Utpostens dobbelttime: Intervju med Faiza Basharat.

Utpostens dobbelttime: Intervju med Faiza Basharat. . n fl r tnisk torby n Et av de gjennomgående trekk ved vestlige storbyer de siste 30-40 år er at de har fått en stor befolkning av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Slik er det også med Oslo, der over 1/5 av befolkningen -og 1/3 av barna -har ikke-vestlig etnisk opprinnelse. Innvandrere med pakistansk bakgrunn er den største gruppa, og de som i stort antall kom først. Utposten har møtt Faiza Basharat (47) som er fastlege ved Torshov FOTO: URBANPK.COM Helsesenter i Oslo. Hun er opprinnelig fra Pakistan, født og oppvokst i storbyen Lahore i en familie der mange hadde høy utdanning. Hun studerte medisin der og var ferdig lege i 1985, og gjennom.førte turnustjeneste i Lahore. I 1987 kom hun og familien til Norge. Hun er gift og har tre barn, mannen er også lege. Hun måtte lære språket, hospitere på sykehus og igjen gjennomføre turnustjeneste før hun fikk lisens i Norge. Etter to-tre år som all. mennlege i Hamarområdet, kom hun til Oslo i 1996, og startet på Torshov Helsesenter i 1998. På en liste med 1600 pasienter er mellom 60 og 65 prosent innvandrere, 2/3 av disse er fra Pakistan og India, resten har annen etnisk bakgrunn. UTPOSTEN NR .4 • 2007 UTPOSTENS DOBBELTTIME -Er det viktige forskjeller mellom pasienter med innvander. bakgrunn og etnisk norske pasienter når det gjelder sykdoms. spekter? -Det er stort sett de samme sykdommene, men fordelingen er litt annerledes. Det er svært mye diabetes, og hjerte/kar.sykdom. Dessuten ser jeg mer og mer depresjon og angst, særlig blant kvinnene. Menn tar i liten grad opp psykiske plager, bortsett fra angst og depresjon som følger de soma.tiske sykdommene, særlig diabetes-og hjertelidelser. Det er viktig å gi konkret informasjon og opplysning om de soma- tiske sykdommene, og fortelle hva pasientene selv kan gjøre, det demper angsten. Derfor er kostveiledning veldig viktig. Det er også en utfordring å få pasientene til å begynne å mo- sjonere, det er lite tradisjon for det i deres opprinnelige kul. tur. Men det er absolutt mulig, men mange er redde for å falle og slå seg, særlig når det er kaldt og glatt om vinteren. ' ' Svært mange unge søker høy utdannelse, de har norske venner og ser seg mer som «norsk-pakistanske» enn «pakistansk-norske». ' ' Faiza bruker mye av sin legetid til samtalebehandling med k vinner med indisk og pakistansk bakgrunn. Svært ofte ønsker disse kvinnene ikke henvisning videre til psykiater eller psykolog. De ønsker ikke å snakke med behandleren via tolk, dessuten er de redde for manglende diskresjon ved tolking, de er redde for ryktespredning. -I vår kultur har legen svært høy status og pasienten sto.ler helt på legen, og de fleste synes de kan fortelle alt til legen, og de føler det som en stor fordel å kunne benytte sitt eget språk når de skal formulere sine «innerste tanker og følelser». Mange, særlig kvinner, er generelt svært for.siktige med å fortelle om psykiske vansker, men legen kan de åpne seg for. Jeg snakker urdu eller punjabi med de indiske og pakistanske pasientene, det gjør kommunika.sjonen lettere. -I Norge behandler vi mange med angst og depresjon med me.disiner, særlig med de moderne antidepressiva. Hvor dan er hold.ningene blant innvandrerne til å bruke medikamenter for slike lidelser? -Det er ofte vanskelig å få pasientene til å fortsette å bruke slike medisner når de kjenner seg bedre. Da slutter de gjerne, og kommer heller tilbake hvis de blir dårlige på nytt. -Hva opplever du som bakgrunnen for økningen i angst og depresjon i denne pasientgruppa? -Det er sammensatt. Noe skyldes som sagt somatisk syk.dom som fører med seg angst og depresjon. Dessuten kan sosiale og kulturelle forhold spille en viktig rolle. En del fø.ler seg fremmede i den norske kulturen, de mestrer ikke språket godt nok, og det fører til isolasjon i forhold til stor.samfunnet og angst for det fremmede. ''Nøkkelen til integrering ligger i språk og utdannelse. ' ' Hun oppfatter «kulturforskjellen» mellom pakistanske innvandrere og det norske ikke først og fremst som en kon. flikt mellom «det norske» og «det pakistanske». -Også i Pakistan er det store «kulturforskjeller» mellom det gamle og tradisjonelle og det moderne, mellom lands- bygda og byene, mellom dem med utdanning og dem uten. Svært mange av de første innvandrerne som kom til Norge for å arbeide, kom fra landsbygda og hadde lite utdanning. Da ble kontrasten til en moderne vestlig storbykultur veldig stor. Etter hvert som også innvandrere med utdanning har kommet til Norge, og de nye innvandrergenerasjonene får utdanning og lærer seg å mestre språket, blir forskjellene, og dermed også konfliktene, mindre. Særegne kulturtrekk som arrangerte ekteskap og tvangs- gifting har hun lite kontakt med i jobben. -Det hender at noen tar det opp og spør om råd. Men de opplever dette lite som et medisinsk problem som de vil gå til legen med, de ser -naturlig nok -på slike ting som sosi- UTPOSTEN NR.4 • 2007 UTPOSTENS DOBBELTTIME ale og juridiske problemer, og søker først og fremst juridisk bistand for dette. Faiza er optimist når det gjelder integreringen av innvan. drerne i Norge. '' det er veldig viktig at man gir hverandre tid til å forstå hverandre, at man tenker på en positiv måte og godtar hverandre. Og det gjelder begge veier! '' -Integreringen går framover, særlig blant andre-og tredje generasjons innvandrere. Svært mange unge søker høy ut.dannelse, de har norske venner og ser seg mer som «norsk.pakistanske» enn «pakistansk-norske». De aller fleste føler lojalitet overfor det norske samfunnet og føler seg som nor- ske. Det er lite sympati for ekstreme anti-vestlige hold.ninger og terrorisme, og det er en veldig alvorlig feil hvis man generaliserer og stempler hele befolkningsgrupper fordi noen enkeltindivider har ekstreme og farlige hold.ninger. Slikt skaper rasisme og økt konflikt. De aller fleste er lojale og vil følge norsk lov. -Nøkkelen til integrering ligger i språk og utdannelse. Først språket, når man kan språket blir svært mange mis.forståelser oppklart. Mye av den gjensidige mistenksomhe.ten mellom innvandrere og etnisk norske nordmenn ligger i misforståelser som skyldes manglende kommunikasjon. Forstår man hverandre, blir svært mye av problemene løst. Dernest utdannelse, utdannelse visker ut forskjellene mellom innvandrere og de andre. Og det er veldig viktig at man gir hverandre tid til å forstå hverandre, og at man ten.ker på en positiv måte og godtar hverandre. Og det gjelder begge veier! Følgende har fått tildelt allmennpraktikerstipend for 2. halvår 2007 Univ. Etternavn Fornavn Prosjektets tittel Tildelt* Veileder UiB Bjørkmann Mari Bedre helsetjeneste for lesbiske kvinner 1 Kirsti Malterud Ntnu Moe Nils Samhandling mellom fastlege og pasient 2 Niels Bentzen/Sten S. Johannessen ved forskrivning av B-preparater UiO Skyvulstad Hilde Ung og tung Mette Brekke og Kåre Birkeland UiTø Halvorsen Peder A. Judging benefits of a risk reducing drug therapy by number Ivar Søndbø Kristiansen /Ivar Aaraas neededto treat and postponement of adverse events Ntnu Nielsen Iris Relling Lokalbehandling av maxillarsinusitt Niels Bentzen og Arnfinn Seim UiB Bakken Marit Stordal Medikamentevaluering-og endring 2 Sabine Ruths og Eivind Meland hos eldre med funksjonssvikt Ntnu Rogne Per Medisinalberetningene som kilde til informasjon Arfinn Seim og Steinar Westin om helseforholdene i Norge på 1800-og 1900 tallet, belyst ved professor Anders Forsdahls forskning UiB Bollig Georg Ethical end-of-life decisions in nursing homes Ole Frithjof Norheim og Reidun Førde UiO Johansen Inger Effekt av rehabilitering hos eldre Mette Brekke UiB Lind Ove Erfaring med screeningundersøkelse i allmennpraksis med 2 tanke på nye prøver for tidlig diagnostikk av kreft i tarm UiO Lyngstad Inger Brukere evaluerer allmennpraksis; en NorPEP Per Hjortdal undersøkelse som ledd i kvalitetsutvikling UiO Setekleiv Geirr Sammenhengen mellom ressurshåndtering og de faktiske resultatene i helsevesenet UiO Sola Kirsten Aktiv oppvekst, et behandlingstilbud for sykelig Mette Brekke overvektige og inaktive barn og unge 7-14 år UiB Walseth Liv Tveit Betydningen av normative overveielser hos Ove-Fritjof Norheim, Edvin Schei, allmennpraktiserende lege sett i forhold til pasienters Marit Skivenes mobilisering av egenressurser UiB Sharma Satya Comparison of treatment outcome in shoulder capsulitis 2 Anders Bærheim og Alice Kvåle (frozen shoulder) between corticosteroid and corticosteroid with distensjon, a single blindes randomized controlled trial UiTø Hana Jan «Distriksmedisinsk lederskap» Toralf Hasvold og Rudi Kirkhaug Er det grunnlag for å tenke lik strategi for utviklinga av primærmedisinsk lederskap og tenestekvalitet i Nord-Norge og på landsbygda i Sør-Malawi UiTø Thorsen Tommy Arild Garden Kreft og allmennpraksis -Symptomer og kreft 2 Knut Arne Holtedal AFU administrer stipendmåneder for Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin: UiB/UiO Sollien Kari Legevakt -er det et nødvendig onde, 2 Per Hjordal eller krydderet i allmennlegetilværelsen? UiB/UiO Fagan Mark Legers forskrivning av antibiotika ved Christian Borchrevink luftveisinfeksjoner -i egen praksis og på legevakt * mnd