Røykfri ut ungdomsskolen – røykfri ut gymnaset?

Røykfri ut ungdomsskolen – røykfri ut gymnaset? Ei Røykfri ut ungdomsskolen = røykfri ut gymnaset? Oppfølging av elever som var med i Svensedammen skole Røykeprosjekt 2000-2006. AV TRYGVE KONGSHAVN Fra 1993 har vi arbeidet med røykfri-kontrakter ved Svensedammen ungdomsskole i Drammen. Erfaringer fra dette arbeidet ble publisert i Tidskrift for Den norske lægefoi-.ening år 2000. (1) Kort om prosjektet Med bakgrunn i øking av dagligrøykende ungdom.mer startet vi fra høsten 2000 et røykfriprosjekt blant 8. klassinger på Svensedammen ungdomsskole. Elevene skrev under på røykfrikontrakter I år av gangen. Hvert år røykfri ble premiert med en tur. 135 elever (av 180) skrev under på kontrakt 2000, 129 elever fornyet denne i 200 r, r 14 elever skrev ny kontrakt 2002. Vi fulgte opp de elevene som gikk røykfrie ut ung.domskolen med en spørreundersøkelse etter tre år -det vil si i år 2006. En del elever trakk seg fra prosjektet • Skoleledelsen var ikke udelt positive da de mente at V ær røykFRI-prosjektet i regi av Statens tobakkskaderåd, Den Norske Kreftforening og Nasjonalforeningen for folkehelsen som var på banen i samme tidsrom, var det de Trygve Kongshavn Fjell legesenter Dramme. Tidligere skolelege Svensedammen skole i Drammen • Noen elever brøt kontrakten fordi de hadde røkt. • Noen elever ønsket ikke å skrive under eller fornye kontrakten fordi de var redd for at de ikke kunne holde løftet og så det som et nederlag hvis de ikke klarte det. • Det var også en del selvjustis blant elevene. Vi fikk rap.port fra elever som hadde sett elever som hadde skrevet under kontrakten, røyke, selv om vi var veldig tydelige på at vi ikke skulle ha noen form for angiveri. Avtalen var en tillitskontrakt mellom skolehelsetjenesten og elevene som skrev under. Men 64 elever gikk røykfrie ut ungdomskolen og det er disse vi nå har sendt ut spørreskjemaer til for å se hvordan røykestatus er pr i dag. Vi sendte våren 2006 ut spørreskjema til 63 av elevene. Den siste eleven fant ikke folkeregisteret adressen til. Vi fikk etter tre purringer, svar fra 59, dvs 93,7 prosent. Svar fra de som var røykfrie ved utgangen av ungdomsskolen: Alle/no 59 Nei% Ja% Av og til% ønsket å prioritere. Vi mente derimot at en bindende Røyker 86,4 10,1 «røykfri ut ungdomskolen-kontrakt», som ble fornyet Snus 69,5 23,7 6,8 hvert år på ungdomskolen, var et bedre alternativ. Vær røykFRl-prosjektet var et tilbud til de lærerne som ønsket å ta det med i sin undervisning og var ikke bindende på noen måte. Undervisningsprogrammet, Vær røykFRI, var altså helt avhengig av velvillige og motiverte lærere. Tilbudet til elevene ble da svært ulikt. Kun de «heldige» Gutter/no 40 Røyker Snus Jenter/no 19 Røyker Nei% 85.0 57,5 Nei% 89,5 Ja% Av og til% 5.0 10,0 32,5 10,0 Ja% Avogtilo/o 0 10,5 med en motivert lærer vil bli inkludert. Snus 5 UTPOSTEN NR . 2 • 2 0 0 8 RØYKFRJPROSJEKT UNGDOM m Bruk av snus Det er langt færre unge som begynner å røyke nå enn for rundt 30 år siden, og dette ser man tydelig i den første figu. ren. Den store reduksjonen i andelen som røyker daglig blant unge i alderen 16-24 år som vi så fra 1973 til slutten av 1980-tallet stagnerte i en periode, men det kan være tegn til at det igjen peker nedover. Fra før vet vi imidlertid at andelen røykere ble halvert i ungdomsskolen fra 2000 til 2005 (fra ti til fem prosent), og det er god grunn til å tro at det går den rette veien. Tall fra Sosial-og helsedirektoratet: Avdeling tobakk (2005/2006)1 16-19 år År Utvalg (N) %dagligrøykere 2000 336 24,9 2001 340 24,1 2002 369 21, 1 2003 372 20,3 2004 360 18,7 2005 346 19,3 16-24 år År Utvalg (N) % dagligrøykere 2000 806 28,7 2001 781 28,7 2002 819 25,8 2003 812 24,8 2004 852 23,5 2005 833 23,9 2006 20.3* *20 % av unge i alderen 16-24 år tilsvarer rundt 100 000 personer som røyker daglig. Det var en nedgang fra 24 prosent i 2005, men dennenedgangen er ikke statistisk signifikant på grunn av at under.søkelsen ikke har med mange nok spurte. Man opererer derfor med beregnet treårig glidende gjennomsnitt som for 2005-2006 var på 22,3 % mot 22,8 % året før. (fig 1) 1) SHdir Statistikk «Nye tall for røyking og bruk av snus 2006» publisert 04.01.2007 Utvalget (dvs. de spurte i undersøkelsen) i denne alders.gruppa er lite og feilmarginene dermed store. Materialet egner seg dermed best til å se på langsiktige trender, og ikke endringer fra år til år. (FtG I OG 2, i rammen under) Bruk av snus i 2006 Totalt i den voksne befolkningen i Norge er det rundt seks prosent som bruker snus daglig (2005-2006), fire prosent bruker snus av og til. Det er særlig unge menn som bruker snus, og andelen har økt kraftig de senere årene. Våre resultater sammenlignet med Shdir Det vi har sammenlignet oss med er tall fra Sosial-og helse. direktoratet, røyking (2006) og snus (2006). Blant ungdom 16-19 år svarte 19,3 prosent at de røkte dag. lig (2005). Vi finner at 3,9 prosent av ungdommene som var med på røykeprosjektet på Svensedammen skole, røkte. Hvis vi sammenligner oss med ungdom 16-24 år er tallene 23, 9 prosent versus 3,9 prosent røker daglig og 17 prosent versus 10,1 prosent røker av og til (se tabell på neste side): 60 .--------------------. -Menn -Kvinner 50 +-----------------.---- 10 +-------. --------------1 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 FIG I. Andel som røyker daglig blant menn og kvinner, 16-24 år, 1973-2006 (treårig glidende gjennomsnitt). PU\USERl 0401 2001 SHDIR UTPOSTEN NR.2 • 2008 RØYKFRI PROSJEKT c Ebixa "Lundbeck" Middel mot demens. · ATC-nr.: N06D X01 Alle/no 59 (us Svensedammen skole) Ja % Av og til% Røyker 3,9 10, 1 Snus 23,7 6,8 Ungdom 16-24 år (SHdir 2006) Røyker (2005) 23,9 17 Snus 2003 4 7 Snus 2006 18 17 Vi kan ikke sammenligne vår selekterte gruppe direkte med tall fra Sosial-og Helsedirektoratet. Men det vi ville undersøke var videre røykeadferd for elever som deltok i det aktuelle røy.keprosjekt, ved å undersøke røykestatus etter tre år. Det vi kan fastslå er at disse elevene stort sett holdt seg røykfrie ut gymna.set. Vi vet at mange starter å røyke på gymnaset. Hvis vi har hindret noen elever, som ellers ville begynt å røyke, fra å røyke 18 år gamle, er dette et oppmuntrende resultat. Man kan spekulere i om disse elevene allikevel hadde vært røykfrie ut gymnasiet, og det kan vi naturligvis ikke si noe sikkert om. Hovedbudskapet i vår undersøkelse er at elever som har forpliktet seg til ikke å røyke på ungdomskolen ved å skrive under røykfrikontrakter holder seg røykfrie også ut gymnasiet. Derimot er det relativt mange som snuser. Sammenligner vi data med 2003 er antall snusere i vårt materiale betydelig høy.ere. Men nyere tall fra SHdir i 2006 viser at 18 prosent snuser daglig og 17 prosent av og til i aldersgruppen 16--24 år. Snusing er blitt populært blant ungdom. Produsentene vet dette og det lages snus tilpasset markedet, som for eksempel snus til damer med vaniljesmak. Det er «in» å snuse. Det lukter ikke og man kan snuse overalt. Jeg tror ikke at ung.dom forbinder det å snuse med noe særlig skadelig i forhold til røyking. Det er et betydelig behov for opplysning til ung.dom om snus og skadevirkninger. Legeforeningen har foreslått at snus merkes med skadevirkninger både for.hold til kreft og hjerte/kar sykdommer. Røykfriprosjektet på Svensedammen skole har vært et sam.arbeid mellom skolehelsetjenesten, elever, foreldre og ad.ministrasjonen på Svensedammen skole, helseavdelingen Drammen kommune og Buskerud fylke. Referanser I. «Erfaringer med et røykeprosjekt» Trygve Kongshavn, Tidsskrift Den norske lægeforening 2000; 120: 1672 2. Statistikk hentet fra Sosial-og beise direktoratets nettsider pu.bli ert 04.01e.2007 3. Statistikk hentet fra Statistisk sentralbyrås nettsider frigitt 04.01e.2007 Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: trygve@portamedicus.no • UTPOSTEN NR.2 2 0 0 8 DRÅPER, oppløsning 10 mg/g: 1 g inneh.: Memantinhydroklorid 10 mg tilsv. memantin 8,31 mg, kalium.sorbat (E 202), sorbitol, renset vann. TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg: Hver tablett inneh.: Memantin hydroklorid 10 mg tilsv. memantin 8,31 mg, laktose, hjelpestoffer. Med delestrek. INDIKASJONER: Behandling av pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. DOSERING: Behandlingen bør initieres og veiledes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av Alzheimers demens. Behandlingen skal bare igangsettes hvis en omsorgsperson er tilgjengelig og jevnlig kan monitorere pasientens legemiddelinntak. Diagnostisering bør gjøres itråd med gjeldende retningslinjer. Voksne/eldre: Maks. daglig dose er 20 mg. Risikoen for bivirkninger reduseres ved å gradvis øke dosen med 5 mg pr. uke ide første 3 ukene opp til vedlikeholdsdose på følgende måte: Behandlingen bør begynne med 5 mg daglig (en. tablett/10 dråper om morgenen) i den første uken. 10 mg daglig i den andre uken (en. tablett/10 dråper 2 ganger om dagen) og 15 mg daglig iden tredje uken (1 tablett/20 dråper om morgenen og en . tablett/10 dråper på ettermiddagen eller kvelden) anbefales. Fra den fjerde uken fortsettes behandlingen med en anbefalt vedlikeholdsdose på 20 mg daglig (1 tablett/20 dråper 2 ganger om dagen). Kan tas uavhengig av måltider. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 40-60 ml/minutt/1, 73 m2) anbefales maks. 10 mg. KONTRAINDIKASJONER: Overfølsomhet for memantin eller et eller flere av hjelpestoffene. FORSIKTIGHETSREGLER: Forsiktighet utvises hos pasienter med epilepsi, som har hatt tidligere episoder med krampeanfall eller pasienter som er predisponert for epilepsi. Samtidig bruk av N.metyl-D-aspartat (NMDA)-antagonister som amantadin, ketamin eller dekstrometorfan bør unngås pga. økt risiko for bivirkninger. Overvåkning av pasienter ved tilstander med økt pH-verdi i urin (f.eks. drastiske endringer i kostholdet, f.eks. fra kosthold med kjøtt til vegetarkost, eller stort inntak av syrenøytrali.serende midler, renal tubulær acidose (RTA) eller alvorlige urinveisinfeksjoner med Proteus bacteria) kan være nødvendig. Pga. begrenset erfaring bør pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt, ubehandlet konge.stiv hjertesvikt (NYHA klasse Ill-IV) eller ukontrollert høyt blodtrykk overvåkes nøye. Nedsatt nyrefunk.sjon: Ved lett nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 50-80 ml/minutt) er det ikke nødvendig med dosejustering. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30-49 ml/minutt) bør daglig dose være 10 mg. Hvis godt tolerert etter minst 7 dagers behandling kan dosen økes til 20 mg/dag i.h.t. vanlig opptitreringsplan. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininctearance 5-29 ml/minutt) bør daglig dose være 10 mg/dag. Nedsatt leverfunksjon:Ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh grad A eller Child-Pugh grad B) er det ikke nødvendig med dosejustering. Det finnes ikke data om bruk av meman.tin hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med arvelig galaktoseintoleranse, lao lak. tasemangel eller glukose-galaktoese-malabsorpsjon bør ikke bruke tablettene. Pasienter med se.intoleranse bør ikke bruke dråpene. Moderat til alvorlig Alzheimers sykdom pleier vanligvis å "tue evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner. Itillegg kan memantin endre reaksjonsevnen, slik at pasienter bør informeres om å være spesielt oppmerksomme når de kjører motorkjøretøy eller betjener maskiner. INTERAKSJONER: Effektene av barbiturater og neuroleptika kan bli redusert. Samtidig admini.strering av memantin med spasmolytiske stoffer som dantrolen eller baklofen, kan modifisere deres effekter og dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk av memantin og amantadin, ketamin og dekstrometorfan bør unngås pga. risiko for farmakotoksisk psykose. Andre legemidler som cimetidin, ranitidin, prokainamid, kinin og nikotin innebærer en mulig risiko for økte plasmanivåer. Redusert ekskre.sjon av hydroklortiazid eller kombinasjonspreparater med hydroklortiazid er mulig. Enkelttilfeller av økt INR ved samtidig behandling med warfarin er sett. Nøye monitorering av protrombintid eller INR an.befales. GRAVIDITET/ AMMING: Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Overgang imorsmelk: Risiko ved bruk under amming er ikke klarlagt. Det er ikke kjent om memantin skilles ut i morsmelk hos mennesker, men med tanke på hvor lipofilt stoffet er, antas dette å forekomme. Kvinner som tar memantin, bør ikke amme. BIVIRKNINGER: Bivirkningene er vanligvis milde til moderat alvorlige. Hyppige (> 1/100}: Gastrointestinale: Forstoppelse. Sentralnervesystemet: Svimmelhet, hodepine og som.nolens. Sirkulatoriske: Hypertensjon. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Oppkast. Sentralnervesystemet: Hallusinasjoner (stort sett rapportert hos pasienter med alvorlig Alzheimers sykdom), forvirring, unormal gange. Sirkulatoriske: Venetrombose/tromboembolisme. Øvrige: Tretthet, soppinfek-sjoner. Krampeanfall er rapportert svært sjeldent. Enkelttilfeller av psykotiske reaksjoner og pankreatitt er rapportert. Alzheim.ers sykdom er forbundet med depresjon, selvmordstanker og selvmord og er også rapportert hos pasienter som er behandlet med memantin. OVERDOSERING/FORGIFTNING: Symptomer: Hhv. 200 mg og 105 mg/dag i 3 dager har vært forbundet med enten bare tretthet, svakhet og/eller diare eller ingen symp.tomer. Ved overdoser på 140 mg eller ukjent dose har pasientene hatt symptomer fra sentralnerve.systemet {forvirring, søvnighet, somnolens, svimmelhet, agitasjon, aggresjeon, hallusinasjoner og unormal gange), og/eller mave-tarmbesvær (oppkast og diare). Den høyeste rapporterte overdosen, 2000 mg, ga symptomer fra sentralnervesystemet (koma i 10 dager, og senere dobbeltsyn og agitasjon). Pasienten ble behandlet symptomatisk og med plasmaferese, og kom seg uten varige men. En pasient som hadde fått 400 mg memantin oralt fikk symptomer fra sentralnervesystemet som rastløshet, psykose, synshallu. sinasjoner, krampetendens, somnolens, stuper og bevisstløshet. Pasienten ble restituert. Be ·19: \Symptomatisk. EGENSKAPER: Klassifisering: Memantin er en spenningsavhengig, ikke-kompetiti J... 'JÅ. reseptorantagonist med moderat affinitet. Virkningsmekanisme: Ved neurodegenerativ demens er det i økende grad bevis for at svikt i glutamaterge neurotransmittere, særlig ved aktivering av NMDA-resep.torer, medvirker til både symptom-og sykdomsforverrelse. Memantin modulerer virkningen av patologisk økte spenningsnivåer av glutamat som kan føre til neuronal dysfunksjon. Absorpsjon: Absolutt biotil.gjengellghet ca. 100%. Tmax oppnås etter 3-8 timer. «Steady state»-plasmakonsentrasjoner fra 70-150 ng/ml (0,5-1 µmol) med store interindividuelle variasjoner. Proteinbinding: Ca. 45%. Fordeling: Distribu.sjonsvolum ca. 10 liter/kg. Halveringstid: Memantin elimineres monoeksponensielt med terminalt. på 60-100 timer. Total clearance (Cltot) 170 ml/minutt/1,73 m2. Renal eliminasjonsrate av memantin ved alkalisk urin kan bli redusert med en faktor på 7-9. Metabolisme: Ca. 80% gjenfinnes som modersub.stansen. Hovedmetabolittene er inaktive. Utskillelse: Gjennomsnittlig 84% utskilles innen 20 dager, og mer enn 99% utskilles renalt. OPPBEVARING OG HOLDBARHET: Dråper: Åpnet flaske bør brukes innen 3måneder. PAKNINGER OG PRISER: Dråper: 50 g kr 798, 70. Tabletter: 30 stk. kr 528,60. 50 stk. kr 792, 10. 100 stk. kr 1549,80. Sist endret: 29.10.2007 REFERANSER: 1) Gauthier S et al: lnt J Geriatr Psychiatry 2005: 20; 2) Reisberg Bet al: N Engl J Med 2003, Vol 348: 14; 1333-1341. 3) Winblad B et al: lnt J Geriat Psychiatry 1999, Vol 14; 135-146. H. Lundbeck A/S Strandveien 15 Postboks 361 1326 Lysaker Tel.: 91 300 800 Fax: 67 53 77 07 www.lundbeck.no www.ebixa.com