RELIS - Hyponatremi hos pasienter med schizofreni - en underkjent legemiddelbivirkning?

RELIS - Hyponatremi hos pasienter med schizofreni - en underkjent legemiddelbivirkning? li Nord-Norge Øst Sør Tlf. 77 64 58 90 Tlf. 23 01 64 11 Tlf. 23 07 53 80 Midt-Norge Vest (i)RELIS Tlf. 72 82 91 00 Tlf. 55 97 53 60 www.rells.no Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er et gratis tilbud til helsepersonell om produsentuavhengig lege.middelinformasjon. Vi er et team av farmasøyter og kliniske farmakologer og besvarer spørsmål fra helsepersonell om legemiddelbruk. Det er her gjengitt en sak utredet av RELIS som kan være av interesse for Utpostens lesere. Hyponatremi hos pasienter med schizofreni en underkjent legemiddelbivirkning? Hyponatremi ses hos omtrent fire prosent av alle pasienter med schizofreni. Hyponatre.mien kan skyldes den under.liggende sykdommen, være forårsaket av en psykogen polydipsi eller være en lege.middelbivirkning. En rekke ulike antipsykotika har vært assosiert med utvikling av hyponatremi. Siden symp.tomene gjerne er diffuse og uspesifikke, er det all grunn til å være oppmerksom på denne bivirkningen. De senere årene er det publisert flere artikler som peker på en assosiasjon mellom bruk av anti psykotiske legemidler og utvikling av hyponatremi (1-3). En fersk oversiktsartikkel (I) har gått gjennom litteraturen og sett nærmere på alle kasuistikkene som finnes i de medisinske databasene Medline og Embase. Forfatterne identifiserte i alt 91 publiserte kasuistik.ker med til sammen 120 pasienter som hadde hatt hyponatremi minst en gang under behandling med antipsykotika. For disse pasientene ble sam.menhengen mellom bruken av antipsykorika og hyponatremien vurdert etter en standard algoritme (4), og hos 19 prosent var årsakssammenhen.gen sannsynlig, hos 80 prosent mulig og hos en prosent usannsynlig. I omtrent halvparten av kasuistikkene forelå det opplysninger om at hy.ponatremien ble bedret etter seponering av det antipsykotiske legemid.let. I de fleste kasuistikkene fikk pasienten diagnostisert SIADH ( «syn.drome of inappropriate secretion of antidiuretic hormone», dvs. en uhensiktsmessig forhøyet sekresjon av antidiuretisk hormon). Forfatter.ne konkluderer med at for å få bekreftet den mistenkte sammenhengen mellom hyponatremi og bruken av antipsykorika må det flere studier til og at man ikke kan utelukke et bidrag fra den underliggende sykdom.J men, men de vurderer likevel at hyponatremi er en underrapportert bi.virkning av antipsykorika (1). I en annen helt ny artikkel (2) har man brukt WHOs internasjonale bi.virkningsdatabase, hvor individuelle bivirkningsmeldinger fra omkring 90 land samles, og undersøkt om man kunne finne statistisk signifikant økt antall rapporter på hyponatremi/SIADH og antipsykorika. Forfat.terne fant en slik sammenheng, og det var ingen forskjeller i risiko mel.lom de ulike anti psykotiske midlene. Svakhetene ved en slik studie som bygger på spontanrapportering av bivirkninger er blant annet at man ikke kan beregne frekvensen av bivirkningen og at man ikke har til.strekkelig gode opplysninger om samtidig bruk av andre legemidler og eventuelle risikofaktorer (3). Den trolige mekanismen bak denne bivirkningen er at antipsykotika sti.mulerer frigjøringen av antidiuretisk hormon (ADH) i hjernen, men det er også mulig at antipsykorika kan potensere effekten av ADH i nyrenes RE L [ S samlerør (3, 5). I noen tilfeller kan det også tenkes at antipsykotika kan forårsake økt væskeinntak ved å stimulere tørstesenteret eller ved å gi munntørrhet. Det komplise. rer bildet at visse pasienter med schizofreni allerede i utgangspunktet har forhøyede ni.våer av ADH, noe som sammen med en polydipsi kan tenkes å utløse SIADH. Sam-tidig behandling med SSRI-preparater, tia. ziddiuretika og antiepileptika som karba.mazepin og valproat vil trolig øke risikoen for hyponatremi ytterligere, og høy alder, høye legemiddeldoser og røyking har også vært foreslått som risikofaktorer (3, 5). I litteraturen konkluderer de fleste forfat.tere med at hyponatremi utløst av antipsy. kotika er en undervurdert bivirkning, som nettopp på grunn av samtidig bruk av andre legemidler eller pasientens grunnsykdom gJerne ikke rapporteres. Da symptomene er diffuse (tretthet, slapp. het, anoreksi, hodepine, forvirring) og til. standen kan gi alvorlige følger, bør leger være oppmerksom på forholdet. Vi opp- fordrer til at man melder alle tilfeller hvor det mistenkes en sammenheng mellom bruken av antipsykotika og hyponatremi/ SIADH til nærmeste regionale RELIS (www.relis.no/bivirkninger). Referanser I. Meulendijks D, Mannesse CK et al. Antipsy. chotic-induced hyponatraemia. A systematic review of the published evidence. Drug Saf 2010;33: 101-114. 2. Mannesse CK, van Puijenbroek EP et al. Hyponatraemia as an adverse drug reaction of antipsychotic drugs: a case-control study in Vigibase. Drug Saf2010; 33: 569-78. 3. Castberg I, Spigset 0. Hyponatremi ved bruk av psykofarmaka. Tidsskr Nor Læge. foren 2006; 126: 1610-1. 4. Naranjo CA, Busto U et al. A method for esti. mating the probability of adverse drug reac. tions. Clin Pharmacol Ther 1981; 30: 239-45. 5. Spigset 0, Hedenmalm K. Hyponatraemia and the syndrome ofinappropriate antidiuretic hormone secretion (SIADH) induced by psy. chotropic drugs. Drug Saf 1995; 12: 209-25. Følgende har fått tildelt allmennpraktikerstipend 2. halvår 201 O UNIV NAVN NTNU Bjarne Austad UiO Beraki w. Ghezai UiTø Karin Nilsen UiB Kristina Riis Iden UiO Marianne Bollestad NTNU Nick Aakre Faradobeh UiB Olav Thorsen UiTø Signe-Elisabeth Nome Thorvaldsen UiO Svein Aarseth UiO Torunn Bjerve Eide TITTEL Oppfølging av barn med ventila. sJonsrør i trommehinnen Kartlegging av røykevaner og holdninger til røyking blant norsk-eritreere HPV vaksinen, kartlegging av kunnskap og holdninger blant helsesøstre og skoleleger Antidepressiva i sykehjem, beslutningsfaktorer Bruk av delegasjonsskJema i behandling av ukomplisert cystitt hos kvinner Small intervensJon to improve communications skills Kvaliteten på samhandling mellom første-og annenlinje. tjenesten Fastlegens møte med pasienter med CFS/ME: En utfordring å kunne møte det uforståtte på en mest mulig tjenlig måte Allmennlegers kontakt med papirløse migranter Compliance ved antibiotika. behandling i allmennpraksis -er den nye antibiotikaveilederen gjennomførbar i klinisk praksis7 inngrep. En pilotstudie -er den nye antibiotikaveilederen gjennomførbar i klinisk praksis7 VEILEDER Anne-Sofie Heivik og Vegard Bug ten Jørund Straand Elise Klouman Sabine Ruths og Stefan Hjørleifsson Morten Lindbæk Hilde Grimstad, Aslag Stensbekk, Jørgen Urnes Anders Bærheim Nils Kaistrup og Anna Luise Kirkengen Per HJortdahl Morten Lindbæk og Christian Borchgrevink Borchgrevink UiB Aase Aamland Legers sykemeldingspraksis ved uforklarlige symptomer .en systematisk oversiktsartikkel Erik L. Werner UiO Ase Ruth Eggemoen Kartlegging av helsestatus hos familiegjenforente, asylsøkere og flyktninger, med vekt på anemi og vitamin D-mangel (protokoll.utarbeidelse) Jørund Straand UiO Jørn Ossum Gronert Allmennpraktikerledet røykeslutt.intervensJon før planlagt kirurgisk Jørund Straand UiO Katia Yvonne Monclair Ikke-medikamentell behandling av primær kronisk insomni i all-mennpraksis. En pilot studie Arne Fetveit UiB Kristian Anton Simonsen Fastflu-prosjektet lnfluenza.forskning i allmennpraksis Guri Rørtveit NTNU Morten Jensvold Prehospital bruk av observa.sjanssenger under legevakt -faglig forsvarlig alternativ til sykehusinnleggelser? Irene Hetlevik og Arnfinn Seim UiO Veslemøy Cathrine Hippe Compliance ved antibiotika.behandling i allmennpraksis Morten Lindbæk og Christian Rikke Holm Løvaas 30 innkomne søknader om i alt 96 stipendmåneder. Derav: cand. pharm., RELIS Midt-Norge 14 fra UiO 7 fra UiB Olav Spigset 5 fra NTNU overle e RELIS Midt-Nor g eg 4 fra UiTø UTPOSTEN NR . 5 • 2010