Spørsmål til Relis

Spørsmål til Relis  Nord-Norge Øst Sør Tlf. 77 64 58 90 Tlf. 23 01 64 11 Tlf. 23 07 53 80 (l.)RELIS Midt-Norge Vest PRODUSENTUAVHEN616 LE6EMIDDELINFORMASJON Tlf. 73 55 01 60 Tlf. 55 97 53 60 www.re=ill5:,.no Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er et gratis tilbud til helsepersonell om produsentuavhengig lege.middelinformasjon. Vi er et team av farmasøyter og kliniske farmakologer og besvarer spørsmål fra helsepersonel om legemiddelbruk. Det er her gjengitt en sak utredet av RELIS som kan være av interesse for Utpostens lesere. Spørsmål til RELIS Kan zolpidem ha positive effekter hos pasienter med hjerneskade? Svar Zolpidem er et benzodiazepinliknende legemiddel som binder seg til og stimulerer en undertype av benzodiazepin.reseptorene, de såkalte BZ1-eller omega-i-reseptorene. Virkningsmekanismen er således mer spesifikk enn for benzodiazepiner og zopiklon, som binder seg til flere undertyper av BZ-reseptorer. Zolpidems virkningsmeka.nisme og midlets plass i behandlingen av søvnforstyrrelser er nærmere omtalt i en artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening nylig'. Halveringstiden til zolpidem er en til fire timer. Det er publisert flere kasuistikker som omtaler en mulig ef.fekt av zolpidem ved ulike former for hjerneskade. I en ka.suistikk beskrives det at zolpidem fikk en 28 år gammel mann med hjerneskade etter motorsykkelulykke til å våkne opp av en semikomatøs tilstand. Pasienten hadde vært i denne tilstanden i tre år, og etter å ha fått ro mg zol.pidem kunne han for første gang gjenkjenne og hilse på sin mor. Effekten oppsto 15 minutter etter inntak, og gjentok seg ved reeksponering'. En annen kasuistikk beskriver en 52 år gammel kvinne som tre år tidligere hadde gjennomgått hjerneslag og fått uttalt afasi og som fikk 10 mg zolpidem på grunn av insomni. Etter den første dosen opplevde hun en dramatisk bedring av tale.evnen. Undersøkelse viste en økning på 35-40 prosent i blod.gjennomstrømningen i visse områder i hjernen etter inntak av zolpidem3 Forfattere gjentok senere denne undersøkelsen hos fire menn med hjerneskade før og en time etter adminis.trering av zolpidem. Hos tre av pasientene så man en økning av blodgjennomstrømningen i de skadede delene av hjernen etter inntak av zolpidem, og symptomene (blant annet hemi.plegi, nedsatt koordinasjon, ataksi, tremor, svakhet, diaski.sis) ble reversert hos alle fire pasientene'. I 2006 beskrev de samme forfatterne effekt av langvarig be- handling med zolpidem hos tre pasienter som hadde vært i en permanent vegetativ tilstand før behandlingen startet. En pasient hadde brukt zolpidem i seks år, en i fem år og en i tre år, uten at de hadde fått toleranseutvikling for effekten 5• I en kasuistikk beskrives en 28 år gammel mann med anok.sisk hjerneskade etter hjertestans som hadde god effekt av zolpidem 10 mg hver fjerde time mot muskulær rigiditet, spastisitet og dystoni. Effekten inntrådte 40-60 minutter et.ter inntak, var doseavhengig og varte i 2-4 timer. Pasienten ble fulgt i fire år og hadde ved vedlikeholdsbehandling god effekt av 2,5 mg zolpidem hver fjerde time. Det var ingen tegn til toleranseutvikling hos pasienten•. Man har spekulert i om den tilsynelatende effekten av zol.pidem ved hjerneskade har sammenheng med at hjerne.skaden kan resultere i en dvaletilstand (hibernering) i nor.malt hjernevev i nærheten av det skadede vevet og at symptomene som opptrer således skyldes en kombinasjon av funksjonelt hjernevev i dvale, og dødt, ikke-funksjonelt hjernevev. Hypotesen er at zolpidem kan reversere denne dvalen og dermed også symptomene som skyldes den «so.vende» delen av hjernen'. Foreløpig er det svært mange ubesvarte spørsmål rundt bruken av zolpidem ved hjerneskade. Virkningsmekanis.men er ikke kjent, men det påstås at benzodiazepiner ikke har den samme effekten. Vi har ikke funnet studier der zo.piklon har vært brukt. Vi vet ikke noe om hva som avgjør om en pasient eventuelt vil ha effekt av zolpidem; om det er variasjoner i effekt ut fra hvilken type hjerneskade eller hvilke symptomer pasienten har. Det finnes ikke klare do.seringsanbefalinger', men på grunn av den korte halve.ringstiden ser det ut til at midlet må gis mange ganger dag.lig. I kasuistikkene kom effekten vanligvis 20-60 minutter etter tablettinntak og varte i tre til fire timer. Den oftest rap- portene enkeltdosen har vært 10 mg, og noen har måttet bruke denne dosen inntil hver fjerde time for å opprett- UTPOSTEN NR .S • 2007 RE LIS INFO holde en kontinuerlig effekt. Dermed blir resul.tatet døgndoser på 40-60 mg. Dette er doser som langt overstiger de som brukes ved insomni. Bi.virkningsrisikoen ved bruk av slike høye doser er ukjent. Den lengste rapporterte behandlings.varigheten har vært seks år. Selv om det hevdes at pasienter har brukt zolpidem daglig i flere år med vedvarende effekt og uten toleranseutvik.ling, vet vi ikke noe om forekomsten av eventu.elle langtidsbivirkninger. Det er påfallende at de fleste kasuistikkene er publisert av en og samme forfattergruppe2 ·'-5• Si.den det helt mangler randomiserte, placebokon.trollerte studier, må behandlingen ses på som ek.sperimentell. Det er også viktig å huske på at det påhviler forskrivende lege et spesielt ansvar ved bruk av legemidler utenfor godkjent indika.sjon og i høyere doser enn det som vanligvis bru.kes. Referanser I. Mellingsæter TC, Bramness JG et al. Er z-hypno. tika bedre og tryggere sovemedisiner enn benzodi. azepiner? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2954-6, 2. Clauss RP, Gulden pfennig WM et al. Extraordi. nary arousal from semi-comatose state on zolpi. dem: A case report. S Afr Med J 2000; 90: 68-72. 3.Shadan FF, Poceta JS et al. Zolpidem for postan.oxic spasticity. South Med J 2004; 97 (8): 791-2. 4. Clauss RP, Nei WH. Effect on zolpidem on brain in jury and diaschisis as detected by 99mTc HMPAO brain SPECT in humans. Arzneimitt Forsch 2004; 54: 641-6. 5. Clauss R, Nei W. Drug induced arousal from the permanent vegetative state. NeuroRehab 2006; 21: 23-8. 6. Cohen L, Chaaban Bet al. Transient improve.ment of aphasia with zolpidem. N Eng] J Med 2004; 350: 949-50. 7. Clauss RP. Evidence for zolpidem efficacy in brain damage. SA Fam Pract 2005; 47: 49-50. Av Linda Amunds tuen, farmasøyt og Olav Spigset, overlege RELIS Midt-No,ge, Avdelingfor kliniskfannakologi, St. Olavs Hospital, Tmndheim. UTPOSTEN NR.5 • 2007 C: en C) Q.) E en I ' V '-.I , en Ill- e, L.. L-.Q.) I ' C: Q.) en ' PROSJEKTMIDLER FOR DISTRI KTSM EDISI NSK FAGUTVIKLING OG FORSKNING Fra 2007 er Program for distriktsmedisinsk fagutvikling og forskning et nasjonalt pro.gram. Programmets formål er todelt: Det skal bidra til stabilisering og rekruttering av allmennleger og helsepersonell i distrik.tene, og fremme fagutvikling og forskning om spørsmål som er relevante for medisinsk praksis og helsetjenestene i distriktene. Gjennom dette programmet kan primærleger med distriktstilhørighet søke om støtte til fag.utviklings-og forskningsprosjekter. Det er også mulig for medisinstudenter, og annet helsepersonell i samarbeid med primærlege, å søke om prosjektstøtte. Prosjektene må ha distriktsmedisinsk relevans. Programmet skal sikre hovedfinansiering av mindre, lokale pro.sjekter, men også hjelpe i gang større prosjek.ter med startfinansiering. Øvrige søknadsopplysninger fås ved henven.delse til Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Se kontaktinformasjon nedenfor. Søknadsfrist: 15. oktober 2007 For nærmere opplysninger om Programmet, ta kontakt med Per Stensland Leder Programråd E-POST: per.stensland@isf.uib.no TLF.: 57 62 97 00 Eivind Merok Prosjektleder E-POST: eivind.merok@ism.uit.no MOBIL: 958 23 422 Søknadsskjema fås ved henvendelse til Per Baadnes, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. TLF.: 77 64 55 12 E-POST: per.baadnes@ism.uit.no Søknadsopplysninger finnes også på vår hjemmeside http:/ /u it. no/di stri ktsm edisi n/nyheter /3 879