Mo-Ro prosjektet - lokal samhandling gir bedre helse.

Mo-Ro prosjektet - lokal samhandling gir bedre helse. MoRo-prosjektet i Oslo har vist at det er mulig å øke fysisk aktivitetsnivå og redusere dagligrøyking og biologiske risikofaktorer for hjerte-og karsykdom og diabetes i et lokal.samfunn med høy dødelighet og lav sosioøkonomisk status ved en teoribasert og lokalt initiert lavkostnadsintervensjon kombinert med en befolkningsrettet og høyrisiko.rettet strategi. MoRo-prosjektet -lokal samhandling gir bedre helse AV TOM SUNDAR For ti år siden var daværende bydelsoverlege Anne Karen Jenum lei av negative presseoppslag om dårlige levekår og uhelse i oslobydelen Romsås. Hun tok initiativ til prosjektet Mosjon på Romsås-som i løpet av få år skulle vise seg å bli et effektivt tiltak for å bedre helsen til folk i bydelen. Nøkkelen til de gode resultatene er samhandling mellom fagfolk, lokalpolitikere og ildsjeler i lokalsamfunnet. Innen Oslo har markante regionale dødelighetsforskjeller vedvart frem til vår tid (se temaartikler i Utposten nr. 4, 2007). Forventet levealder ved fødsel var 11 år kortere i 1990-1994 i bydeler i indre øst for menn og syv år kortere for kvinner på Romsås enn i bydel Vinderen (1). Dødelig. heten av hjerte-og karsykdommer var tre ganger høyere. Sammenhengen mellom bydelenes dødelighetsrater for hjerte-og karsykdommer korrelerer med sosioøkonomiske indikatorer. Risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og kroppsmasseindeks korrelerer med sosioøkonomiske indikatorer fra flere livsfaser og med dødelighet av hjerte. og karsykdommer. Utdanning og inntekt forklarer en bety. delig andel av variansen i mortalitetsrater mellom bydelene. Ikke bare dødelighet, men også røykevaner synes å kunne spores til sosiale forhold i tidlig alder, også i Oslo (2). Analy.ser av utviklingen i risikofaktorer for hjerte-og karsykdom i bydelene i Oslo gjennom 1980-og 1990-årene har vist at kroppsmasseindeks og fysisk inaktivitet økte mer i østlige enn vestlige bydeler (3, 4). Synergieffekter -Vi har pratet lenge nok om forebygging, og nå er det på tide å handle. Det trengs nye metoder i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, sier Anne Karen Jenum. Hun er samfunnsmed.isiner, fastlege på Romsås samt forsker tilknyttet Diabetes.forskningssenteret ved Aker universitetssykehus, og står bak prosjektet Mosjon på Romsås (MoRo). Dette forsknings. og samhandlingsprosjekt i 2000-03 kom i stand gjennom et samarbeid mellom bydel Romsås, Statens helseundersø. keiser, Norges idrettshøgskole og Aker universitetssykehus. -MoRo var en intervensjonsstudie rettet mot befolkningen generelt og mot personer med høy risiko for sykdom, og ble initiert for å redusere risikofaktorene for diabetes og hjerte.og karsykdommer i bydel Romsås. Som kontrollpopulasjon valgte vi Furuset bydel, med tilsvarende befolkningssam. mensetning. Vi gjennomførte en livstilsintervensjon for å fremme fysisk aktivitet, og vurderte effekten etter tre år, sier Jenum. T MoRo-prosjektet iverksatte man en rekke strategier for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen og hos personer med høy risiko for diabetes og hjerte-og karsykdommer (5). Til.takene ble implementert gradvis for å oppnå synergieffek.ter, og omfattet informasjonsformidling om fysisk aktivitet og helse samt aktivitetstilbud som for eksempel gå-og trim.grupper ledet av fysioterapeuter eller studenter fra Norges idrettshøgskole. I tillegg ble gangveiene langs borettslagene og rundt Romsåstoppen merket som «folkesti», og det ble sørget for brøyting, strøing og økt belysning på vinterstid. Man utarbeidet en informasjonsfolder med kart over områ.dets løyper og severdigheter. Befolkningen fikk tilbud om tester av fysisk form to ganger i året. I intervensjonen inn.gikk også individuell oppfølging i regi av helsepersonell UTPOSTEN NR .3 • 2008 111 ... Presseoppslag så annerledes ut i 1995 og 2004-før og etter Mo Ro-prosjektet overfor de høyrisikoindividene som ble funnet ved helse. undersøkelsen. Disse fikk også kostråd og eventuelle råd om røykeslutt. Hovedfunn Resultatene fra prosjektet er nylig oppsummert i en artikkel i Norsk Epidemiologi (6): I en multietnisk bydel i Oslo med høy dødelighet og lav sosioøkonomisk status ble en teoriba.sert befolkningsrettet intervensjon for å fremme fysisk akti.vitet utviklet og evaluert. Alle i alderen 31-67 år i intervensjonsbydelen og et aldersmatchet utvalg i kontroll.bydelen Furuset (TABELL 1) ble invitert til en helseundersø.kelse i 2000, og 2950 (48 prosent) møtte. Store etniske forskjeller i forekomsten av diabetes ble oppdaget. I alders.gruppen 30-59 år var forekomsten hos sørasiatiske kvinner 27,5 prosent (95 prosent KI 18,1-36,9) og hos menn 14,3 pro.sent (8,0-20,7), mot 2,9 prosent (1,9-3,9) hos norske kvinner og 5,9 prosent (4,2-7,5) hos menn. De etniske forskjellene var signifikante etter justering for alder, midje/hofteratio, fysisk aktivitet og utdanning. Etter ytterligere justering for kroppshøyde var oddsratio for kvinner (også justert for UTPOSTEN NR. 3 • 2008 parietet) 6,o (2,3-15,4) og for menn 1,9 (0,9-4,0). En sterk invers assosiasjon mellom diabetes og utdanning og inntekt ble funnet hos de vestlige. Hos innvandrere ga økt inntekt økt risiko for diabetes. Etter intervensjonen møtte 67 prosent til OP,pfølgingsunder.søkelsen i 2003. Endringer i fysisk aktivitet, dagligrøyking og biologiske variabler ble beregnet hos dem som møtte begge ganger. Netto økning i fysisk aktivitet (forskjell i endring fra 2000-2003 mellom bydelene) var 9,5 prosent (p = 0,008). Andel inaktive ble redusert med 22 prosent. Andelen som gikk opp i vekt, ble redusert med 50 prosent i forhold til kontrollbydelen (p 0,001). Gunstige effekter ble funnet for kolesterol/HDL-ratio, triglyserider og glukose, systolisk blodtrykk og andel dagligrøykere. Resultatene for vekt, lipi.der og glukose var sammenliknbare for deltakere med høy og lav utdanning, og vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. «Empowerment» Fem år etter prosjektslutt er det fortsatt stor aktivitet i gangveiene og trimlokalene på Romsås. MOSJON PÅ ROMSÅS m Intervensjon Kontroll (N=1497) (N=1453) p-verdi Alder (år) 47,7 Kvinner(%) 57,2 Ikke-vestlige(%) 20,6 Utdanningslengde (år) 11,6 Diabetes (selvrapportert og udiagnostisert) (%) 7,2 Selvrapportert hjerteinfarkt(%) 2,3 Selvrapportert angina(%) 3,2 48,0 55,7 22,7 12,2 NS NS NS 0,001 6,2 1,5 2,6 NS NS NS aktualiserer behovet for nye metoder i arbeidet medåredu.sere helsegradienter. En aktuell strategi er å påvirke helse.determinanter som atferd, eller enda bedre, noen av de samfunnsmessige og sosiale faktorer som påvirker atferd, i en mer gunstig retning. -Kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeid er svakere enn for eksempel for medikamentell behandling. Man verken kan eller bør bestandig bruke randomiserte kontrol.lerte studier som utgangspunkt for intervensjoner. Poli. Inaktiv i fritiden(%)* 32,6 NS tiske og helsemessige tiltak må tilpasses målgruppene og Dagligrøyking(%) 39,8 33,6 0,01 evalueres slik at man kommer videre i kunnskapsutvik. Body mass index (kg/m2) 27,0 26,6 0,05 lingen. Det er betenkelig når store ressurser blir pøst ut til Fedme (BMI >30) (%) 23,7 18,6 0,001 tiltak som mangler planlagt evaluering. Glukose (mmol/I) 5,6 5,6 NS Totalkolesterol (mmol/I) 5, 7 NS HDL-kolesterol (mmol/I) 1,40 1,41 NS Triglyserider (mmol/I) 2,0 1,9 0,05 • Andel som svarte ja på at de i hovedsak leste, så på TV og andre stillesittende aktiviteter i fritiden TABELL I. Demografiske og biologiske karakteristika for studie. deltakere ved basisundersøkelsen i MoRo-prosjektet i 2000. -Så vidt vi kjenner til, finnes det ikke andre studier i en slik kontekst med tilsvarende varighet og effekter av en lav.kostnadsintervensjon. Og ikke minst, deltakernes evalue.ring av prosjektet var svært positiv. Medieomtalen av Romsås er vesentlig mer balansert nå enn tidligere, sier Anne Karen Jenum. Hun understreker at sentrale suksessfaktorer synes å være at intervensjonen ble utviklet på grunnlag av et bredt teori.grunnlag hvor aktiv involvering av befolkningen også inngår. Dette mener Jenum er en viktig forutsetning også i implementeringen av noen av de nasjonale strategier mot sosiale helseforskjeller. -Implementering av multiple tiltak på mange påvirknings.nivåer øker sannsynligheten for varige atferdsendringer. MoRo viste at intervensjonseffektene var like store hos grupper med høy som lav utdanning, og hos ikke-vestlige innvandrere som hos norskfødte. Når representanter for målgruppen medvirker aktivt til å utvikle, implementere og evaluere en intervensjon, får man bedre tilpassing til lokale behov og ressurser. Denne formen for «empowerment» øker også sjansene for å lykkes, påpeker Anne Karen Jenum. Lokale kunnskapsbaserte tiltak Resultatene har bidratt til å sette type 2-diabetes og uoppda.get diabetes høyere på den helsepolitiske agendaen i Norge. Funnene indikerer at type 2-diabetes kan anses som en rele.vant sykdomsmarkør for sosiale helseforskjeller. Jenum fremholder at dagens trender for risikofaktorer og sykdom -En rettferdig og virkningsfull fordelingspolitikk er åpen.bart viktig og nødvendig, likeledes en målrettet strategi for konsekvensutredninger om hvordan politikk, tiltak og pro.sjekter vil virke. Men dette alene vil neppe ha tilstrekkelig effekt på diabetesepidemien og dens sosiale gradient. I en nasjonal strategi for å redusere sosiale helseforskjeller bør lokale, kunnskapsbaserte tiltak på flere nivåer også inngå, for å bidra til å redusere de lokale og regionale gradientene. Dette krever metodeutvikling og evaluering som må finansieres gjennom nasjonal prioritering av intervensjonsforskning, sier Anne Karen Jenum. Referanser I. Rognerud M, Stensvold I. Oslohelsa -utredning om helse, miljø og sosial ulikhet i bydelene. Oslo: Klinikk for forebyg.gende medisin, 1998. 2. Jenum AK, Stensvold I, Thelle DS. Differences in cardio.vascular disease morta!ity and major risk factors between districts in Oslo. An ecological analysis. Int J Epidemiol 2001; 30 Su ppl I :S59-S65 3. Jenum AK, Graff-Iversen S, Holme I, Birkeland Kl. Ethnicity and gender are strong determinants of diabetes in an urban western society: implications for prevention. Diabetologia 2005; 48: 435-439. 4.Jenum AK. Anderssen SA, Birkeland Kl, Holme I, Graff.Iversen S, Lorentzen C, Ommundsen Y, Raastad T, Ødegaard AK, Bahr R. Promoting physical activity in a low-income multi-ethnic district: effects of a Community Intervention Study to Reduce Risk Factors for Type 2 Diabetes and Cardiovascular disease. Diabetes Care 2006; 29: 1605-1612. 5.Jenum AK. A Public Health Approach to the Prevention of Type 2 Diabetes and Cardiovascular Disease. Background, Methods and Results of the «Romsås in Motion» Community.based Intervention Study. Oslo: Diabetes Research Centre, Aker and Ullevål University Hospitals, Faculty ofMedicin, University of Oslo, 2006. 6.Jenum AK, Lorentzen C, Graff-Iversen S, Anderssen S, Øde.gaard AK, Holme I, Birkeland K, Ommundsen Y. Kan lokal.baserte strategier bidra til å redusere sosiale helseforskjeller? MoRo-prosjektet -bakgrunn, hovedresultater og erfaringer. Norsk Epidemiologi 2007; 17 (1): 49-57. UTPOSTEN NR.3 • 2008