Slik gjør (nå) jeg det. Tverrfaglig trening i team = trygghet og trivsel.

Slik gjør (nå) jeg det. Tverrfaglig trening i team = trygghet og trivsel. li SLIK GJØR (NÅ) JEG DET! Vi lever i en foranderlig verden og det vi en gang lærte, blir modifisert, langsomt og umerkelig til vi plutselig ser at det som en gang var «slik skal det gjøres» har blitt til «slik gjør (nå) jeg det!» Slzf gjør/ ?J Vi håper at denne faste spalten i Utposten skal bidra . fna/ til at flere leger deler sine personlige løsninger på hverdagens utfordringer med Utpostens lesere. Jeg det/ Tverrfaglig trening i team = trygghet og trivsel to timer, to scenario og to refleksjoner Det er politisk korrekt og forskriftsfestet (1), vi skal ha tre. ning i samhandling innen feltet akuttmedisin. Treningen kan være nyttig for andre samhandlingssituasjoner også, og det er pasientens behov som avgjør om det skal samhandles i hverdagen (2). Ansvaret for å få i gang trening i samhand.ling er både kommunenes og helseforetakenes (I). Både le.gekontor og legevakt er aktuelle arenaer. Det vil også være stor gevinst å hente med treninger med personalet på syke.hjem. Trygghet og forståelse for når en ikke skal starte gjen.oppliving mangler mange steder. Jeg tror trening i tverrfaglige team er vel anvendt tid av flere grunner: I. Man lærer effektivt og ofte nye ting av de med en annen kompetanse enn en selv 2. Man kvalitetssikrer de man er avhengige av å jobbe i lag med 3. Legene forventes åta en lederrolle. Forventningen må er.fares og ferdigheter oppøves 4. Forventninger til hverandre og innhold i teamets andre roller blir også kjent og trent via praksis. Det første gode rådet: gjør treningen til en fast rutine! Det er planleggingen og initiativet som tar krefter. Det som innarbeides som en rutine kan bli en energisparende vane. (Råd fra Kommuneoverlege Risten Utsi i Kautokeino. Der samtrener de på enkle prosedyrer en langlunch i uken!) Flere råd: En må ha ansvar for teamtreningsrutinen lokalt Helst bør det organiseres uten økonomisk tap for noen. Dette bør være en del av «den kommunale tiden» for legene og også betalt arbeidstid for de andre. Unge leger er ofte oppdaterte og interesserte. De kan utfordres som koordina.torer, gjerne sammen med en fra ambulansetjenesten, som jo har dette som spesialfelt. Tren i realistiske team, ett av gangen Sett sammen treningsteamet så likt virkeligheten som mu.lig: en lege, to ambulansepersonell, en helsesekretær eller le.gevaktsykepleier" lokale variasjoner er regelen. Gruppen blir liten og man favner alle. Overføringsverdien til en vir.kelig hendelse blir slik størst, og man unngår kanskje noen av kommentarene, som alltid kommer; «æsj, dette er så kunstig ... » Et team per dag er overkommelig uten at det blir for mye heft for praksisen ellers. Beregn minst to timer per lege per gang La fastlegene få velge fritt når det passer for dem å sette av to timer i en gitt periode, og hjelp dem med å få det inn i ti- meboken! Sykepleiere, me larbeidere og am. bulansepersonell er mer fleksible og kan inn. . " rette seg etter fastlegene, men de må ikke glemmes og spørres i rimelig tid. Skjemaet til venstre har jeg brukt med god erfaring. Legen fyller altså i først, så de andre. Koordi.natoren sørger for at listen kommer rundt . UTPOSTEN NR.7 • 2007 SLIK GJØR (NÅ) JEG DET m En trening, inspirert av K-BEST-nettverket ( 3), består av en teorigjennomgang og så to, små pasientscenario og debrief /refleksjon etter hver Tar man tid til en teorigjennomgang før eller etter tre.ningen vil sannsynligvis utbyttet bli størst. Teorien kan også forutsettes ivaretatt av den enkelte for å spare tid. Å trene på to scenario i stedet for ett er lurt fordi deltagerne slik får en mulighet til å gjøre det bedre andre gang. Der- med opplever de at de har lært noe! Dessuten kan det ta litt tid å komme inn i treningsformen. Det er mest realistisk med levende markører Spill gjerne selv eller la et annet helsepersonell få erfaringen av å være pasient og evt. pårørende. Selv nokså tydelige hjer. tekompresjoner kan man gjøre på hverandre: man kan ikke la de bli sikkelig dype, men takt og teknikk får man testet. (Kommentar fra legevaktsjef Anton Giæver i Tromsø: «Det er bedre med varme kropper enn klamme dukker») UTPOSTEN NR.7 • 2007 En spilleder kan oppgi puls og blodtrykk og annen informasjon det er vanskelig å simulere Pasienten kan selv gi anamnese hvis bevisst, og stramme en vond mage, puste sakte, fort eller anstrengt, snakke utyde.lig eller ha sterke brystsmerter. Bevisstløshet er lett å spille, kvalme og oppkast også (yoghurt) og gir jobb for teamet. Ved åla noen spille pårørende kan man skape mange nye situasjoner. Gjør alt dere faktisk ville har gjort: pakk opp, trekk opp, kall opp og skriv ned ... Ikke velg dere kunstige yrkesroller, tidspunkt eller sted. V ær de dere faktisk er, der dere er og gjør ting slik dere ville gjort i en reell situasjon. Da er trolig overføringsverdien størst. Pakk opp venf1onen, finn frem tape og let frem rnor. finen, sett på oksygenet osv. Slik får dere trent fingerferdig. heter og kjent på at ting tar tid. Likeså blir utstyr testet. Dere har råd til det! Og dere finner garantert ubehagelige mangler ved det materielle. m Ved å kalle opp eller ringe med sykehuset og begynne sam- tale med «Dette er en øvelse ... », blir det enda mer realistisk og nyttig. AMK sentralen vil like å vite at det trenes og at det er interesserte tjenester de betjener. Etter omtrent 20 minutter praksis samles gruppen til refleksjon/debrief Gruppen lærer kanskje mer og det blir mindre prestasjons.angst ved at de evaluerer seg selv. Ofte husker man best det man selv sa. Lederens rolle er å holde tiden (!) og å hjelpe frem viktige synspunkt. Deltagerne får snakke etter tur, man tar runder slik at alle får komme til orde. Leder kan styre samtalen slik at den er rimelig fokusert og i en positiv, konstruktiv ånd. En gruppedannende metode er å la personellet snakke om følelser først Hvordan opplevde den enkelte scenarioet? Det kan være vanskelig for mange, men åpner opp for å snakke videre. Ingen kan ta feil når de gjelder sine egne følelser. Sannsyn.ligvis er det gunstig å ha vist litt sårbarhet for videre sam.handling. Runde nr. to er utelukkende med vekt på det positive gruppen gjorde Man bekrefter de gode valgene og støtter hverandre og seg selv, -psyker hverandre opp. Positiv stemning er fint for å skape et læringsklima før runde nr 3. Fokus både på medisinske valg, lederskap og kommunika.sjon er nyttig. I runde tre fokuserer man på det som kunne blitt gjort annerledes Også her vil det bli en blanding av medisinske valg og sam.handlingselement. Leder hjelper til å holde det på et kon.struktivt nivå, samt kommer med viktige forbedringsområ.der når alle deltagerne har fått sagt sitt. Tilslutt velger gruppen en ting man vil forbedre i neste scenario Det andre scenarioet foregår på samme måte som i det før.ste, og debriefen holdes på samme måte. Nesten hver gang har samarbeidet gått bedre og teamfølelsen er etablert på en annen måte. Kanskje flyttes fokuset fra et innkrøket,:feg» til et «hva kan vi gjøre for pasienten». Min erfaring er at denne fremgangsmåten alltid gir en god blanding av medisinsk fokus og teamfunksjon -og sam.handlingsfokus. Lederrollen blir alltid drøftet. Det er viktig at alle blir like synlige og får kommet frem med sine tanker og kompetanse. Slik bør det være i reelt teamarbeid også og SLIK GJØR (NÅ} JEG DET! det gir viktige erfaringer for en moderne, ikke dikterende teamleder. Det er effektivt og motiverende når leder klarer å utnytte all handle-og tankekraften i teamet. Målet er læring under trygge forhold, med lav kost og høy nytte, samt en metode som gir motivasjon for å trene neste gang også. Man trenger ikke noe ekstra utstyr, ingen dyre dukker eller forflytning fra arbeidsplassen. De fleste synes også at dette er ganske «artig»! Referanser 1. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester uten for syke.hus. www.lovdata.no 2. Lov om helsepersonell. www.lovdata.no 3. www.bestnet.no BEST= bedre og systematisk traumebehandling. 'i Ikke-kommersiell stiftelse i Norge, som i IO år har job.bet for å innføre regelmessig teamtrening i sykehus, med spesielt fokus på teamfunksjoner rundt traume.håndtering. Har hatt støtte fra legeforeningen, Voxx, helseforetak og mye dugnad. Pedagogikken er den samme som beskrevet over: tverrfaglig teori før teamtrening på to scenario med de.brief etter hver. Treningene videofilmes og filmen be.nyttes i debriefene. Treningen skal skje med egne kolleger, eget utstyr i egne omgivelser. Barne-BEST er et nettverk startet i Kristiansand, in. spirert av sykehus-BEST. K-BEST = Kommune-BEST. Initiert av stiftelsen BEST. Tverrfaglig nettverk som de siste fire år har reist til kommuner i Nord-Norge for å lære bort modellen og motivere til trening videre på egenhånd. Økonomisk støtte fra Helse-og omsorgsdepartemen.tets «lokalsykehusmidler», Nasjonalt senter for dis.triktsmedisin ved universitetet i Tromsø og flere helse.foretak. IK-BEST foregår treningen på tvers av nivåene, da am.bulansetjenesten er spesialisthelsetjeneste. Også veile.derne er tverrfaglige for bedre å kunne forstå innsatsen til de forskjellige yrkesgruppene. Scenarioene er både indremedisinske og traumer. Videofilming er kuttet ut. Mye fokus på legens forventede teamlederrolle og de andre helsepersonellets ofte uutnyttede ressurser. Helen Brandstorp UTPOSTEN NR .7 • 2007