Refleksjoner fra et annerledes år – USA på godt og vondt.

Refleksjoner fra et annerledes år – USA på godt og vondt.  Refleksjoner fra et annerledes år -USA på godt og vo AV HANNE UNDLIEN Sommeren 2007 pakket jeg kofferten og forlot Norge for ett år, med Baltimore, USA som destinasjon. I utgangspunktet uten noe klart mål, ble jeg med ektefelle og to barn som hadde jobb, studier og skole. Rammer og innhold for året ble til underveis. Jeg vil dele med leserne noen refleksjoner Hanne Undlien fra min utpost midt i verden: Dels om hvordan å forflytte Fastlege på Vinderen i Oslo siden 2001. seg endrer tilværelsen, dels om opplevelsen av USA fra inn. Jeg har 1450 pasienter på lista, to hyggelige siden og pussigheter og paradokser som møtte meg. Noe kolleger og en velorganisert praksis. om kompleksiteten og det mangefasetterte samfunnet og avslutningsvis en liten smakebit fra et kurs i etikk som har Paradokser aktivert og drevet fram noen av de slumrende og vanskelig Dette leder videre til velsignelsen med god tid: muligheten formulerbare spørsmålene. til å iaktta, undersøke og reflektere. For USA er et land for paradokser og ytterligheter. Det slo meg tidlig at dette er Å bli revet ut av sin vante tralt brakte nye perspektiver på et godt land for mennesker som har OK økonomi, men et ulike nivåer. Tid er ett nivå, vant som jeg er til å være travel, av de siste land jeg ville valgt å være fattig i. Det skal jeg fatte beslutninger raskt og simultanhåndtere mye på en selvsagt si med en viss ydmykhet da jeg slett ikke har sett gang-ofte i skjæringspunktet mellom yrkesliv og privatliv. hele verden. Fattigdom er vel aldri vakker og skal ikke glo.Her var overfloden av tid nesten en utfordring. Og en vel-rifiseres. Det som slår meg med den amerikanske fattig.signelse. dommen, er at den er spekket med vold, rus og håpløshet. Den sementeres åpenbart av ulike politiske og samfunns-Jeg ble overrasket over hvor kort tid det tok å føle seg over-messige ordninger. Den utspiller seg midt i verdens eneste flødig og unyttig. Det ledet meg videre til refleksjoner supermakt, omgitt av en ufattelig rikdom i et av verdens rundt selvfølelse og identitet som åpenbart er sterkt knyttet første demokratier, den nye verden der alt skulle bli bedre. til mitt yrke. At dette er assosiert med status og samfunns.nytte er helt sikkert ikke uvesentlig for meg selv om jeg i det Sjelden har jeg blitt møtt med en imøtekommenhet, nys.daglige ikke skjenker det så mange tanker. Jeg så at jeg-ute gjerrighet og åpenhet som her. Å komme fra et tilknappet av yrkeslivet og den vante «legeidentiteten» -manglet et Norge -der mye er et ork, der man later som man ikke har lite støttebein i ny og ne. Jeg var mer usikker, hadde lettere sett kjente for å slippe å snakke, eller stønner oppgitt over for å føle meg underlegen og usynliggjort, bli dupert og sosiale forpliktelser som like godt kunne vært en glede, og marginalisert. Dette hadde selvsagt også sammenheng med der det er legitimt ikke å hilse på kolleger når man treffes at jeg var ny i landet, og måtte snakke om morgenen -gjorde dette nesten befriende. Amerika.et språk jeg bare delvis behersket nere er ikke redde for pinlige pauser, de deler raust med deg samt-'forholde meg til en rekke det de har der og da; om det er et ledig sete, en morsom his. • Rochester ordninger, etater og en kultur jeg torie eller en venn som introduseres. Vi ble inkludert på en kjente for dårlig. Det at jeg visste at måte som er helt forbilledlig og helt unorsk. det var en tidsbegrenset periode, og at jeg skulle tilbake til livet i Norge i over.Og på den annen side, aldri har jeg sett et vestlig land der skuelig framtid, ga kanskje en liten fraksjon offentligheten møter sosial nød med så stor likegyldighet og av innsikt i hva mennesker som ikke forflytter neglekt. Hvordan kan alle disse hyggelige menneskene seg frivillig sliter med-og som ikke har alt det '· godta et system som skaper og opprettholder slik fattigdom, jeg har: familie, kontakter og_trygg økonomi. og som i så liten grad ser det som sin oppgave å lindre den? UTPOSTEN NR.6 • 2008 REFLEKSJONER FRA ET ÅR USA m Og det motsetningsfylte forholdet til lover og regler: På den ene siden en «allergi» mot statlig innblanding og direktiver. Ingen skal fortelle amerikanere hva de skal gjøre. De skal få bære sine våpen og bruke sine penger som de vil. Skatt er utelukkende penger som sløses bort. Man skal få tro hva man vil og tilhøre hva man vil uten innblanding -selv om det innbærer at skolene underviser vitenskapelige fag med uvitenskapelig vissvass eleler man rett og slett unnlater å undervise det alle barn bør lære. Dette i kontrast til et imponerende antall regler og et påtrengende behov for ytre dem, som skiltjungelen du møter når du beveger deg ute, med alle tenkelige og uten.kelige påbud og forbud. -I taxien: «Maryland-lovgivning forbyrå stige ut av drosjen på venstre side».-I damegarde.roben ved svømmebassenget: «Gutter over fire år har ikke adgang».-Ved stupebrettet: «Kun tre hopp per stup». «No loitering» møtte oss over alt. Det tok litt tid før vi fikk tak i betydningen: Her er det ikke lov å stå og henge ... Baltimore Baltimore ligger i delstaten Maryland og er en av USA's mest voldelige byer. Flere år på rad har den ligget øverst på mord-Murmaleri i Fanner's market-området i Baltimore. statistikken, i 2007 fikk New Orleans den tvilsomme æren (I). Baltimore City har 640000 innbyggere, det er 65 prosent Oslos fire (4). Samme år var det 3938 tilfeller av gonore mot «african-americans» som jeg i det følgende vil omtale som Oslos 19, 1082 tilfeller av HIV mot Oslos 16 og 6651 chla- «svarte» i tråd med anerkjent språkbruk her, også i ele mydia mot Oslos 41 r. offentlige statistikkene. Tre prosent er «hispanics», innvan. drere fra Mexico og Sør Amerika og resten er «hvite» (2). 22,5 prosent (2) av befolkningen lever under fattigdoms. grensen. Det er ca 3200 hjemløse, ca 80 prosent (5) av disse Antall mord har de siste årene vært rundt 260 (2), til er svarte. Gjennomsnittlig levealder for en svart mann er sammenligning har Oslo rundt 15 (3). Byen er «verdens-64,8 år, for en hvit mann 71,5 (6). I Norge ligger gjennom. mester» i syfilis, 2004-tallene (2) viser 209 nye tilfeller mot snittsalder for menn på 77,7 (7). Baltimore -en by med store sosiale kontraster. il REFLEKSJONER FRA ET ÅR USA Hvorfor topper svarte menn alle dystre statistikker i USA? ILLUSTRASJONSFOTO: PATRICIA MARKS Dødelighet av AIDS er nær den samme som for cerebrovas.kulær sydom, og diabetes følger hakk i hæl... I dette sjiktet ligger også mordraten. Basert på ren statistikk er det altså nesten like stor sjanse for å dø av slag som det er for å dø av AIDS -eller å bli myrdet (2). I virkeligheten er det selvsagt ikke slik. Over 90 prosent av alle mordofre er svarte menn (2). I virkeligheten er det svært usannsynlig at jeg som hvit kvinne vil rammes. I det hele tatt er kjønn og hudfarge vik.tige risikofaktorer i en rekke statistikker: Kriminalitet, avbrutt skolegang, lav eller ingen utdannelse, arbeidsløshet, sykelighet og rusmisbruk. Svarte menn topper alle disse statistikkene. Hvorfor disse er spesielt utsatt er det gjort mye forskning på. Ting det særlig pekes på er kort skolegang og mange_ skole-«dropouts», massivt bortfall av arbeidsplasser for ufaglærte med svært høy arbeidsledighet som resultat. Familiemønstre preget av unge, enslige mødre der barn sjelden har samme far. Menn har tradisjonelt lite ansvar for familieenheten og barna vokser opp uten mannlige rollemodeller. Dårlige skoler, fattigdom og rasisme forsterker håpløshet og dårlig selv.bilde og gir grobunn for uheldige subkulturer, tilsammen mange selvforsterkende mekanismer(8). Faktisk er en av fem svarte menn mellom 20 og 30 år til en hver tid i varetekt (8). I en by med ca syv prosent arbeidsløs.het er ca 16 prosent av svarte menn uten arbeid (9), i bykjer.nen er dette tallet over 50 prosent (8). Man regner med at det er ca 55 ooo narkomane i Baltimore city, av disse ble 25000 behandlet innen rusomsorgen ifjor (10). Heroin er dominerende med ca 30000 brukere (li). Til sammenlikning er det i hele Norge anslått å være 8200-12500 injiserende misbrukere (12). Det positive Som svar på den åpenbare nøden har byen et vell av frivil.lige organisasjoner. Oppsiden ved et samfunnsystem der det offentlige ikke garanterer velferd, er at borgerplikten til å hjelpe er mye større. Dette avspeiles blea i holdning til fri.villig arbeid som er høyt skattet, og som faktisk i mange til.feller er en forutsetning om du f.eks. søker inntak på college og universitet. Det finnes over hundre ulike private initiativ med tiltak rettet mot hjemløse (13), i tillegg til alle andre fri.villige organisasjoner rettet mot stoffmisbruk, HIV/ AIDS, tenåringssvangerskap, seksuelt overførte sykdommer osv. Det å bruke tid på frivillig arbeid eller bidra med økono.misk støtte gir status og anseelse og gjenspeiles i hele samfunnslivet, på skoler, arbeidsplasser, sosiale settinger, i media og reklame. I Maryland med 5,6 millioner inn.byggere var bidraget i 2005 rundt fem milliarder dollar, i snitt rundt 20 ooo kroner per skatteyter til ideelle formål (14). Og byen har mange perler, vakre boligområder med brede alleer og staselige patrisiervillaer. Hyggelige nabolag med en godt bevart rekkehusbebyggelse som er så karakteristisk for byen. Rehabiliterte og nybygde byområder med prisbe.lønnet arkitektur. Etikk på amerikansk Med disse opplevelsene og erfaringene som bakteppe reiste jeg i februar på etikkurs på Mayoklinikken i Rochester, Minnesota -en rotnorsk stat i Midtvesten. Kurset gikk over tre dager og med deltagere fra ulike yrkesgrupper ble inn.spillene ofte spennende og uventet. Et eksotisk innslag for meg var den sterke representasjonen av helsearbeidere med religion som arbeidsfundament, blant annet prester og nonner, noe som ga nyttig innsikt i et samfunn som er bety- UTPOSTEN NR .6 • 2008 'I REFLEKSJONER FRA ET ÅR USA m delig mer preget av religion og tro enn det jeg er vant til. Et pedagogisk sjakktrekk var mentometerknappene som tvang hver deltager til åta stilling og avgien stemme. Før og etter diskusjonen ble du utfordret til åmene noe ved å velge ett av fire-fem alternativer. Stor diskrepans mellom før-og etter-resultat avdekket at mye skjedde med deltagerne under diskusjonene og tydeliggjorde viktigheten av å bringe opp uenighet og ulike perspektiver. Utgangspunktet for mye av forelesningene var kasuistikker, uhyre krevende problemstillinger uten noen form for fasit der man fortsatt kunne ane motsetninger og uenighet når tilbakelagte lokale saker ble brakt opp. Som kasuistikken med en nylig immigrert afrikansk mor: Kvinnen er gravid 40 uker og to dager, har gjennom hele svangerskapet hatt dårlig regulert diabetes. Barnet har en erkjent alvorlig, men ikke fatal hjertefeil. Mor kommer inn i fødsel og manglende progresjon nødvendiggjør inngrep, men man ønsker ikke å indusere fødsel grunnet fare for uterusruptur. Det haster, blant annet pga hjertefeilen. Tolk innkalles og man mener man informerer presist og forståe.lig. Likevel nekter mor sectio. Man aner at noe ligger under, men klarer ikke å få tak i hva det er. Tidsfaktoren gjør at det ikke kan brukes mer tid på å komme dypere, en beslut. ning må fattes. Far ønsker keisersnitt. Hva gjør du? .For meg så det ut som flertallet var opptatt av mors auto.nomi. Forbausende og kontrastfylt fra mitt ståsted var det da å registrere flertallets ønske om å tvangsbehandle en kro.nisk alkoholiker med svært destruktivt rusmisbruk, men fullt ut i stand til å ta informerte valg. Hvorfor var plutselig ikke autonomien så viktig nå? Og hvorfor tvangsbehandle en stakkar som vil drikke seg i hjel, når highway-broene året gjennom fungerer som tak for talløse skadeskutte indi.vider, mange av dem psykiatriske pasienter uten forsikring, mange som sikkert mer enn frivillig hadde tatt imot behandlingstilbud? Alkoholikeren ble tvangsbehandlet, flere ganger. Denne historien endte med at han ble funnet ihjelfrosset med svært høy promille. Og den afrikanske kvinnen ble trillet inn til operasjon, ettertrykkelig mot sin vilje. En fullbåren pike ble forløst og hjertefeilen behandlet. Noe av det viktigste jeg lærte på kurset, var behovet for grun.dig belysning-utført av en uensartet gruppe mennesker når vanskelige spørsmål er oppe og beslutninger skal fattes. I dette ligger det at ingen har monopol på sannheten og at hver part bringer vinklinger som er valide når de begrunnes godt. Noen ganger kan man ikke oppnå konsensus. Respekterer mors autonomi over egen kropp, eller I USA har alle sykehus en etisk komite som kontaktes ved agerer som barnets advokat og tvangsopererer særlig utfordrende problemstillinger. Disse består av flere henne med den risiko det innebærer? yrkesgrupper og er kun rådgivende. Det sitter både syke- Gatebilde fra Baltimore. REFeLEKSJeONER FRA ET ÅR USA m Maya-klinikken iRochester, Minnesota. husansatte og utenforstående i utvalget. Uttalelser fra komi- teen vil avspeile diskusjon, resonnement, enighet og uenighet oger et viktig bidrag når vanskelig beslutninger skal fattes. På denne måten vil man som kliniker få solide innspill og man vil stå mindre alene om tunge og upopulære beslutninger. Autonomi Å leve i et fremmed samfunn og delta i dets debatt rundt etikk og verdier, vil vel alltid bringe opp undring rundt for.skjeller i kultur og mentalitet. Etter å ha bodd i USA og fulgt samfunnslivet i en periode, står autonomibegrepet for meg som kontrastfylt og det vanskeligste å gripe tak i. En del-forståelse tror jeg ligger i landets historikk og gjen.speiles i den amerikanske forfatningen. USA ble i stor grad grunnlagt av mennesker som flyktet fra religiøs forfølgelse. Mange kom fra nasjonalstater der kirke og øvrighet hadde stor og uinnskrenket makt over enkeltindividene, og der den ble utøvd med grusomhet og vilkårlighet. Den amerikanske forfatningen og mentaliteten gjenspeiler ønsket om å holde sentralisert makt minst mulig, statlig innblanding og regulering skal være på et minimum. Fokus er enkeltindividets rettigheter oppsummert i konstitusjo.nen som rett til liv, frihet og jakten på lykke, en absolutt vekt på autonomi. Det eksisterer en sterk og rotfestet tro på enkeltindividet og retten på godt og vondt til å velge, en dyp folkelig mistro til øvrighet og en uttalt motvilje mot offentlig regulering. Og her ligger paradokset. For til tross for dette er bildet som møter deg på mange måter det motsatte: Et iøyefallende ønske om detaljregulering, en offentlighet og et embedsverk med vilje til maktbruk og autoritet som er helt ukjent for meg fra Norge. Et lovverk og en lovanvendelse der relativt små forseelser kan koste deg år i fengsel og domfellelse i alvorligere saker kan koste deg livet. Relativt små skritt uten.for kan få katastrofale følger og føre til uoverskuelig tap av autonomi (15). Og slik jeg gjennom kasuistikkene på kurset fikk innblikk i, tvang på langt løsere indikasjon enn i Norge og tiltak det rett og slett ikke hadde vært lovhjemmel for. Jeg har nå nådd enden på et berikende og lærerikt år i USA og føler takknemlighet over måten jeg er møtt på, viljen til åla meg delta og nysgjerrigheten på hvem jeg er. Jeg reiste over med et bilde av relativt få og uvesentlige forskjeller mellom den «nye» og den «gamle» verden. Erfaringer og opplevelser som nordmann i Amerika har tydeliggjort for meg at jeg er europeer. At Vesten er så influert av ameri.kansk språk og kultur, tror jeg tildekker det faktum at det også er vesentlige og helt grunnleggende forskjeller. Referanser I.Federal Bureau ofelnvestigation http://www.fbi.gov/ucr/cius2006/index.html 2. Baltimore City Health Status Report 2004 http://www.balti.moreheal th .org/ da ta re sea rch .h tm I . 3. http://www.politi.no/portal/page? _pageid=34,49028&_ dad = portal&_schema =PORT AL&articles2_mode=about&art icles2_articleid = 69653&na vigation3 _mode= shortcu ts I &nav i.ga tion 4 _mode =shortcuts I &articles5 _mode =aboutCate- gory _ od&a rticles5 _a rticleG roupN ame= Krim i nal i tetsbi Idet% 20U nderka tegori&navigationl_parentltemld =21 00&naviga.tion l_selectedltemid=2381&orgUnitld=2110&uicell = 12484. JPG&navigation3_parentitemld=2381 4.Folkehelseinstituttet, MSIS statistikk http://www.msis.no/ 5. Baltimore city's 10-year plan to end homelessness http://www.bal timoreheal th.org/info/2008_01_31. l OY ear.Plan. pdf 6. Baltimore city Health Department http://www.baltimore hea I th .org/sna pshots/Li fe%20Ex pectancy. pd f 7. Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/ssp/utg/200103/06/ tab-2001-06-19-01.html 8. New York Times 20 mars 2006, Erik Eckholm: Black plight deepens for black men, studies warn http://www.nytimes.com/ 2006/03/20/national/20blackmen.html? pagewanted = l&_r= I 9. City-data http://www.ssb.no/ssp/utg/200I03/06/tab-2001-06.19-01.html 10. Baltimore Sun 3.Feb.e2008, Tony Newman: Drugs and crime in Maryland 11. Baltimore Sun, 16. Des. 2007, Schulte and Donovan: The «bupe» fix http://www.baltimoresun.com/news/health/ bal-te.bu pe I 6decl 6,0,4 371 I 9 ,print.story 12. http://www.sirus.no/files/pub/309/sirusrap.5.06.pdf 13. Baltimore City Health Department, Office ofehomeless service http://www.baltimorehealth.org/homeless.html 14.The state of giving in Maryland http://www.abagmd.org/ usr _doc/Gi ving_in_Marylahttp://www.ssb.no/ssp/utg/200 I 03 /06/tab-2001-06-19-0 I .htmlnd_FIN AL_2007.pdf 15. Washington Post 4/8-07 Darryl Fears: La. town fells «White tree», bur tension runs deep. http://www.washington post.com/wp-dyn/ con tent/a rticle/2007 /08/03/ AR20070 80302098.html Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: hanund@hotmail.com UTPOSTEN NR.6 • 2008