Glimt fra The East Coast, New Zealand.

Glimt fra The East Coast, New Zealand.  En norsk allmennlege som etter noen år i samme praksis Erling Egenæs Født 1951 Cand med. Århus, Danmark 1978. Turnus Namsos 78-79, Verneplikt Ørland fortsatt trives godt, men som allikevel fant tiden moden for å prøve allmennlegelivet i et fremmed miljø. Min kjære Flystasjon/330 skvadronen 79-80, Gjøvik kone Margit ville også være med. Sykehus rtg. 80-83. Skreia legesenter mai 1983-feb.2008. Medlem kontrollkomisjon Sl Reinvoll 1997-2007. Ngati Porou Hauora Det måtte være et sted hvor folk stort sett skjønner hva jeg mars 2008-dd. Bor på Starum, Østre Toten. sier, dvs. er engelsktalende, og hvor jeg kunne gjøre en viss Tillitsvalgtarbeid lokalt, i fylkesavdeling nytte for meg. Jeg kontaktet via www et tilfeldig vikarbyrå og regionsutvalg Helse Øst. i Salt Lake City og av litt uklare grunner havnet vi opp-under East Cape i New Zealand. Vi skal være her et års tid. På tusentallet kom de første menneskene. Disse var polyne. siere som seilte over havet i store kanoer. De kom fra trope.Hvor? øyene langt ute i nordøst, øyer som de selv nå omtaler som New Zealand er noen store og små øyer som ligger drøyt sagnlandet Hawaiki. Den neste bosettingsbølgen begynte rnoo km øst for Australia. New Zealand var så vidt man vet, etter 1769 da James Cooks skip kom innom. De første bebo.inntil ca år rnoo e.kr. et mennesketomt delområde av det erne kalte seg etter hvert Maori (normale) og innvandrerne ensomme kontinentet Gondwanaland som delte seg opp i kalte de Pakeha (utlendinger/fremmede). Siden har det Australia, Antarktis og New Zealand noen millioner år tid-vært en kronglete utvikling med kriger og etter hvert trak. ligere. tater som har definert forholdet mellom Maori og Pakeha. Maorier har i mange år ment at de har vært for dårlig behandlet; mistet land, innflytelse og rettigheter, noe mange Pakehaer etter hvert har gitt dem litt rett i. Språket og kulturen var delvis forbudt i mange år. Disse har nå fått I'en viss renessanse, men det lever et betydelig sinne i deler av befolkningen. Spesielt de som ikke trives så godt i, eller mestrer, den nye verdensorden, har lett for åta det ut i aggresjon, rusbruk, vold og vinningskriminalitet. Dette fører ofte til et betydelig press på familiestrukturen, til omsorgssvikt og senket sosial status. Dette bildet er slett ikke entydig, svært mange maorier gjør en veldig god sam.funnsinnsats og sørger for gode liv for seg og sine. Det moderne New Zealand er allikevel et samfunn domi.nert av europeere og deres kultur. Små deler av landet er imidlertid annerledes. På den østligste kysten av North Island, opp mot East Cape definerer 90 prosent av innbyg.gerne seg som New Zealand-maori. Dette er et svært tynt befolket kystlandskap med sauer, kveg og griser på jordene og villsvin og hare i skogene. Menneskene opprettholder mange samfunnssedvaner som har vært med fra Polynesia. Whanauen, storfamilien spiller en meget aktiv rolle. UTPOSTEN NR.7 • 2008 GLIMT FRA THE EAST COAST , NEW ZEALAND m Maraene; forsamlingshusene hvor forfedrenes ånder fort.satt æres, er rammen om alle store og små begivenheter som 21-årsdager, brylluper, tredagers begravelser, helse.opplysningsmøter, politiske møter etc. Samfunnet er patri.arkalsk; de eldre mennene har mest talerett og innflytelse, men de voksne kvinnene er ryggraden som tar hånd om alt i hjemmet og mye i lokalsamfunnet og som passer moko.puna (barnebarna) når far er i Auckland eller Australia på jobb, og mor er her eller der. De gamle mennene tar ansva.ret tungt, og de har ofte mange bekymringer spesielt for unge menn på ville veier, eller for unge familier som reiser vekk. De eldre kvinnene lar mennene stå i lyset, men styrer med fast hånd og stort hjerte, når de synes han mister grepet. Store avgjørelser tas ofte i familiemøter. Nettverks.møtetankegangen i moderne psykiatri sies å stamme herfra. Kvinner reiser ofte hjem for å stelle/pleie mor eller far når det trengs. Barneflokkene er store; 30-åringer med sju barn er ikke sensasjonelt. (Men krevende for GP'en når alle er syke og derfor er med inn på kontoret sam.tidig.) Kjerne-familiene er ustabile. Familieøkonomien er svak. Det er lite arbeid å få på Kysten; tømmerfirmaer, saue-og kvegfarmer, helsetjenesten, veivedlikeholdsfirmaer er de viktigste arbeidsgiverne. Kystfiske og jakt skaffer mange mye av det proteinet de får. WINZ, Work and Income NZ (dvs. AV), er vel den som forsørger de fleste. Moderne, motorisert turisme kolliderer med de fleste mao.rienes dypt alvorlige ansvarsfølelse for naturen. Maorienes lokale stammestyrer her på kysten har forbudt; eller som de kaller det, lagt tapu på, bruk av jetbåter på elvene, jetski på Maraen i Whangara. kysten, turistetablissementer av en viss størrelse i småbyene etc. Det er mye som er tabubelagt på denne måten. Naturen er delvis hellig. Økofilosofien er ikke langt vekk.Det er stille og fredelig overalt på sjø og land her på maorienes East Coast. Primærhelsetjenesten i resten av New Zealand vet jeg lite om, men på East Coast er det Ngati Porou Hauora, NPH (Ngati Porou stammens helseorganisasjon) som har kon.trakt med staten om å levere en total pakke inkluderende akutt-tjeneste på legevaktsentral og et primærsykehus med fødestue og sykehjemsavdeling, foruten seks Community Health Centres på kysten og to i Gisborne, med 28 ooo inn.byggere, i sør. På kysten dekker de seks klinikkene til NPH ca 5000 mennesker dvs. nesten alle som bor der. NPH er en organisasjon eid og drevet av maori for maori (og for andre innbyggere) som registrerer seg. East Coast er definert som et område med spesielt store problemer med helse og sosiale forhold. Det er mye grunnet isolasjon og svakt næringsliv. Helsetjenesten inkludert de fleste medisinene er derfor stort sett gratis. The Community Health Centres / klinikkene er organisert som en komplett, integrert primærhelsetjeneste med føl.gende hoved personer: • RESEPSJONISTEN er daglig leder og administrator. • CLINIC NURSEN er sykepleier, oftest med paramedic opplæring; kan håndtere temmelig seriøs akuttmedisin og er i tillegg vaksinatør og spedbarn-barnekontrollør, blod.prøvetaker, sårskifter, cervixcytologitaker, diabeteskon.takt, INR oppfølger og deltar også som samarbeids.partner i legens dagligliv på jobben. • 26-årig mann skadet kne i rugbykamp for tre dager siden . Uttalt hydrops. • 32-årig mann. Sykmelding pga sek vele etter ankelskade i tømmerskogen. • 38-årig mann. Akutt urinsyregikt i ankel. • 44-årig mann har diabetes type 2 og er ikke helt glad for det. Tom for medisin i to uker. Bruker for mye øl, synes han. Vil ikke drive med egenmåling. • 64-årig kvinne med tre mokopuna på slep. Hun skal måle BT og få medisinene sine. To av barna har utbredt eksem og trenger kremer. Et barn har astma og trenger inhalato.rer og spacer, de har glemt medisinene i Auckland. Pleier å bruke steroid inhalator hver dag; flink til det. • 38-årig mann, kastet av hesten under villsvinjakt for tre dager siden, slo hodet og ryggen. Måtte gå tre timer hjem. Vondt å puste, blitt verre. • 52-årig kvinne, diabetes kontroll EMI: 35. BT: 120/70. HbAlc: 14,2. • 58-årig kvinne, hostet i tre uker, grønt ekspektorat. Kro.nisk bærer av hepatitt B. I tillegg til pasientene er det ofte enkelte små rådslagninger med en av sykepleierne som ringer fra en av de andre klinik.kene eller fra et hjemmebesøk hvor de ofte håndterer svært syke mennesker, typiske eksempler: KOLS med kontinuer.lig bruk av oksygenkonsentrator, hjertesvikt eller terminal cancer. Kompetansen er høy og innsatsen og engasjementet er imponerende og inspirerende. De synes åpenbart det er helt greit å konferere med «loe» om det meste. Innstillingen er at vi driver denne tjenesten sammen «for our community» og teamfølelsen er sterk. Jeg har jobbet som GP i NPH fra primo mars 2008. For det meste har de to nordligste helseklinikkene vært mitt ansvarsområde: • MATAKAOA KLINIKKEN (rnoo pasienter) i Te Araroa er 70 km fra legevaktsentralen i Te Puia Springs og derfra UTPOSTEN NR .7 • 2008 invalidisert med destruktive artritter i hender og føtter. UTPOSTEN NR.7 • 2008