Forskrivning av B-preparater – hvordan dette opppleves av medarbeiderne.

Forskrivning av B-preparater – hvordan dette opppleves av medarbeiderne. Forskrivning av B-preparater -hvordan dette oppleves av medarbeiderne AV NILS MOE, STEN S. JOHANNESSEN, NIELS BENTZEN Sammendrag I denne undersøkelsen ble 25 medarbeidere til fastleger bedt om å svare anonymt (I) på et spørreskjema om forhold rundt deres rolle i forskrivning av vanedannende medisi.ner (2). Fastlegene var alle praksislærere for legestudenter ved NTNU i studiets siste år. I alt 23 av medarbeiderne (92 prosent) besvarte spørreskjemaet. Et stort flertall av medarbeiderne opplevde ubehagelige situasjoner (3) ved medisin-bestilling og ekspedering av resepter på B-prepa.rater. Halvparten av dem ga råd om nedtrapping eller sepo.nering. Til sammen 18 av de 23 (78 prosent) mente at legen burde være mer restriktiv. Drøyt halvparten (61 prosent) mente at pasientene visste at medisinen kunne være vane.dannende. Bakgrunn Forskrivning av B-preparater oppfattes ofte som proble.matisk og tabubelagt. I riktige doser, på god indikasjon og til de riktige pasientene, er de både effektive, billige og gode. Ulempene er midlenes vanedannende og toleranse.utviklende egenskaper. Dette gir misbrukspotensiale for pasientene og mulighet for suboptimal behandling fra lege.nes side. Av den grunn skal forskrivningen være velover.veid og helst kortvarig (4). Dette gir potensielt mulighet for konflikter mellom legene, medarbeiderne og pasientene, konflikter som kan forsure hverdagen, særlig for medar.beiderne og gjøre forhul let til enkelte pasienter vanskelig og ubehagelig. I 2007 ble det gjennomført en aud it blant fastleger og pasi.enter i Midt-Norge om forskrivning av B-preparater i all.mennpraksis. I tre artikler forsøker vi å kaste lys over den sammensatte problematikken rundt forskrivning og ek.spedisjon av B-preparater. Man ble ved auditen oppmerk.somme på at man manglet kunnskap om et viktig ledd -nemlig medarbeidernes rolle og opplevelse omkring ekspedisjonen av pasientenes bestilling og reseptfornyelse av B-preparater. I denne artikkelen ser vi på medarbeider. nes opplevelser. Nils Moe Spes. allmennmedisin og universitetslektor Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet NTNU Spes. allmennmedisin og universitetslektor Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet NTNU Niels Bentzen Professor Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet NTNU Materiale og metode I forbindelse med invitasjonen til det årlige praksislærer.kurset for leger og medarbeidere på Oppdal i 2009 ble det annonsert at det på kurset ville bli diskutert forskrivning av B-preparater. Formålet var å se kritisk på denne funksjo.nen i de enkeltes praksis. Sammen med invitasjonen lå et spørreskjema til medarbeiderne (TABELL 1). De ble spurt om deres opplevelser ved bestilling og ekspedisjon av re.septer på B-preparater. På kurset møtte 35 leger og 25 med.arbeidere. I forbindelse med foredraget og diskusjonen om B-preparater, fikk de 25 medarbeiderne på ny utdelt det spørreskjemaet (TABELL 1) som tidligere var sendt ut sammen med invitasjonen, men som ingen hadde besvart før kurset. Det ble på kurset avtalt at medarbeiderne tok skjemaet med hjem for å fylle det ut og sende det tilbake til ISM. UTPOSTEN NR . 4 • 2010 FORSKRIVNING B-PREPARATER • Har du opplevd ubehagelige situasjoner ved bestilling og utlevering av resept på vanedannende medisiner av typen beroligende midler (for eksempel Valium), sterke smertestil.lende (for eksempel Paralgin forte) og sovemedisiner (som 1movane)1 • Kan du fortelle om siste gang du opplevde noe slikt? • Har du opplevd ubehagelige situasjoner når pasient bestiller slik medisin1 • Kan du fortelle om siste gang du hadde en slik opplevelse7 • Rapporterer du til legen direkte ved slike opplevelser7 • Synes du at legen oftere burde si nei til slike forskrivninger7 • Har du gitt råd om nedtrapping eller seponering av slike medisiner? • Har du gitt råd om annen alternativ behandling7 • Tror du at pasientene er inneforstått med at medisinene er vanedannende7 TABELL 1. Spørreskjema til medarbeidere som var på Oppdalsemina.ret for praksislærere i mars 2009. Resultater Hele 23 av de 25 medarbeiderne svarte på spørreskjemaene (92 prosent) etter en purrerunde per brev og to runder med telefon. Svarene fordelte seg som følgende (TABELL 2): SPØRSMÅL JA NEI IKKE SVART Opplevd ubehag ved utlevering, Opplevd ubehag ved bestilling7 Rapporterte du i så fall til legen7 Er legen for lite restriktiv? Har gitt råd nedtrapping/ seponering7 Gitt råd om annen behandling, Tror pas. vet den er vanedannende7 14 19 20 78 11 11 14 9 4 3 5 12 11 9 0 0 0 0 0 1 0 De 23 medarbeidernes besvarelser av spørreskjemaet etter kurset. TABELL 2 Diskusjon Tallene er små og spørreskjemaet ikke kvalitetssikret, men trenden i svarene er ganske klar. Den bekrefter vår hypotese om at medarbeiderne ofte befinner seg i en vanskelig situa.sjon når B-preparater skal forskrives og ekspederes i all.mennpraksis. Når 83 prosent av dem opplever ubehagelige situasjoner rundt dette, er det noe vi bør ta på alvor og dis.kutere internt i praksis. Det som er vanskelig for medarbei.derne er dels de ubehagelige konfrontasjonene hvor pasien.tene ofte taler hardt og direkte til og/eller skjeller dem ut. Slik krangling er en belastning for medarbeideren og øde.legger relasjonen til pasientene som man er satt til å betjene. Rutiner for rapportering til legen ved slike anledninger er etablert hos de fleste (87 prosent). Mange ga muntlig be.skjed umiddelbart etter hendelsen. Andre rapporterte skriftlig i journalen, mens noen fortalte at de tok det opp under personalmøter og lignende. I alt 18 av dem vi spurte (78 prosent) synes at legen oftere burde si nei til slike bestillinger. Det kan synes overrasken. de mange, men kan være uttrykk for den frustrasjon man. ge opplever når de etter argumentasjon og henvisning til journalnotat avviser at pasienten skal få medisinen nå, og så opplever at når pasienten har snakket med legen, likevel får det de ønsker. Dette gir medarbeiderne en følelse av svik eller å bli dolket i ryggen av sine nærmeste foresatte -legene. Dette er ikke bra for arbeidsmiljøet eller relasjone.ne medarbeidere og legene imellom. For å løse slike van.skeligheter kreves det at man snakker sammen, og at man er åpen om det som er vanskelig og at man har klare ret.ningslinjer som alle følger. Det at man kan stole på hveran. dre og bakke hverandre opp, er den viktigste forutsetning for et godt arbeidsmiljø. Halvparten anga at de deltok aktivt i prosessen ved å gi råd om nedtrapping eller seponering. Om dette er greit avhen.ger av om det er noe de gjør på eget initiåtiv eller i samråd med legen. Her er det også en problematikk som må avkla.res gjennom diskusjon og avtaler om felles retningslinjer. Her ligger et potensial for å bedre kvaliteten. Vår studie kan utgjøre en pilotundersøkelse og danne grunnlag for en audit (4) med et større antall legesentre. Målet med en slik audit vil være å bedre forståelsen av våre ulike roller ved forskrivningen, øke legers og medarbeiders faglighet innen tema 'vanedannende medisiner', forebygge belastende ar.beidssituasjoner ved skranken og bedre pasientveilednin.gen fra medarbeiderne. Slik kan arbeidsmiljøet optimalise.res rundt denne funksjonen i allmennpraksis, og pasientene vil få en mer ensartet og profesjonell behandling når de henvender seg for å få vanedannende medisiner. UTPOSTEN NR. 4 • 2010 B-PREPARATER Konklusjon I denne studien har vi spurt om medarbeiderens opplevel.ser og synspunkter på primærlegenes forskrivning av B.preparater og deres ekspedisjon. Medarbeiderne opplevde ofte ubehagelige situasjoner når det oppsto uenighet om mengde og hyppighet av forskrivning. Vi anbefaler at dette tas opp i praksis på samarbeidsmøter, kurser og ved kon.krete daglige problemer. De Reste hadde faste rutiner for rapportering til legen når ubehaglige episoder oppsto. Halvparten av medarbeiderne gir konkrete råd for å redu.sere forbruket, men om dette er bra eller ikke vet vi ikke noe om, da det ikke er spurt om denne rådgivningen er avtalt med legen eller ikke. De Reste mente at legene var for lite restriktive med for.skrivning av vanedannende medisiner. Dette kan bunne i de frustrasjoner som oppstår når de opplever at de blir de.savuert av legene i deres forsøk på å 'holde igjen'. Et tiltak for kvalitetssikring av forskrivningen og å lette arbeidet både for lege og medarbeider, vil være grundig diskusjon der man utveksler reReksjoner og holdninger til B-prepa.ratene og hvor man beslutter seg for ensartede regler for samhandling rundt denne problematikken. Her er det et vesentlig område som har med kvalitet på forskrivning og med arbeidsmiljøet å gjøre. Vi vet for lite og har for dårlig kunnskap om denne interaksjonen, og de færreste all.mennlegene har utviklet rutiner og tradisjon for å håndte.re denne type vanskeligheter i allmennpraksis. Dette kan knyttes til at vanedannende medisiner assosieres med rus som igjen er knyttet til skarn og skyld. InteressekonRikter: Ingen Referanser og kommentarer: I. Medarbeiderne svarte anonymt med hensyn til eget navn, nav.net til lege og legesenter. 2. Vi definerte vanedannende medisiner i denne sammenheng som 8-preparater av typen beroligende midler og sovemedisi.ner av gruppen bensodiazepiner samt smertestillende medisi.ner med kodein eller tramadol. Narkotika og hostemedisin ble holdt utenom. 3. 'Ubehaglige situasjoner': verbal eller fysisk trussel, kjefting, banning, ukvemsord, slamring med dør, banking i bordet. In.gen av medarbeiderne rapporterte om fysisk voldelige episoder mot person eller inventar. 3. Statens helsetilsyn 1990: Veileder i forskriving av vanedan.nende legemidler, I K-2114, Oslo 5. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), kapittel 8, § 39. Evt. spørsmål og kommentarer kan relles til: nimoe@online.no Fastlegen.no -allmennlegenes publikumsrettede nettside AV TOM SUNDAR Tom Sundor Spes. i allmennmedisin, fastlege i Lørenskog og prosjektleder/redaktør for fastlegen.no I disse dager lanseres fastlegen.no i regi av Allmennlegeforingen og Norsk forening for allmennmedisin. Målet er å spre non.kommersiell og myndighetsuavhengig informasjon om fastlegeordningen og hva fastlegen kan tilby pasienter i ulike sitasjoner og livsfaser. Kort sagt skal fastlegen.no være en informasjonkanal til våre pasienter og brukere. Nettsiden eies og drives av allmennlegenes to medlemsorganisasjoner, All.mennlegeforeningen (AF) og Norsk forening for all.mennmedisin (NFA). Bakgrunnen for fastlegen.no Arbeidet med å etablere nettsiden tok til i oktober 2009, etter at prosjektet tidligere samme år ble vedtatt av landsrådet for AF og årsmøtet for NFA. I forpro.sjektrapporten er hovedintensjonene beskrevet (I, 2). Fastlegen.no skal være: • fastlegenes publikumsrettede nettside • en nettside som gir praktisk informasjon om fast.legeordningen på allmennlegenes premisser • en nettside med ambisjon om å skape et felles digitalt ansikt utad for fastlegene, for å styrke pasientenes muligheter til å bruke oss best mulig til nytte for fol.kehelsen • en nettside som skal styrke fastlegeordningens og fastlegenes anseelse UTPOSTEN NR . 4 • 2010