødelighe.ten øker ved bruk av beta2-agonister. Man kan tenke seg at det skyldes at man ved ren symptombehandling maskerer forverringen av den underliggende inflammasjonen og at dette kan gi økt bronkospasme. Det er mulig at langvarig bruk også fører til tachyfy- Svein Høegh Henriksen Spesialist i allmenn.medisin. Fastlege fulltid på Lambertseter, Oslo. Leder Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols. Leder fagrådet, Lunger i Praksis laksi/toleranseutvikling. Det er i hvert fall klart at man ikke bør bruke anfallsbehand.ling alene som monoterapi, hovedbehand.lingen av astma er inhalasjonssteroider. Dette er også det som anbefales i alle ret.ningslinjer for behandling av astma. Vi bør således følge de råd som «Health Canada» har foreslått, og stresse for pasientene at de må oppsøke lege dersom astmaen er ute av kontroll, og de føler behov for å øke anfalls.medisineringen: • Salmeterol og Formoterol skal kun brukes sammen med et inhalasjonssteroid i en pas.sende dose. • Langtidsvirkende beta2-agonister (LABA) kan ikke erstatte inhalasjonssteroider eller perorale kortikosteroider ved behandling av astma. • Serevent , foradil og seretide skal aldri bru.kes for behandling av akutte astmaanfall eller nyoppståtte astmasymptomer/ anfall. • Symbicort og Seretide er ikke indisert for behandling av nyoppstått astma eller av astmaanfall • Oxis kan brukes for å behandle akutt ny.oppstått astma eller astmaanfall hos voksne og barn over 12 år. • Pasientene må instrueres i å ta kontakt med lege dersom astmamedisinene virker dårligere og pasienten har behov for å øke anfallsmedisineringen. • Pasienter må ikke slutte å bruke eller redu.sere sin forebyggende medisin uten å kon.ferere med lege. Plutselig seponering av in.halasjonssteroider kan føre til dårligere kontroll med astmaen hvilket kan gi livs.truende anfall. • Pasienter med astma som har spørsmål om behandlingen, bør ta dette direkte opp med behandlende lege. MERKNAD: Den viktigste lærdommen av ad.varslene er at hovedbehandlingen ved astma er inhalasjonssteroider. Ved akutte anfall er det viktig å gi tilstrekkelig med beta2-ago.nist slik at luftveiene åpnes.(To til fire inha.lasjoner hvert 20. min første time, gjentas ved behov hver annen til tredje time). Samti.dig kan det være indikasjon for perorale ste.roider i en dose på 0,5-1 mg/kg/døgn . Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: sheg@online.no C Yasminelle Schering AG Antikonsepsjonsmiddel. ATC-nr.: G03A A 12 TABLETTER, fi1mdrasjerte: Hver tablett inneh.: Drospirenon 3 mg, etinyløstradiol (som betadexclathrat) 0,02 mg, laktose 46 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). I pakningen med 28 tabletter er de hvite tablettene placebotabletter. Indikasjoner: Antikonsepsjon. Dosering: 21 tabletter: Medikasjonen begynner på menstruasjonsblød.ningens første dag. Det skal tas 1 tablett daglig i 21 etterfølgende dager. Etter 7 tablettfrie dager startes et nytt brett. I løpet av de tablettfrie dagene inntrer vanligvis en bortfallsblødning. Med dette doseringsregime oppnås full beskyttelse fra første tablett. 28 tabletter: Medikasjonen begynner på mentruasjonsblødningens første dag og fortsetter med 1 tablett hver dag i 28 dager. Den første tabletten tas fra feltet merket start på riktig ukedag. Etiketter med dagsmarkering ligger i pakningen. Deretter tas 1 tablett daglig uten opphold. De hvite tablettene på slutten av brettet er placebo og mens pasienten tar disse, kommer en mentruasjonslignende blødning (bortfalls.blødning). Yasminelle 28 tabletter tas kontinuerlig. En går direkte over på neste brett uten opphold. Med dette doseringsregime oppnås full beskyt.telse fra første tablett. Kontralndlkasjoner: Graviditet. Venetrombose, nåværende eller tidligere (dyp venetrombose, lungeemboli). Arterietrombose, nåværende eller tidligere (f.eks. myokardinfarkt) eller prodromal-tilstander (f.eks. angina pectoris og forbigående ischemisk hjertesykdom). Ved eksisterende cerebrovaskulær hendelse eller med en slik hendelse i sykehistorien. Tilstedeværelse av en alvorlig eller flere risikofaktorer for arterietrombose: Diabetes mellitus med vaskulære symptomer, alvorlig hypertensjon, alvorlig dyslipoproteinemi. Arvelig eller ervervet predisposisjon for veneeller arterietrombose, f.eks. APC-resistens, antitrombin-111-mangel, protein C-mangel, protein $-mangel, hyperhomocysteinemi og antifosfolipidantistoffer {antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulanter). Eksisterende pankreatitt eller pankreatitt i sykehis.torien når det er forbundet med alvorlig hypertriglyseridemi. Nåværende eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normale igjen. Alvorlig nyreinsuffisiens eller akutt nyresvikt. Tidligere eller nåværende levertumorer (god-eller ondartede). Kjente eller mistanke om maligne tilstander i genitale organer eller brystene, hvis disse er påvirkelige av seksualsteroider. Ikkediagnostisert vaginal blødning. Tidligere migrene med fokale neurologiske symptomer. Overfølsomhet overfor noen av virke.stoffene eller hjelpestoffene. Forsiktighetsregler: Bruk av kombinasjons p-piller er assosiert med økt risiko for venøs blodpropp (VTE). Tilleggsrisikoen for VTE er høyest det første året med bruk av kombinasjons p-pille. Risikoen er mindre enn risikoen for VTE i sammenheng med graviditet. VTE er fatalt i 1-2% av tilfellene. Før behandling institueres, foretas en grundig medisinsk undersøkelse, inkl. familieanamnese, blodtrykksmåling og en gynekologisk undersøkelse graviditet utelukkes. Senere kontroller avgjøres ut fra etablert praksis o passes den enkelte kvinne. Risiko for venøse tromboembolier oker ved tiv familiehistorie (venøs tromboemboli hos søsken eller foreldre i relativt ur,1:1 alder), okt alder, fedme, langvarig immobilisering, store kirurgiske inngrep, kirurgiske inngrep i bena eller alvorlige skader. I disse tilfellene anbefales det at bruken av p-pillen avbrytes (ved elektiv kirurgi minst 4 uker for) og at den ikke gjenopptas før 2 uker etter fullstendig remobilisering. Risiko for arterielle tromboembolier oker ved økt alder, migrene, røyking, dyslipopro.teinemi, hypertensjon, valvulær hjertesykdom, atrieflimmer. Kvinner over 35 år rådes til ikke å røyke. Ved mistanke om eller bekreftet trombose må pre• paratet seponeres. Andre medisinske tilstander som har vært assosiert med karkomplikasjoner omfatter diabetes mellitus, systemisk lupus erythemato.sus, hemolytisk uremisk syndrom og kronisk inflammatorisk tarmsykdom {Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt) og sigdce!leanemi. Økning i hvor ofte migreneanfall inntreffer og hvor kraftige anfallene er (kan være prodromal• stadiet for en cerebrovaskulær hendelse), kan være en grunn til å seponere preparatet umiddelbart. Hos kvinner med arvelig angioodem kan eksogene østrogener indusere eller forverre symptomene på angioødem. Tilfeller av levertumorer har forekommet. I isolerte tilfeller har disse tumorene ført til livs• truende intraabdominale blødninger. Levertumor må vurderes i den differen• sielle diagnosen hvis alvorlig smerte i øvre abdomen, forstørrelse av leveren eller tegn på intraabdominal blødning forekommer. Preparatet seponeres ved unormale leverfunksjonsprøver. Noe økt risiko for brystkreft. Den økte risikoen forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk. Kvinner med hypertriglyseridemi eller med en familiær historie for dette, kan ha økt risiko for pankreatitt. Forverring av endogen depresjon, epilepsi, Crohns sykdom eller ulceros kolitt har vært rapportert. Kvinner med chloasmatendens bor unngå eksponering for sollys og ultrafiolett stråling. Kan nedsette perifer insulinresistens og glukosetoleranse, og diabetikere må stå under streng legekontroll. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintole• ranse, Lapp-laktasemangel, eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, og som har et laktosefritt kosthold, bør ta hensyn til laktosemengden i tablettene. Oppkast eller diare kan (For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.lege.middelverket.no/spc) fore til ufullstendig absorpsjon. Hvis tablettene tas mer enn 12 timer for sent, kan dette redusere antikonsepsjonsbeskyttelsen. I slike tilfeller bør annen prevensjon anvendes i tillegg i 7 dager. For mer informasjon om forholdsregler ved glemt tablett, se pakningsvedlegg. Hvis kvinnen har glemt å ta tabletter og deretter ikke har noen bortfallsblødning i den første normale tablettfrie perioden, må muligheten for graviditet vurderes. Utset• telse av menstruasjonen: 21 tabletter: Nytt brett påbegynnes direkte uten opphold. 28 tabletter: Mentruasjonen kan utsettes ved forstå ta de lyserøde tablettene og så kaste brettet uten å ta de 7 hvite tablettene. Start deretter direkte på et nytt brett. Interaksjoner: Perorale kombinasjonspreparater kan påvirke metabolis av bestemte andre virkestoffer. Dermed kan plasma-og vevskonsentr· nen enten øke (f.eks. ciklosporin) eller gå ned (f.eks. lamotrigin). Hos p enter uten nedsatt nyrefunksjonviste ikke samtidig bruk av drospirenon og ACE-hemmere eller NSAIDs noen signifikant effekt på serumkalium. Men samtidig bruk av aldosteronantagonister eller kaliumsparende diuretika er ikke undersøkt. 1 slike tilfeller bor serumkalium kontrolleres i den første behandlingssyklusen. (I: G03A NAB p-piller) Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Skal ikke brukes under graviditet. Overgang i morsmelk: Kan innvirke på mengden av og endre sammensetningen på morsmelken. Små mengder med antikonsep. sjonssteroider og/ eller metabolitter kan utskilles med melken. Disse meng. dene kan påvirke barnet. Bør ikke anvendes under amming. Bivirkninger: Hyppige {>1/100): Endokrine: Brystsmerter, forstørrede bryst. Gastrointestinale: Abdominal smerte. Hud: Akne. Neurologiske: Hodepine. Psykiske: Emosjonell labilitet. Urogenitale: Dysmenore, metroragi. Øvrige: Vektøkning. Mindre hyppige: Endokrine: Brystneoplasi, fibrocystisk bryst. sykdom, galaklore, hetetokter. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, gas. troenteritt, diare, konstipasjon, gastrointestinale lidelser. Hud: Angiødem, alopeci, pruritus. utslett, tørr hud, sebore, hudlidelser. Luftveier: Faryngitt. Neurologiske: Parestesi, vertigo. Psykiske: Depresjonere, nervøsitet, søvnpro. blemer, nedsatt libido. Sirkulatoriske: Ekstrasystoler, takykardi, lungeemboli, hypertensjon, migrene, varikøse vener. Syn: Synsforstyrrelser. Urogenitale: Ovariecyster, menstruasjonsforstyrrelser, amenore, menoragi, vaginal candi. diasis, vaginitt, utflod, vulvovaginal sykdom, vaginal tørrhei, bekkensmerter, mistenkelig Papanicolaou-utstryk, cystitt. Øvrige: Candidiasis, Herpes sim. plex, allergisk reaksjon, økt appetitt, nakkesmerte. smerte i ekstremiteter, muskelkramper, ødem, asteni, smerter, ekstrem tørste, okt svetting, vekttap. Egenskaper: Klassifisering: Østrogen-gestagen monofasisk kombinasjons. pille. Virkningsmekanisme: Undertrykkelse av ovulasjonen og forandrin. ger i endometriet. Absorpsjon: Maks. serumkonsentrasjon etter 1 ·2 timer. Absolutt biotilgjengelighet: Drospirenon: 76-85%. Etinyløstradiot: Ca. 60%. Proteinbinding: Drospirenon: 95-97%. Etinyløstradiol: Ca. 98,5%. Fordeling: Distribusjonsvolum: Drospirenon: Ca. 3,7 liter/kg. Elinyløstradiol: 5 liter/kg. Halveringstid: Drospirenon: 31 timer. Plasmaclearance for drospirenon er 1,3·1,7 ml/minutVkg. Halveringstiden for metabolittutskillelsen via urin og fæces er på ca. 40 timer. Etinyløstradiol: Plasmaclearance for etinyløstradiol er 5 ml/minutUkg. Halveringstiden for metabolittutskillelsen er på rundt 1 dag. Metabolisme: Mesteparten av drospirenon omdannes i lever. Etiny!østra. diol omdannes fullstendig, mesteparten i tynntarmens mucosa og i leveren. Utskillelse: Drospirenon: Via urin og fæces. Etinyløstradiol: Via urin og galle. Pakninger og priser: 3 x 21 stk. 252,40, y.cHERING 3 x 26 stk. 252,40 makiog med>eioe wo,k s;st endret: 14.09.2006 • UTPOSTEN NR .2 2 0 0 7