Lynnedslag i en folkemengde – hva gjør vi?

 Lynnedslag i en folkemengde – hva gjør vi? il Lynnedslag i en folkemengde HVA GJØR VI - • AV MARIT HERMANSEN OG LAILA HØIÅS HERLYNG Lynet slo ned midt blant Rally. tilskuere på Finnskogen søndag 3. august. Mange ble truffet og det var vanskelig å holde over. sikt over alle skadde. Den lokale legevakten registrerte 72 skadde og la 52 inn i sykehus. Noen pasienter tok direkte kontakt med sykehus og totalt ble 87 Rallyløp på Finnskogbana. personer innlagt. Vi som var Bakgrunn legevaktsleger under ulykken, Artikkelforfatterne, Laila Høiås Herlyng og Marit Hermansen, er begge fast.leger og spesialister i allmennmedisin i Solør, Hedmark. høstet en del erfaringer som vi Solør legevakt og alarmsentral (SLV A) har sin beliggenhet på Flisa, 40 km sør ønsker å dele med Utpostens for Elverum og 55 km nord for Kongsvinger. Det er en interkommunal lege. lesere. Artikkelen belyser det vaktsentral for tre kommuner (Grue, Åsnes og Våler) med til sammen ca 16500 innbyggere. aktuelle hendelsesforløpet og SL VA er samlokalisert med en solopraksis i Flisa sentrum og er bemannet evaluerer arbeidet. med en helsesekretær/sykepleier. Ambulansen er også stasjonert i tilknytning til bygget og har tilstedevakt. Hverdager er man alene lege på vakt fra kl 15 til 08. I helgene jobber man to leger sammen, men deler ofte inn helgen i «pri. Marit Hermansen Cand. med. Bergen mære» og «sekundære» vaktperioder for å dempe noe av arbeidspresset hele sommeren 1992. helgen gjennom. Spesialist i allmenn. medisin 2003. Allmennpraksis i Grue kommune fra februar 1996. Kommunelege 1 fra 1998. Laila Høiås Her/yng Fastlege med 700 på lista i kombinasjon med Cand. med. Oslo høst 1993. 40% stilling som kommunelege 1 ved Furubo Spesialist i allmennmedisin febr 2008. legesenter, som har fire leger og turnuslege. Fastlege ved Åsnes legesenter DA, 4-legepraksis. I overkant av 700 Helsestasjonslege og veileder for turnuslege. på lista, 20 % kommunelege ungdomsskole, 2 videregående skoler, Styremedlem i NFA. samt perioder med Helsestasjon for ungdom. UTPOSTE NR.7 • 2008 Hva har hendt på Finnskogen? Det er NM i rallycross på Finnskogbana, ca tre mil fra legevakt.sentralen. I underkant av tusen tilskuere har funnet veien dit i dag, tross striregnet. Innringer rapporterer at lynet har slått ned i folkemengden. Han vet ikke hvor mange som er rammet, eller om noen er hardt skadet. Mobilantenna er slått ut. Han måtte derfor dra fra stedet for å ringe. Ambulansen er på vei i motsatt retning med en pasient og er minst en halvtime unna. Det er bare å sette seg i bilen og kjøre inn i de mørke skyene. Jeg har en uggen magefølelse. Det pøser ned ute. På vei innover melder legevaktsjefen på fagnettet at han også kjører innover. Heri yng melder fra på mobilen -jeg har fortsatt dekning -at hun kjører til legevaktsentralen. Vi må fordele arbeidsoppgavene. Dette var scenariet da jeg dro. Det var godt å vite at vi i alle fall ble to leger der ute. På vei utover var det mange tanker i hodet. Hvordan behandles lynskader -hva venter meg -hvor store skader -hvor mange? Ved ankomst er det oppbruddstemning. Mange biler er på Striregnpå skadestedet. vei ut av området, men stemningen er rolig. Sekretariatet På skadestedet holder til i en brakke. Der står legevaktsjefen sammen med Søndag 3. august gikk fagalarmen på helseradioen kl 14.04. førstehjelpspersonalet. To personer har fått lyn gjennom Hermansen var i «primær» beredskap og svarte på henven.kroppen. Alt er rolig, og begge synes å være i god allmenn. delsen. Beskjeden fra AMK var: Det har vært lynnedslag på tilstand. Finnskogbanen, ukjent skadeomfang, og man bad lege. vaktslege reise ut til ulykkesstedet. Det blir kartlagt at det har vært multiple lynnedslag i folke.mengden. En gjennomgående historie er at de som er Klokka er to, og jeg skal snart ha avløsning av min kollega på rammet har stått inntil eller rett på strømførende ledninger, legevakta. Vi er to som kjører legevakt i helga, og jeg har tatt i tillegg til at mange har opplevd slag gjennom paraplyer eller morgen-økta. Fagalarmen går. «Det har vært lynnedslag på Finnskogbana, -om legevaktslegen vet hvor motorcross-bana opp gjennom campingstoler. Det er også tydelig at lynet har er?» gått gjennom et gjerde som mange har stått inntil. Lynnedslag Lynnedslag forarsaker 150-300 dodsfall i året i USA og er således et sjeldent traume. Det for.arsaker hjerte-og pustestans med en mortalitetsrate på 25-30 %. Det er noen forskjeller mellom lynnedslag og andre hoyvolt stramskader. Lynnedslag gir stor stram over en veldig kort tidsperiode (millisekunder). Pa denne maten blir det ihht Joules lov, en relativt liten mengde energi sammenliknet med andre hoyspentskader, nettopp pga den korte tiden man er ebµonert for lynets stram. Hjertestans ved lynnedslag forarsakes ilv asystole hos disse pasientene, men normal hjerterytme gjenoppstar oftest spontant. Likevel ledsages hjerte.stansen ofte av respirasjonsstans, som igjen kan forarsake hypoksiutlost ventrikkelflimmer, 0111 ikke kunstig ventilering gis. Derfor er varigheten av respirasjonsstansen den kritiske fak.toren for overlevelse hos pasienter rammet av lynet, snarere enn varigheten av den initiale asystolen. I motsetning til pasienter som utsettes for ordinære stramskader, har de som utsettes for lyn.nedslag sjelden vevsskader eller store brannskader i huden. Derfor trenger man ikke være så pa passelig medea gjenopprette væskeballansen. Hvis man kommer til et skadested med flere pasienter rammet av lyn, skal man revurdere standard prioritering. De fleste pasienter som ikke har fatt hjertestans, vil overleve lynned.slaget. Derfor kan man tenke omvendt; helsepersonellet pa skadestedet rna forst ta seg av de livlose, framfor de som er ved bevissthet. "'' e Re-. 3. o,:obe, 2006. col,111·.e '-15, ·1, 7, s 531-537· ::_ .'--: _. _ ·2-..-e,"":e· E es:::----.:? i''J,1··,es Cl11·1st1lw Sp1es, 1\1) og Rtchc11-ci G. T1ohma11, f\1D UTPOSTEN NRe.7 • 2008 Et SeaKing helikopter lander, og vi får beskjed om at AMK mobiliserer stort. Det blir tidlig klart at vi har behov for å konferere med sykehuset om hvordan vi skal forholde oss til skadene og hvem som skal innlegges. Mobilnettet er nede og VHF sam. bandet skurrer. Det er ingen fasttelefon i nærheten. Det blir raskt avklart at alle som har hatt strøm gjennom kroppen, skal innlegges til observasjon. Vi planlegger transport for de to pasientene, da de føler seg litt øre. Plutselig er antallet pasienter doblet, og på kort tid står 20 personer på trappen til sekretariatet. Vi gir ny rap. port til AMK, og vi trenger flere ambulanser. Høyttaler. systemet på Finnskogbana virker heldigvis. Det opplyses i høytaleren at de som er rammet av lynet, må melde seg i sekretariatet. Kommunikasjonen med AMK er vanskelig over det skurrende VHF nettet. Etter hvert kommer to ambulanser, men nå begynner køen å bli lang. Alle er oppe.gående og rolige. Sekretariatet får i oppdrag å registrere alle med navn og personnummer. Et Sea King helikopter lander, og vi får beskjed om at AMK mobiliserer stort. Arbeidsoppgavene fordeler seg naturlig legene i mellom, noen tar ansvar for kommunikasjonen, noen koordinerer transporten og redningspersonalet fra Sea King bistår i pri.oriteringen av pasientene. En av de lokale ambulansesjåfø.rene får rollen som operativ leder helse og bistår i koordineringen. Tiden går og folk venter. Skadestedsarbei.det er vanskelig med så dårlig kommunikasjon og vær. Det avgjøres etter hvert at vi må få transportert de skadde ut av området, til der hvor kommunikasjonen er bedre og mulig.heten til mer adekvat behandling er tilstede. Legevaktsen. tralen blir ny samleplass. Det rekvireres to busser fra ansvarlige for arrangementet. Vi rekvirerer noen privatbi. ler, som drar av gårde med de første pasientene. Pasienter som er ferdig registrert, får beskjed om å forflytte seg til bussene. Men de vegrer seg for dette. De synes selv at de ikke har alvorlige skader. De fleste har egne biler og utstyr stående som de vil ha med seg videre, og tar derfor selv ansvar for videre transport og oppfølging. Skadestedet tømmes etter hvert for skadde. Rolig stemning på skadestedet. Pasientene synes selv ikke de er skadet. UTPOSTEN NR. 7 • 2008 Vi har registrert over 90 personer truffet av lynet. Likevel sendes, i tillegg til de rekvirerte privatbilene, kun et par ambulanser og en buss med åtte skadde fra skadestedet og direkte til sykehus. På vei tilbake til legevaktsentralen reflekterer jeg over alle pasientene som «forsvant». Dro de hjem, eller vil jeg finne dem igjen på SL VA? Ved ankomst SLVA, koker det! Herlyng har allerede eta.blert den nye samleplassen. Arbeidet på SL VA Fra hjemmevakt i Grue tar det meg 15 minutter å komme til legevakta. Hva venter meg der? Jeg har lite opplysninger i og med at sambandet ikke fungerer spesielt godt. Ønsker heller ikke ringe kollega Hermansen igjen på mobil, regner med at hun har nok å gjøre. Vel-tenker at vi får ta det som det kommer. Tankene går tilbake til Åsta ulykka for åtte år siden -hva gjorde vi bra og hva fungerte dårlig den gangen? Erfaringer fra tidligere NATO-øvelser i Nord-Norge suser gjennom hodet. Kanskje er det ikke så mange som er berørt? Hvor alvorlig er egentlig omfanget i dag? Ved ankomst er det allerede flere skadde pasienter som på eget initiativ har reist til legevakta. Det viser seg at det blir stadig flere grupper med mennesker som henvender seg, og tilstanden begynner å føles kaotisk. Tenker og håper at legene på ulykkes.stedet snart kommer nedover. Prøver å holde hodet kaldt og tenker at her er det ikke mulig å få tid til «innsjekking» av pasi.enter etter vanlige rutiner. Jeg beslutter derfor raskt a't vi tar i bruk den enkle, «gamle metoden», dvs blyant og papir. Korte arbeidsinstrukser gis til sekretærene, og så begynner oppgaven med å få oversikt Behandling ved lynnedslag Akuttbehandling -forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier skal til sykehus umiddelbart etter nød.vendig førstehjelp: • Har vært utsatt for høyspent • Har vært utsatt for lynnedslag • Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen • Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken • Har brannskader • Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser) Definisjoner STRØMGJENNOMGANG: Strøm ledet gjennom en persons kropp, f.eks fra hånd til hånd eller hånd til fot. Strøm gjennom for eksempel bare en hånd (for eksempel fra finger til finger) regnes ikke her som gjennomgang. Hertil regnes heller ikke lysbue. NERVESKADE: Skade på nervesystemet kan for eksempel også gi lammelser, talevansker eller balanseproblemer. Vær opp.merksom på symptomer på lettere eller begynnende nerve.skader som nummenhet eller redusert følsomhet. KILDE: Statens arbeidsmiljøinstitutt: http://www.stami.no/?nid= 15763&Icid=1044 Ambulanse og helikopter utenfor SL VA. og registrere de som henvender seg. Den store pågangen gjør at jeg beslutter at vi tar pasientene inn i puljer. Jeg prøver å la familie og venner være samlet, fordi jeg regner med at de også vil reise sammen hjem igjen eller til samme sykehus. Utfordringen er å få oversikt over alle henven.delsene, da det stadig kommer nye pasienter med sympto.mer av varierende alvorlighetsgrad, samt at det ennå ikke er flere legeressurser enn meg selv tilgjengelig. Det befinner seg mange personer på et lite venterom. Jeg og sekretærene gir pasientene som henvender seg på SLV A beskjed om hvordan vi jobber slik at de sitter i ro på venterommet til de får beskjed om noe annet. Faren er stor for at vi ellers vil miste oversikten. Vi bruker alle tilgjengelige rom på lege. vakta, akutt-rommet til de dårligste, skiftestue og legekon. torer samt spiserom til de mildere skadde. Utfordringen er å holde en viss oversikt samtidig som jeg må prøve å priori.tere behandling av de som synes å være dårligst. Astmaan.fall hos to pasienter gjør at behov for flere legeressurser øker raskt. Men heldigvis lander nå tre helikoptre, og det strøm.mer endelig inn legekollegaer fra luftambulansen, samt at legevaktkollegaene kommer tilbake fra Finnskogbana. En av de andre legene som jobber i kommunen tilbyr også sin hjelp. Dette er veldig bra, da det også er flere vanlige lege.vaktshenvendelser som skal håndteres. Ressursene er nå mange, og jeg kan konsentrere meg om logistikken. Jeg fordeler pasientene på legekollegene. Den største utfordringen er å holde oversikt over hvilke pasien.ter som drar hvor. Jeg bruker derfor mye tid til å sirkulere rundt og få oppdatert informasjon av kollegaene om dette. Heldigvis er det ikke registrert kritisk syke. Det er store transportressurser tilgjengelig. AMK har mobilisert ambulanser fra hele østlandsområdet, samt flere helikoptre. Helse-ekspressen er rekvirert fra Telemark. UTPOSTEN NR .7 • 2008 LYNNE DSLAG EN FOLKE ME NGDE il Politiet gjør nå sin ankomst og tilkjennegir at de om en kort stund vil ha oversikt over alle som har vært innom og hvor de befinner seg! Jeg erfarer igjen hvor viktig det er å starte regis.treringen med en gang og hvor godt det er å ha hjelpepersonell som er rolige og klarer å holde hodet kaldt i slike situasjoner. Kl 18-45 kan lista over pasienter og hvor de befinner seg, over.leveres politiet. Underveis har flere journalister ankommet SLVA og vil ha rapport. De henstilles om å vente til situasjo.nen roer seg. Legevaktsjefen får så oppgaven med å informere pressen rett etter at politiet har fått det de ønsker. Utover kvelden kommer det flere personer innom SLYA som var på Finnskogbana, men reiste rett hjem. De har hørt på nyhetene at de anbefales en legesjekk. I tillegg må vi håndtere de legevaktshenvendelsene som har blitt utsatt pga det aktuelle. Klokka 23-40 anser vi oss a jour og kan sette oss ned og opp.summere dagen sammen med våre medarbeidere. Oppsummering/vurdering Dette var en stor ulykke i et lite samfunn hvor mange ble rammet, men ingen ble alvorlig skadet. Det ble tidlig klart at det var skadeomfanget, dvs. antall skadde, som var utfor. dringen og ikke alvorlighetsgraden. Erfaringene fra ulykken viser at det er viktig at man tidlig i forløpet bestemmer seg for hvem som tar styring på ulyk.kesstedet og hvem som tar styring på samleplassen. Dårlig dekning på sambandet var en utfordring. I etterkant forsto vi at brannmannskapene burde vært varslet tidligere, da de har et bedre sambandsutstyr tilgjengelig. Slik værforholdene og kommunikasjonen var, syntes det lurt at man raskt besluttet å «flytte» pasienten til videre behandl ing og oppfølging på SL VA. Dette medførte imidlertid at vi mistet noe oversikt over de skadde i og med det ble benyttet mange ulike transportmetoder. De første pasientene som ble transportert i rekvirerte privat.biler, burde kanskje hatt transport med medisinsk perso.nell. Den lokale legevakten var godt egnet som samleplass. Vi erfarte på SL VA at tidlig registrering var veldig viktig, og at få nøkkelpersoner holdt oversikten hele tiden. Pasienter kom og gikk over lengre tid, og mange leger var i arbeid. Det var derfor viktig å gi tydelige beskjed om at alle som var ferdigbehandlet, måtte si ifra hvis de forlot legevakten. Redningspersonalet i intens diskusjon (De to fra helikopteret, operativ leder helse, MH og Legevaktsjefen). En enkel og fortløpende registrering manuelt fungerte godt. Det var lite ressurskrevende og gav god, løpende over.sikt. Ved kveldens oppsummering hadde vi kontroll på hvor alle registrerte pasienter befant seg. Som to lokale legevaktsleger ved en liten legevaktsentral, føltes det betryggende i situasjonen at AMK raskt stilte så store ressurser til vår disposisjon. Under hele forløpet var det god tilgang på frivillig innsats i redningsarbeidet, dette mener vi må være en av fordelene når det skjer en ulykke på et lite sted hvor «alle kjenner alle». Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: mar-her@online.no eller lnherlyng.hotmail.com Oversikt over innleggelser (Opplysningene er innhentet i etterkant fra de enkelte sykehus i tillegg til egne registreringer) KOMMENTAR TIL TABELLENE: Det ble innlagt noen pasienter direkte fra skadested. I tillegg var det Registrerte skadde SLVA 71 flere som henvendte seg direkte til sykehusene på hjemstedet og ble Innlagt sykehus fra Sl VA 52 vurdert der. Sykehusene synes å ha litt forskjellig strategi på hvordan Registrerte innleggelser sykehus 87 de observerte pasientene, men utredningen var ganske ensartet. Vi vet lite om hvordan det har gått med de skadde i ettertid. Direkte innleggelser/henvendelser sykehus Tabell over behandlingen/ berecfskapen på sykehus SYKEHUS LIGGETID REGISTRERTE SYMPTOMER BEREDSKAP Sykehuset Innlandet, 1 døgn • Muskelsmerter eller Sykehuset vurderte etter henvis- I Kongsvinger nevrologiske symptomer ning fra AMK at de kunne ta imot ( 18 pasienter) • En pasient hadde også ned. 7-8 lett skadde. Katastrofealarm satt syn og hørsel på en side ble ikke utløst, men kommeunika- • 1 pasient med CK stigning sjonen innad på sykehuset var god, (sank under oppholdet) så det medførte ingen negative konsekvenser. Ekstramannskaper ble kalt inn og postopeerative stuer ble åpnet for rytmeovervåeking på scoop. Sykehuset Innlandet, 1 døgn Ingen synlige skader, Hamar mentre pasienter hadde (21 pasienter) EKG forandringer Sykehuset Innlandet, 8 over natten Nummenhet i ekstremeiteter Gen. oppfatning om at medisinsk Elveerum med enkelte mindre brann. personell på skadested hadde (30 pasienter) skader. Noen få hevelse i gjort en god jobb ved vurdering legg/fot. Pustebesvær og av skader. Sykehuset satt i kata. enkelte smertekjenninger strofeberedskap og klarte å ta fra thorax/brystkasse. imot de antall skadde vi fikk. 1 brannskade ansikt Hadde god kapasitet til tross for helg og sommerferie. God plass. Manglet en oversikt fra skadested som kunne gi melding om hvilke skader det evt. var snakk om på tidlig stadie av ulykken. Ullevål 3.Setog 1 døgn Ingen symptomer/kortvarig Etter varsel fra AMK ble beman- universitetssykehus stikk i brystet. Smerter i hø fot, ningen i mottak økt ved å innkalle (2 pasienter) hø del av abdomen, nummen i et par sykepleiere ekstra. Det gikk overkjeven og uro i hele krop. lang tid før beskjed ble gitt om at pen, uvel, klam og kortpustet. vi ikke kom til å motta mer enn et Utskrevet i velbefinnende par pasienter. Aker universitetssykehus HF ( 1 6 pasienter) 2 innlagt 2 pasienter med EKG foranderinger (ST senkninger) 2 pasienter var gravide -obstretisk sjekk -alt vel. UTPOST EN NR.7 • 2008