Prosjekt - Brukerkunnskap om angst.

Prosjekt - Brukerkunnskap om angst.  m Brukerkunnskap om angst Erfaringsformidling om angst og selvhjelp til fastleger og helsesekretærer AV ELLEN STEEN-HANSEN, prosjektleder Bakgrunnen for prosjektet* er at mennesker med angstpro.blemer ofte henvender seg til fastlegen når angstsymptomer begynner å bli for plagsomme. Hvordan man blir møtt og hvilken informasjon man får, har mye å si for hva den enkelte gjør videre med sine problemer. Ut fra ovenstående er legene og helsesekretærene en viktig målgruppe for Angstringens informasjonsarbeid. Vi velger å se legekonto.ret som en helhet. Beskrivelse av prosjektet Prosjektet drives av Angstringen Oslo, som samarbeider med Angstringen Norge. Prosjektets målsetninger er å • Øke fastlegers og helsesekretærers forståelse av angst med utgangspunkt i Angstringens erfaringsbaserte kunnskap • Øke brukeres kunnskap om selvhjelp som en mulighet til å bearbeide angstproblemer, med leger/helsesekretærer som informatører om Angstringens virksomhet. • Utvikle hensiktsmessige kanaler/nettverk for å nå ut til fast! ege r /helsesek retæ rer. Aktiviteter i prosjektet Angstringen Oslo har prosjektmidler, ut år 2008, til å arran.gere informasjonsmøter for fastleger og helsesekretærer, spesielt på østlandsområdet. Det er mulig å rette en fore.spørsel også for andre landsdeler. Angstringen Oslo har via prosjektet gjennomført informasjonsmøter for fire veiled.ningsgrupper innen spesialisering i allmennmedisin. I sam.arbeid med Norsk Helsesekretærforbund er det gjennom.ført to heldagskurs for helsesekretærer. Videre er det gjennomført et heldagskurs for helse-og sosialseksjonen i Fagforbundet Oslo. Det er også publisert en artikkel om angst og selvhjelp i tidsskriftet Helsesekretæren samt i et temahefte om psykisk helse, som er utgitt av fagforeningen Delta. Angstringen har en beskrivelse av hvordan angst kan opp.leves: «Angst er å være redd for noe man ikke vet hva er.» * Prosjektet er støttet av Rådet for psykisk helse samt helse og Rehabilitering Ellen Steen-Hansen er prosjektleder for prosjekt «Bruker.kunnskap om angst». Hun har tidligere vært styreleder samt leder av koordinerings.gruppen i stiftelsen Angstringen Oslo. Angsten kan gi forskjellige symptomer og opplevelser for den enkelte, i ulike situasjoner. Hva som utløser angsten varierer fra person til person. Men grunnfølelsen -den tydelige opplevelsen av en «irrasjonell frykt» -er den samme. Det er denne grunnfølelsen Angstringen jobber med i sitt selvhjelpsarbeid. Brukermedvirkning og selvhjelp Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse definerer i punkt 4-2 brukermedvirkning og selvhjelp: Det er en overordnet målsetting for arbeids-og velferdsetaten og kommunenes helse-og sosialtjenester å bidra til å styrke sine brukeres evne til å mestre tilværelsen og eget liv. Til grunn for dette perspektivet ligger et syn på mennesket som den fremste eksperten på eget liv og som selv vet hva som er bra, nyttig og viktig for han eller henne. Selvhjelp er et prioritert område i Opptrappingsplanen, jf. Nasjonal plan for selvhjelp. Definisjonen på selvhjelp i «Nasjonal plan for selvhjelp» er hentet fra Angstringens definisjon: Selvhjelp er åta tak i egne muligheter, finne frem til egne res.surser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess fra passiv mottager til aktiv deltager i eget liv. I strategiplanen står det at brukermedvirkning går ut på at brukeren skal ha reelle muligheter til å medvirke. Bruker.medvirkning fordrer at brukeren har både en viss innsikt i samt respekt for egne opplevelser og behov. Mennesker som opplever hemmende angst, trenger gjerne både tid og støtte når de arbeider med å få tak i egne ressurser. Det å bli tatt på alvor av de som skal hjelpe, det fremmer evnen til åta seg selv på al vor. UTPOSTEN NR.4 • 2008 PROSJEKT BRUKERKUNNSKAP OM ANGST il Hva skjer i en selvhjelpsgruppe i Angstringen? I Angstringen beveger vi oss fra å bekjempe angsten til å bearbeide den. Når vi opplever angst, som hemmer egen livsutfoldelse, så vil angstsymptomene fort ta mye av den daglige oppmerksomheten. Vår erfaring er at det er frukt.bart å vende oppmerksomheten bort fra symptomene, over til tankene og opplevelsene som ligger bak symptomene. Mange mennesker er redde for å belaste sine omgivelser med å fortelle at de har det helt forferdelig. I Angstringen er det omvendt -man deltar for både å bli kjent med og dele egen smerte. Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære en spesiell teknikk. Selv.hjelpsgruppen er et forpliktende arbeidsfellesskap -et verksted for egen utvikling, hvor alle deltagerne er ansvar.lige for egen utvikling. Når en deltager snakker om sine opplevelser, vil det treffe de andre deltagerne på ulike måter og skape ulike reaksjoner. Det er evnen til åta inn over seg reaksjonene som oppstår-og evnen til å gi uttrykkfor dem, som øves opp i en selvhjelpsgruppe. Gjenkjennelse Det er en lettelse å kunne snakke om egne erfaringer, og å møte gjenkjennelse fra andre. På samme måte kan det å gjenkjenne opplevelser og situasjoner hos andre deltagere, bidra til økt kontakt med egne følelser og opplevelser. Her og nå Selvhjelpsarbeidet er basert på at deltagerne tar i bruk de tankene, følelsene og reaksjonene som dukker opp i øye.blikket. Vi kan ikke ta vekk fortiden, eller kontrollere fremtiden, men vi kan forholde oss til hva vi opplever her og nå. Det gjelder også reaksjoner som kommer opp der og da, når vi snakker om fortiden. Vi søker å fokusere på hva vi opplever akkurat nå, ikke hvorfor vi gjør det. Vi er mer opptatt av hvordan vi har det, fremfor å søke å analysere hva som er grunnen eller hvem som har skylden for at vi har angst. Hvordan våge å være sammen med meg selv, når jeg er sammen med andre? Selvhjelp handler om hva skjer med meg i møte med deg -og hva skjer med deg i møte med meg? Vi skaper noe sammen. Tør jeg kjenne etter hva som skjer med meg? Enda vanskeligere, tør jeg si noe om det? Når vi våger å kjenne og våger å dele, så skjer det noe. Vi påvirker og påvirkes i relasjonen med hverandre. Utforske Det ser ut til at vi som har opplevd angstproblemer, har mange oppfatninger om hvilke følelser og opplevelser som er akseptable, og hvilke vi ikke vil ha. Når vi begyn.ner åta frem det som er ubehagelig, frigir vi samtidig res.surser som kan brukes til andre formål. Blant annet å bruke ressursene til å bli mer klar over hva som er bra, nyttig og viktig for oss. Angst som ressurs Et rikere liv kan tre frem når jeg i større grad blir klar over hva jeg gjør og opplever, jeg kan bruke ressursene til noe annet enn å holde kontroll. Da kan jeg sakte, men sikkert, få tak i mulighetene som ligger i det faktum at jeg er ansvarlig for egne valg og eget liv, og jeg har mulig.heten til å snu angsten til en ressurs. Gjennom å våge å stå i smerten, øker respekten for egne opplevelser og jeg kan oppdage ressurser jeg ikke visste var der. Jeg kan også bruke angsten til noe, den er ofte et barometer på om jeg strekker meg ut over egne grenser. ) Vi har erfart at deltagerne etter hvert tar med seg selvhjelp. stankegangen inn i egen hverdag. En person i Angstringen sa det på denne måten: Min verden ble trangere og trangere, inntil jeg forsto at det ikke var bussen, bilen og menneskene jeg var redd for, men mine egne følelser. Rammer for selvhjelpsgrupper i Angstringen Det koster ikke penger å delta i en selvhjelpsgruppe. Grup.pen har gjerne 5 -8 deltagere. Det er ingen ledere i en selv.hjelpsgruppe, alle deltagerne er gjensidig ansvarlige for gruppens indre liv. Mennesker som selv har deltatt i en selv.hjelpsgruppe i Angstringen, er med på å starte opp nye grupper. Etter ca. 5 møter står gruppen på egne ben. Grup.pen møtes l gang i uken, og møtet varer i to timer. Egen motivasjon er viktig, man må selv ta kontakt med Ang.stringen, hvis man ønsker å starte i en selvhjelpsgruppe. Selvhjelpsgrupper passer ikke for alle mennesker, den enkelte må selv finne ut om det er meningsfylt. Det er mange som velger å gå i psykoterapi samtidig som de går i en selvhjelpsgruppe. Mennesker som har tyngre psykiske lidelser, kan ikke starte i en selvhjelpsgruppe i Angstringen. Kan erfaringsbasert kunnskap om angst være til nytte for fastlegen? Økt kunnskap om angst samt det å ta brukerens og egne opplevelser på alvor, styrker samhandlingen mellom fastle.gen og bruker. Knutepunktet Selvhjelp 1orge bruker begrepet hjelperstyrking og sier blant annet: En viktig del av det å arbeide med mennesker foregår idet rela.sjonelle rommet mellom bruker og hjelper. I Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse, punkt 4-2, vises det til at det er behoy for mestringsstyrkende tiltak UTPOSTEN NR.4 • 2008 PROSJEKT BRUKER KUNNSKAP OM ANGST ill i kommunene. Angstringens selvhjelpsgrupper er et slikt tiltak. Tiltaket kan være av så vel forebyggende som rehabi.literende karakter, avhengig av hvor i prosessen den enkelte deltager befinner seg. Det å lese Angstringens brosjyrema.teriell kan i seg selv være med på å starte en prosess. Brosjy.rene kan gi nye perspektiver både for mennesker som har vedkjent seg sin egen angst, og for mennesker som lurer på om de har angst. Angstringens virksomhet Angstringen har utviklet sin erfaringsbaserte kunnskap om angst gjennom mer enn 20 år. Det er satt i gang i underkant av 400 selvhjelpsgrupper i Angstringens regi gjennom disse årene. Angstringen har ikke medlemmer, deltagerne deltar i Angstringen så lenge de har nytte av det. Intensjonen er at man etter en tid skal gå videre på egen hånd. Angstringen Norge har støtte fra Helsedirektoratet til å drive informa.sjonsvirksom het på landsbasis. Angstringen Oslo er en egen stiftelse med støtte fra Oslo kommune. Hoveddelen av virksomheten er basert på frivillig arbeid. Det er etablert angstringer på ulike steder i landet, se egen oversikt på Angstringens hjemmeside. Nye angstringer etableres når mennesker, som har angst, ønsker å komme i gang med selvhjelpsarbeid i sitt nærområde. Angstringen Norge bidrar med kompetanse når noen ønsker å starte selvhjelps.gruppe i et nytt geografisk område, men hovedarbeidet gjøres av personer med angst som bor i det lokale området. Det er etablert et samarbeid med mange frivillighetssentra.ler rundt om i landet. Gratis informasjonsmateriell kan bestilles fra Angstringen. Det er utviklet en informasjonsfilm som kan kjøpes. Angstringen Norge E-PosT: angstringen@angstringen.no TLF: 22 22 35 30 Angstringen Oslo E-POST: oslo@angstringen.no TLF: 22 71 26 09 Angstr1ngen PIP! ""'"""'""'''"''' ,.,.-c. NORGE. :::.;i;:::,.::::.r . ,,,=-. ,....._, '"' .-::::z::, ;.i-.-. :,.o.. ...-... ,,,__..,_ :..--. ,. ---..-.-. ·.-....._---..-·-------. --.-. -'•JMrl•1P,t•i'iO t"01>Pl)-..olap.ld fo•om••lf1-S1Whlljtlp ?1l?l53CI .,_.,,_",_,,.,,._,,. _ _, ,,.11! ..... Kilder Angstringen Norge. http://www.angstringen.no/ Knutepunktet Selvhjelp Norge http://www.selvhjelp.no/ Nasjonal plan for selvhjelp http://www.selvhjelp.no/filestore/ TS-l 212_3743a.pdf Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse http:/ /w ww. regjeringen. no/u pload/H O D/\1 ed legg/Planer/ 1-1 127%20B.pdf Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: ellen.steen-hansen@vikenfiber.no c Burinex «LEO» l'uretikum. ATC-nr.: C03C A02 T lNJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: I ml inneh.: Bumctanid 0,5 mg, dinatriumfosfardihydrat 0,9 mg, natriumdihydrogcnfosfutdihydrar 0,27 mg, xylitol 45 mg, vann ril injeksjon ril 1 ml. C03C A02 T TABLETTERe/ mg, 2 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Bumetanid I mg, resp. 2 mg og 5 mg, laktose, hjelpestoffer. Tabletter I mg og 5 mg: Med delestrek. C03C A02 Indikasjoner: lnjeksjonsv.tske og tabletter 1 mg og 2 mg: Alle former for ødemer, også ved nedsatt nyrefunksjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt. Forsert diurese. Ved resistens overfor andre diuretika. Tabletter 5 mg: Sterkt nedsatt nyrefunksjon (glomerulusfi.ltrasjon ca. 20 ml/minurr). Nyresvikt, nefrotisk syndrom. Kronisk lungeødem, refraktære ødemer med hjertesvikt. Dosering: Der er av berydning at doseringeo individualiseres og tilpasses pasientens k1iniske starus. lnjeksjomvd!ske: Hvor øyeblikkelig virkning ønskes eller der peroral behandling ikke kan gjennomføres, brukes bu metan id intravenøst eller intramuskulært. Akutt lungeødem: 2 mg (4 ml) i.v., ev. gjentatt med 10-15 minutters intervall. Alvorligere tilfeller inntil 6,25 mg (12,5 ml) i.v., ev. gjentatr. Akutt nyreinsu/Jisiem: 6,25-12,5 mg (12,5-25 ml) langsomt i.v. eller i 500 ml infusjonsvæske gin over 1-2 timer, ev. gjentatt. Forsert diurese ved urologiske operasjoner: I mg (2 ml) i.v. ved operasjonens avsluming, ev. gjentatt. Legemiddelforgiftninger: Initialt 2 mg (4 ml) i.v., deretter avpasses dose og intervall ener ønsker rimediurese. Hypertensive kriser: 2 mg (4 mi) i.v., ev. gjentatt. Tabletter: I mgng 2 mg: 0,5-2 mg daglig avhengig av alvorlighetsgraden. Dosen kan økes gradvis med intervaller på minst 6 timer inntil den ønskede virkning er oppnådd. I alvorlige tilfeller 2-4 mg daglig. Døgndosen kan med fordel gis som Acre daglige doser. 5 mg: Hos pasienter med nyreinsuffisiens forekommer store individuelle forskjeller i diurerisk respons. Dosen bør innstilles gradvis til ønsket effekt er oppnådd. Høyesre enkeltdosering bør begrenses ril 10 mg. 1 litteraruren er der rapportert doseringer på in mil 60 mg pr. døgn. Kontraindikasjoner: Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. AJlergi mor sulfonamider eller bumetanid. Hyperrensjon under graviditet. Forsiktighetsregler: forsiktighet utvises ved behandling av pasienter med stor risiko for utvikling av elektrolynforstyrrelser eller ved hypovolemi. Serumkalium bør bestemmes før behandling srarces og bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi sees særlig hos eldre pasienter med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring. En må spesielt være oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter. Forsiktighet urvises ved behandling av pasienrer med diabetes mellirus og urinsyregikt, da loop-diuretika kan forverre disse tilstandene. Hos pasienter disponerr for urinsyregikt må urinsyrekonsenrrasjoncn i serum kontrolleres. Pasienrer på adehar diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost, da behandling med loop-diurerika kan gi hyponarremi. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Pasienter bør informeres om at Burinex kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, som gjør ar reaksjonsevnen kan nedsettes. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseinrolcranse, en spesiell form for hereditær lakrasemangel (Lapp laccase defi.ciency) eller glukose-/galaktosemalabsorpsjon bør ikke ra derre legemidler. Interaksjoner: Bumetanid kan forsterke ororoksisirctcn av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. faren for irreversibel skade, må disse legemidlene bare gis samtidig dersom Sterke medisinske grunner foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og bumetanid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsan nyrefunksjon. Samtidig bruk av litium kan øke litiuemkonsenrrasjonen i plasma. Serumlitium må kontrolleres regelemessig. Ved oppstart eller doseøkning med ACE-hemmer kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon oppstå. Bumetanid bør da emcn midlertidig seponeres eller bumeraniddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer påbegynnes/dosen økes. Samtidig bruk av legemidler som gjennomgår cubulær sekresjon kan redusere effekten av bumetanid. Graviditet/Amming: Overgang i placenra: Skal ikke brukes ved preeklampsi. Farmakadynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocyropeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon. Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Det er sannsynlig ar barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Skal derfor ikke brukes ved amming. Bivirkninger: Hyppige (>11100): Hypokalemi, hypokloremisk alkalose, hyponatremi, hypovolemi, hyperurikemi og hypomagnesemi. Mindre hyppige: Muskelkramper. Sjeldne { 111000): Blod: Leukopeni, trombocyropeni. Gasrroinrestinale: Gastrointest"inalt besvær. Hørsel: Reversibel nedsatt hørsel. fvletabolske: Hyperglykemi. Øvrige: Allergiske reaksjoner, vaskulitt, svimmelhet. Andre opplysninger: Bumcranid kan gi utslag på prøver ved dopingkomroll. Injeksjonsvæske: Væsken er nøytral og kan blandes med de Aeste in fusjonsvæsker, unntarr de sterkt sure. Rekvireringsregel: Tabletter 5 mg: Behandlingen skal være instituert av sykehus eller spesialist i indremedisin. Pakninger og priser: Injeksjonsvæske: Amp.: 5 x 4 ml kr 91,80, Tablette,·: 1 mg: Enpac: 100 stk. kr 146,20, 2 mg: Enpac: 100 stk. kr 265,50, 5 mg: Enpac: 100 stk. kr 506,40 T: 126)2, 27a)2. Refusjon: 126)2: Ved oppstart av behandling for ukomplisert hyperrensjon (ikke hypertcnsiv organskade, urinsyregikt, nedsatt glukoscroleranse eller ubehandlet diabetes) skal tiazid eller tiazid i fast kombinasjon med kaliumtilskudd eller kaliumsparende legemiddel prøves først. Andre legemidler mot hyperrensj?n kan anvendes som første valg dersom tiazid av medisinske årsaker ikke kan brukes. Årsaken ril at tiazid ikke kan brukes skal angis i journalen. Sist endret: 07.01e.2008