Presentasjon av sammendragene fra forskningsdagen på primærmedisinsk uke, 29.10.08

Pres av sammendragene fra forskningsdagene. m Presentasjon av sammendragene fra FORSKNINGSDAGEN på Primærmedisinsk uke, 29.1 o.os REDIG ERT AV ELIN OLAUG ROSVOLD OG SIGURD HØYE, lnsriruuforallmenn-ogsamfunnsmedisin, Universiteter i Oslo Forskningsdagen på Primærmedisinsk uke gir forskere innen allmennmedisin mulighet til å presentere sine prosjekter for kollegene innen faget. Målsetningen er at både små og store pro.sjekter skal kunne legges frem. Noen prosjekter er i tidlig fase, mens andre nylig er publisert. Alle presenteres under den felles overskriften «Frie foredrag». I tillegg presenteres de siste doktorgradene innenfor primærmedisinen. De som deltar med frie foredrag konkurrerer om den allmennmedisinske forsknings.prisen som deles ut av Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU). Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Allmennlegefor.eningen (Af) og Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) bidrar med prispengene på 15 ooo kroner. Prisen blir delt ut under fest.middagen på Primærmedisinsk uke. For at flest mulig skal få en oversikt over det som rører seg i allmennmedisinsk forskning for tiden, vil vi i år presentere alle sammendragene fra Forskningsdagen her i Utposten. I alt 13 frie foredrag ble presentert, sammen med to doktorgrader. Mange spennende prosjekter ble presentert, og felles for dem alle er at de omhandler problemstillinger som de fleste allmennleger møter i sitt daglige virke. Vi håper det kan bli en tradisjon at sammen.dragene fra Forskningsdagene på Primærmedi.sinsk uke og Nidaroskongressen blir publisert i Utposten. Beslutninger rundt røyking En kvalitativ studie om røyking o. tanker om røykestopp hos personer over 60 ar i Tromsø ASTRI MEDBØ OG CARL EDVARD RUDEBECK Seksjon for allmennmedisin, Institutt for Samfunns.medisin, Universitetet i Tromsø Bakgrunn Langvarig tobakksrøyking har i flere årtier vært kjent som hovedårsaken til for tidlig død. Der er blitt gjort svært mye forskning med henblikk på hjerte-karsykdommer, lungesykdommer og kreft, og røyking. Annenhver røyker dør for tidlig på grunn av tobakksbruk, og halvparten av disse mister over 20 år av livet sitt -enten plutselig eller etter flere års sykdom. I Norge er det beregnet at omtrent 6400 personer dør av røykerelatert sykdom hvert år. Det er også beregnet at det i til.legg dør rundt 350-550 av passiv røyking. Sosial-og Helsedirektoratet vil at mye av det tobakksforebyg.gende arbeidet skal utføres i primærhelsetjenesten. Hva vet vi egentlig om hva røykere og eks.røykere mener er mest virkningsfullt i røyke.av-venningen? Hvilke tanker gjør de seg om røyking, og om helsevesenets rolle og om egen helse? Det finnes lite litteratur om dette temaet. Metode Kvalitative, semistrukturerte intervjuer med 15-20 røykere og eks-røyktre om røykeslutt, røyke.opplevelser og røykevaner for å få bedre innblikk i hva de mener er vesentlig for å bli, og forbli, røyk.frie. Status Studien er så vidt påbegynt. Jeg har snakket med 14 personer til nå. Bare en røyker, og bare tre kvinner. På forskningsdagen ønsker jeg :l dele med tilhø.rerne mine opplevelser om det å intervjue pasienter om deres røykevaner, og mine ranker om deres liv og helse, og deres åpenhet. De Quervains tenovaginitt KURT ANDREASSEN OMI-Klinikken da Bakgrunn De Quervains tenovaginitt ble første gang beskre.vet for ca 100 år siden av Fritz de Quervain, en sveitsisk kirurg, som også oppfant en god opera.sjonsmetode. Det er dokumentert i internasjonal litteratur meget gode resultater med kortisoninjek.sjoner på denne lidelsen. Resultatene er bedre enn kirurgi og med mindre bivirkninger. Lidelsen er sannsynligvis ofte oversett i allmenn.praksis. Mange pasienter lider antageligvis i årevis uten å vite hva de lider av, og de får alt for sjelden adekvat behandling. Vi vet lite om prevalens og insidens. To tredjedeler av pasientene er kvinner. Det er i allmennpraksis diagnose og behandling bør skje, og ved bruk av Cyriax's metoder for led.dundersøkelse med noen enkle tilleggsundersø.kelser og deretter behandling med kortison.injeksjoner, er tilstanden enkel og takknemlig å behandle i allmennpraksis. Ultralyd hjelper oss diagnostisk. I vår database er antallet pasienter med diagno.sen De Quervain på femte plass av senelidelsene, bare slått av entesopatiene i supraspinatus, det felles extensorfestet på laterale epikondyl i albuen (tennis.albue), plantarfascien og i infraspinatus. Materiale og metode Vi har pr , 5/9-08 i vår database , , , pasienter med De Quervains lidelse i hånden. Jeg ønsker å gå gjennom våre pasientjournaler og beskrive pasien.tene med De Quervains lidelse (kjønn, alder, yrke), symptomer og sykdomslengde, undersøkelsesfunn både klinisk og med ultralyd samt se på gjennom.gått behandling og effekt av denne. Jeg vil svært gjerne også lage en oversiktsartikkel om sykdom.men i Tidsskrift for Den norske legeforening, da let ikke er skrevet noe på norsk om denne lidelsen tidligere, så vidt jeg vet. Pneumoprosjekt Hallingdal PCR-basert luftveisstudie i allmennpraksis MERETE STUBKJÆR CHRISTENSEN • Hallingforsk Bakgrunn Infeksjoner utgjør en stor del av pasienthenven. delsene i allmennpraksis med luftveisfokus som '\ ,, den absolutt største andel av alle. Infeksjonene spenner vidt, fra banale forkjølelser til langvarige betydelige nedre luftveisinfeksjoner med aktiv terapeutisk behov. En nyere dansk undersøkelse av luftveisdiagnos. tikk i allmennpraksis• avdekker store diagnostiske utfordringer i møte med pasienter med nedre luft. veisinfeksjoner (NU). Uklar eller feil diagnose fører til problematisk behandling. Allmennsektoren er den største utskriver av antibiotika. Den er derfor også et naturlig sentrum for forskning og optimering av diagnostikk og behandling for å sikre den beste pasientbehand. lingen og bevare den gunstige bakteriologien de nordiske landene fortsatt har. Formål Nyere diagnostiske metoder med PCR-undersø. kelser er tilgjengelig, men det fins lite dokumenta. sjon for nytten av bruk av disse i allmennpraksis. De primære spørsmål er: -Er diagnostikken nyttig for allmennleger? -Påvirkes behandling/foreskriving? Sekundært: -Hva er forekomsten av mykoplasma, pertussis, influenza m.fl.? -Hvordan er det kliniske bildet av infeksjonene? ) Metode Ullevål mikrobiologiske avdeling og Hallingforsk har inngått et samarbeid med tilbud til legene i Hallingdal om PCR-undersøkelser på pasienter med nedre luftveinsinfeksjoner for alle atypiske pneumonier og en lang rekke virus. Prøvene besva. res fra dag til dag, og pasientforløp, diagnose og behandling registreres og analyseres. Prosjektet kjører denne og muligens flere vintersesonger. • Holm A e, al: Aerio\ogy and prediction of pneumonia in lower respirn• tory rract infocrion in prima ry cart:. Br.J.Gen.Prnct 2007;57(540):547-54. Blir otitt og tonsillitt behandlet på samme måte på legevakt som på lege. kontoret? MARK FAGAN • Tromøy Legesenter Bakgrunn Økt bruk av antibiotika har forårsaket alvorlig resi.stensutvikling for flere typer bakterier. I Norge for- UTPOSTEN NR .6 • 2008 SAMMENDRAG FRA FORSKNINGSDAGE 29. OKT skrives over 90 prosent av antibiotika i allmenn.praksis, hovedsakelig til pasienter med luftveis.infeksjoner som otitt, tonsillitt og bronkitt. Dette skjer til tross for at sykdommene ofte er selvbegren. sende. Flere faktorer påvirker legers forsknrivning av antibiotika. Hensikten med undersøkelsen er å se på legers diagnostikk og behandling av otitt og ton.sillitt på legevakt sammenlignet med egen kontor.praksis. Materiale og metode Studien er en retrospektiv gjennomgang av elek.troniske journalnotater fra 1.9.1998 til 31.3.1999 ved legevakten i Arendal og hos 15 leger i Aren.dalsdistriktet. Alle journalnotater ved legevakt og deltagende legekontor med ordene «otitt» eller «tonsillitt» ble gjennomgått. Følgende variabler ble registrert: Diagnose, pasientens alder og kjønn, bruk av CRP og Strep A-test, og behand.ling. Resultater ( På legevakt ble 88 pasienter med otitt identifisert (41 kvinner). Median alder var fem år. I egen prak.sis ble 100 otitt-pasienter identifisert (5n1 kvinner); median alder sju år. Ved diagnostikk av otitt ble CRP brukt hos åtte prosent av pasienter på lege.vakt og hos seks prosent i egen praksis. Det var ingen signifikant forskjell i andel pasienter behand.let med antibiotika på legevakten (74 prosent) sammenliknet med egen praksis (73 prosent). På legevakt ble 130 pasienter med tonsillitt iden.tifisert (7n1 kvinner). Median alder var 19 år. I egen praksis ble 124 pasienter inkludert (59 kvinner); median alder 20 år.Ved diagnostikk av tonsillitt ble Strep A-test, CRP eller begge tester brukt hos 65 prosent av pasienter på legevakt og hos 50 prosent i egen praksis. Det var ingen signifikant forskjell i andelen pasienter som fikk antibiotika på legevakt (76 prosent) og i egen praksis (69 prosent). Det var signifikante forskjeller legene imellom hva gjaldt bruk av diagnostisk testing og antibiotika. forskrivning. Fortolkning Den enkelte lege i denne studien har samme for.skrivningspraksis av antibiotika på legevakt eller i kontorpraksis, men det var signifikante forskjeller legene imellom. Hypnose som behandlings. form ved kroniske utbredte muskelsmerter i allmenn. praksis -en pilot-studie JAN ROBERT GRØNDAHL • Tranby Legesenter, Seksjon for allmennmedisin, Institutt for allmenn og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo ELIN OLAUG ROSVOLD • Seksjon for allmennmedisin, Institutt for allmenn ogsamfunnsmedisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn Kroniske muskelsmerter er en utbredt lidelse i befolkningen. og en hyppig årsak til legekontakter i allmennpraksis. Pasientenes plager viser seg stort sett å være uendret over tid, på tross c1v eksisterende behandlingsmuligheter. Hypnose er relativt lite utprøvd ved denne lidelsen, og generelt svært lite dokumentert som behandlingsform i allmennprak. sis. Metode Behandlingen besto av i alt ti hypnosetimer over tre mfoeder. 16 pasienter inngikk i studien. I første fase var det åtte pasienter i kontrollgruppen og .tte i behandlingsgruppen, hvorav sju fullførte. I andre fase fikk fem av pasientene i kontrollgruppen også behandling, slik at det totalt er 12 pasienter som har gjennomført behandlingen. Det ble utviklet et eget spørreskjema for tallfesting av plagene. Dette ga en skala fra null til hundre, der økende verdi represen.terte økende plager. Resultater I første fase hadde behandlingsgruppen i gjennom.snitt en forbedring fra 62,53 til 54,44, mens kon.trollgruppen hadde en forverring fra 37,18 til 45,07. I andre fase hadde de 12 pasientene som gjennom.førte, i gjennomsnitt en forbedring fra 51,46 til 41,56. Effekten så ut til å opprettholdes; ett år etter behandlingen hadde de omtrent samme skåre (41,26). Forskjellen i de to analysene er statistisk signifi. kant. Konklusjon Denne pilotstudien indikerer at behandling med hypnose kan ha en positiv effekt på smerte og på livskvalitet for pasienter med kroniske muskel.smerter. Effekten ser ut til å vedvare i minst ett år etter behandlingen. For å bekrefte resultatene, bør det gjøres flere studier med et større antall pasi. enter. Allmennmedisinsk doktorgrad Genetisk risiko -en utfordring for pasientene, allmennmedisinen og offentligheten STEF Å N HJORLEIFSSON Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen DOKTORGRADENS TITTEL: Genetics, risk and medicalization: a case study of preventive genetictechnologies in lceland. avigenics, 23andME og Decode genctics tilbyr gentester der hundretusenvis av genetiske markø. rer fordelt i hele genomet blir analysert. Mot en betaling fra ca 6000 kroner og oppover får kunden informasjon om sin tilbøyelighet til å utvikle et par titalls ulike sykdommer. Det vitenskapelige grunn.laget for denne formen for prediktiv testing er i vir.keligheten tvilsomt, og testene forteller i beste fall om en ganske beskjeden økning eller reduksjon i sykdomsrisiko. Det ene av de tre selska pene, Decode genetics, har drevet genetisk forskning på Island i over ti år. Selskapets forskere har publisert omkring 150 vitenskapelige artikler basert på genetisk forskning på omkring 50 sykdommer. Men de prediktive genetiske testene som Decode har lansert det siste året ser ut til å kunne undergrave selskapets posisjon som seriøs aktør innen gene. tisk forskning. Prosjektet viser hvordan kommersielle interesser og framskrittsoptimisme preger framstillingen av Decode i offentligheten på Island. Man har hele tiden vært klar over at den økonomiske situasjonen til selskapet kunne bli usikker, men mediene har fokusert på at hvis Decode bare klarer å omsette sine vitenskapelige funn til forretningsprodukter, vil gevinsten være stor for alle parter -folk flest vil få bedre helse og Decode vil bli belønnet med pro. fitt og prestisje. I intervjuer med forskere hos Decodc og lekfolk som har avgitt blodprøver til selskapet, framgår det likevel klart at disse personene ser vesentlige betenkeligheter ved bruken av prediktive gene.tiske tester for å forebygge sykdom. De mener at ukritisk bruk av prediktive tester kan skape unød.vendig bekymring og være helseskadelig, og de frykter at overdreven markedsføring kan svekke publikums tillit til at genetisk forskning vil kunne bedre folks helse. Dessuten mistenker de at evnen til å nyttiggjøre seg testene kan være så skjevt for.delt i befolkningen at sosiale ulikheter i helse vil øke. Endelig påpeker de at høye forventninger til kartlegging av genetisk risiko kan ta fokus vekk fra politiske og sosialmedisinske tiltak for ånmot.virke sykdom. I avhandlingen fremsettes argumenter for at helse bør oppfattes som et komplementært feno.men med både biologiske og ikke-biologiske dimensjoner. Hver ganget nytt forebyggende tiltak presenteres bør man systematisk vurdere følgene av dette tiltaket langs de ulike helsedimensjonene -slik som hvis økt bevissthet. om risiko medfører utrygghet og meningstap, eller hvis individnrettede tiltak urettmessig blir brukt til å håndtere utfor.dringer av sosial og politisk an. Fastlegen i tverrfaglig samarbeid: LAR det seg gjøre? DAGFINN HAARR Sentrum legesenter og Kristiansand kommune Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er i Norge basert på et tett tverrfaglig samarbeid rundt pasienten med spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester og fastlege som deltakere. Sosialtjenesten er som oftest koordinator av arbeidet. Det forelig. ger lite dokumentasjon på omfang og resultater av dette arbeidet. Denne studien er basert på data fra tverrfaglig samarbeid rundt samtlige nåværende og tidligere LAR-pasienter i min allmennpraksis, i alt 95 personer. Materiale og metode Journalgjennomgang fra første ansvarsgruppemøte til o 1.08.08. Resultater Inntektsforholdene til pasientene skiftet i stor grad fra sosialhjelp til andre ytelser i observasjonsperio.den, men bare et fåtall kom i inntektsgivende arbeid. Pasientene deltok på 85 prosent av møtene. 22 av 95 ansvarsgrupper er avsluttet, åtte fordi pasi.enten ikke hadde behov lengre. Sosialtjenesten deltok p. 60 prosent av møtene, og var representert med mer enn tre kuratorer pr pasient. Fortolkning Resultatene tyder på at disse pasientene har behov for tett tverrfaglig oppfølging over lang tid. Den høye fremmøteprosenten hos pasientene tyder på at de opplever ansvarsgruppen som nyttig. Endringen i inntektsforhold hos pasientene tyder p. at den samlede innsatsen innen rammen av LAR har effekt. Sosialtjenestens mangel på konti.nuitet og hyppige skifte av personell er en stor utfordring i gjennomføringen av det tverrfaglige samarbeidet. Konklusjon Tverrfaglig samarbeid rundt LAR-pasienter er en omfattende og langvarig arbeidsform. Denne stu.dien tyder på at pasientene er fornøyd, og de har bedret sine inntektsforhold i observasjonsperioden. Sosialtjenesten har store problemer med stabilitet og koordinering. Fastlegen vil ofte være den mest stabile personen i teamet rundt LAR-pasientene, og det vil være fordelaktig om hun/han deltar aktivt i ansvarsgruppene. UTPOSTE NR.6 • 2008 • I SAMMENDRAG FRA FORSKNINGSDAGEN 29. OKT Spirometri i allmennpraksis En deskriptiv studie fra de tre nordligste fylkene LISA JOENSEN OG HASSE MELBYE Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Tromsø Bakgrunn Helse-og omsorgsdepartementet har utarbeidet en strategiplan i forhold til KOLS. Primærhelsetjenes.ten har her en viktig rolle i diagnostisering, behandling og oppfølging av pasientene. Sentralt i dette arbeidet står lungefunksjonsmåling gjort ved spirometri. Vi ønsket . undersøke forekomst av, og prose. dyrer ved bruk av, spirometri i allmennpraksis i Nordland, Troms og Finnmark. Metode Er spørreskjema ble sendt til alle legekontorene (n= 167) perioden november 2007-januar 2008. De som ikke returnerte svarskjemaet, ble oppringt, og skjemaet ble fylt ut over telefon. Tall på legenes takstbruk knytter til spirometri (507c) ble innhentet fra NAV. Resultater Svarprosenten var 98 prosent. Vi fant at 90,1 pro. sent av legekontorene hadde spirometer. På 66 pro. sent av kontorene var det hjelpepersonell som utførte spirometri. 86 prosent av de som utførte spi.rometri hadde fått opplæring i løpet av de to siste årene. Det var signifikante forskjeller (p>o,05) mellom fylkene knyttet til undersøkelsesstilling og hvordan opplæring av hjelpepersonell var gitt. Tal.lene for bruk av takst 507c viste at ca 70 prosent av legene brukte spirometri i sin praksis. Det har vært en økning i bruk i alle fylkene fra 2006 til 2007. Antall spirometrier per lege av de leger som bru kre spirometri, var i 2007 for ordland 25.6, for Troms 18,90g for Finnmark 14,2. Spirometri per 1000 inn. byggere var i 2007 i Nordland 35, i Troms og Finn.mark 26, mens landsgje.nomsnittet var 35. Konklusjon 90 prosent av allmenrnpraktiserende leger i regio. nen vi undersøkte har tilgang til spirometri. Nordland er det fylket der spirometri brukes mest både pr lege og pr innbygger, og er det fylket som ligger nærmest landsgjennomsnittet. Vi fant signi. fikante forskjeller i prosedyrer for gjennomføring av spirometri og hvordan opplæring av personale som utfører spirometri, var gitt. En bør vurdere å undersøke nærmere hvordan forskjeller i bruk påvirker kvaliteten på undersøkelsene. Å intervjue kolleger -en metodologisk drøfting MAY-LILL JOHANSEN Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet iTromsø Bakgrunn En allmennlege som intervjuer andre allmennleger om et allmennmedinsk tema-kan det bli god kva.litativ forskningl Metode Drøfting av egne erfaringer og litteratur. Diskusjon Et intervj u er et sosialt møte, der erfaring blir for. tolket og mening blir skapt. Egne e,farin ger: Fordeler med å forske i egen profesjon: I) Åpenhet mellom informarnten og forskeren kommer fortere og lettere når begge er allmennleger. 2) Intervjueren deler felles fagkunnskap ril å kunne følge med i og diskutere kliniske problemstillinger og 3) har kan.skje gjort mange lignende erfaringer og kan gi gode innspill til felles reFleksjon. Videre vil de ha 4) felles profesjonsteoretisk ramme ibunnen for sin dialog. Farer: Forskeren kommer I) forutinntatt basert på egne erfaringer og nor.mer. I stedet for å se ting med nye øyne kommer hun 2) blind også for det spesielle og særegne, siden hun kjenner det så godt fra før. Forskeren kan bli 3) ukritisk fordi hun gjerne vil at «de egne» skal framstå som de gode. Legen er også ofte 4) uerfaren som forsker. Andre har pekt på at intervju mellom kolleger kan beskytte mot farer soffl asymmetrisk maktbalanse, instrumentalisme, reduksjonisme, tolkningsmono. pol og manipulering. Å bli intervjuet av en kollega kan også oppfattes som en kunnskapstest eller en vurdering utenfra av egen praksis. Forskerens pro. fesjonelle iJentitet vil alltid påvirke studiens data. Kan en direkte henven.delse fra fastlegen bedre oppmøte til cervixcytolo.gisk prøve i en risiko.populasjon for livmor.halskreft? Et prosjekt i samarbeid med Universitetet i Oslo og Kreftregisteret 2008-2010 KARI HILDE JUVKAM Skolegaten Legesenter, 4876 Grimstad METTE BREKKE Seksjon for allmennmedisin, Institutt for allmenn-og samfunnsmedisin, Universitetet iOslo Bakgrunn Cytologisk prøvetaking fra livmorhalsen fra kvinner i aldersgruppen 25-69 år ble etablert som screeningprogram i 1995 (Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft). Regelmessig prøvetaking har gitt økt diagnostikk av premaligne tilstander {CIN) og forekomsten av cervixcancer er synkende fra drøyt 400 per år på 1970-tallet til 294 i 2006. Mer enn 50 prosenl av kvinner som får livmor.halskreft har ikke tatt prøve de siste seks år før diagnosen. Oppmøte synker med økende alder. Kan en direkte henvendelse fra fastlegen til kvinner i aldersgruppen 50-69 år, som ikke har tatt prøve siste fem år, bedre oppmøte? Metode Kreftregisteret vil lage lister over og identifisere fastlegen til kvinner i målgruppen bosatt i Arendal og Grimstad kommuner. Kreftregisteret sender brev til fastlegen om å kontakte kvinnen per brev, og legesekretær ringer kvinnen en til to uker senere og tilbyr konkret timeavtale. Kvinnene som ønsker det, kan henvises ril gynekolog. Datainnsamling Pr 1/i 2007 bodde det 6800 kvinner i aldersgruppen 50-69 år i Grimstad og Arendal kommuner. I løpet av etdr vil om lag 450 ikke ha tatt prøve siste tre år, ikke respondert på påminnelsesbrev og pur.ring fra Kreftregisteret og det vil være fem år siden siste prøve. Ut fra historiske tall vil en forvente at sju prosent spontant tar prøve i løpet av et år. 14 prosent økt prøvetaking regnes som klinisk signifikant. Med et signifikansnivå på fem prosent vil sannsyn.ligheten for å påvise en slik effekt i materialet være inntil 99,8 prosent, avhengig av frafallet i studien. Hvilke symptomer bør vektlegges for å stille diagnosen luftveis.obstruksjon? En studie av personer over 60 år ASTRI MEDBØ OG HASSE MELBYE Seksjon for allmennmedisin, Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Bakgrunn Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en underdiagnostisert sykdom. Allmennleger er de første som møter og undersøker pasientene i tidlig stadium av sykdommen. Symptomer er som regel ekt en først etterspør i utredningen. Mål Evaluere den rliagnostiske verdien av symptomer for å stille diagnosen luftveisobsrruksjon. Metode I en tverrsnittsundersøkelse {Tromsø 5) ble spirometri utført på 3954 personer over 6o år (54,5 pst. kvinner). De fylte også ut et spørreskjema om symptomer. Resultater Forekomsten av luftveisobstruksjon var 15,5 pst. for kvinner og 20,8 pst. for menn, og forekomsten av alvorlig luftveisobstruksjon (FEVI 50 pst. av for.ventet) var 3,4 pst. for kvinner og 4,9 pst. for menn. Piping i brystet var et symptom som fortsatte på tross av røykestopp, mens hoste var betydelig mindre forekommende hos dem som hadde sluttet å røyke, i forhold til ele som røyker. Piping, tungpustenhet ved rolig gange, tungpusten.het ved hurtig gange og hoste med oppspytt var uav.hengige indikatorer på enhver luftveisobstruksjon. OR var 1 .5n-1 ,8-1,4 og 1,6 for de respektive symp. tomene, mens for alvorlig luftveisobstuksjon var OR 2,4 -2,4-2,4 og 1,6. Der viktigste var likevel om en var eks-røyker (OR 2,4) eller nåværende røyker (OR 5,8). Sjansen for å ha luftveisobstruksjon ble omtrent doblet hvis en hadde to eller flere symptomer (piping, tungpustenhet og hoste med oppspytt) sammen liknet med ett, hos aldri-røykere og eks-røykere. Eks-røykere med to symptomer hadde samme risiko som røykere uten noen symptomer for å ha I uftveisobstru ksjon. Konklusjon Symptomer fra luftveiene er verdifulle indikatorer ved luftveisobstruksjon og bør vektlegges når en skal velge ut pasienter som bør få utført en spirometri. Finn Samhandlings.pasienten ! Samhandlingsprosjekt mellom første og andrelinjetjenesten GEIRR SETEKLEIV • Østerås legekontor THOMAS DE LANGE • Sykehuset Asker & Bærum HF CHRISITNE FURUHOLMEN • Sykehuset Asker 8æl1Jm HF ELIN OLAUG ROSVOLD • Seksjon for allmennmedisin, Institutt for allmenn-og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn Fastlegen er ofte uvitende om at en av hans/hennes pasienter innlegges på sykehus. Samtidig har fastle.gen som oftest best kunnskap om pasienten. Tidlig melding til fastlegen fra sykehuset ved innleggelse kan bedre kvaliteten og øke pasientsikkerheten i helsevesenet. Detre gir mulighet for tidlig å identi.fisere de pasientene som har nytte av og behov for samhandling mellom første og andrelinjetjenesten UTPOSTEN NR.6 • 2008 SAMMENDRAG FRA FORSKNI NGSDAGEN 29. OKT Materiale og metode Undersøkelsen var et samarbeid mellom tre senge. poster på medisinsk avdeling på Sykehuset Asker & Bærum HF -generell medisin, infeksjon og hjerte/lunge, og Østerås og Lønnås legekontorer, to lokale legekontor. Avdeling for slag, geriatri og rehabilitering var ikke med. Sykehuset informerte pasientens fastlege om innleggelsen på sykehus første virkedag etter inn.leggelsen. Hvis sykehuslegen eller fastlegen så behov for samhandling mellom sykehus og fastlege, ble det tatt telefonisk kontakt. Pasienter som det ble tatt kontakt om. ble kalt samhandlingspasient. Resultater I denne undersøkelsen ble det i en tre måneders peri.ode funnet syv samhandlingspasienter av 51 innlagte pasienter i en fastlegepopulasjon på 14 ooo i sykehu.sets nedslagfelt på 156000. esten en fjerdedel av de som ble innlagt via legevakt, utenom fastlegen, var samhandlingspasienter. Sykehuslege initierte kon.takt tre ganger og fastlegen tok kontakt fire ganger. Konklusjon Mistanrken om at samhandlingspasienten var over 75 år, med flere diagnoser og sammensatte behov, ble bekreftet. Dette kan peke mor et behov for sam. ( handling for 23 pasienter i mfoeden -eller 276 i året -for de tre avdelingene i en populasjon på 156000. Effekt av akupunktur ved spedbarnskolikk HOLGEIR SKJEIE Hellemyr legekontor, Kristiansand. Vest-Agder TRYGVE SKONNORD • Brår legekontor, Re, Vestfold Bakgrunn Spedbarnskolikk er en ufarlig, men dårlig forstått lidelse. Det er ingen entydige behandlingsanbefa.linger for denne tilstanden. Uforklarlige gråtetok.ter gjør pasient og foreldre til hyppige gjester i allmennpraksis, på helsestasjon og hos komple.mentære behandlere. Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk er en hyppig brukt metode, og vi har klinisk erfaring som tilsier effekt av akupunktur. Det foreligger dog ingen vitenskapelig dokumentasjon av en slik effekt. Mål Vi ønsker å gjøre en randomisert enkelt-blind multisenter studie av effekt av standardisert aku. punkturbehandling ved spedbarnskolikk i all. mennpraksis. Materiale og metode Vi planleggerå utføre studien hos 10-15 allmennle.ger i Norsk Forening for Medisinsk Akupunktur. Pasientene rekrutteres fra fødeavdeling, helsesta.sjoner og fastleger i områdene rundt det enkelte legekontor rundt om i Norge. Behandlerne vil møtes til to dagskurs, hvor vi søker å kvalitetssikre metode, implementering, teknikk og rapportering. Det utarbeides prosedyremal for legesekretærer som skal bidra med informasjon og intervjuer. Inklusjonskriterier er fullbårne spedbarn og opp.fyllelse av Wessels definisjon for spedbarnskolikk. Det er ingen eksklusjonskriterier. Vi vil inkludere 200 pasienter. Halvparten av barna vil få akupunk.turbehandling i form av bilateral punksjon av punktet Stomach 36 (ST 36), mens resten er kon.trollgruppe. Foreldrene og legesekretær er blindet. Vi vil måle endring i antall timer skriking per døgn. Klinisk relevans defineres som en times reduksjon i gråt per dag. Vi ønsker å se hvor mange som ikke lenger oppfyller Wessels kriterier for spedbarnskolikk. Vi vil også intervjue foreldrene for deres vurdering av tilstanden ved ulike tids.punkt i forhold til behandlingen. Kvaliteten av diabetes.omsorgen i ulike etniske grupper i Oslo ANH THI TRAN Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Oslo A. K. JENUM Diabetesforskningssenter, Aker og Ullevål Universitetssykehus, Universitetet i Oslo J. G, COOPER Medisinsk avdeling, Stavanger Universitetssykehus T. CLAUDI Medisinsk avdeling, Nordlandssykehuset, Bodø W, INGSKOG Diabetesforskningssenteret, Aker oc; Ullevål Universitetssykehus, Universitetet i Oslo M, F, HAUSKEN Medisinsk avdeling, Stavanger Universitetssykehus J. STRAAND Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet iOslo Mål Å kartlegge kvaliteten av diabetesomsorgen for de største etniske grupper i Oslo i forhold til NSAMs retningslinrjer. Materiale og metode Data om kvaliteten av diabetesbehandlingen i 2005 ble samlet inn fra 11 fastlegekontorer i Grorudda.len i Oslo. 2064 pasienter med diabetes ble identifi.sert. 1670 som gikk til kontroll hos fastlegene ble inkludert (1653 med type 2 og 17 med type I diabe.tes). Etniske grupper (N): Opprinnelse i vestlige land (1129), Indiske subkontinent (322), Øst-Asia (54), Midt-Østen og Nord-Afrika (81) og andre regioner samlet (67). Hovedutfall for behandlingskvalitet: Prosessindikatorer: Andel pasienter med type 2 dia.betes (T2DM) som hadde fått kontrollen HbA le, systolisk blodtrykk (SBT), lipidstatus, urin-micro.albumin og var henvist til øyelege. hztermediære indikatorer: Sist målte verdier for HbA le, SBT, blodlipider. Vanlige deskriptive statistiske metoder benyttes. Foreløpige resultater Gjennomsnittlig alder for ikke-vestlige pasienter var 54 år, signifikant lavere enn for vestlige pasien. ter (66.r, p o,001). Gruppene hadde gjennomsnitt.lig diabetesvarighet på henholdsvis 6,5 og 6,6 år. Andelen vestlige pasienter som fikk kontrollert HbA le var 95 pst., SBT 93 pst., kolesterol 92 pst., urin-microalbumin 47 pst. og henvist til øyelege 60 pst. Tilsvarende tall for ikke vestlige pasienter var 94 pst., 87 pst., 96 pst., 45 pst. og 60 pst. Blant vestlige pasienter fikk 28 pst. kostbehand.ling, 55 pst. peroral behandling, åtte pst. kombina.sjonsbehandling (tabletter og insulin) og ti pst. insulin som munuLerapi. Blant ikke-vestlige pasien. ter fikk kun 18 pst. kostbehandling,59 pst. fikk pero.rnl behandling, 14 pst. kombinasjonsbehandling og ti pst. insulin. Ikke-vestlige pasienter hadde gjennomsnittlig HbA le på 7,5 pst. som var signifi.kant høyere enn vestlige pasienter (7,0 pst., p o.oo 1 ). Gjennomsnittlig SBT for ikke-vestlige pasienter var 128 mm Hg, signifikant lavere enn for vestlige pasienter (139 mmHg, p o,001). Konklusjon I forhold til vestlige pasienter med T2DM som gikk til kontroll hos fastlegene, hadde ikke-vestlige pasi.enter i Oslo betydelig tidligere sykdomsdebut og dårligere glykemisk kontroll til tross for intensivert glukosesenkende behandling. Prosessindikatorene varierte imidlertiJ lite mellom de etniske grup.pene. Allmennmedisinsk doktorgrad Befolkningskampanje om ryggplager ERIK L. WERNER Eydehavn Legekontor og Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen I Unifob Helse DOKTORGRADENS TITTEL: Media campaign for improving Knowledge, Attitude and Practice in low back pain-An evaluation of the «Active Back» project. 'Vonde rygger' utgjør tre til fem prosent av fastlegenes konsultasjoner. Mange pasienter blir frustrert over ulike holdninger og kunnskaper blant leger, fysiote.rapeuter og kiropraktorer. Vår forståelse av både de akutte ryggplagene og de langvarige (kroniske) rygg.smerter har endret seg betydelig de siste årene. Både blant leg og lerd synes det fortsatt å være mye usikker.het om hvordan man best håndterer ryggsmerter. I Vestfold og Aust-Agder fylker ble det i 2002.2005 gjennomført en befolkningskampanje, «Aktiv Rygg», som hadde til formål å gjøre kjent den nye kunnskapen om ryggplager, primært overfor befolkningen. Kampanjen ble gjennomført i et samarbeid mellom 1asjonalt Ryggnettverk og Spe.sialsykehus for Rehabilitering, Stavern, og benyttet annonser i lokalaviser, lokal-TV, lokalradio og kinoer i de to fylkene for å spre budskapene. Samti.dig ble det gjennomført egne tiltak rettet mot legene, fysioterapeutene og kiropraktorene i de to fylkene. Et delprosjekt omfattet spesifikk interven.sjon i seks samarbeidende bedrifter. Avhandlingen består av fire artikler som er publisert i anerkjente internasjonale r.idsskrift. Den første er basen på data fra før kampanjen startet og undersøkte sammenhengen mellom holdninger og kunnskap om ryggplager og egne ryggerfaringer, og eventuell sammenheng mellom holdninger og kunnskap og hvilken helseprofesjon som ble foretrukket når ryggen ble vond. Slike sammenhenger ble påvist idet de som tidligere haJde hatt egne ryggplager og blitt bra, hadde mer positive holdninger enn de som ikke hadde hatt ryggsmerter eller de som hadde slike plager på undersøkelsestidspunktet. Man fant også at ele for.skjellene i holdninger som skiller helseprofesjo.nene gjorde seg gjeldende blant deres pasienter. Den andre studien er en evaluering av medi. ekampanjen i «Aktiv l?ygg» hvor data ble samlet inn før, under og etter kampanjen med Telemark som kontrollfylke. Studien viste at det var vanske.lig for en lokal lav-budsjettert kampanje å bli lagt merke til i samfunnet, og oppmerksomhetsraten var på det beste p. bare 41 prosent. Likevel var det en liten, men statistisk signifikant endring i befolk.ningens holdninger og kunnskaper om vond rygg i intervensjons-fylkene som ikke fantes i kontroll.fylket. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig til å endre helseatferden, slik at sykefravær, kirurgisk behandling og billeddiagnostikk forble uendret. I den tredje studien ble helseaktørene studert. I en logistisk regresjonsanalyse hvor man fulgte den enkelte helseaktør gjennom kampanjeperioden lyktes man ikke å påvise endringer i holdninger til tross for en oppmerksomhetsrate blant legene, fysioterapeutene og kiropraktorene på nær 100%. Legene synes i sine holdninger å ligge nærmere internasjonale anbefalinger enn kiropraktorene, mens fysioterapeutene blir liggende i mellom. Den fierde studien var viet delprosjektet i seks bedrifter hvor man lærte opp egne «mcstringskontak.ter» blant de ansatte. Dette var ikke helsepersonell1 men vanlig ansatte som fikk spesiell opplæring i kam.panjens budskap for å spre dette blant de ansatte, og spesielt ta hånd om de som fikk ryggplager blant de ansatte. De som fikk vondt i ryggen ble oppfordret til å forbli i arbeidssituasjonen med noe lettelser i arbeidet, og fikk erfare hvordan plagene gikk lettere over når man holdt seg i vanlig aktivitet. Dette tiltaket syntes å redusere det totale sykefraværet med 27 prosent og det ryggrelaterte sykefraværet med 49 prosent. UTPOSTEN NR.6 • 2008