Sosiale ulikheter i helse – replikkveksling. E-samtale mellom Pål Kippenes og Bjørgulf Claussen

Sosiale ulikheter i helse – replikkveksling. E-samtale mellom Pål Kippenes og Bjørgulf Claussen  li Sosiale ulikheter i helse REPLIKKVEKSLING Vi setter pris på reaksjoner fra leserne. Vi trykker nedenfor en rask e-samtale i etterkant av Bjørgulf Claussens artikkel om sosiale ulikheter i helse i Oslo i Utposten nr. 4 2007. >>> >>> Kjære BjørgulfClaussen! >>> >>> Jeg leste ditt fine innlegg i Utposten nr. 4,og fikk lyst til å > > > sende en kommentar! Diskusjonen om «høna og egget» eller årsak .> > > virkning når det gjelder sosiale ulikheter er viktig. Gjennom mange > > > år har vi fått god dokumentasjon på sammenhenger mellom sosiale > > > ulikheter og helseproblemer, men hva skyldes disse? Å finne svaret > > > er nødvendig hvis vi skal få til gode tiltak. J folkehelsesammenheng > > > blir utjevning av de sosiale helseulikhetene kanskje det viktigste > > > målet, men også den største utfordringen. Lokalt, f.eks. i en > > > kommune er det begrenset hva man kan få gjort med folks inntekt og > > > utdanning. Tradisjonelle folkehelsetiltak som fysiske > > > aktivitetstilbud, sosiale og kulturelle aktiviteter osv. er bra, men > > > når vi ikke ofte dem som er aktive fra før, dvs. risikerer vi å øke > > > ulikhetene? Ensidig å fokusere på sosialt utsatte grupper kan også > > > medføre en rekke problemer. For det første er det vanskelig lokalt å > > > identifisere disse. Hvilken oversikt har vi innen en kommune når det > > > gjelder sosioøkonomisk status? Man kan kjøpe tall og data fra SSB > > > ned på grendenivå i kommunene, men ofte baserer man seg på synsing > > > og såkalt lokalkunnskap. Videre er det risiko for stigmatisering. > > > Skreddersydde tiltak for å få med utsatte grupper som fattige, > > > flyktninger, mennesker med psykiske problemer osv. kan være > > > viktig, men også politisk vanskelig. De tiltakene du nevner i > > > artikkelen, som bedre barne-og ungdomsvern, bedre skoler, klubber, > > > økt sysselsetting osv. er generelle tiltak som det er lett å være > > > enig i, men vanskelig å få til med en presset kommuneøkonomi. Man > > > skulle ønske å initiere en rekke tiltak i en pakke, men økonomien > > > tillater i beste fall enkelte sporadiske prosjekter. >>> > > > En kommune som f.eks. Nittedal kan ligge sånn «midt på treet» hva > > > angår helsetilstand, sett i forhold til Akershus-gjennomsnittet, men > > > Akershus ligger på sin side godt an i forhold til landsgjennomsnitt. > > > En lokal målsetting må likevel være å bedre helsetilstanden så lenge > > > vi ser at det lar seg gjøre, sammenlignet med f.eks. Oslo vest, > > > Asker/Bærum m.fl. Nittedal kommune er kjent for å ha en svært > > > rikholdig tilbudsflora av aktiviteter innen idrett, friluftsliv og > > > kultur. Hvorfor er det da fortsatt relativt økt forekomst av > > > hjerte-karsykdom, særlig blant kvinner? Kommunene Eidsvoll og Nes er > > > i dag relativt like hva angår inntekts-og utdanningsnivå, men UTPOSTEN NR.5 • 2007 SOSIALE ULIKHETER HELSE REPLIKKVEKSLING >>> fortsatt er det betydelig økt hjerte/kar-dødelighet i Eidsvoll i >>> forhold til Nes. Hva skyldes det, og hva kan vi gjøre med det? >>> >>> Det er mye fokus på nødvendigheten av mer forskning i >>> allmennmedisinen, og det bevilges også bra med midler etterhvert. >>> Jeg ser også en hel «skog» av ikke-utførte forskningsprosjekter >>> innen samfunnsmedisinen, spesielt når det gjelder analyse av >>> årsaksforholdene for sosiale helseulikheter og ikke minst utprøving >>> og evaluering av tiltak. Initiativ fra Institutt for allmenn-og >>> samfunnsmedisin i et samarbeid med f.eks. Sosial-og >>> helsedirektoratet vil være svært velkommen! >>> >>> >>> Nittedal, 17.07.2007 >>> >>> Vennlig hilsen >>> Pål Kippenes ,I >>> kommuneoverlege i Nittedal >>Kjære Pål! >> >>Takk for innholdsrik og realistisk kommentar! Jeg vil gjerne forske > > videre på tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse, meget gjerne >>sammen med Sosial-og helsedirektoratet, og det samme tror jeg Institutt > > for allmenn-og samfunnsmedisin vil. For øyeblikket har vi gående to > > samarbeidsprosjekter med Oslo kommune, ett om D-vitamintilskudd til barn av > > innvandrere og ett om forebygging av type 2 diabetes blant pakistanere. >> > > Kommuneøkonomien er et stort hinder for å få gjort noe. Det andre store > > «hinderet» er gode ideer, rett og slett fordi de sosiale forholdene i > > Norge er forholdsvis bra. I over hundre år har toneangivende kretser i >>dette landet satset endel på å integrere store deler av befolkningen i >>et velorganisert samfunn. Situasjonen krever med andre ord > > gjennomførbare forslag i prioritert rekkefølge. >> For deg som kommuneoverlege tror jeg at tiltak overfor ungdom er mest >>realistisk. Ungdomsklubber og baner for lite aksepterte idretter kan nå >>deler av målgruppene, som motorsport, kampsporter og skating. Slike > > tiltak kan gi nye grupper av unge mennesker et håndfast tegn på at de >>blir regnet med i samfunnet, noe jeg tror vil bidra til å forebygge > > helseskader. Åpne skoler for store barn og små ungdommer om ettermiddagen >>er forsøkt på Oslo øst med stor suksess, etter hva jeg har hørt, og bør >> forsøkes mer. Skolekontoret i Oslo kan gi informasjon. Noe av dette har >>antakelig Nittedal og andre kommuner penger til. Skal vi være > > optimistiske og tro at det kommer statlige refusjonsordninger for slikt? > > Da gjelder det at kommunelegene tar initiativ, og at kommunene har planer >> klare. >> >> Hilsen >> BjørgulfClaussen >> » 19. juli 2007 (forts neste side) UTPOSTEN NR.5 • 2007 SOSIALE ULIKHETER HELSE -REPLIKKVEKSLING » Kjære Bjørgulf! >> Takk for kommentar til kommentaren, og for at du er så konkret, med fine >>eksempler. Jeg er veldig enig i at ungdomsgruppene er sårbare og viktige >>grupper, ikke minst fordi disse jo etter noen få år skal ta ansvar for > > nye barnekull og deres oppvekstvilkår. Men jeg er samtidig opptatt av > > sirkeltenkning. Det sies at tidlig intervensjon og primærforebygging er > > viktig. Det sies at grunnlaget for barn og unges fysiske og psykiske >> helse dannes de første barneårene, og at vi må sette inn flere tiltak i > > barnehagene. Så sier noen at dette er for sent, vi må begynne med de > > gravide. Og de gravide har nylig vært ungdom ..... osv. I tillegg har vi > > problemstillingene knyttet ti I prioriteringene mellom barn/unge, > > arbeidslivshelse, nærmiljø, eldreomsorg, rehabilitering etc. etc. Som > > samfunnsmedisinere skal vi naturligvis peke på utfordringer og oppgaver >>over hele fjøla, men vi må også prioritere hvilke råd vi gir. I Nittedal, >>som i mange andre kommuner mener jeg at en investering i ungdoms. >> miljøene vil gi helsegevinster med store positive ringvirkninger. La oss > > håpe vi kan opparbeide oss kunnskaper som kan gi tyngde til disse >> argumentene! , >> Vennlig hilsen >> Pål > > 20. juli 2007 > Kjære Pål! > >Jeg er fortsatt helt enig. Samspillet mellom de sosiale omgivelsene og >personligheten til hver enkelt av oss er en gjensidig formet utvikling > gjennom hele livet. Fosterliv og småbarnsalder er vanligvis viktigst, > antakelig, men vi finner aldri hverken høna eller egget i denne > mangesidige spiralen. Likevel mener jeg det er vel verd å diskutere > realistiske tiltak. Store barn og ungdommer tror jeg da er lettest å gjøre > noe nytt for i kommunene. Lykke til! > > Hilsen > Bjørgulf > 21. juli 2007 >>> • Født 1949, cand.med. Oslo 1975 >> • Bydelslege i Oslo, senere bydelsoverlege i perioden 1979-1998 • Supervisor og helsekoordinator i Sør-Sudan 1982-1985 >> • Kommuneoverlege i Nes og Eidsvoll 1998-2006 • Kommuneoverlege og helsesjef i Nittedal fra 2007 • Spesialist i allmennmedisin -nå utgått på dato. Spesialist samfunnsmedisin fra 1996. • Varatillitsvalgt LSA Akershus • Interessert i forebyggende arbeid og folkehelse. • Professor i samfunnsmedisin ved Institutt for allmenn-og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. • Forsker mest i trygdemedisi • Koordinator for Prosjekt «storbyhelse» som arbeider med sosiale ulikheter i helse i Oslo. UTPOSTEN NR.5 • 2007