Relis

li RE LIS Nord-Norge Øst Sør Tlf. 77 64 58 90 Tlf. 23 01 64 11 Tlf. 23 07 53 80 @RELIS Midt-Norge Vest PROOUSENTUAVHEN616 LE6EIIIOOHINFORMASJON Tlf. 73 55 01 60 Tlf. 55 97 53 60 www.rells.no Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er et gratis tilbud til helsepersonell om produsentuavhengig lege.middelinformasjon. Vi er et team av farmasøyter og kliniske farmakologer og besvarer spørsmål fra helsepersonel om legemiddelbruk. Det er her gjengitt en sak utredet av RELIS som kan være av interesse for Utpostens lesere. Cyproteronacetat og etinyløstradiol (Diane® m.fi.) og risiko ved langtidsbruk Spørsmål til RELIS Det er anbefalt at man skal bruke Diane® kun i kort tid, eller i begrenset tid, av hensyn til mulige bivirkninger ved langtidsbehandling. Lege spør hvor godt dokumentert dette er, og ev. hvor viktig. Problemstillingen er av interesse fordi mange unge kvinner har god effekt mot akne ( og ikke så god effekt av andre midler), og derfor helst ikke vil bruke andre midler. De vil altså ikke slutte med Diane® , men helst bruke det i flere år. Svar Diane®(eyproteronaeetat og etinyløstradiol, CP A/EE) er et hormonpreparat godkjent til behandling av akne, sebore og lette tilfeller av hirsutisme når lokalbehandling ikke har gitt tilfredsstillende resultat (I). Det inneholder to mg av pro.gestogenet eyproteronaeetat og 35 meg av østrogenet etinyl.østradiol. Synonympreparater er nå også på markedet (Fe.minil® , Vreya® , Zyrona®). Fordi disse preparatene har antikonseptive egenskaper, kan de også brukes som preven.sjonsmiddel, men de skal ikke brukes utelukkende som det. CP A/EE-holdige preparater bør seponeres tre til fire syklu.ser etter at den tilstand de er utskrevet for er leget og kun påbegynnes igjen om tilstanden residiverer. Før oppstart må kvinnen gjennom en grundig medisinsk I ! sjekk som det anbefales gjentas hver sjette måned dersom ! I CP A/EE brukes over lengre tid (I). i' 11 Cyproteronaeetat er et antiandrogen med progestogene egenskaper. Produsenten og ulike legemiddelmyndigheter sier at det finnes epidemiologiske data for at kombinasjo.nen eyproteronaeetat og etinyløstradiol har høyere insidens av venøs tromboembolisme (VTE) enn andre kombina.sjonspiller som inneholder østrogen i dose under 50 meg(]). Det er imidlertid reist tvil om tidligere data, og den siste epi.demiologiske studien, som estimerte risiko etter å ha justert for en rekke underliggende risikofaktorer, kunne ikke finne statistisk signifikant forskjell (2). Likevel mener for.fatterne det fortsatt er grunn til å bruke CP A/EE med for.siktighet fordi vi har behov for mer data om dette og om underliggende morbiditet i brukergruppen. Forfatterne sier det heller ikke finnes dokumentasjon for at eyproteron.aeetat er assosiert med VTE, og da burde risikoen på teore.tisk grunnlag være den samme for alle antikonseptiva med likt innhold av østrogen. Vi har heller ikke funnet doku.mentasjon for assosiasjonen mellom eyproteronaeetat og VTE. Imidlertid inneholder CP A/EE-preparatene noe mer østrogen enn de p-piller som er på det norske markedet i dag (35 meg versus hhv. 30 meg og 20 meg), og kriteriene for bruk må derfor være spesielt strenge. I den engelske lege.middelhåndboken og i Seaman og medarbeideres studie nevnes også at de tilstander CP A/EE brukes for, nemlig alvorlig akne og sebore, kan være assosiert med økt risiko for kardiovaskulær sykdom (2,3). I 2004 sendte norske myndigheter ut en orientering om ri.siko ved bruk av Diane® og årsak til at det heller ikke er før.stehåndsmiddel ved akne (4). De begrunner det med at ey- UTPOSTEN NR.4 • 2007 RE LIS proteronacetat ikke inngår i andre hormonelle anti.konseptiva, og at det inngår i større dose enn hva som ville vært nødvendig for antikonseptiv effekt fordi høy dose er nødvendig for antiandrogen effekt. Dermed mener de kvinnen utsettes for større risiko for VTE enn nødvendig. Den samme holdning er tatt av andre legemiddelmyndigheter, inkludert den britiske (3). Cyproteronacetat (CP A) kan gi leverskade i høye do.ser, herunder hepatiske svulster (3). Dette synes imid.lertid å dreie seg om daglige doser i størrelsesorden minst JO ganger den som inngår i kombinasjonsprepa.ratene (5). En epidemiologisk studie på risiko for lever.sykdom hos brukere av Diane® viste ingen signifikant økt risiko (6). Likevel er det grunn til å utvise forsik.tighet og monitorere leverfunksjonen. Konklusjon Diane® og synonyme preparater innhol der østrogen og progestagen og er godkjent til bruk ved akne, sebore og lette tilfeller av hirsutisme hos kvinner. Kombina.sjonen har også antikonseptive egenskaper, men det anbefales ikke å bruke disse preparatene kun for anti.konsepsjon da de har noe høyere østrogeninnhold enn andre p-piller og dermed noe høyere risiko for venøs tromboembolisme. De anbefales heller ikke til konti.nuerlig ('profylaktisk') bruk for akne av samme grunn og fordi aktuelle pasientgrupper i utgangspunktet kan ha en noe forhøyet risiko for kardiovaskulær sykdom. Risiko for levertoksisitet er ikke helt avklart, og lever.funksjonen bør monitoreres. Referanser I. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Diane. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 15.12.2004). 2. Seaman HE, de Vries es, Farmer RDT. Venous throm.boembolism associated with cyproterone acetate in com.bination with ethinyloestradiol (Dianette®): observational studies using the UK General Practice Research Data.base. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2004; 13: 427-36. 3. British National Formulary no 53, March 2007. http://www.bnf.org/ (27.04.2007). 4. Bua jordet I, Madsen S. Diane -kvisemiddel med kjent risiko for blodpropp. 06.08.2004. 5.Thole Z, Manso G et al. Hepatotoxicity induced by anti.androgens: a review of the literature. Urol lnt 2004; 73(4): 289-95. 6. Seaman HE, de Vries es, Farmer RD. The risk ofliver disorders in women prescribed cyproterone acetate in com.bination with ethinyloestradiol (Dianette®): a nested case.control study using GPRD. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2003; 12(7): 541-50. Kirsten Myhr, MscPharm, MPH, Leder RELJS Øst, Ullevål universitetssykehus UTPOSTEN NR.4 • 2007 m AFU stipend 1. halvår 2008 Det kan søkes om stipend for 1 til 6 måneder for allmenn.praktikere som ønsker å gjennomføre et forskningsprosjekt og I eller medvirke til et undervisningsopplegg i allmenn.medisin eller samfunnsmedisin. De oppgaver en ønsker å søke stipend for å gjennomføre, må ha en klar tilknytning til problemer innen primærhelsetjenesten. Kvinner oppfordres spesielt til å søke. Stipendiatene forventes å være tilknyttet ett av de allmenn.medisinske/samfunnsmedisinske instituttene i deler av stipendperioden. Det er redegjort for lønnsvilkårene i http://www.legeforeningen.no1?id=12573 statuttene for stipendet. Hvis kvoten ikke fylles av søkere som arbeider i primærhelsetjenesten, kan også andre leger eller annet helsepersonell med interesse for eller tilknytning til primær.helsetjenesten komme i betraktning. Vi minner om at forskning i allmennmedisin kan telle i etterutdanningen, jfr. spesialistreglene. Stipendiater vil bli invitert til å framføre sin prosjekt på forskningsdagen på Primærmedisinsk uke/Nidaroskongressen. Allmennmedisinsk forskningsutvalg foretar tildeling av stipendmidler etter innstilling fra de respektive institutter. Det er utarbeidet et søknadsskjema og veiledning for aktu. elle søkere som kan lastes ned (link i høyre marg), eller fås tilsendt ved å kontakte sekretariatet. Ved behov for nær. mere informasjon ta kontakt med sekretariatet eller et av de allmennmedisinske instituttene. Det er også mulig å søke om tildeling av inntil 3 måneds. verk fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Prosjekt som det søkes om støtte til fra disse midlene må ligge innenfor det legevaktmedisinske feltet. Det må også her være etablert et veilederforhold med kandidaten, og prosjektet skal formelt utgå fra Legevaktsenteret, men kan ha andre adresser i tillegg. For nærmere informasjon om disse midlene, ta kontakt med professor Steina\ Hunskår ved Universitetet i Bergen (Steinar.Hunskar@isf.uib.no). Samme søknadsskjema som nevnt ovenfor bes benyttet. Søknader med kortfattede prosjektbeskrivelser sendes Allmennmedisinsk forskningsutvalg ved sekretariatet innen 15. september 2007: Allmennmedisinsk forskningsutvalg v/Tove Rutle Sjøbergvn. 32 2050 Jessheim TLF: 63 97 32 22 FAX: 63 97 16 25 E-POST: rmrtove@online.no Søknader som er poststemplet etter søknadsfristen blir ikke tatt i betraktning.