Hvem slutter å røyke etter en helseundersøkelse?

Hvem slutter å røyke etter en helseundersøkelse? m Hvem slutter å røyke etter en helseunder. økels.e? AV SERENA TONSTAD Ved oppfølging etter helseundersøkelser blir røykere gitt råd om å slutte, men vi vet lite om effekten av rådene eller hvem som slutter. Blant menn og kvinner i Oslo født i 1956-1959 som deltok i en helseundersøkelse møtte 370 til etterundersøkelse på grunn av økt risiko for hjerte-og kar.sykdom. Daglig sigarettrøykere (N = 159) ble spurt på nytt om røykevaner gjennomsnittlig 33 måneder senere. I tillegg ble de spurt om hvilken fase i endringsprosessen (i følge Prochaska og DiClemente) de befant seg i ved etterunder.søkelsen og ved oppfølgingen. To kvinner og 13 menn hadde sluttet å røyke (9 prosent) hvorav 13 hadde besvart spørsmålet om endring ved start. De som sluttet hadde ved etterundersøkelsen middels (31 prosent) eller høy (69 pro.sent) klarhet til endring mens livsstil, utdanning, koleste.rolnivå, blodtrykk og forekomsten av prematur hjertesyk.dom i familien hadde ingen sammenheng med røykeslutt. Blant de som svarte ved etterundersøkelsen (77 prosent) be.holdt eller økte de fleste (96 prosent) med middels eller høy endringsklarhet sitt stadium, mens 54 prosent med opp.rinnelig lav endringsklarhet økte til et middels eller høyt stadium. Studien viser at et enkelt spørsmål om endringsklarhet gir et godt pekepinn om hvilke røykere som slutter. Røykere med lav endringsklarhet bør få spørsmålet om endring igjen senere i tilfelle de da er mer klare til et sluttforsøk. Modellen om endringsprosessen utviklet av Prochaska og DiClemente har fått en betydelig utbredelse og anvendes nå som en generell modell for atferdsendring (1,2). Modellen fremstilles oftest som et hjul, der de ulike fasene blir deler av sirkelen. Røykere som ikke vurderer å slutte i løpet av et bestemt tidsrom, er oftest i føroverveielsesstadiet. Disse røy.kerne opplever ikke informasjon om helseskader ved røy.king som relevant. Røykere som vurderer å slutte, men ikke med det samme, betegnes som ambivalente (overveieleses.stadiet). De er bekymret og vurderer endringer, men er fortsatt oppmerksom på de «gode» sidene ved røyking. Per.soner med endringsklarhet innen kort tid befinner seg i for.beredelsesstadiet og er mindre opptatt av hvorfor slutte enn av hvordan slutte. I handlingsfasen endrer man atferd, praktiserer hvordan man takler fristende situasjoner og hva man gjør ved sterk lyst på røyk. Personer i tilbakefall-og vedlikeholdsfasene befinner seg henholdsvis innen og etter Serena Tonstad Avdeling for preventiv kardiologi Klinikk for forebyggende medisin Ullevål universitetssykehus omtrent seks måneder etter røykeslutt. Intervensjoner som er tilpasset røykerens endringsklarhet gir større rekrutte.ring til røykesluttiltak og bedre resultater (3). Vi oppsummerte disse fasene i et spørsmål med tre mulige svar (tab 1) og undersøkte forekomsten av røykeslutt i for.hold til stadiene blant deltakere i en helseundersøkelse. Materiale og metode Etter gjennomføringen av helsereformen i 1980-årene har ro-13 bydeler fortsatt deltatt i helseundersøkelsen av 40-åringer i Oslo i 1990-årene. Helseundersøkelsen innebe.fattet måling av høyde, vekt, blodtrykk, blod lipider, og besva.relse av spørsmål om egen helse og røykevaner og er godkjent av Datatilsynet. Personer med høy risiko for hjerte-og kar.sykdom basert på disse parametrene ble etterinnkalt til vurde.ring og behandling ved Avdeling for Preventiv kardiologi, Ullevål universitetssykehus. Kriteriene for etterinnkallelse var høyt blodtrykk(> 170 mmHg systolisk eller > 100 mm Hg diastolisk), total kolesterolnivå >7,7 mmol/1, et høyt samlet skår basert på blodtrykk, røyking og kolesterolnivå (4), eller et lavt HDL-kolesterolnivå ( 1,0 mmol/1) kombinert med an.dre risikofaktorer (røyking, et høyt triglyseridnivå eller pre.matur koronarsykdom i familien). Mellom mai 1997 og mai 2001 ble 370 menn og kvinner født i 1956-1959 (omtrent 87 prosent av etterinnkalte) etterundersøkt av samme lege (ST). Ved oppmøte i avdelingen svarte deltakere på spørsmål ved.rørende tidligere behandling, forekomsten av hjerte-og kar.sykdom hos førstegradsslektninger, aktivitetsvaner (Hvor mange ganger i uken driver du med fysisk aktivitet lenge nok eller kraftig nok slik at du svetter eller blir andpusten?), alko.holinntak(Hvor ofte drikker du en drink alkohol?) og kost.holdet. I tillegg ble et spørsmålet om endringsklarhet med hensyn til røykevaner besvart (TAB 1). Menn og kvinner som fortsatt røykte minst en sigarett daglig (N =164; 44 prosent) ble da gitt tilrettelagte råd om å slutte. UTPOSTEN NR .6 • 2007 RØYKESLUTT Ved journalgjennomgang høsten 2001 fant vi kontaktinfor. masjon til 161 av 164 av røykerne. To var døde, derfor ble et brev sendt til 159 menn og kvinner med spørsmål om de brukte tobakk fortsatt, i hvilken form, dato for eventuell røykeslutt og om klarhet til endring, hvis de røykte sigaret.ter daglig. De kunne bestille en oppfølgingstime til røyke.avv.nning hvis de ønsket det. Purrebrev ble sendt en gang. Gjennomsnittlig tid mellom etterundersøkelsen og brevut.sendelsen var 33 måneder (spredning 4-52 måneder). Per.soner som hadde sluttet å røyke ble ringt opp eller gjenspurt ved rutinebesøk ved avdelingen for å bekrefte røykeslutt. Statistikk Beskrivende statistikk (frekvenser og gjennomsnitt) er be- nyttet i deler av analysene. For å vurdere forskjeller mellom grupper er det brukt khikvadrattest eller Students t-test for uavhengige grupper. Beregningene er utført i SPSS for Windows versjon 10.0. Av de 159 røykerne manglet ti svar om sitt alkoholforbruk og 15 (inkludert to som sluttet) manglet svar om kost, aktivitet og endringsklarhet ved start. Resultater I alt svarte 122h59 (77 prosent) på vår henvendelse. Vi reg.net personer som ikke svarte som røykere. To kvinner og 13 menn anga at de hadde sluttet å røyke (sluttprosent 9,4; 95 prosent konfidens intervall 4,8-13,9) mellom 1-42 måneder tidligere. Blant mennene som sluttet brukte to snus. Av de 13 som sluttet og tidligere hadde angitt endringsklarhet, hadde Hvis du røyker sigaretter daglig, hvilket av de følgende utsagn passer best på deg: • Jeg har ingen planer om å slutte å røyke, i alle fall ikke i løpet av de neste seks måneder (stadium 1; førover.veielse; lav endringsklarhet) • Jeg vurderer røykeslutt, men ikke med det samme (stadium 2; overveielse; middels endringsklarhet) • Jeg ønsker å slutte å røyke innen en måned eller to (stadium 3; forberedelse; høy endringsklarhet) TABELL I. Forandringsstadier etter Proschaska og DiClementi alle middels eller høy endringsklarhet (TAB 2 s. 32). Det var ingen andre forskjeller mellom de som fortsatt røykte og de som sluttet (TAB 2). lnnkallelsesgrunn og oppfølging ved av- delingen var også likt mellom de to gruppene (dataene ikke vist). To kvinner var blitt festrøykere (ikke daglig røyking men minst en sigarett/uke). Begge hadde angitt middels eller høy endringsklarhet ved det første besøket. Vi hadde data fra 96 røykere som ikke hadde sluttet eller blitt festrøykere og som hadde svart på spørsmålet om en.dringsklarhet både ved start og ved oppfølging (FIG 1). 65 av 68 (96 proent) med middels eller høy endringsklarhet (som ikke hadde sluttet eller blitt festrøykere) beholdt eller økte sitt stadium, mens 15 av 28 (54 prosent) som hadde opp.rinnelig lav endringsklarhet økte til et middels eller høyt stadium. Blant røykere med opprinnelig middels endrings.klarhet anga 14 (35 prosent) høy klarhet ved oppfølging. FIGUR I. Utfall hos 1 59 daglige røykere 144 (91 %) svarte " Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 (27%) (52%) (21%) . 26 menn 13 kvinner 46 menn 29 kvinner 23 menn 7 kvinner + 0 sluttet + 0 sluttet + 3 sluttet + 1 sluttet + 8 sluttet + 1 sluttet Stadium I N = 10 N = 3 N= 1 N= 1 N=O N=l Stadium 2 N=8 N=S N=24 N=JO N=J N=J Stadium 3 N=2 N=O N=9 N=S N=9 N=2 Ikke svar N = 6 N= 5 N = 9 N = 10 N = 3 N=O Festrøyk N = 2 UTPOSTEN N R. 6 • 2007 Diskusjon Gjennomsnittlig knapt tre år etter etterundersøkelsen hadde en tiendedel av gruppen sluttet å røyke, hvorav 13/r5 hadde angitt middels eller høy klarhet til endring (to mang.let data). Resultatene gir et kun et øyeblikksbilde av vår po.pulasjon da flere røykere kan ha prøvd å slutte mellom de to undersøkelsestidspunktene. Oppfølging av helseundersøkelsene i Finnmark viste at 19 prosent av menn og 16 prosent av kvinner hadde sluttet å røyke ti år senere; sjansene for å slutte var høyere hvis man hadde en røykrelatert sykdom (5). Røykerne i den nåvæ.rende studien var friske og yngre enn deltakerne i Finn.mark, men hadde fått påvist økt risiko for hjerte-og kar.sykdom. Vi fant ingen sammenheng mellom familieanam.nesen, kolesterol-eller blodtrykksverdi, men antallet var for lite til å utelukke effekt av risikofaktorene. Tidligere undersøkelser har vist at 40 prosent av en risikopo.pulasjon befinner seg i føroverveielsesstadiet, 40 prosent i overveielsesstadiet og omtrent 20 prosent i forberedelsessta- RØYKESLUTT diet (3). I likhet med disse dataene fant vi at en femtedel av røykere var i forberedelsesstadiet. I en konsultasjon med knapp tid vil spørsmålet om endringsfasen gi verdifull infor.masjon som behandleren kan bruke til å skreddersy rådene til røykerens endringsklarhet. Den femtedelen av røykere som befinner seg i forberedelsesstadiet assisteres til å sette en slutt.dato (2). Ved senere konsultasjoner kan spørsmålet gjentas for så igjen å assistere røykere som har fremgang i sin endrings.klarhet. Studier har vist at røykere, også de som ikke ønsker å slutte, er mer tilfreds med leger og legebesøk der røykeavven.ning er tatt opp enn røykere som ikke husket slike råd (6). Litteratur 1. Prochaska JO. A stage paradigm for integrating clinical and public health approaches to smoking cessation. Addictive Behaviors 1996; 21: 721-32. 2. Barth T, Børtveit T, Prescott P. Hvordan endre røykevaner hos et umotivert flertall. Allergi i Praksis 2001; 1: 28-33. 3. Prochaska JO, Velicer WF. The transtheoretical mode! ofhealth behavior change. Am J Health Prom 1997; 12: 38-48. 4. Westlund K, Nicolaysen R. Ten-year mortality and morbidity related to serum cholesterol. A follow-up of3,751 men aged 40-49. Scand J Clin & Lab lnvest 1972; Suppl 127: 1-24. 5. Abildsnes AK, Søgaard AJ, Hafstad A. Hvem stumper røyken? Resultater fra helseundersøkelsene i Finnmark i 1977/78 og 1987/88. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 2170-5. 6. Solberg LI, Boyle RG, Davidson G, Magnan SJ, Carlson CL. Patient satisfaction and discussion of smoking cessation during clinical visits. Mayo Clin Proe 2001; 76: 138-43 Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: serena.tonstad@uus.no TABELL 2. Bakgrunnsdata ved inklusjon over 40-åringer som hadde sluttet å røyke eller fortsatt røykte ved oppfølging (N = 1 59) Sluttet å røyke Fortsatt røykte Antall 15 144 Kvinner/menn 2/13 51/93 ,I' Antall sigaretter (gjennomsnitt; SD) Høyeste fullførte utdanning 16 (7) Grunnskole eller tilsvarende, % 60 59 Gymnas eller tilsvarende, % 13 18 Høyskole/universitet, % 27 23 Kroppsmasseindeks (kg/m'; gjennomsnitt; SD) 27,4 (4,0) 27,2 (4,6) Systolisk blodtrykk (mmHg; gjennomsnitt; SD) 135 (20) 134 (19) Diastolisk blodtrykk (mm Hg; gjennomsnitt; SD) 87 (12) 85 (12) Total kolesterol (mmol/I; gjennomsnitt; SD) 6,8 (1,2) 6,3 (1,0) Antall frukt+ grønnsaker/dag (gjennomsnitt; SD)' 2,3 (1,5) 1,8 (1,2) Fysisk aktivitet (ganger/uke; gjennomsnitt; SD)' 1,5 (1,5) 1,2 (1,4) Alkohol inntak' 0-4 ganger/måned, % 64 72 >2 ganger/uke, % 36 28 Hjerte-og karsykdom før 60 år i familien, % 33 24 Endringsklarhet1 (motivasjon til å slutte) Lav,% 0 30 Middels,% 31 5 Høy,% 69 16* 1 N=13 og 131 i hver gruppe. 2N=14 og 135 i hver gruppe. *P 0,001 UTPOSTEN NR.6 • 2007