Kronisk hjertesvikt – en utfordring for første- og andrelinjetjenesten.

Kronisk hjertesvikt – en utfordring for første- og andrelinjetjenesten. Kronisk hjertesvikt - en utfordringfor første - og annenlinjetjenesten AV llVNE MO Kroni sk hjerte svikt er en alvorlig tilstand med høy sykelighet og død elighet. Pasienter med hjertesvikt opplever symptom er som varierer fra lett til invalidis erende grad. Helsevesenet eng asjeres i erkjennelse, utr ednfog, behandling og oppfølging. I de senere år har muligh etene for utredning og behandling økt i betydelig grad. Likevel har kronisk hjertesvik t fortsatt en alvorlig prognose med konsekvenser for individ og samfunn. Samtidig tiltar antallet pasienter. Derfor vil kronisk hjertesvikt også i fremtiden være en utfordring for helsevesenet. Omsorg en for pasient er med kronisk hjertesvikt vil natur lig være et samvirke mellom første- og annen linjetjenesten. Defini sjon K rc)nisk hjertesvikt er et synd rom s >mu ttq 1kkcr :11 hjcr1e1s minunvo lum er fovcrc enn kroppens behov. fo r !i ()ppfyllc kravene til gjeldende defin isjon p.l hjcnesvik t. sk:il der foreligge typiske sym ptome r >g tcg r, samt objek1ivc fonn som viser rcd\lscrt hjertepumpefu nksjon . Hje rtesvi kt k:111 \J TPOS 1'E 1' NR. 2 • lU I O Rune Mo Overleged r med ved Avdehnqfo r hjene· med,s,n.S t. Olavhso s.1>.)I1:, 1uondeh.tn mistenkes og hch:indlcs p~ lx,kgrunn :iv sykch i~toric. symp • tomcr og funn . men diagnosen bør ah s:1 ikke scncs endelig før de t er utfort bilde - eller fun ksjonsd iagn()Stikk :iv hjcr• ICI. &nn regel vil red u.!.Crl systol isk eller diastol isk funksjon i cbg p~viscs ved ckkokardiograli. Epid emiologi S~ mye som co til He prosco1 av hcfo lkning cn eller 50- 15000,0 norske pa:.ientcr h:1r kro ni:;k hjcm :svikt. Forekomsten nkc r med økende alde r. og i aldersgruppen over 6o tlr ha r 5- 15 prosen t hjcn .·s·i,kt. Amc.-ikans kc dat:1 tyder ogs.\ p.\ at forekomsten av k ron isk hjertesv ikt er tiltakende og h:1r mer enn do blet seg fra 1970 til 2000. Ikke overraskende har lene faglige. pra.k1iske og okonoin iskc konsekvcn~r for hdsevcsencl. Ci rka fem prosen t av alle sykehus-inn lcg• gdser i medisins ke :1vdclingcr skyldes hjertesvikt, og to til li re prosent av helsebudsje ttet (Storb ritt ania, USA) g~r m .-d cil hjcncsvikto,n so.-gcn. P.-ognoseo v:,ricrc r med en ! rlig mor 1ali1c1 p1' mind re enn ti prosent ved mild hjert esvikt til oppt il 40- 50 prosent ved alvorlig hjertesvik t. I i t KRON I SK HJER T ESV I KT EN U TFORl)RING ... Årsaker til hjertesvikt Koronar hjer1csykdom er den \'anl igstc og viktigste å rsaken 1il hj crccsvikt. I den norske hjcn esvikul:naba.scn :u,gis ko ronarsykdom som u1gangspunk1 for hjertcsvikl hos 58 prosent av pasientene. I den ameri kanske NI-IANES-srud icn h:ir p.\ s.:111 11nc mlle 62 prosent a\' p:isien1cne hjer tesvikt p.l grunn av koron:1rsyk lc> 1n. Hrp crtcnsjon, kl:,fTcfcil, my ,knr lin , systemsykdommer. endokrine og mcta• bolske lidelser. medikamenter (cytost:nik:1, psykofonnakn), alkohol og pri1nærc kard iomrop:iticr m:1 ogs~ \'Urdc rcs soin ;\rsaker til kronisk hjc rtcsvikl. Utr edning Ved miswnkc om hjertesvikt, har vi tre "ikcige di:1gn ,s1iskc oppga \1cr: • Har pasiemen hjen ,-svikt? • H vor tut alt er tilstanden? • I lvorfor har p.1sicnlen hjer1csvik1? Kronisk hjerte.svik( kan mistenkes ved 1ypiskc ~ymptomer (fotiguc, dyspoc.\ hovne ank ler) eller fonn (h:1lsvcnesl\lvning, plevrav;tske, knatrelyder over lungene. hep.1toff1cgali, ascitcs. per ifere ødemer). Dc1 l gr unnleggende utrcd ningen bør omfottce n anamnese med tanke p.1 aktuell 1ils1;11ld, funk sjonsnivå og mulige l,;1kcnforliggende forholet. Den kliniske undersøkelsen \'il fokusere p.i blodtrykk. puls. hjerte. lunger. alxfomen og undereks tremiteter. EKG er c1 nyu ig hjelpemiddel i utredningen. Påvisning ::iv tidligere eller ::ikwcll iskcmisk S)1kdom vil være vik1ig (Q-bolgc 1·, ST-T-forand riogcr, vcns1re gre nblokk). Funn av vel'lSlre vcn1rikkelhypertrofi i EKG kan være un rykk for anatomisk hypcrtrofi, d ilatasjon d ier kard iomyopati. Sokolow-Lyons indeks og Corod l-prcx.luktet er ct::iblcrtc p:1r;1mc1re for å d i:1gnc>Stiserc ,·enst re vcntrikkcl hypenrofi . SOKOlOW·LVON: SYl + RVS/6 t 38 mm COR!uN, (R.JV•L S Vl• 6 (2))x QRS·bdrede( ms)• 2440m mx ms Funn 3\' vensttc grenblokk med QRS- bredde i 110 ms kan vxrc viktig med t::inkc p.\ indikasjonen for kardial l'csynkroniscringsbchandling (bivcntr ikula:r p:iccm::kier). se ned enfor. En tredel :t \' p.:1s ier11e11e med kronisk hjcrtes,1ikt h:i r hreddeforokct QRS-komplcks og ti proscm av pasienter mc.-d svikt utvikler bredt QRS hvert :\r. EKG forteller ogs.\ om hjcr1Cr)'tmc. Fur)1l :w atr ieAimmcr og C\'Cntucllc and re :1.rytmier k::m h:, bct)1 lning for "idcrc ut redning oi;: SuspectedL Vd ysfunction SuspectedH eartF ailure becauseo f signs becauseo f symptomsa nds igns .. -. - i-- 1 Assessp resenteo f cardiacd iseaseb y ECGX, -rayo r H H rt F . 1 NormLVafl d 1 . ' . . . . ea a1 ure or ys unc 10n Natriurettcp epltdes( wherea valtable) _ unlikely - - - IT estsa bnormajl lmagingb y Echocardiography Normal (Nucleaar ngiographyo r MRI where available) Heart Failure or LV dysfunction unlikely Tests abnormal I Assessa etiologyd, egree, precipitaling t---factorsa nd typ-eo ft c ardi-a-cd ysfu.n c-tion f Ch~; e therapy 1]• .__------ Additionadl iagnosticte sts where appropriate (e.g. coronary angiography) u1·ro~ I 1:., Nk. l • !010 I· KROl'IISK IIJF.R T ESVIKT - EN U TFORDRING . . belmndling$$tr:negi. Et vik1ig klinisk pocng er at Cl ocga• tin EKG gjør elet lite s.1nns)•nlig :u pasicmcn l1;1r hjertesvikt. Deo 1'lcg:nivc pre likl ive verdien av et norm:.,lt EKC vcc.l hjcr1c~vikt :mgis til mer enn 90 proscm. Rømgcn 1hor;1x er ll)'llig i diffcrensi:tldi:Jgnostikk av d)'S• pnC generell og for :\ p:\vise hjcncstorrdsc, Stu\' 1'l in g og/ dier plcvrnvæskc ved hjcncsvikt sr>esieh. Eo rekke blodprøver kan \'ære aktu elle ve I mistanke om hjertesvi kt. HNP/NT-pro-BNP kan bidra til 5 bekrefte dier aYkrcftc mistanken om hjertesvikt. SNP NlptOSNP USAHNSTNU(i 100 pg/ml •OO pg/ml "J(R'l(S'IWCf USIKl'.lll 100-400 pg/ml 400-2000 pg/ml SAHNS'fNU(, > 400 pg/ml , 2000 pg/ml Videre bor en oriente rende utr(.-dning omfatte Hb. dck1 rol) ·Ltsta1us., nyrefonksjon og bl Klpr,wer nu.p. mul ige ir$:1• ker til hjertesvikt. Hvis ikke tilsw.ndcn kre\'Ct S)'kehusillll• leggclse eller aoncn rask spesialistvurdering, vil "en grunnleggende u1rt."lnCingcn 1111:,;rdn :unncsc. klinisk under • søkclse, blodprøver, EKG og røntgen 1horax gjerne foretas av allmennlegen. Hvis utredningen s1yrker mis1anken om hjertesvik1, vil de1 s!I være n:nurl ig :'i henvise videre til funksjonsdiagnostikk og e"emud le andre undersøkelser i spes ia I is1 hel sei jc nesten. Scnl rah i den videre utredning av hjertesvikt, sdlr ekkokardiografi. EkkokarJ iogr:tli kan vurdere hjcrlets ;111:itomi og funksj(m og er en relativt tilgjengelig sammen lignet med andre bilde" og funksjonsundcrsøkdS :r. Anat0misk \ 1il en kunne p.\visc hnx:nroh og dila1;1sjon. Enkelte kardiom)' Op:iticr frems1:\r med typiske fonn. og uhra lydunclersokdscn k::in belyse klaffeapparatenes morfologi og funksjon. P:\ denne m:1tco kan ekkokardiograh noen ganger bidra til en :\rsaksmessig avkl:iring. Ved mistanke om hjencsvik1. er likevel undcrsokdsc av pumpefun ksjonen ofte det vikt:igste \'Cd ckkok:irdiogra.fi. Her k:11sl .lvd systolisk son, diast0lisk funksjon vurderes. Tr:1disjonch uttrykkes S)'St•l isk funksjon som en ejeksjonsfra.ksjon (EF= slagvolum : endcdiastol isk \'Olmn), der \'t rdicne \'Cd ekko" kardiografi oorm:il1 liggero\'er 5() prosent. Andre teknikker som vevsdopplcr:.m:1lyser kan synes !I være mer følsomme for mindre endr inger i systolisk funksjon enn EF"m~lct. Opp1il 40 proscin a.,· pasicntcoe 1ncd hjcncsvikt kan ha norm:1I eller len redusert syst•lisk runk sjon vorden ved E.F'D. isse pasientene har diastolisk hjencsvikt eller HFPEF (heart foilurc with prcscrvcd cjectio1, fractioo). Her finner en definisjonsmessig diast•lisk d)'sfunksjon i form a\' redusert vcnstrcvcntrikolær rcl:lks.1sjon eller complian• ce. 1'i lst:inden er spesielt vanlig hos eld re. b •inncr, ved hypcrtensjon og ,·cd diabetes mellilUs. Det at EF hos d isse t'T P OSTEl\ NR . 2 • 2010 IXlsicntenc ikke er sikkcr1 redusert, k:rn ncnopp være et ,utrykk for :ti EF glr t!l d:1rlig bilde pa S)'Stolisk funksjon i disse p.:asicntgruppcnc. Slledcs er den rene d i:1s1ol iske dysfunksjo1l og hjertcsvik1 omdiskute r1e begreper. Andre undersøkelser som kan være aktuelle i :u)ncnlinjctjcnesten er MR hjerte, koron:1r :ingiogrofi Oj! myokard~ biopsi. KorQn;1r: 1nglogr:1fvi il ha sin ind ikasjon hos mange pasienter. ettersom koronarsykdom er den h)'ppigste ! rs:1- kcn til hjcncsvikL Stunmen med en tt iologisk :1vkh1ring. vil undersøkelsen kunne ha terapeutisk konsck"cns ved ~ plvisc grunn lag for rcvaskulariscring (PCJ, koron:ukirurgi). i\•IR a\' hjcrte l og myocardbiopsi vil i spesielle 1ilfcllcr gi n)'uig tillegg$inform:1sjon. Ved kronisk hjertesvikt er dt1 v:inlig :\ vurdere gr:,den av funksjonsncclscttclse. En v::inlig klinisk klassifikasjon er gin av New York I kart Associalion som deler i1)n i fire funksjonsklasser I- IV, dt r p.1sicn1eni kl:1$.SIc ;h ::irs ympto~ m :r kuo ved hor :instrengclsc. nwns en i klasse IV har symptorncr i hvile. Stks-minuucrs gangtest og miling :iv rnaksimah surs1offopptak er metoder som k:tn kvantitere fl1nksjonsni\1:\ct. Behandling H(~)' grada" symptomer. høy sykelighei og do lclighet gir co sterk mmivasjon for beh:indling ;1v kronisk hjcr1cs\1ikt. I de sis1c i r h:1r bch:rndlingstilbuclet blin stadig mer omfot• tendc. Stadig Acre kan behandles for tilgruooliggen de koronars) 1kdom d ier kbffcsy kdom ved inv:1sive (PCI) og ki. rurgiskc 1ih;1k. !):\visning og behandling av hypcnensjoo har vist primær- og sckundærprofylakt isk c:ffck1.V ."c ila bien hjcl'lcsvikt har en kunnet gl fra rent S)'rnpwmlinclrende tih:ik til beh:rndling med dok,unentcn cffck1 på symptomer. sykelighet og d(·)dclighc1. Mcdikamc 1,1cllc og ikkc"farmakologiske tilt;tk vil være basilJbeh:rndling hos alle p,1.sie1nemr ed k ronisk hje rtesvikt . Regelmessig fysisk trening opp til moderat og noen ganger hcsyt bclasrniogsni":\ er et "ikt ig clcmem i den ikke-far l'n:ikologiske beh,, odliogeo. Slrukturer t opprølging i en hjertesviktpolik linikk h:-irv isrerfck1 p:1S1) 'mpto,ncr, livsk valitct ogdodclighct. For JXIi.cSnter med alvorlig sykdo1n kao k:.1rdialr eS)'f1krc>niscringsbchand ling (CRT) med biventr-ikul:a; r pacemaker. implant;1lJjOanv mekanisk hjerte pumpe (LVAD - lcft ven" nicuhu :,ssist de"ice) og hjcnctransp lantasjo1l \•ære mulige behandlingsformer. Medikam ente ll behandling ACE--hcmmcrc er hh)rncstcoer i bch:1ncll in~en :l\ ' kronisk hjer1esvikt. Bide captopril. en:ilapril, lisinopril og ramipr il • KR0:--:1SK HJERTESVIKT - EK UTFORDRING . er godt dokumentert ved iskemisk og non-iskcmisk hjertesvikt med redusert systolisk funksjon. Typiske bi\'irknin.gcr e r hoste, hr pottnsjon, hn>1:rkalemi og nyresvi kt. V:cr spesielt opp,ncrksom p:t slike uonsk ..exel ffcktcr ved s..1mti d ig nor1:1s1cno.s ectab lert nyresvikt og dchydl'cring (varme. d i:m:, di\1rc1ika). I liucra1urc1) angis o)!s.\ ::rngicxtdem som en typisk bivirkniog a,· ACE-hcmmcrc. Angiotcnsin 11-rcseprorblokkel'e ansees som gode ahern;11ivcr til ACE--hcmmerer, for eksempel ved hoste. Dokumentasjonen p:,c :mdes::irt:mo g vals::irtano mfaucr ogs..-i1sk. cmisk og non-iskcmisk hjertesvikt. Bivirkoinger )g forsiktighe1s.rcglcr er i swrc trekk som fi)r ACE-hcmmcrc. Betablokkere skal p.1 s.1oune m:1te som ACE-hemmere vurderes ved s.hd iskemisk som ikkc-iskcmisk S\'ikt. Mc• toprolol, carvcdilol og bisoprolol har dokumentert behaod lingsgcvinsc. mens d .'t ikke foreligger slik fokumcnt:'lsjon for atel'IOlol. Samtidig :mbcfolcr gjeldende rcmingslinjcr ikke hur1i~virkcndc mccoprolol canrat (Sdok .'n•) meos rct::ird-formulcring-en metoprolol succin:'lt (Sdo-i'..ok• . .Metop1·olol S:rnc.lo•z) sk:alb enyttes. Ncbivolol som og~ an• befales internasjon::ih. er ikke registrert i Norge. Diuretika er esseositllc for S)'mptomlindring ved væskcrc• 1e1lsjon. Ojt dermed for de Acstc pasienter 1ncd hju t .'svikt, men har ingen dokumcrncn dfckl p.\ mortali1et. Ofte vil være nødvcodig 1 bru ke sloyf{.t.'i urctik:, (furoscmid. bumc• tanid). Resorpsjonen ::i1, furosemid kan være 11edsau \'Cd høyrebetont hjcrn:.svikt og mueosaødem i tarm . Bumet:'lnid vil cia kunne gi bedre effekt. Oigitoxin t:,'irs y1nptomlindring og redustr1c an1::1IsIy kehusinnleggelser ved kronisk lljenesvikt. men har ingen dokt11ncnter1c rrek1 på mortalitet. Ved atricflimmcr kan J igi• toxin utnyw.-s i frckvensr .'gulercndt hensikt med gunstige hcmoclynamiske errckter. Det er viktig :l være oppmerksom 1>-alt det terapeutiske omddet for digitoxin n~ er la• ,·ere erl l'I lei som tidligere ble anbefalt, og at de fies1e pasi• enter "il ha cilstrekkclig effekt a\1 c:ligitoxin 0,05 mg daglig. Ald()Sl:crc' m-:mt::igonisrt c(spironolakton, cplerenon) har dokornentert effekt 1>.,\n orbiditet og mor1:l.i11e1v ed kronisk hjcrtc."Skvti og postiof:uk1svik1. Tillegg :iv ::liclostcron-::inta• gonisten er i utJ,':.lngspnuktct kun anbcfulc ved alvorlig hjer• 1csvikt i funksjonsklasse NYHA I ll - IV. Vc.-d behandling med a1dosteron• ancago1,ister sk:tl man være spesieh p.-1v akt o,· .'nfor hypcrkalemi. Spironol::ikton kan ogs& gi plagsom gy1,ckom:1sti hc>os pptil ti prosem av mc.·nis, om bchandk"S. blokkadc a,, rcnin •angio1ensinsystemc1. Kombin:1sjonen har nylig også dokumcnt er1 gunstig cfTekr p.1 sykelighet og (14KJdigh1c fi.>r: 1fro:imcrik:tncre som fra for var bch:1ndlet med ACE.-hcmmcr. bccablokker og diurttik:1. l..ev()simendan er et positivt inotropt og vasodilatacnde medikament med god dokumentasjoo p:\ gun~tigc hem'>d)'•'-• misk .e' ffekter n:d akuu hjcriesvikt. Studier p11m. or• 1:1li1et der levosimend:m er brukt ved akutt hjertesvikt har i,nidlertid vist varierende resultater. De1 foreligger og$.\ noen små studier p.\ kronisk hjenes\tikt der elet er gitt repe• 1er1e infusjoner med levosimcndan med effekt p.\ekkokar• diograllskc variabler og hcmoclynamiske forhold. S:crdelcs kortfattet "il mcdikamcntd l lxhaodling av kronisk hjcrt .'svikc basel'e seg p.\ int roduksjon >g oppu:ipping av l>\.de ACE-htnuner og bet:iblokker. Generelt anbefales lave doser og langsom oppuapping (•S l.I.ri low - go slow .. ) mot akseptene m~ldoser ( (,'provcn drugs in pr()ven doses .. ). Tradisjonelt, og som clt:1g :\r frem av figur to p.1n este side. vil en :mhefolc!l starte bchandlinge11 med co ACE-hcmmer og innfore bc1ablokker etter :n tils1:1nden er st:ibiliscn. Stti· dier har imidlt r1id visr at det o~\ lar seg gjøre 1 starte med bct:1blokkcr og innføre ACE•hcmmer i ettert id. Som regel vil det foreligge indikasjon for t i diureti kum som doseres i h.h.t. grad :.iv væsk~rctcnsjon. Utilfrccls.scillendce ffekt a\1 bch:1ndlin~cn vil kunne gi indikasjon for tillegg :1v er, :rngiotensin 11-rescptocblokker eller en al lostero1Hmtagonist. Delte vil for1rinnsvis være :1ktuch ved hjertesvikt i lunk • sjonskl:-issc1 11o g I V. I henhold til foreliggende doku 1nentasjon vil tillegg av angiotcosin 11 rcscptorblokkcr foretrekkes i klasse (11-) 111, og en aldostcron-antagonisl i klasse IV. Trippclblokk:,dc med ACE-hemma, angiotcnsi1l 11-rescptor: lntagonist og aldosccron•antagonist fr:tr5des 1ncd hen• visrling til fare for llypotensjon. hyperk::ilcmi og n)'rcsvikc. Digitoxin k::in vurderes ved samtidig atridlimme r og hjertesvikt. Ved intoleranse for ACE-hcmmcr og bct:1hlokkcr kan kombinasjon a\1 hydrab zin og isosorbiddinitrat vurde• res. Behandling med levosimcndan vil vurderes og u1fore~ i s:ykchos. Kardial rcsynkronis eringsbehandling - bivent rikulær pacemaker CRT•kardial rcsynkroniscringsbchandling 1ned biventrikul: cr p:tcem:1ker kan være indisen hos p:1sit1lltr i funksjonsklasse 111. 1v. I tillegg til funksjonskbs sen. gir gjel· elende rerningsliojcr indik:-isjon for CRT ved EF 35 prosent og QRS-b rcddc2::120 ms som uttrykk for intravcnirikul: cr dys.synkroni (som regel handler de1 Oll'l :,synkron Kardilaterc."ndem idler som hydrnbz in og isosorhiddinitrat kontraksjon i "enst re ventrikkel) . Oe1 legges p.iccm::ikcr" kan kombineres hvis det foreligger intoleranse mot ledninger til henholdsvis septum gjennom hO)'re ventr ik• VTPOSTrN ~R. 2 • 2010 I I· I K R O N I S K H J P. R T fo S \' I K T - E N U T r, 0 R I) R I N G ... S m tomatic Heart Failure + Reduced E'ection Fraction Oetect Co-morbidit ies and Pritclpitating Factors Non-cardJov sscuJar An.'lemiil PIA'notwy di:sease Renal dyslunctlon Thyroid Oystuinel,on !Xabetes Cardiovascular ~omia1CAO Hw,cnctision Ofuretic + ACEI (or ARB) Tltrat& to cllnlca l stab ility P•Blockor Persistlng slgns and symptoms ? V.'IIY\11:d)f' JSlun,ell()n Olaslohc Øy$funetl(ln AINII fibt1ll3t:IOfl VonlTiaA.1d, ys,tiythtrll.".'ls B adyoe dla A!2Q aldosterone antagonist OR ARB Pers is ting symptoms? Consld er: CRT•P or CRT-0 Conslder: dlgoxln, hydrala:zine/nitrate, LVAO, transp lantatlon kei og k11er:ilvegg via sinus coronar ius . Pl denne m~tcn vil venslrc vcmri kkd kunne pac s' .(il S)•nkron kontraksjon. Behandlingen har f>0tel'1si:1le til :\ heve funksj msniv~ en klasse, lc:•r eksempel fra NYI IA IV til N YI IA Il l. Ved god1 funksj onsnivl og forvemer overlevdsc over en lr, anbefaler internas jona le recniogsl inj cr at det ikke lxuc impl:inte rcs en bivcn tr ikul ær p:icemakc r (CRT.P), men en biventri ku• lær pacc1nakcr med intern defibri llator (CRP -D). Pasienter Con sider ICO LVEF 35%? No further treatment ind ic.ated pliscrcs av koron;ir)ykdom (graflSk lt:rosc). nyresvikt og krcf1u1vikling l,mder 1xlglende im,nunsupprcsjon. l 1xlventc av hjenetra 1bplanta)jon, bn v;1;re :1ktudt !I legge ion co mekanisk pumpcswuc til hjerte (LVAD). Som for hjert etra nsp lantasjon. vurdere s og utføres slike imp lant:i• sjoncr ved Rikshospita let. [ pr insippet imp l:mtercs den me" kaoiske purn peo ved hjertet . pumpen trekker blod ut av med alvorlig hjcncsvik1 er true t av arytm ier, og i funk - vens tre ventrik kel gjenno,n en kanyle, og pumper s& blodet sjom,kb$Se 111- IV t:r CRP-0 vi)t :\ kunne reduser e slvcl tilbake i aorta. Dcne sikrer et adekva1 hj en e-m inuttvo lum, syke lighet son, dødelighet. og \'CI\Strc ven tr ikkel :wl:i.sh!s ved redusert afo::rlo.1d. Et Ved alvorli$! hjer1esvik1 og l:tv1 fun ksjonsn iv:\ (VO2 ,rrnx • 14 ml/kg / min) vil det kunne være :.1ktuclt med hjcrtctrans • pbnt:.1sjon. I Norge transp hlmcrcs det ~rlig 25- 30 hjencr . Halvparten av pasicme 1)e lever 12 :\r euer tra 1,spl:11n:isjon, og c.lettc er el megc l godt rc~mlt:,t gitt den d:\ rligc prognosen \'Cd ubeh:md lct. term inal hjertesv ike. Alvorlig kompl ika .. sjone r i den første tiden ener tr:inspfo.nt:isjon er rejeksjon. primær grafrsvikt og iofcksj,m. Stncre k;rn forløpet kom• UTPos· 1 r;,i NR. 2 • 2010 LVAD er i dag en tblrl;iclgc"to•transp lant», men har ogs:\ vært diskutert som endelig b ."handling hos p.:isienter med komra indikasjoncr til hje r1e1ransplan1asjon. Oppsummerin g Kronisk hjertesvikt er u1bred1 i befol kning en og har en ::il" v )rlig pn>gn >se. r\rsakcn til kronisk hjcrtCS\1ik1 finocr vi som rege l i koronars) •kdorn, men ogs~ hypc:rten)jon, myo-- • KRON I SK HJERTESVIKT ... kard iucr , klaffe fei l, flere indr emedisinske og rcv m: tl(>logiskc tilstander . forgiftn inger (mcd ika• menter. alkohol) og primære k::mliom)·Op:itier kan gi redusert pu mpefunksjo n og hjertesv ikt. Ved mis1:1nke om hjertesvikt ml ut redni ngen gi svar pl om pasienten har hjcm:svik1, h\'Or :1lvorlig tilstanden er og hvorfor p:isiemen har hjcrt .-sivkt. En inn ledende utr .-dning omfotcc r en god anamne~ og klinisk undersøkdsc, blodpn)\'t:r ink lu• den BNP/NT-p ro- BNP. EKG og røntgen tho rax. Ekkoka rdiografi har en sent ral rolle fol'~ 1).\\· isc redus ert sys1olisk dier diast olisk funksjon . I :hsak savk latin gcn vil det , i tillegg til de grunn leggende uncler$ ,kelscnc. være indikasjon for kore.. n:,r :mgiografi hos mange pasienter. MR :.,v hjertet og myok:.irdbiopsi kn.n være nyttig i enkelte tilfdlcr. lkk e-form:tkologiske tilt.1k og moderne 1ncdikamentdlc str ategier bør ligge i buo ,,en for :i.li behandling av kronisk hjertesvikt. ~ ocn p.1sien- 1er \1il ogs1 vær ; aktuelle for or>crativc die r instrumentelle tiltak. s~ som koronariongrcp, klaffekirurgi, CRT-P/C R'f-1), I.VAI) og hjer1etr.1ns,. plan 1:1sjon. Tilgje ngelig utred ning og behandling gir molighctcr for symptornlindri,,g, neds:.itt pr >grcsjon :iv hjertesvikt, s:1 1111 redus-c:rst ykelighet og dndeligheL Miswnken om hjcrtt'svikt, erkjennelsen og den innled ende utredning vil ~om rcgd oppst:\ og iorcta.s ho:;; allmcnnk-gcn. mens videre utr edning og iosuumcntdl behandl ing er et anS\ 1:1r for spes ialist og sykehu s. O ppi,,lg ingen :.,v pasienter med kronisk hjertesvikt ,·il pr .--gcasv laogva rige forløp med m.1ngc konsu ltasjoner og S)'kchusinn lcggds cr og p..\ samme m:1tc kreve el godt samarbeid mellom forste- c>g :umenlinjctjc ocsteo. Utva lgte referanser: M. Aar.:mx,c;c al K roni~k hjert('i,\'ikt- ctiologi og di: agnostikkT ids.ks r Nor l..::i:gcfrocn 200i ; 12i: 17 1-3 M. A:non :escc :il lkhandli n~ a,• kronil>k hjertes\1ikt. 1id sskr Nor L:rgeforcn 2007: 127:174-7 Can:idian car li wasuclar s«"icty cons,cnsusc onrcn:ncc recommcnd :uions on hcan faihu·e 11pd:1c1 2007.C :m I Ci,dio l 2007: 23(1):21-45. ESC guicldilll"s 2008 Eur He:an J 2008: 29;2388-24-12 F'ullse :ndig referanseliste kan fl:1 ,·ed kont.-1kt med for4 (:aucren. Evt Sf)(KSm0å9l kommetna1e1k an, enes ut Rune.Mo@stolav.no ~ - MEDINOR Ultralyd scanner Logiq es Stasjonær PC-basert Art.nr.: LOGIQ CS • 2 lydhoder til b§de abdomen gyn/ obstetrikk, muskel og skjelett, vasku/ær etc. • Avansert teknologi og diagnostisk kapasitet som fremstiller bilder av høy kvalitet. • Aplikasjonsinnstillinger for abdomen SMP, gyn, obstetrikk etc. gjør det enkelt § bruke "Tissue Harmonic I maging". www .medinor.no - l, TP O STFN '-R • 2 0 I 0