Leder: Kvalitetsarbeid i våre hjerter?

Leder: Kvalitetsarbeid i våre hjerter? L E D E R Kvalitetsarbeid i våre hjerter n god kollega og jeg har av og til noen samtaler, gjerne telefonsamtaler, som får en absurd vending til glede for oss begge. En av dem forløp omtrent slik. -Hallo? -Er det fra tilsynsmyndighetene? -Det er det. -Det var da som bare ... -Overgi dere. Vi har omringet bygningen. Legg fra dere alle internkontrollpermer og kom ut med hendene over hodet. Det var jo bare tøys, men som Piet Hein sier: «Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig.» Den lille spøken illustrerer en del helsearbeideres forhold til internkontrollsystemer, som tykke permer vi har i hyllen, først og fremst til bruk som vern mot merknader og avvik hvis tilsynet kommer på besøk. Dette er i endring etter hvert som vi i helse.vesenet ser fordelen av kvalitetsarbeide. Men allmennlegene har ikke vært i forkant her, ikke ennå. Det skyldes flere forhold, men ikke minst at våre virksomheter er små og oversiktlige, og at vi derfor ikke har følt behovet for skriftlige prosedyrer. I dette nummeret av Utposten presenterer vi Trinnvis som ventelig vil snu opp ned på innstillingen til kvalitetsarbeide og internkontroll. Internkontroll.permene brennes på bålet mens datafiler produseres så harddisken går i spinn. TrinnVis lover oss et smart system som gjør kvalitetsarbeidet både lettere å komme i gang med og mer oversiktlig å jobbe med. På toppen av det hele loves det at Trinnvis vil oppleves som svært nyttig og heve kvaliteten på vårt daglige arbeid for pasientene. Vi gleder oss. Kunnskap om undersøkelser og prosedyrer vi gjør hver dag er viktig for kvaliteten av vår praksis. Små systematiske feil kan i løpet av tid gjøre store utslag. I dette nummeret presenterer vi en grundig gjennomgang av blodtrykksmålingen. Det er en velkjent prosedyre men vi har nok likevel noe å lære, og kanskje tips å putte inn i Trinnvis? Korrekt bruk av de sterkeste virkemidler vi har, er viktig for kvaliteten i vår daglige praksis også når hva som er rett endrer seg. I artikkelen om bruk av opioider ved behandling av langvarige non-maligne smerter presenteres de siste terapianbefalingene fra Statens legemiddelverk på dette området. Høst og høstutstilling. I dette nummeret føres den medisinsk vinklede debatten om kunsten og kunst.neren videre. Skal kunsten stå for seg selv, eller ligger forståelsen av den hos kunstneren og kunst.nerens kropp og sykdom. Vi bør være varsomme med å plukke fra hverandre kunstverk og redusere til resultater av kunstnerens sykdom. I sin ytterste konsekvens ville det bety at helsevesenet ved å bekjempe sykdom også kjemper mot denne kunsten. På den annen side kan det å vise til berømte kunstneres mentale sykdom være med å heve selvfølelsen til psykisk syke. Dette er en pasientgruppe med lav status i et fremdeles tabubelagt område av medisinen. Men likevel, å tolke kunsten kun i lys av kunstnerens sykdom er noe annet. Om kunstnerne er syke eller ikke syke så er vel de uføre det? Likevel er det andre faktorer som også kjennetegner denne gruppen, eller som predikerer risikoen for å havne i den. Utposten presenterer i dette nummeret en artikkel med et mer langsiktig perspektiv på arbeidsførhet. Den viser at mye av grunnlaget for funksjonsnivået i arbeidslivet legges i barndommen. Kan hende det inkluderende arbeidsliv også må ha en forkankring i skolen, og at legeattester om fravær og fritak for kroppsøving skiftes ut med en dialog med lærer om hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre, og med vide fullmakter for egenmelding? Jesper Blinkenberg UTPOSTE 1 NR .S • 2008