Informasjon om fastlegeordningen til flerkulturelle befolkningsgrupper – en utfordringfor helsepersonell.

Informasjon om fastlegeordningen til flerkulturelle befolkningsgrupper – en utfordringfor helsepersonell. ri Informasjon om fastlegeordningen· -en utfordringfor helsevesenet AV URSULA G. S. GOTH Mange nyankomne innvandrere har problemer med å orientere seg i det norske helsesystemet og kjenner ikke sine pasientrettigheter godt nok. Økt forbruk av legevakttjenester i denne grup.pen kan indikere mangelfull informasjon om fastlegeordningen. Vi presenterer her resultatene av en nylig gjennomført studie for å belyse denne problemstillingen. Introduksjon Innvandring har de siste 50 årene skapt et stadig økende kulturelt mangfold. Dette kan medføre store utfordringer.spesielt for det norske helsevesenet (1). Men det er ikke bare for helsevesenet det blir omstilling. Nyankomne innvandrere opplever en utfordring ved å for.holde seg til et system som kan være svært ulikt det de kjen.ner fra hjemlandet. I tillegg opplever mange omfattende endringer i andre grunnleggende forhold som fami.liestruktur og sosialt nettverk. En av konsekvensene ved å leve i et nytt miljø er at fore.komsten og hyppigheten av sykdommer kan endres og at begge har en tendens til å øke. Også evnen til å forstå den nye situasjonen og motta informasjon kan bli redusert Kompleksiteten i vestlige helsesystem er økende og det viser seg at for eksempel «fastlegeordningen» kan være vanskelig å forstå, selv for landets egne innbyggere (4). Noen innvandrere forstår kun sitt eget morsmål. Det er viktig at også disse mottar informasjon om fastlegeordnin.gen og hva denne innebærer. Mangel på denne kunnskapen kan medføre en betydelig feilbruk av helsetjenester og for eksempel et annet forhold til timeavtaler enn det som er vanlig i Norge. Dermed risikerer man at disse pasienter hovedsakelig forholder seg til legevakten og/eller går til mange forskjellige leger. Ursulo G. S. Goth Forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for r, .. ' minoritetshelse Oslo Universitetssykehus ,.,. . (" Ullevål, og doktorgradstudent ved det .. Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. •· 46 Beskrivelse av problemet For at den enkelte skal ha mulighet til å bruke helsetjenes.ten må man som et minimum vite hvor og når en skal hen.vende seg. Dette forutsetter at informasjonen fra helsem.yn.dighetene blir mottatt og forstått av alle brukergruppene. I samfunn der alle innbyggerne ikke er like godt integrerte, må helsevesenet ofte finne nye informasjonskanaler for å sikre at informasjonen når frem til alle enkeltindivider. Integrering av ulike kategorier innvandrere i et nytt miljø krever ofte at det tas i bruk fleksible strategier tilpasset de ulike gruppene. Hvilken type informasjon som er nødven.dig kan variere sterkt mellom gruppene. Det er i tillegg en særlig utfordring å formidle informasjon til personer som ikke er lese-og skrivekyndige. Situasjonen i Norge Formålet med fastlegeordningen, som ble introdusert i 2001, er at alle innbyggere skal ha sin personlige allmennle.ge å forholde seg til. Fastlegen skal også fungere som inn.gangsportal for sine pasienter til helsetjenester på ulike nivå. All tilgang til ikke-akutt behandling hos spesialister kanali.seres gjennom fastlegen, noe som kan være overraskende for mange innvandrere, også de fra andre vestlige land. I Norge ser vi en økende bruk av helsetjenester hos enkelte innvandrergrupper (3). Dette kan indikere at innvandrere har større medisinske behov, men det kan også bety at den behandlingen de mottar ikke blir opplevd som tilfredsstil.lende og dermed fører til økt pågang (økt antall konsulta.sjoner) (3). UTPOSTEN NR .5 • 2010 m il flerkulturelle befolkningsgrupper CL I 2009 hadde vi ennå ikke tilstrekkelig dokumentasjon på hvordan ulike innvandrergruppene bruker helsetjenesten, heller ikke for landets største innvandrergrupper fra Polen, Sverige, Tyskland og Russland. De fleste undersøkelsene hadde vært avgrenset til en del «ikke-vestlige» grupper som pakistanere, vietnamesere, somaliere og chilenere (2,3). Innvandrere som har vært inkludert i norske studier har bodd i landet i mer enn fem år. Noen av spørrelistene som ble brukt i disse omfattende undersøkelsene er på norsk, noe en har gått ut fra at informantene forstår. Tidligere publikasjoner antyder at 77 prosent av konsulta. sjonene ved norske legevakter blir kategorisert som ikke. akutte (6) og at innvandrernes bruk av offentlige helse. tjenester er større enn majoritetsbefolkningens (2,3). På NAVs og HELFOs hjemmeside er det svært begrenset informasjon om fastlegeordningen på andre språk enn nor.disk. Legevaktene som gjerne kontaktes ved akutt behov for primærlege har i dag ikke som oppgave å informere pasientene om det norske helsesystemet generelt og fast.legeordningen spesielt. Behov for informasjon -mulighet til å øke effektiviteten i den offentlige helsetjenesten Forskjellige innvandrergrupper har gjerne forskjellige nettverksgrupper. Her ønsker jeg å vise til M. Castells som sa «One of the key features of the information-society is the networking logic of its basic structure, which explains the use of the concept UTPOSTEN NR . 5 • 2010 INFO OM FASTLEGE TIL FLERKULTURELLE m of «networking society» (5). Her vil den enkeltes inter.aksjonsmønster være preget av sitt lokale nettverk. Vi kan ikke ta det for gitt at immigranter vil forstå et ukjent sys.tem uten en tilrettelagt og grundig innføring. I følge tidligere nordiske studier kan økende bruk av lege.vakt være et av tegnene på ineffektiv bruk av offentlige helsetjenester (6,7). En viktig årsak kan være at pasientene rett og slett ikke forstår systemet. Mål og metode Målet med studien er å skaffe informasjon om mulige hindringer som immigranter opplever i tilgang til og i møte med det offentlige helsesystemet. Studien består av en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvalitative delen inkluderte intervjuer med fastleger med kontor i Osloregionen og nøkkelinformanter fra de r 3 største immigrantgruppene i Norge. Disse gruppene bidro med informasjon fra to ulike ståsteder. Lederne for innvandrerorganisasjonene ble intervjuet om hvordan de oppfattet sine landsmenns erfaringer med det norske helse.vesenet. Fastlegene ble intervjuet om sine erfaringer med innvandrerpasienter. I intervjuene spurte vi om interak.sjonsmønsteret mellom lege og pasient, om kompliserende faktorer som ulikt språk og om hvilke forventninger legen og innvandrerpasientene hadde. Intervjuene ble gjennom.ført på norsk ved bruk av en semistrukturert intervjugui.de. Resultatene ble analysert, validert og oppsummert av to forskere. I den kvantitative delen sammenlignes egenrap.porterte data fra innvandrere med registerdata fra de r 3 største migrasjonsgruppene. Det brukes data fra flere ulike offentlige kilder som dekker den oppgitte og den faktiske bruken av primærhelsetjenes.ten, både for innvandrerpasienter og av norskfødte pasien.ter. Materialet er hentet fra flere offentlige databaser. Foreløpige funn De foreløpige resultatene fra intervjuene med fastleger in.dikerer at fastlegene opplever at nyankomne innvandrere kan reagere med hjelpeløshet. Pasientenes mangel på infor.masjon om det norske helsesystemet kan være en forkla.rende faktor. Foreløpig resultat fra intervjuene med innvandrerrepre.sentantene tyder på at tilgjengelig informasjon om det nor.ske helsesystemet ikke når frem til visse innvandrergrup.per. Det antas at dette kan være til hinder for samhandling med, og tilpasning til, det norske helsesystemet. Informasjon om tildelt fastlege til den enkelte, sendt fra sentralt hold, er på norsk. Informasjon til flyktninger og asylsøkere er planlagt å bli gitt under oppholdet på asyl.mottaket. Av intervjuene fremgår det at nyankomne inn.vandrere, som for eksempel arbeidsinnvandrere, sjelden har tilstrekkelig tilgang til forståelig informasjon tilpasset deres behov. Familie, venner, innvandrerorganisasjoner, arbeidskolle.ger og religiøse fellesskap ble nevnt som hovedkildene til informasjon. Dette inkluderer også informasjon om helse.systemet til nyankomne. Både fastlegene og innvandrerrepresentantene uttrykte at det er behov for oversettelse av informasjonsmateriale og tilgang til tolk under konsultasjoner. Mangel på en felles forståelsesplattform medfører at fastlegen kan få en ufull.stendig forståelse av pasientens helseproblem. De foreløpige resultatene fra intervjuene viser at de nyan.komne innvandrerne i de 13 største innvandrergruppene er mer tilbøyelig til å oppsøke legevakt enn til å oppsøke til.delt fastlege og at innvandreres bruk av fastlegeordningen er positivt sammenfallende med lengden på deres opphold i Norge, deres kunnskaper i norsk eller engelsk, samt med deres utdanningsnivå. Årsaken til migrasjonen gjenspeiler seg som oftest i bruksmønsteret. For eksempel vil innvan.drer som kommer grunnet familiegjenforening motta in.formasjon fra nærstående slektninger mens nyankomne arbeidsinnvandrer ikke har slike ressurser tilgjengelig. Konklusjon Vi mangler kunnskap om i hvilken utstrekning informa.sjon om helsesystemet når frem til nyankomne arbeidsinn.vandrere. Dersom informasjonen ble tilgjengelig i et for.mat som disse kan forstå, ville vi sannsynligvis kunne se en reduksjon i feil bruk av medisinske konsultasjoner. Da de ulike innvandrergruppene har ulike strategier for å tilegne seg informasjon, må både selve informasjonen og måten den distribueres på tilpasses de aktuelle gruppene. For å kunne håndtere en situasjon hvor pasienter har ulik kulturell bakgrunn -våre nye «helsetjenestekonsumenter» -må også det norske helsesystemet tilpasse seg. Formidling av informasjon om helsetilbud og helsesystem på innvandrernes eget språk ved ankomsten til Norge synes å ha betydning, men de mange ulike språk som i dag snakkes av innvandrere gjør dette til en stor utfordring for helsevesenet. UTPOSTEN NR . • 2 0 I 0 FO OM FASTLEGE TIL FLERKULTURELLE m Innvandrerrepresentanter og innvandrerorganisasjoner kan være behjelpelige med å spre viktig informasjon tilpas.sede sine grupper. Ved systematisk å informere represen.tanter og organisasjoner om endringer og viktige nyheter kan innvandrerne få forståelig og kulturelt tilpasset infor.masjon. I noen byer som for eksempel Oslo finnes det et kommunalt råd for innvandrerorganisasjoner som kan være behjelpelig med dette. Både økning av antall innvandrere og innvandrergrupper medfører at helsesystemer må legge tilrette for tilpassete likeverdige helsetjenester og kommende behov. Kulturelt tilpassede informasjonskanaler vil være en av mulighetene for å lykkes med dette. Videreutvikling av fastlegeordningen vil være avhengig av den rette kombinasjonen av direkte og indirekte interven.sion. For å ivareta grunnprinsippet om likeverdige helsetjenes.ter, bør det bli mulig for den enkelte innvandrer å finne frem til de rette informasjonskanalene. Dette kan medføre en forbedret bruk av tilbudene i primærhelsetjenesten. Referanser I. Ahlberg N, Duckert F. Minoritetsklienter som helsefaglig utfordring 2. Tidskr. for norsk psykologforening 2006:43;1276-1281. 3. Kumar B. The Oslo Migrant Health Profile, Folkehelseinstituttet, rapport 2008:7, Oslo, Norway. 4. Blom S. Innvandreres helse-2005/2006, Rapport, Statistisk Sentral.byrå, 2009,Oslo, Norway. 5. Cattacin S. Migration, Power and Health: An exploration; Migration and Health: Difference sensitivity from an organisatio.nal perspective; Carin B C, Cattacin S. Migration and hea!th, Mal.mo: !MER 2007:29-37. http://www.unige.ch/ses/socio/sandrocatta.ci n/pu bl ications/Bjorn gren Ca ttaci n2007. pd f 6. Castells M. The Rise of the Network Society. The Information Age: Econorny, Society and Culture. Volume 1, Malden: Blackwell, 2nd edition, 2000:21 7. Zachariasen E. Legevakten i Norge -en nødetat, Scandinavian Update Magazine nr.l, 2009 http://www.unifobhelse.no/upload/ EZ_Legevakten%20i%20Norge_en%20n%C3%B8detat.pdf 8. Norredam M, Emergency roorn utilization in Copenhagen, Scan.dinavian Journal of Public Health, Vol.32, No 1, 53-59, 2004, Dan.mark. Conference Proceedings, 2007, Malmø University, Sweden 9. Fagen M, Flay B.Comments on «Challenges in Substaining Public Health lnterventions», Health Education & Behaviour, SAGE Publicatons ,vol.36, USA, 2009 Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: Ursula.goth@gmail.com ,,,, ; ·••··. NST Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Eksem og allergiveiledning for allmennpraktikere Savner du veiledning fra spesialisthelsetjenesten? Usikker på om kortisonkrem kan brukes på infisert eksem eller om du skal teste pasienten for allergi? Nå kan du prøve ut et nytt veilednings.konsept for allmennpraktikere, der målet er økt kompetanse innen atopisk eksem og allergier. Vi søker etter primærleger som vil være med i en randomisert kontrollert studie som skal undersøke effekten av indivi.duell veiledning via MMS eller epost, samt gjennom nettkurset "Hjelp, det klør!". Kurset er godkjent med 10 timer for spesialiteten allmennmedisin. Det kreves minimalt med ekstra tid for å registrere data til studien (online spør.reskjema). Forutsetning for å delta er at du er autorisert lege og for tiden jobber i allmennpraksis. Veiledningen varer i 6 måneder og man velger selv tidspunkt for oppstart (senest 31.12.2010). Prosjektleder: Barnelege og allergolog Roald Bolle, Universitetssykehuset Nord-Norge Kontaktperson: Hudlege Thomas Schopf Telefon: 915 27 503 thomas.roger.schopf@telemed.no . 27 I .... l(f}