Samhandlingsreformen må bygge på forskningsbasert kunnskap.

Samhandlingsreformen må bygge på forskningsbasert kunnskap. SAMHANDLINGS må bygge på forskningsbase Som et innspill til samhandlingsreformen, tar de fire allmennmedisinske akademiske miljøene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø til orde for å tydeliggjøre og synliggjøre forskningens plass i utviklingen av tjenestetilbudet i primærhelsetjenesten. På et møte i Bergen i oktober, drøftet de allmennmedisin.ske fagmiljøene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trond.heim og Tromsø innholdet i samhandlingsreformen. De fire fagmiljøene har nå henvendt seg til Helse og omsorgs.departementet og Stortingets helse-og omsorgskomite. Utposten anser saken som viktig og relevant for våre lesere, og gjengir derfor budskapet i brevet til departementet og sosialkomiteen. Hovedpunktene er: • Støtte til intensjonen om å styrke primærhelsetjenesten og å vektlegge denne tjenesten i grunn-og videreutdan.ning i helseprofesjonene • Støtte til planer om bedret samhandling og økt vekt på sam handlingskorn petanse • Støtte til insentiver for å bygge opp kommunale og inter.kommunale institusjoner for mer kostnadseffektiv behandling av pasienter som ikke kan behandles i hjem.mene • Etterlysning av dokumentasjonsgrunnlaget for å gjøre primærhelsetjenesten mer proaktiv i forhold til scree.ning, tidlig oppsporing og tidlig behandling av sykdom og risikotilstander • Etterlysning av forskningsbasert utvikling av tjenestene • Etterlysning av forskning som en nødvendig del av pri.mærhelsetjenestens ansvar og kompetanse Ordlyden i brevet er: Styrke primærhelsetjenesten «Samhandlingsreformen påpeker at ytterligere ensidig vekst i de spesialiserte tjenester i sekundær-og tertiærhelse. tjenesten ikke er en bærekraftig måte å utvikle helsetjenes- ten på». Helsetjenesten må utvikles med en større vekt på primærhelsetjenesten, og med tydeligere ansvars-og kom- ,l' petansekrav til slike tjenester. Det fordrer flere stillinger, men også planer for videre-og etterutdanning til k valifise. ringsstillinger i primærhelsetjenesten. I utviklingen av tje. nestene må det fokuseres på det kliniske innholdet i fastlegetjenesten, helsestasjons-, skolehelsetjenesten, syke. hjemsmedisin og fengselsmedisin. Kompetanse innen fore. bygging og helsefremmende arbeid må systematisk bygges opp i disse tjenestene. Det er spesielt viktig at fokuset på primærhelsetjenestens oppgaver er tydelig i grunnutdanningen av leger. I dag er hoveddelen av den kliniske undervisningen basert på pasi. enter ved universitetssykehusene. Et større fokus på pri. mærhelsetjenesten der 90 prosent av pasientene behandles, vil kreve en styrking av de allmennmedisinske og samfunns. medisinske fagmiljøene ved våre fire medisinske fakulteter. ) Bedret samhandling Samhandling og samhandlingskompetanse blir sentralt for utviklingen av en helsetjeneste med balanse mellom de ulike nivåene. Dette fordrer en helsetjeneste som mestrer denne kompetansen. Slik kompetanse er ikke selvsagt innen helsetjenestene i dag. Hvordan helsefremmende samarbeid skal utvikles som arbeidsredskaper på system. nivå, krever et planmessig arbeid. Det krever endringer av grunn-, videre-og etterutdanningen innen helseprofesjo. nene. Utdanningen må i større grad bygges opp omkring pasient-forløp, og aktørene må lære samhandling som er etisk forsvarlig og bygget på pasientautonomi. Institusjoner og kostnadseffektiv tjeneste Vi støtter insentiver som vil gjøre det regningssvarende å gi pasienter behandling på det mest optimale omsorgs-og UTPOSTEN NR .7 • 2009 ri REFORMEN ·rt kunnskap i l kostnadsnivå. [kke bare insentiver er nødvendige, men det fordrer også en «helsetjeneste-kultur» som evner å se det problematiske i den nåværende dysfunksjonelle målset.tingen for pasientbehandling der adgang til den mest tek.nologisk avanserte tjeneste for alle pasienter er blitt tidens svar på ethvert helsetjenesteproblem. Helsetjenestens med.ansvar for overbehandling og falsk positive diagnostiske feil må i større grad fokuseres. [kke minst kan ensidig vektleg.ging av teknologiske løsninger i omsorgen i livets sluttfase oppleves som unødvendig og lite verdighetsskapende. Dokumentasjonskrav Vi anerkjenner, som samhandlingsreformen også påpeker, at den økte sykelighet som følge av livsstilssykdommer stil.ler helsetjenesten overfor spesielle utfordringer. Vi må også ta inn over oss at økt sykelighet utvikler seg på grunn av funksjonssvikt som følge av relasjons-og selvfortolknings.problemer i det moderne samfunnet. Derfor må en fremti.dig satsing på risikoidentifisering, tidlig identifisering av sykdom og helsefremmende behandlingstiltak være doku.menterte vitenskapelig og ikke utelukkende basert på poli.tiske ønsker og gode intensjoner. Slike tiltak kan bidra til bedring av folkehelsen, men det er også stor fare for at slike tiltak kan føre til overdiagnostikk, dysfunksjonelle sykerol.ler og økt funksjonssvikt. Følgen av slik satsing kan bli økt uføretrygding og ytterligere forbruk av kurative tjenester i organs pesia1is the! setj e nesten. Akademisk primærhelsetjeneste Dette bringer oss til spørsmålet om forskningens plass i utvikling av primærhelsetjenesten. Vi er av den oppfatning at utviklingen av helsetjenesten må være edruelig, tuftet på vitenskapelig dokumentasjon der denne finnes, og vilje til forskningsmessig evaluering der tjenestetilbud ikke er vitenskapelig eva. w -! luert. Vi savner en mer tydelig ... . synliggjøring av forsk- .... :i; ningens plass i utviklingen "-toe C av tjenestetilbud i primær.helsetjenesten. [ helseforeta. kene er en fast andel av UTPOSTEN NR .7 • 2009 samfunnets overføringer øremerket forskning og utvikling. I samhandlingsreformen er forpliktelsene om vitenskape.lighet og forskningsbasert utvikling av tjenester lite kon.kretisert. Det er derfor nødvendig å konkretisere hvordan forskningskompetanse og vitenskapelig dokumentasjon av tjenestene skal skje med økt utbygging av tjenestetilbudet i primærhelsetjenesten. En viktig start vil være å garantere basisbevilgninger til de allmennmedisinske forskningsen.hetene, som gjør det mulig å få til en sunn vekst og utvikling av disse enhetene. Forskning som offentlig helseoppgave Det må også være viktig å spesifisere at forskning, fagutvik.ling og undervisning i legers grunn-, videre-og etterutdan.ning må være en del av det som regnes som fastlegers offentlige helseoppgaver. Det er lite tilfredsstillende at for eksempel tjeneste i helsestasjons-og skolehelsetjeneste vur.deres som viktige allmenne tjenester for fastleger, mens forskningsvirksomhet og undervisning ikke ansees som viktige oppgaver for fastlegene. Dette sender feil signaler til en tjeneste som trenger ytterligere å styrke sin forsknings.messige og akademiske forankring.» Utposten har som mål å følge opp denne saken og problem.stillinger knyttet til samhandlingsreformen i kommende numre. Hilsenfi'a redaksjonen. .s osl..o " j; . \fl\