I samme båt – spesialist- og primærhelse tjenesten samarbeider om sjøtransport.

I samme båt – spesialist- og primærhelse tjenesten samarbeider om sjøtransport. AV INGEBJØRG HERMSTAD-PEDERSEN, student ved Universitetet i Bergen TONE MORKEN, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Be1gen STEINAR HUNSKÅR, Nas;onalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Bergen Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Med sin lange kystlinje med mange øyer og fjorder og spredt bosetning har Norge lang tradisjon for bruk av båt som transportmiddel for både lege og pasient. Til tross for endringer i transportforhold og bosettingsmønster langs kysten, er det fremdeles steder hvor befolkningen mangler eller har dårlig vei.forbindelse til omverdenen. Som særoppgave i medisinstudiet har Ingebjørg Hermstad.Pedersen kartlagt bruk av båt til helseoppdrag i Norge -med vekt på legevakt. Båt brukes til ulike helseoppdrag, det vil si både ambulan. setransport, syketransport og skyss av helsepersonell. Regi. I: onale helseforetak har ansvar for ambulansebåttjenesten og II, syketransport(]), og kommunene har ansvar for transport I i av helsepersonell i primærhelsetjenesten (2). De ulike ty- I, per båter som utfører helseoppdrag klassifiseres gjerne som I: ambulansebåt (fellesbetegnelse for ambulanse-, lege-og sy. I: ketransport med båt) og samfunnsbåt (båt som har avtale om å utføre ambulanseoppdrag, syketransportoppdrag og skyss av helsepersonell og som utfører ordinære transport. ' I I oppgaver i sitt primærområde). Her beskriver vi noen resultater fra en kartlegging av bruk av båt i primærhelsetjenesten, det vi si type og antall opp.lysninger fra alle landets kommuner om ambulansebåter. Våren 2008 ble det sendt spørreskjema til legevaktansvarlig i de kommunene som ifølge legevaktregisteret hadde am.bulansebåt stasjonert i kommunen, eller hvor legen brukte båt ved utrykning/rød respons. En kontaktperson for hver båt ble deretter intervjuet per telefon. Aktuelle båter ble kategorisert i to grupper: A) Båter med medisinsk utstyr/ personell og B) transportbåter, det vil si kun transportmid.del ved helseoppdrag. I denne undersøkelsen valgte vi å se nærmere på båtene med medisinsk utstyr/personell. 71 (16 prosent) av landets kommuner disponerte båt til helseoppdrag, og det ble identifisert totalt 60 båter. Mens noen kommuner disponerte flere båter, var det andre om. råder der flere kommuner delte på samme båt. Båtene ble brukt til helseoppdrag i til sammen 82 kommuner fordelt på 13 fylker: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trønde- lag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Ager, Telemark, Oslo og Østfold. 42 båter hadde medisinsk utstyr og/eller personell l' (A), mens de øvrige 18 var kun transportbåter (B). Båtene med medisinsk utstyr/personell kunne deles i tre typer: Ambulanse-/legeskyssbåter, kombinasjonsbåter og reservebåter (FIGUR 1). Ambulanse-/legeskyssbåter hadde FIGUR 1. Flytdiagram over alle båtene i undersøkelsen (n=60) Totalt 60 båter 42 båter med medisinsk 18 kun utstyr/personell transportbåter drag, hvordan båtene er utstyrt, og bemanning med helse.(A) personell. 16 ambulanse-/ 22 kombinasjons. Fra Nasjonalt legevaktregister for 2007 ved Nasjonalt legeskyssbåter båter (A1) i i 4 reservebåter (A3)(A2) kompetansesenter for legevaktmedisin ble det hentet opp- I . l: ' i I, I_ UTPOSTEN NR . I • cOIO SAMME BÅT m nesten utelukkende helseoppdrag. Kombinasjonsbåtene hadde andre oppgaver i tillegg til helseoppdrag, for eksem.pel kunne de fungere som lokalrute med skyss av pendlere og skolebarn, ha oppdrag for el-verk, politi, brann-og red.ningstjenesten, skysse veterinær, levere varer, fungere som los eller ha charteroppdrag. Reservebåter var båter som kunne settes inn ved samtidighetskonRikter. Det er ikke ført egen statistikk over bruken av reservebåtene og de er derfor kun med i den geografiske oversikten. Her beskri.ver vi ambulanse-/legeskyssbåtene samt kombinasjonsbå.tene, altså 38 båter (AI OG A2 1 FIGUR r). Helseoppdrag med båt vanligst i Nord-Norge Antall årlige oppdrag er basert på statistikk, stipulerte tall fra helseforetak, eller anslag fra båtfører. Det ble rapportert nesten I I ooo helseoppdrag årlig i Norge med ambulanse-/ legeskyssbåter og kombinasjonsbåter. Av disse var vel halv.parten (51 prosent) ambulanseoppdrag, mens resten var fordelt på helsepersonellskyss (36 prosent) og syketransport (r3 prosent). Nord-Norge hadde Rest båter og Rest oppdrag (TABELL I, s. 20). I Helse Vest forekom en firedel av alle opp.drag, en tredel forekom i Helse Midt-Norge, mens Helse Sør-Øst hadde en svært liten andel av helseoppdragene. Båtbruken skiller seg særlig tydelig ut når det blir relatert til folketallet (3). Helseregion Nord har kun ti prosent av Norges befolkning, men hadde 40 prosent av alle helseopp.drag med båt. I Helseregion Sør-Øst bor 55 prosent av Nor.ges befolkning, mens regionen kun hadde to prosent av alle helseoppdrag med båt. Lang kystlinje og mange øykom.muner er en viktig forklaring på særdeles mye bruk av båt til helseoppdrag i Helseregion Nord. Dessuten er det ulike bosettingsmønstre og befolkningstetthet i de ulike helsere.gionene. I Helseregion Sør-Øst er befolkningstettheten 25 innbyggere/km2, i Helseregion Vest 24 innbyggere/km2, i Helseregion Midt-Norge 12 innbyggere/km2, og i Helse.region Nord kun fire innbyggere/km2. Dette viser at det er ulikt behov for båt som transportmiddel, og dermed også for båt til helseoppdrag. Stor variasjon i reisetid Reisetid, det vil si varighet av vanligste tur og lengste tur med pasient om bord, ble anslått av båtfører eller annen represen.tant på båten. Reisetiden gjelder oppdrag klassifisert som pa.sientskyss, men også ambulanseoppdrag hvor pasienten må tas med i båten for transport til legevakt eller sykehus. Det var stor variasjon mellom båtene, både når det gjaldt reisetid for vanligste og lengste tur, der Helseregion Nord skiller seg ut med de lengste reisetidene (TABELL 2, side 21). SAMME BÅT m AMBULANSEOPPDRAG HELSEPERS. SKYSS SYKETRANSPORT TOTALT ANTALL 0/o ANTALL 0/o ANTALL 0/o ANTALL 0/o 2 112 38 1 488 38 741* 4 341 40 938 17 1 454 37 335 25 2 727 25 2 270 41 948 24 292 21 3 510 Sør-Øst (3) 192 4 5 512 100 TABELL 1. Antall(%) helseoppdrag i de fire helseregionene. Helsepersonell og medisinsk utstyr i båten Åtte av 16 av ambulanse-/legeskyssbåter hadde bemanning med helsepersonell fast ombord i båten. Tre av de 22 kom.binasjonsbåtene hadde helsepersonell fast om bord, mens halvparten hadde bemanning med helsepersonell på alle ambulanseoppdrag. For tre ambulanse-/legeskyssbåter og tre kombinasjonsbåter ble helsepersonellbemanningen iva.retatt av kommunelege. 20 av 38 båter var utstyrt tilsvarende bilambulanser, og fulgte gjeldende retningslinjer i sine helseforetak. Fem av båtene hadde mer medisinsk utstyr enn standard for bil.ambulanser. Alle disse fem ble brukt som flytende lege.kontor eller legevaktlokale. 12 kombinasjonsbåter hadde mindre medisinsk utstyr enn bilambulanser. Hvorfor brukes båt til helseoppdrag? Det var ulike grunner til at båt ble brukt til helseoppdrag. Båten hadde gjerne kortere transporttid, bedre framkom.melighet, erstattet helikopter når dette ikke kunne gå grunnet vanskelige værforhold, det var bedre komfort for pasienten enn i bil, eller flere pasienter kunne fraktes sam.tidig. I en del kommuner ble båten brukt på ettermiddag og natt fordi ferja kun gikk på dagtid. Økning av hytte.folk og båtfolk i ferier og helger førte også til sesongvaria.sjon i bruk av båt i veiløse områder. Et eksempel er Hvaler med 3000 innbyggere i vinterhalvåret og 30 ooo innbyggere i sommerhalvåret, og dermed spesielt stort behov for båt I, til helseoppdrag i sommerhalvåret. Det ble ellers nevnt ! eksempler som sesongvariasjon i antall tilsatte i bedrifter i fiskevær. Andre steder var det flere veiløse husstander om vinteren i forbindelse med stengte veier ved mye snø. Samarbeid mellom primærhelsetjeneste og helseforetak I: 1' Båter i helseoppdrag er benyttet til flere ulike tjenester. Bå.I i tene fungerer som ambulanser, men også som annen pasi. I ent.kyss, og som transportmiddel for lege og annet helse.personell. Disse tjenestene kan ikke ses som uavhengige av UTPOSTEN NR . I • 2010 3 0 0 0 195 2 3 893 100 1368 100 10 773 100 " Det mangler tall for en båt. hverandre. Det foregår et samarbeid mellom primærhelse.tjenesten og helseforetakene. I tillegg er seks av ti båter så.kalte kombinasjonsbåter. Her kommer også andre aktører inn i bildet, og samhandling på lokalt plan blir viktig. Når en skal vurdere de enkelte tjenestene er det viktig å ivareta helheten og den lokale sammenhengen båtene inngår i. Kombinasjonsbåter -en usikker beredskap? Mesteparten av helseoppdragene (83 prosent) ble utført av de 16 ambulanse-/legeskyssbåtene, mens de 22 kombina.sjonsbåtene bare hadde 17 prosent. Ambulanse-/legeskyss.båtene hadde også gjennomgående høyere bemanning og mer medisinsk utstyr enn kombinasjonsbåtene. Dette har trolig sammenheng med at disse kun utfører helseoppdrag, mens kombinasjonsbåtene også utfører andre tjenester. Ambulanse-/legeskyssbåtene hadde flere helseoppdrag, både totalt sett og per båt, enn kombinasjonsbåtene. For.delen med at kombinasjonsbåtene utfører tilleggstjenester til helseoppdrag er at en ved dette kan opprettholde et til.bud om helsehjelp til områder som ellers ville fått et dårli.gere tilbud. Ulempen er risiko for en dårligere beredskap for helseoppdrag på grunn av mulig samtidighetskonflikt. Kombinasjonsbåtene vil stadig befinne seg i en balansegang mellom beredskap og annen bruk. Båt i legevakt Ni båter hie brukt som flytende legekontor eller som lege.vaktlokale. Det ble beskrevet ulike måter å bruke båt som legekontor eller legevaktlokale. I noen tilfeller kommer le. gevaktlegen til pasienten med båt, og konsultasjonen fore- går i båten. Båten kunne også fungere som fast legevakt.lokale på ettermiddag og i helgen. Enkelte steder er legen med båten en fast dag i uka eller måneden til ei bestemt øy hvor båten fungerer som utekontor, eller legen reiser med båten fast ukedag til flere steder hvor det er behov for lege.konsultasjoner. Av de ni båtene som ble brukt til legekontor eller legevakt.lokale, var åtte ambulanse-/legeskyssbåter og en kombina. SAMME BÅT m REISETID, VANLIGSTE TUR REISETID, LENGSTE TUR HELSEREGION (ANTALL BÅTER) GJENNOMSNITT (VARIASJON) GJENNOMSNITT (VARIASJON) Nord(15av18) 52 minutter (15-90 minutter) 97 minutter (30-210 minutter) Midt-Norge (7) 23 minutter (5-40 minutter) 51 minutter (25-75 minutter) Vest (1 O) 28 minutter (18-45 minutter) 65 minutter (30-120 minutter) Sør-Øst (1 av 3) 25 minutter 30 minutter TABELL 2. Gjennomsnittelig reiretid per båt, samt variasjonen mellom båtenefor vanligste og lengste tur med pasient i båten i de fire helseregionene. sjonsbåt (samfunnsbåt). Seks av båtene hadde helsepersonell fast ombord i båten, og for to av båtene ble den medisinske kompetansen ivaretatt av kommunelegen. Disse ni båtene utførte nesten halvparten (49 prosent) av alle helseoppdrag med båt som var registrert. Ettersom legevakt var en integrert del av den totale båt.bruken, er det ikke mulig å beskrive detaljer om bruk i le.gevakt ut fra denne studien. Mengden helsepersonellskyss kan være et uttrykk for hvor mye legen bruker båten. De båtene som brukes som legevaktlokale har større andel hel.sepersonellskyss sammenlignet med andel ambulanseopp.drag. For de øvrige båtene er det motsatt, altså relativt flere ambulanseoppdrag. Denne studien gir imidlertid ikke in.formasjon om hvorvidt helsepersonellskyss er skyss av lege i vakt, skyss av lege til utekontor, eller skyss av annet hel.sepersonell som hjemmesykepleier eller fysioterapeut. Det gjør det vanskelig å si at helsepersonellskyss er et uttrykk for bruk av båt i legevakt. Legevaktoppdrag inngår også i ambulanseoppdragene da overgangen mellom legevakt og ambulansetjeneste kan være glidende. Et oppdrag som starter som et sykebesøk kan senere gjøres om til et ambu.lanseoppdrag. Halvparten av helseoppdragene i vår undersøkelse var am.bulanseoppdrag. Kartlegging av båtambulansetjeneste ca. ti år tidligere har vist at 84 prosent av turene som klassi.fiseres som helseoppdrag var lege-, helsepersonell-og sy.ketransport, mens 16 prosent var ambulanseoppdrag (4). Sammenlignet med tidligere kartlegging er det altså en betraktelig større andel ambulanseoppdrag i vår studie (51 prosent versus r6 prosent) og tilsvarende mindre andel helsepersonellskyss og syketransport (49 prosent versus 84 prosent). Dette kan tyde på at legen bruker mindre båt ved legevakt nå enn for 10-12 år siden. Trenden når det gjelder legevakt og sykebesøk er at pasienten i økende grad kom.mer til legen, og i mindre grad at legen rykker ut til pasi.enten. NAVs rapport om konsultasjonsstatistikk fra 2006 peker på en generell nedgang i sykebesøk ved legevakt (5). Nedgangen i helsepersonellskyss med båt vil dermed være i tråd med generell utvikling i legevakt. Konklusjon Båtene som brukes i primærhelsetjenesten er stort sett de samme som utgjør båtambulansetjenesten med oppdrag fra helseforetakene. Kun en liten andel av båtene har en sentral rolle i legevakt. Det er vanskelig å skille klart mellom båtenes ulike roller, og derfor viktig å ha med både kommunenes og helseforetakenes perspektiver når tjenestene skal vurderes. Det er stor variasjon og mange lokale tilpasninger i hvordan båt brukes til helseoppdrag. Fire av ti båter er arnbulanse-/le.geskyssbåter som kun utfører helseoppdrag, og disse står for de aller fleste helseoppdrag med båt. Seks av ti båter er korn.binasjonsbåter som utfører tjenester utover helseoppdrag. Det er klart mest aktivitet i helseoppdrag med båt i Helse.region Nord, men for øvrig spredt langs hele norskekysten. Vi var i kontakt med så godt som alle båtene brukt til hel.seoppdrag i Norge. Dermed mener vi resultatene represen.terer et ganske godt bilde av hvordan båt brukes til helse.oppdrag i Norge. Takk til alle kontaktpersonene som velvillig bidro med data til studien, og til Trond M. Elsbak i Helse Nord RHF som bidro med informa.sjon om ambulansebåter. Særoppgaven i sin helhet er publisert som rapport fra Nklm www.legevaktmedisin.no. Referanser l. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.§ 2-la første ledd 7.2.1999. http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-06] .html (19.10.2009). 2. Lov om helsetjenesten i kommunene§ 1-3 pkt. 8,jf. § 5-1. 19.11.1982. http://www.lovdata.no/all/hl-19821119-066.html (19.10.09). 3. Statistisk årbok, 2008. Tabell 49: Folkemengd, landareal og fol.ketettleik, etter fylke. Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/ aarbok/tab/tab-049.html (I 0.08.09) 4. Norges offentlige utredninger. Hvis det haster ... Faglige krav til akuttmedisinske beredskaper. NOU 1998:9. 5. Nossen J P. Hva foregår på legekontorene? Konsultasjonsstati.stikk for 2006. Arbeids-og velferdsdirektoratet. NAV-rapport, 2007. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: tone.morken@uni.no UTPOSTEN NR . I • 2010