Gestaltterapi – en metode som er for god til kun å brukes på syke mennesker.

Gestaltterapi – en metode som er for god til kun å brukes på syke mennesker. il GESTALTTERAPI en metode som er for god til kun å brukes på syke mennesker Fritz Perls AV ELLEN STEEN-HANSEN Gestaltterapi er en psykoterapeutisk retning. Høgskolen Norsk Gestaltinstitutt(NGI) utdan. ner gestaltterapeuter gjennom et fireårig halv. tidsstudium. NGI kjører denne utdannelsen i Oslo, Stavanger og Tromsø. Studentene har fra før en høyere utdannelse innen humanistiske fag, eller annen relevant bakgrunn. Gestalttera. peutene tilbyr individual-, gruppe-og parterapi. Gestaltterapi kan være et nyttig supplement i det tilbudet en fastlege gir til pasienter med et psykisk helseproblem. Gestaltterapi er en retning innen den humanistiske psyko.logien ug ble grunnlagt i USA på 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet av ekteparet Fritz og Laura Perls sammen med Paul Goodman. Perls hentet begrepet gestalt fra gestaltpsy.kologien. Det kan oversettes med et «meningsfylt hele» eller et mønster. Gestaltterapi-en eksistensialistisk terapi Gestaltterapi har en grunnleggende tro på at mennesket har ressurser i seg selv til å leve et for sege, tilfredsstillende liv. I gestaltterapien har vi også en grunnleggende overbevis. ning om at de fleste av oss kan leve et langt rikere og mer fullverdig liv enn det vi gjør i dag. Eksistensiell filosofi er opptatt av livsbevissthet. Det hand.ler om å gi plass for stemninger og følelser. Når vi kan være til stede i opplevelser som sorg, glede, lidenskap, smerte eller fortvilelse, er vi mer bevisst på livet i oss. Vi kjenner at vi lever. Heidegger sa at livsbevisste menneskers sanser er skarpere, så de ser klarere og føler dypere. A wareness er et Ellen Steen-Hansen er utdannet gestaltterapeut og tar imot klienter i privat praksis på Skillebekk i Oslo. Hun er le. der av Angstringen Oslos prosjekt «Brukerkom. petanse om angst -erfaringsformidling om angst og selvhjelp overfor fastleger og helse. sekretærer». Prosjektet er støttet av Rådet for psykisk helse samt Helse og Rehabilitering. Våren 2007 avsluttet hun sine verv som styre. ,___.---------leder og leder av koordineringsgruppen i stif.telsen Angstringen Oslo. Steen-Hansen er også siviløkonom, og har tid. ligere arbeidet i nærmere 20 år innenfor områdene strategisk plan.legging, organisasjonsutvikling og prosjektstyring i næringslivet. sentralt begrep innenfor gestaltterapi, og det tar på mange måter opp i seg begrepet livsbevissthet. Awareness deles inn i tre soner: • Indre sone-hva skjer i kroppen • Mellomsonen-setter navn på opplevelsen/tanken • Ytre sone -hva skjer utenfor meg (ser, hører, lukter) Vi arbeider med å utvikle klientens «bevisste oppmerksom.het» eller «awareness», så hun eller han blir klar over mer av seg selv. Vår erfaring er at mennesker som opplever at de har et livsproblem, har nytte av å bli klar over mer av hva de faktisk sanser i øyeblikket. Awareness, så vel som livsbevissthet, krever åpenhet. Denne åpenheten har vi ofte motstand mot å oppleve -den gir oss kontakt med dybden i oss selv, hvor vi også møter eksisten. siell angst, smerte og fortvilelse. Kierkegaard sa blant annet «Å våge er å miste fotfeste for en stund. Å ikke våge er å miste seg selv.» Fenomenologisk metode Gestalt bygger på den fenomenologiske metoden slik den er beskrevet av Husserl. Ved å observere det som er, det som skjer eller det jeg gjør-uten å tolke det-kan jeg erfare mer av meg selv. Det handler om å beskrive det som skjer, iste.denfor å forklare. I gestaltterapi er vi opptatt av å utforske hvordan opplevelsen uttrykkes, fremfor å forsøke å forklare eller tolke hvorfor vi opplever det vi opplever (årsak/virk- UTPOSTE NR.5 • 2007 ri GESTALTTERAPI ning). Vi utforsker gjennom å stimulere sansene i øyeblik.ket. Dette kan blant annet gjøres gjennom spørsmål som: Hva kjenner du? Hvordan kjenner du det? Hva skjer med deg nå? Følgende eksempel kan illustrere dette: En klient kommer til meg og snakker og snakker. Jeg blir oppmerk.som på at jeg der og da ikke er så opptatt av ordene hennes -jeg har en fan tas i om at hun selv heller ikke er så berørt av hva hun sier akkurat nå. Jeg blir klar over at jeg ser på føt.tene hennes og får lyst til å flytte oppmerksomheten fra hodet til føttene.Jeg forteller klienten at jeg får fokus på føt.tene hennes -om hun kan tenke seg å utforske hvordan hun står på føttene sine? Sammen prøver vi ut hvordan det er for henne å ha vekten foran/bak/innerside/ytter. side/midt under. Da vi avslutter vårt lille eksperiment, viser det seg at klienten har erfart flere ting. Hun er blitt mer klar over hvordan hun vanligvis står på føttene. Hun har også erfart at tankene hennes ble roligere da hun flyttet opp.merksomheten til føttene. Hun forteller at det er slitsomt for henne at tankene vanligvis kverner og kverner i hodet. I ettertid viser det seg at klientens normalt kalde føtter har vært varme i flere måneder etter denne opplevelsen. Et fe.nomen som klienten kan beskrive, men ingen av oss kan forklare. Forholdet mellom terapeut og klient Filosofen Martin Buber introduserte møtet mellom et Jeg og et Du, hvor begge er likeverdige og til stede som subjek.ter. Gestaltterapi bygger på et slikt møte mellom Jeg og Du, hvor vi undersøker det som skjer mellom deg og meg, her og nå. Dette møtet kan beskrives gjennom en metafor: Kyst.linjen, der hav og land møtes, vil variere. Hvordan dette møtet er, avhenger av hvordan landet er, hvordan sjøen er, og temperatur og andre værforhold på dette tidspunkt. På samme måte påvirker vi hverandre gjensidig, og vi på.virkes av omgivelsene vi møtes i. I denne relasjonen vil vi møte ulike fenomener. I noen møter kommer det opp nor.mer og regler for hvordan man skal være for å kunne føle seg som et vellykket menneske. I andre møter kan det tre frem en udefinerbar klump i halsen, brystet eller magen. Rekken av fenomener som kan oppstå, er uendelig og ufor.utsigbar før fenomenene faktisk oppstår mellom oss. I ge.staltterapi søker vi å utforske disse fenomenene, slik de fremtrer akkurat nå. Vi tror på at økt erkjennelse skjer i øyeblikket -i møtet mellom klient og terapeut. Her og nå En av gestaltterapiens hovedideer er at forandring bare kan skje her og nå, i det aktuelle øyeblikk. Dette er igjen sammenlignbart med eksistensialisk tankegang: Bare i øye.blikket eksisterer jeg, og bare i øyeblikket kan jeg handle og erfare det som faktisk skjer. I dette øyeblikket ligger valget) og i dette øyebi ikker er jeg fri til å velge.Hvis jeg ikke er be-visst, er jeg ikke bevisst mitt eget valg. Da vil jeg handle ut fra mine forestillinger og forventninger om hva som skal skje i fremtiden, eller jeg vil handle ut fra mine gamle vaner og mønstre fra fortiden. Gjennom å utvikle min egen evne til å sanse kan jeg bli mer klar over mine egne valg. For ek.sempel kan jeg ha utviklet noen atferdsmønstre som var helt nødvendige for meg på et tidligere tidspunkt i livet, og som kanskje ikke er så hensiktsmessige lenger nå. I et Jeg.Du-møte kan jeg i øyeblikket gjøre meg nye erfaringer, som igjen påvirker min videre atferd. Kropp,følelser og tanke Gestaltterapien ser på mennesket som en helhet. Kroppen vet mer enn det jeg faktisk tenker med min tanke. Den gir signaler som kan beskrives. For eksempel ved uro eller red.sel hamrer hjertet, jeg blir svett i hendene og får kanskje tå.kete syn. Gestalt er ikke opptatt av å forklare redselen -vi er mer opptatt av åta den på alvor, slik den fremtrer her og nå. Opplevelser i kropp, følelser og tanke er sidestilte i ges.talt, i tråd med et holistisk menneskesyn. Gestaltterapi er en prosessorientert terapiform, hvor målet er å integrere ny innsikt. Vi kan ikke kjenne innholdet av denne innsikten på forhånd. I gestalt tror vi at mennesker i stor grad holder tilbake det de faktisk sanser, ved å undertrykke sine følelser og opple.velser. Dette skaper i større eller mindre grad livsproble.mer, og de arter seg på ulike måter. Jeg har for eksempel en klient som fra barndommen har utviklet en overlevelsesme.kanisme som går ut på å gjøre seg usynlig for andre, og del.vis også for seg selv. Sammen kan vi utforske hvordan hun nå, som voksen, gjør seg usynlig i hverdagen, og hvordan hun gjør seg usynlig i møte med meg. Vi kan videre utfor.ske hva hun og jeg sanser, når vi sammen eksperimenterer med disse situasjonene. Hvem kan ha glede av gestaltterapi? Mennesker som strever med redsel, uro, nedstemthet, rela.sjoner til seg selv og andre mennesker, eller som opplever tomhet eller har stressymptomer, kan ha glede av gestaltte.rapi. I tillegg gir gestaltterapi generelt en mulighet til å ar.beide med egen utvikling for et rikere liv og å videreutvikle relasjoner til andre mennesker. Her inngår også parterapi og gruppeterapi. Gestaltterapi er ingen lettvint eller hurtig kur. Det kan være smertefullt og vondt å gjenoppleve tidligere episoder i livet, erkjenne seg selv der en er i livet og åta valg. Samtidig åp.ner gestalt for å frigjøre ressurser som har vært bundet opp i tilpasninger og mønstre som ikke lenger er hensiktsmes.sige for oss. Dette kan oppleves berikende, meningsfylt og inspirerende. UTPOSTEN NR.5 • 2007 GESTALTTERAPI Gestalt-et eget fagmiljø i Norge Fagmiljøet er bygget opp gjennom NGI's utdannelse av ge.staltterapeuter over mer enn 20 år. NGI's fireårige grunn.utdanning i gestaltterapi er godkjent av NO KUT med 120 studiepoeng. Utdanningen innfrir dessuten kravene som stilles for å oppnå European Certificate of Psychoterapy (ECP). Norsk Gestaltterapeut Forening har en medlems.liste over godkjente gestaltterapeuter som er forsikret og følger definerte krav til jevnlig veiledning. Se http:// www.ngfo.no. I tillegg har NGI en oversikt over studenter som er godkjent for åta imot klienter i terapi under studiet. http://www.gestalt.no. Et stort antall gestaltterapeuter praktiserer på ulike områder innen helsevesenet, hvilket gjør at utbredelsen av gestaltterapi er langt større enn det antallet registrerte terapeuter tilsier (ca. 60 studenter utek.samineres hvert år). NGI tilbyr også en toårig videreutdan.ning samt en toårig veilederutdanning i gestaltterapi. Det er også etablert en ettårig videreutdanning innen organisa.sjonsutvikling. I tillegg er det utviklet en egen toårig høy.skoleutdanning innen coaching. Ifølge NGI er gestaltterapi en av de mest utbredte psyko.terapeutiske retninger i Europa og i USA. Sosial-og helsedirektoratet: «Registeret for utøvere av alternativ behandling» Våren 2007 godkjente Sosial-og helsedirektoratet Norsk Gestaltterapeut Forening (NGF) som utøveror.ganisasjon i «Registeret for utøvere av alternativ be. handling». Det betyr at NGF's medlemmer nå kan re.gistrere seg i dette registeret. Se www.brreg.no/registrene/ altbas/index.h tm 1 Les videre Hostrup, H. (1999) Gestaltterapi: Indføring i gestlatte.rapiens grundbegreper. København: Hans Reitzels forlag. Jørstad, S. og Kri.iger, Å. (red.). (2002). Den fly- vende Hollender. Festskrift. Oslo: Norsk Ge.staltinstitutt AS. Jørstad, S. og Kri.iger, Å. (red.). (2006). Gestalt.terapi i praksis. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS. Yontef, G. M. (1993) Awareness Dialogue & Process. New York: The Gestalt Journal Press Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: ellen@gestaltglede.no UTPOSTEN R.5 • .// -:DetrusitofSR tolterodine tartrate C Dctrusitol SR Pfizcr Muskarinreseptorantagonist. ATC-nr.:G048 D07 T DEPOTKAPSLER, harde 2 mg og 4 mg: Hver depotkapsel inneh.: Tolterodintartrat 2 mg, resp. 4 mg tilsv. tolterodin 1,37 mg, resp. 2,74 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 2 mg: Gult jer.noksid (E I 72), indigotin (E 132), titandioksid (E I 71) 4 mg: lndigotin (E 132), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Symptomatisk behandling av urgeinkontinens og/eller hyppig vannlating og «mgency» som kan forekomme hos pasienter med overaktiv blære. Dosering: Voksne: Anbefalt dose er 4 mg I gang daglig. Hos pasienter med nedsatt lever.funksjon eller betydelig nedsatt nyrefunksjon (GRF =30 ml/minutt) er anbefalt dose 2 mg 1 gang daglig. Ved plagsomme bivirkninger kan dosen rednseres fra 4 mg til 2 mg I gang daglig. Depotkapslene skal svelges hele og kan i1mtas uavhengig av måltid. Effekten av behandlingen bør vurderes etter 2-3 måneder. Sikkerhet og effekt ved behandling av barn er ikke tilstrekkelig dokumentert. Kontraindikasjoner: U1inretensjon. Alvorlig ul.cerøs kolitt. Toksisk megacolon. Ubehandlet trangvinkelglaukom. Myasthenia gravis. Kjent overfølsomhet for tolterodin eller noen av de andre innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal bmkes med forsiktighet hos pasienter med betydelig hindret blæretømming med risiko for urimetensjon. Forsiktighet også ved obstniktiv sykdom i mave-tarmkanalen (f.eks. pylornsstenose), hiatushemie, autonom neuropati, nedsatt nyre.funksjon. Leversykdom, dosen bør da ikke overstige 2 mg I gang daglig. Organiske årsak.er til vannlatingstrang og hyppig vannlating skal utredes før behandling. Forsiktighet skal utvises bos pasienter med kjent 1isikofaktor for QT-forlengelse (f.eks. bypokalemi, bradykardi og samtidig administrnring av legemidler som forlenger QT-intervallet) og ved relevant preeksisterende hjertesykdom (f.eks. myokardischemi, aiytmi, hje11esvikt). Det kan hos enkelte pasienter oppstå akkommodasjonsforstynelser, og reaksjonsevnen ka11 påvirkes. Skjerpet oppmerksornhet kreves, f.eks. ved bilkjø1ing og betjening av maskiner. Bør ikke brukes av pasienter med sjeldne ruvelige sykdommer som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Interaksjoner: Satntidig behandling med antikolinerge legemidler kan resultere i mer uttalt terapeutisk effekt og bivirkninger. Omvendt kan den terapeutiske effekten reduseres ved samtidig administrering av muska.iinreseptoragonister. Effekten av motili.tetsstim.ulerende middel som metoklopramid og cisap1id kat1 reduseres av tolterodin. Samtidig sys.temisk behandling med potente CYP 3A4-hemmere som mak:rolidantibiotika (e1ytromycin, kla.iitromycin), antimykotika (ketokonazol, itrakonazol) og proteasebemmere, anbefales ikke pga. økt senunkonsentrasjon av tolterodin hos personer med langsom CYP 2D6.metabolisme, med påfølgende 1isiko for overdosering. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ukjent. Risiko ved bruk w1der graviditet er ikke kla.ifagt. Gravide bør ikke behandles med tolterodin. Overga.11g i morsmelk: Ukjent. Bruk nnder amming bør unngås. Bivirkninger: Hyppige (>I/100): Gastrointestinale: Munntønhet, dyspepsi, obstipasjon, mavesmerter, flatulens, brekninger/oppkast. Hud: TølT bud. Psykiske: Nervøsitet Sentralnervesystemet: Svimmelhet, søvnighet, parestesier. Syn: Tøne øyne. Uno1malt syn inkl. akkommodasjonsforstynelser. Øvrige: Hodepine, b_.etthet, brystsmerter. Mincire hyp .pige: Psykiske: Forvining. Urogenitale: U1inretensjon. Øv1ige: Perifert ødem, allergiske reaksjoner. Sjeldne ( 1/1000): Psykiske: Hallusinasjoner. Sirkulato1iske: Takykardi Øv1ige: Svæ11 sjelden, anafylaktiske reaksjoner inkl. angioødem, hje11esvikt. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Akkommodasjonsforstyrrelser og vannlating.sproblemer er sett ved tablettdoser på 12,8 mg tolterodintartrat. Behandling: Ev. ventrikkel.skylling og medisinsk kull. Symptomatisk behandling Egenskaper: Klassifise1ing: Kompetitiv, spesifikk muskarimeseptorantagonist, med høyere selektivitet for winblæren enn spyttkje11lene. Virkningsmekanisme: En av metabolittene, 5-bydroksymetylderivatet, har tilsv. fannakologiske effekt som modersub.stansen. Ved nonnal metabolisme bidra.i· denne metabolitten i bøy grad til den terapeutiske effekten. Effekt av behandlingen kan forventes innen 4 uker, men endelig evalue1ing bør vurderes etter 2-3 måneder. Absorpsjon: Maks. senunkonsentrasjon nås etter 4 (2-6) timer. Uavhengig av samtidig matinntak. Proteinbinding Tolterodin 96%. 5.hydroksymetylderivatet: 64%. Fordeling: Distribusjonsvolwn: 113 liter. Halve1ingstid: Ca. 6 timer hos personer med normal metabolisme og ca. 10 timer bos personer med langsom metabolisme (mangler CYP 206). «Steady state» nås innen 4 · dager. Ca. 2 ganger høyere eksponering av ubnndet tolterodin og 5-hydroksymetylmetabolitten er målt bos pasienter med levercinhose. Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP 2D6 til den farmakologisk aktive 5-bydroksymetylmetabolitten. Hos personer som ma.11gler CYP 206 dealkyleres tolterodin av CYP 3A4 til en ikke-aktiv metabolitt og konsentrasjonen av tolterodin øker ca. 7 ganger pga. redusert cleara.11ce. Mengde aktivt stoff forblir uendret, og dosejustering er unødvendig. Utskillelse: Ca. 77% i win og 17% i fæces. Mineire em1 l % av dosen utskilles uomdam1et og ca. 4% som 5-hydroksymetylmetabolitten. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 30e° C, i ytteremballasjen. Pakninger og 11riscr: 2 mg: Enpac: 28 stk. kr 438,50. 4 mg: Enpac: 28 stk. kr 438,50, 84 stk k, 1246,60. T: 40a) Refusjon: Legemidlene under bokstava) refimderes knn for moto1isk hyperaktiv blære med lekkasje Sist endret: 25.04.2006 • Partner for bedre l1else Pfizer AS -Postboks 3, 1324 Lysaker -Besøksadresse: Lilleakerveien 2B Telefon: 67 52 61 00 -Faks: 67 52 61 92 -www.pfizer.no