Mal for akuttmedisinkurs for allmennleger.

Mal for akuttmedisinkurs for allmennleger. m Mal for akuttmedisinkurs for allmennleger AV JESPER BLINKENBERG Fra 2012 innføres obligatorisk kurs i akutt.medisin under spesialistutdanningen og ved resertifisering for spesialiteten allmennmedisin. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (( (Nklm) har hentet ut det beste av dagens gode akuttmedisinkurs og utarbeidet en mal for akutt. medisinkurs for allmennleger. Malen er ment som en rettesnor og et hjelpemiddel for arrangø. rer av akuttmedisinkurs for allmennleger. Allmennlegen og akuttmedisin Allmennlegens faglige arbeidsfelt er stort. Noen kliniske problemstillinger er hyppige mens andre forekommer sjel.den. Noen av de sjeldne problemstillingene kan henvises til spesialisthelsetjenesten, mens andre håndteres av allmenn.legen. Akuttmedisinske tilstander er sjeldne i en slik sammenheng, men må ofte håndteres av allmennlegen på grunn av tidsaspektet, -det haster. Pasienten som faller om og er bevisstløs på legekontoret kan ikke vente på at spesialist.helsetjenesten kan ta imot henvisningen og gi venteliste.garanti. De skadde i en trafikkulykke trenger hjelp umiddel.bart, og mange steder i landet representerer allmennlegen den høyeste medisinske kompetansen. Allmennlegens styrke i en slik sammenheng er bredde-kompetansen og den solide erfaringen i å gjøre kliniske vurderinger. Derfor er legen etterspurt i det akuttmedisinske arbeidet(!). UTPO STEN NR .4 • 2008 il AKUTTMEDISINKUR S Allmennlegen, ambulansen og spesialiteten Rammene i de akuttmedisinske tjenestene er endret de siste årene, også allmennlegens plass er endret. Ambulansetje.nesten er omorganisert fra å være en kommunal tjeneste med varierende eller liten medisinsk kompetanse til å være en tjeneste organisert i spesialisthelsetjenesten med en raskt økende kompetanse, særlig innen i akuttmedisin. Det for.ventes at allmennleger samarbeider med ambulansetjenes.ten og andre i den akuttmedisinske kjeden, både i tjeneste og ved trening (2). Allmennlegens spesialistutdanning er den viktigste rammen for faglig videre-og etterutdanning av allmennle.ger i Norge. Både myndighetene, publikum og fagmiljøene forventer at allmennlegene deltar i den akuttmedisinske beredskapen og bidrar til at befolkningen får et godt akutt.medisinsk tilbud. Forutsetningen for dette er at allmennle.gene har både praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter i akuttmedisin. For å sikre dette har sentralsty.ret i Den norske legeforening besluttet å innføre et krav om gjennomført emnekurs i akuttmedisin over minst 15 timer, både i videreutdanningen og ved resertifisering i etterut.danningen for spesialiteten allmennmedisin fra og med år 2012. Ikke alle legevaktleger er allmennleger Allmennleger kommer oftere opp i akuttmedisinske situa.sjoner på legevakt sammenlignet med allmennmedisin på dagtid. En betydelig del av legevaktlegene er ikke allmenn.leger (3). Utover medisinsk embetseksamen er det ingen formelle kompetansekrav for å delta i legevakt i Norge. Retten til å jobbe i legevakt ikke er knyttet til spesialiteten allmennmedisin og mange legevaktleger vil derfor falle utenfor kravet om regelmessige akuttmedisinkurs. Kan hende de obligatoriske akuttmedisinkrursene også burde vært knyttet opp mot legevaktarbeid? Når bølgen kommer Når nesten 3000 spesialister skal delta på obligatoriske akuttmedisinkurs hvert femte år i tillegg til alle utdan.ningskandidatene vil etterspørselen etter slike kurs bli stor og antallet kurs må øke kraftig. Det vil bli en stor utfor.dring for det allmennmedisinske miljøet i Norge å arran.gere kurs for så mange. Akuttmedisinkurs -ikke som andre kurs Akuttmedisinkurs skiller seg fra andre kurs for allmenn.leger på flere områder. Disse kursene inneholder mer prak.tisk øvelse og krever større praktisk deltakelse fra allmenn.legene. Kursdeltakerne må eksponere egne praktiske ferdigheter for kolleger og settes i en sårbar situasjon. I til.legg omhandler kurset tilstander og situasjoner som all- Allmennlege Peter B. Kryvi trener under akuttmedisin.kurset på soltrand 2007. Sentrale momenter ved akuttmedisinkurs for allmennleger: ) • allmennmedisinsk perspektiv på akuttmedisinen • allmennleger som arrangører, ledere og undervi.sere, gjerne i samarbeid med andre spesialiteter • tydelig sporskifte fra vanlig allmennmedisinsk tenk.ning (anamnese, funn, diagnose og behandling) til målrettet akuttmedisinsk undersøkelse med iverk.setting av tiltak underveis for å sikre vitale funksjo.ner • tydelig sporskifte fra vanlig allmennmedisinsk tenk.ning (vent og se) til verstefallstenkning med lav ter.skel for undersøkelser og tiltak • systematisk og samordnet drilling av enkle huske.regler og algoritmer (keep it simple) • atmosfære av trygghet, gjensidig respekt og mestringsfølelse • hovedvekt på praktiske øvelser, mindre teori • praktiske øvelser i små grupper, ikke mer enn 6 i hver gruppe • samme gruppesammensetning gjennom hele kurset • fokus på tverrfaglig samhandling, arbeidsfordeling og rollefordeling • mulighet for alle til å øve på den rollen de vanligvis har i akuttsituasjoner • mulighet for alle til å rette opp feil, gjentakelse av øvelser og scenarier Praktiske tips: • start planleggingen tidlig • lag utstyrsliste, instruktørbehov og budsjett tidlig • beskriv hver øvelse med læringsmå I, innhold, utstyrsbehov og ansvarlig instruktør • ha en instruktør eller to i reserve dersom det blir frafall • vurder behovet for støttepersonell til praktiske forhold UTPO STEN NR .4 • 2008 AKUTTMEDISINKURS m Ferdigheter, kortversjon SKAL være med i kurset prosedyrer allmennlegen enten er hyppig borti, som kan være livred.dende, eller er enkle å gjennomføre, og som er relevant for leger i hele landet BØR være med i kurset sjeldnere eller mer avanserte prose. dyrer KAN være med i kurset ·sjeldne eller avanserte prosedyrer Temaer, kortversjon Akuttundersøkelse (ABC(DE)) Frie luftveier Munn til munn-ventilering, bruk av pocketmaske og svelgtube Maske/bag ventilering og assistert ventilasjon 02-behandling Brystkompresjoner Defibrillering AH LR-logaritme Stanse store blødninger Intravenøs tilgang Bruk av helseradio Ledelse av akuttmedisinsk team Larynxtube lntraossøs nål Praktisk hypotermiprofylakse Thoraxpu n ksjon Bruk av nakkekrage Fødselshjelp Immobilisering av traumepasient, backboard, bekkenstabilisering CPAP Trachealtube (Kun aktuelt hvis ikke larynxtube brukes i legevaktsområdet) Cricotyrotomi Temaer kan behandles på kurset, enten teoretisk eller ved øvelser. Gjennomgangen av temaene bør knyttes opp mot de praktiske øvelsene. SKAL være med i kurset temaer allmennlegen enten er hyppig borti eller temaer som er sen.trale ved livreddende behandling og relevante for leger i hele landet BØR være med i kurset sjeldnere temaer KAN være med i kurset sjeldne temaer Vurdering av ventilasjon, klinisk og pulsoksymeter Vurdering av sirkulasjon, klinisk Rytmevurdering med tanke på defibrillering Akutte brystsmerter Hjertesvikt Akutt astma/KOLS Alvorlig infeksjon Skader hode/ columna Skade thorax, abdomen og bekken Akutt alvorlig sykdom hos barn 02-behandling Anafylaksi Blødningssjokk Hypotermi Smertebehandling Væskebehandling Skadestedsledelse Samarbeideres kompetanse og utstyr Medisinsk indeks Fødselshjelp CPAP Prehospital trombolyse Krisehåndtering i lokalsamfunnet, planlegging og gjennomføring UTPOSTEN NR .4 • 2008 AK UTTMEDISINK UR S m mennlegene sjelden kommer borti, men som har store kon. sekvenser for pasientene -liv og død situasjoner. Disse for. holdene gjør det derfor særlig viktig at kursene gjennomføres i en trygg ramme med gode forutsetninger for læring. Malen Det finnes i dag mange gode akuttmedisinkurs. Vi har stu. dert innholdet i disse. Videre har vi også sett på hvilke akuttmedisinske tema som er sentrale for norsk allmenn. medisin og legevaktmedisin, og hvilke pedagogiske meto. der som fremmer formidling av kunnskap, ferdigheter og holdninger om disse temaene. Foruten anbefalinger om hvilke temaer og ferdigheter som bør være med i akuttmedisinkurset inneholder malen beskrivelse av læringsmå! og sentrale pedagogiske forhold, herunder ballanse mellom teoretisk undervisning og prak. tiske øvelser. Videre inneholder den forslag til huskeliste for akuttundersøkelsen, forslag til scenarier/ kasuistikker for den praktiske treningen, og et forslag til evalueringssk jerna. Malen anbefales av spesialitetskomiteen som grunnlag for gjennomføring av akuttmedisinkurs for allmennleger, både for utdanning og resertifisering av spesialister i all.mennmedisin. Malen er også velegnet for obligatoriske akuttmedisinkurs for turnuskandidater, og momenter i malen kan også brukes som grunnlag for lokal tverrfaglig akuttmedisinsk trening. Akuttmedisinkurs for allmennleger setter fokus på akutt.medisinske teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdig.heter, men kursene kan aldri erstatte den nødvendige treningen lokalt. Snarere er det ønskelig at disse kursene kan inspirere til slik lokal trening med egne samarbeid.spartnere, i egne lokaler, og med lokalt utstyr (4). Et godt eksempel på slik trening er Kommune BEST prosjektet (5). I arbeidet har vi hatt stor glede av velvilje fra flere kursar. rangører og av samarbeidet med Norsk forening for all. mennmedisins referansegruppe for legevaktmedisin. Vi Prosjektgruppen Jesper Blinkenberg -spesialist i allmennmedisin, fastlege og legevaktlege Askøy siden 1997 og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedi.sin. Medlem i NFAs referansegruppe for legevakt.medisin. E-Posr jesper.blinkenberg@isf.uib.no Tobias Nieber-spesialist i allmennmedisin, fast.lege i Etne kommune fra 2000, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, medlem i NFAs referansegruppe for legevaktmedisin. E-POST: tobias.nieber@isf.uib.no Janecke Thesen -spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, fastlege Osterøy. Spesiallege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevakt.medisin. Leder av Allmennmedisinsk kvalitetsutvalg (KUP) og medlem i NFAs referansegruppe for lege.vaktmedisin. E-Posr janecke.thesen@isf.uib.no ) ønsker et videre samarbeid med arrangører av akuttmedi.sinkurs for å bruke deres tilbakemeldinger og erfaringer til å videreutvikle kursmalen og supplere støttematerialet som ligger i malen. Ta gjerne kontakt med oss for dette. På www.legevaktmedisin.nokan du også abonnere på oppda.teringer av kursmalen. Fu/Lstendig rapport fi'a prosjektet Fremtidens akuttmedisinkurs for allmennleger ogMal for akuttmedisinkurs for allmennleger finnes på www.legevaktmedisin.no. Referanser I.Brandstorp, Helen. Allmennlegen som akuttmedisinsk team.leder med oversikt og innsikt. Utposten nr 5, 2006 2. FOR 2005-03-18 nr 252 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 3.Sandvik H, Hunskår S.Hvilke leger mottar trygderefusjon for legevaktarbeid.Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1347-50 4.Thesen J, Mosevoll T, Malterud k. Hjerte-lungeredning i kommunehelsetjenesten -enkelt program for opplæring og vedlikehlold.Tidskr Nor Legeforen 2004; 124: 2113-5 5.Utsi R, Brandstorp H, Johansen K, Wisborg T. Tverrfaglig akuttmedisinsk teamtrening i kommunehelsetjenesten Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1057-9 UTPOSTEN NR .4 • 2008