Forskningsdagen på Primærmedisinsk uke, 2010.

Forskningsdagen på Primærmedisinsk uke, 2010. a Presentasjon av sammendragene fra forskningsdagen på Primærm, REDIGERT AV ELIN OLAUG ROSVOLD, Avdelingfor allmenn-og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo OG SABINE RUTHS, Allmennmedisinskforskningsenhet, Be1gen Forskningsdagen på Primærmedisinsk uke (PMU) gir all.mennmedisinere mulighet til å presentere sine prosjekter for kolleger. Deltagerne på årets forskningsdag 28. oktober fikk høre 17 foredrag som spente fra høyt blodtrykk hos fotballspillere til rehabilitering av eldre. I gruppen «Frie foredrag» ble det lagt frem både små og store prosjekter. Noen var i planleggingsfasen, mens andre var nylig publi.sert eller i ferd med å publiseres i norske eller internasjo.nale tidsskrifter. I tillegg ble det presentert to nye doktor.grader innen primærmedisin. De som deltok med frie foredrag konkurrerte om den allmennmedisinske forskningsprisen som deles ut av All.mennmedisinsk forskningsutvalg (AFU). Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Allmennlegeforeningen (AF) og Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) bidrar med pris.pengene på 15000 kroner. I år var det høy kvalitet på fore.dragene, og juryen valgte til slutt å dele prispengene på to forskere: Bente Mjølstad fra Allmennmedisinsk forsknings.enhet i Trondheim fikk prisen for sin presentasjon om « Det Compliance ved antibiotikabehandling i allmennpraksis Er den nye veilederen gjennomførbar? VESLEMØY HIPPE, Hisøy legekontor I TORUNN BJERVE EIDE, Froland legekontor METTE BREKKE, Seksjon for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Bakgrunn I oktober 2008 kom «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten». Anbefaling vedrø.rende behandling av både pneumoni og erysipelas er endret fra tidligere Apocillin, tre ganger daglig til ny anbefaling fire ganger daglig. Vår kliniske erfaring tilsier at pasienter kan ha problemer med å etterleve flerdoseregime gjennom en hel behandlingsperiode. Internasjonale studier har vist at com.pliance blir redusert med økt kompleksitet i doseringsregi.met. Bedre compliance er sett ved behandlingsregimer av mindre enn sju dagers varighet. Ved litteratursøk i skandi.naviske tidsskrifter har vi ikke funnet studier på området. Formål Vi ønsker å undersøke om antall antibiotikadoseringer per døgn gir redusert compliance, og hvorvidt varighet av be.handlingen har betydning for compliance. Materiale og metode Studien er prospektiv med oppstart av inkludering våren 2010. Vi ønsker å inkludere cirka 300 pasienter, og er per i dag cirka halvveis. Seks fastleger registrerer alle pasienter som får utskrevet antibiotika uavhengig av lidelse i pro.sjektperioden. Vi velger å ta med alle antibiotikaforskriv.ninger fordi hensikten er å studere compliance relatert til antall døgndoser, og ikke spesifikke lidelser. Innen en uke etter avsluttet antibiotikakur blir pasientene kontaktet per telefon av en av de prosjektansvarlige for å besvare et stan.dardisert spørreskjema. Foreløpige resultater/konklusjon De foreløpige resultatene tyder på at vi ikke ser en reduk.sjon i compliance ved et fire-dose regime. il edisinsk uke, 28. oktober 2010 situerte allmennlegeblikket -en gyldig medisinsk kunn.skapskilde?» der hun har sett på hvordan fastleger vektleg.ger kunnskapen de har om pasienters personlige bakgrunn. Kirsten Valebjørg Knutsen fra Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo mottok prisen for presentasjonen «Effekt av vitamin D-tilskudd på muskelstyrke, muskel.skjelettsmerter og hodepine hos immigranter i Norge. En randomisert, dobbelt blindet, kontrollert studie» -et prosjekt som har sprunget ut av hennes egen erfaring med lave D-vitaminverdier hos pasienter i hennes praksis. Forskningsdagen ble i år kombinert med et dagskurs for allmennleger som hadde lyst til å prøve seg på et eget forskningsprosjekt. Kurset ga en kort innføring i forsknings.prosessen fra hvordan man definerer et forskningsspørsmål og hvor man finner veiledere, til hvordan man publiserer. Noen av forelesningene fra dette kurset finnes på nettsiden til Primærmedisinsk uke: http://www.pmu.no/ I dette nummeret av Utposten presenterer vi sammendrage.ne av de fleste av foredragene fra forskningsdagen på PMU, i tillegg til et prosjekt som ble presentert på forskningskurset. Noen foredragsholdere har valgt ikke å publisere sammen.draget av hensyn til at de er midt i en publiseringsprosess i et annet tidsskrift, men nedenfor kan du lese om 16 spennende prosjekter fra norsk allmennmedisinsk hverdag. Økt fluorokinolonbruk i sykehjem: Grunn til bekymring MARK FAGAN, Tromøy Legesenter Bakgrunn Bruken av fluorokinoloner har økt betydelig i Norge de siste årene. Samtidig er det økende ciprofloksacinresistens blant den vanligste urinveispatogene bakterien E. coli. I primær.helsetjenesten er indikasjonen for fluorokinoloner begrenset til kompliserte urinveisinfeksjoner, helst med et dyrkningsre.sultat som rettferdiggjør grunnlag for bruk. Ifølge norske retningslinjer er fluorokinoloner ikke indisert ved empirisk behandling av pneumoni, exacerbasjoner av KOLS, eller sep.sis. Eldre (over 70 år) er den aldersgruppen som bruker mest antibiotika. Denne undersøkelsen har kartlagt fluorokino.lonforskrivning til sykehjemsbeboere i Arendal kommune. Materiale og metode Indikasjon, forskriver, og mikrobiologisk diagnostikk av sykehjemspasienter som ble behandlet med fluorokinolo.ner i løpet av perioden 01.12.06 til 31.11.07, ble registrert. Resultater 94 ciprofloksacinkurer ble forskrevet til 78 pasienter. Urin.veisinfeksjon var hyppigste indikasjon på langtids-(78 pro.sent) og korttidsavdelinger (40 prosent). Luftveisinfeksjon var en nesten like hyppig indikasjon på kortidsavdelinger (37 prosent), men var sjelden på langtidsavdelingene (4 prosent). 44 infeksjoner (47 prosent) ble verifisert med mi.krobiologisk undersøkelse. Bare12 av de 44 infeksjoner var forårsaket av en mikrobe som kun var følsom for ciproflok.sacin. Ingen pasienter fikk ofloxacin. Fortolkning Hos en stor del av pasientene ble ciprofloksacin brukt der et annet antibiotikum, i følge nasjonale retningslinjer, er førstevalg. Flertallet av pasientene med en mikrobiolo.gisk verifisert diagnose kunne ha brukt et antibiotikum med smalere spekter. Intervensjoner for å bedre antibiotika.forskrivning til sykehjemspasienter må siktes både på syke.hjemsleger og sykehusleger. Referanse Fagan M, Skotheim SB. Fluorokinolonbruk i sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2022-4 UTPOSTEN NR . 7 • 2010 m Anxiety and depression associated with urinary inconti.nence in middle aged women. A cross-sectional study GUNHILD FELDE, ING\'AR BJELLAND, STEINAR HUNSKAAR Department of Public Health and Primary Health Care, University of Be1gen, Norway Backround g ln recent years several studies have reported depression to be associated with urinary incontinence (Ul), but the preva. lence estimates vary widely. The association has been shown to be strongest for urgency and mixed incontinence. There is less data on the relationship between anxiety and Ul. Objective To determine the association between anxiety and Ul and depression and Ul, and investigate this association for dif.ferent types and severities of Ul. Material and methods Our study isea cross-sectional survey of women in a large population-based survey, the Hordaland Health Study (1997-1999). We present questionnaire data on Ul, depres.sion and anxiety from 5321 women between 40 and 44 years. From the questionnaire we defined the incontinent group and categories for type and severity. Anxiety and depression were measured with the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), a self-administered question. naire consisting of 14 items, seven for anxiety (HADS-A) and seven for depression (HADS-D). Each item had four possible answers, giving scores from zero to 2 r. Anxiety and depression disorder was defined as a HADS score of eight or more. Our study has the !argest Ul patient sample until now regarding the association with anxiety. Results Women with Ul (n = 1398) had higher ra tes of depression (adjusted OR 1,63 (95 per cent Cl 1.31-2.02)) and anxiety (adjusted OR 1,57 (95 per cent Cl 1.35-1.84)) compared with women without Ul. The highest frequencies of depression and anxiety were found among women with mixed and urgency Ul and with severe Ul. Conclusions Our study shows that urinary incontinence is associated with anxiety and depression, with strongest association for mixed and urgency incontinence. Kommunikasjon om medikamenter mellom sykehus og primærhelsetjeneste -en undersøkelse av henvisninger, epikriser og akuttinnleggelser KARIN FRYDENBERG, Skreia legesenter METTE BREKKE, Seksjon for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Bakrunn gDet er godt dokumentert at pasientenes medisinlister har ulikt innhold i forskjellige deler av helsetjenesten. Det øker faren for uønskede legemiddelvirkninger og feilmedisine.ring. God kommunikasjon og korrekte opplysninger om pasientens sykdom, utredning og behandling er viktig mel.lom behandlingsnivåene i helsevesenet. Legenes viktigste kommunikasjonsverktøy er henvisninger inn til sykehus og epikriser ut fra sykehus. En betydningsfull del av denne kommunikasjonen gjelder pasientens medikamentelle be-handling. Vi har undersøkt hvordan sykehus og primær.helsetjeneste kommuniserer informasjon om medisinlisten gjennom henvisninger og epikriser. Materiale ometode g I samarbeid med medisinsk avdeling Sykehuset Innlandet Gjøvik gjorde vi fortløpende trekk av 194 henvisninger til medisinsk poliklinikk i to perioder i 2009 og likeså 195 epi.kriser fra medisinsk avdeling. Disse ble anonymisert og m undersøkt med hensyn på om medisinliste forelå og om den virket fullstendig. To andre kvalitetsfaktorer ble også vur.dert: I henvisningene ble det undersøkt om tidligere syk.dommer var beskrevet og om det var en klar problemstil.ling. I epikrisene ble det vurdert om det forelå en plan for oppfølging og om det var en klar ansvarsfordeling etter ut.skrivelse. 221 akuttinnleggelser på medisinsk avdeling ble registret på spørreskjema i mottak fortløpende i to perioder i 2009. Her ble det registrert om det forelå medisinliste, samt hvem som la pasienten inn på sykehus og hvor man fikk opplysninger om medisinbruk fra når medisinliste ikke forelå. Registreringene ble analysert ved enkle kvanti.tative metoder ved hjelp av SPSS. Resultater Resultatene ble utarbeidet og artikkel skrevet våren 2010. Artikkelen er under vurdering. Kvinnekohorten -en norsk longitudinell studie om kvinners overgangsalder BJØRN GJELSVIK, Alimennmedisinskfon·kningsenhet, Oslo JØRUND STRAAND, ELIN OLAUG ROSVOLD, Alimennmedisinskforsl(ningsenhet I Oslo Sek,jon for atlmennmedisi11, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Bakgrunn Mange kvinner går gjennom menopausen med betydelige subjektive plager i form av hetetokter, søvnvansker, depre.sjon, plager fra tørre slimhinner og andre endringer. Det er av interesse å få kartlagt nærmere hvordan kvinnene opp.lever disse plagene: Hvor mye de er plaget, i hvilken grad og i hvor lang tid de bruker hormonell substitusjonsterapi (HT) eller annen behandling. Materiale og metode I forbindelse med helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK, 1997-1999) ble det rekruttert en kohort av 2300 kvinner som da var i begynnelsen av førti-årene. Disse er senere re.gelmessig fulgt opp med spørresk jerna med henblikk på vanligetkvinneplager og legemiddelbruk. Materialet gir en unik anledning til å studere symptomutvikling hos en re.presentativ kvinnepopulasjon over tid. Oppslutningen om undersøkelsen har vært meget god. I tidsperioden har de Aeste kvinnene gjennomgått klimakteriet. Vegetative symptomer (hetetokter og svette/nattsvette), tørrhet i skje.den og dato for siste registrerte menstruasjon er avhengige variabler i undersøkelsen. Uavhengige variabler er livsstil og helsevaner (røyking, mosjon, oppfatning av egen helse), biologiske forhold (menarkealder, paritet, BMT/vekt)og so.siodemografiske variabler (utdanningsnivå, inntektsgrup.pe). Det gjøres deskriptive analyser, Kaplan Meier og Cox regresjon, samt logistisk regresjon. Resultater Presentasjonen omfatter preliminære funn fra undersøkel.sen, bl.a. gjennomsnittlig menopausealder, spredningen i alder og hvilke faktorer som påvirker menopausealderen. Videre presenteres hvordan overgangsplagene utvikler seg og hva som predikerer ulike plager. Diskusjon Kvinnekohorten er i internasjonal sam.enheng en stor, longitudinell studie der kvinnene foreløpig er fulgt i ca ro år. Det er svært lite frafall i studien, som vi mener er repre.sentativ for norske kvinner i dag. Dataene gir ny og viktig informasjon om kvinners overgangsalder, som har betyd.ning både for kvinnene selv og for leger som behandler dem. m Lokale akuttmedisinske team -Bjarkøymodellen. Fra prosjekt til brosjyre FRANK HILPUSCH, PETRA PARSCHAT, Bjarkøy legekontor SISSEL FENES, Bjarkøy sykehjem I IVAR AARAAS, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø MADS GILBERT, Akuttmedisinsk avdeling, Universitetssyl(ehuset Nord No,ge Bakgrunn Inntil 2006 var Bjarkøy kommune uten egen ambulansetje.neste og hadde periodevis dårlig legedekning. Kommu.nens sykepleiere ble ofte kontaktet av lokalbefolkningen ved akutt sykdom. Dette opplevdes faglig og emosjonelt utfordrende. Vi ønsket å gi et bedre akuttmedisinsk tilbud til befolkningen, samt styrke sykepleiernes kompetanse til å håndtere akutte hendelser. I 2006 startet vi lokal tverrfag.lig teamtrening der alle sykepleiere, legesekretærer og leger inngikk. Regelmessige akuttøvelser, gradvis innlæring fra basale teknikker til mer avanserte prosedyrer, etablering av fungerende utkallingsrutiner, er vesentlige momenter i vår modell. Vi ønsket å finne ut om det er sammenlignbare for.hold i andre kommuner i Nord-Norge og om vår modell for lokalteamtrening kan overføres til disse. Metode I 2006 begynte vi et flerdelt forskningsprosjekt i samarbeid med Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved Universite.tet i Tromsø og akuttmedisinsk avdeling UNN. Prosjektet består av a) en spørreundersøkelse i Troms og Finnmark (1), b) en kvalitativ studie med deltakerne i vårt lokale akutteam, c) en prospektiv registreringsstudie om akutte hendelser i vår kommune og d) utvikling av en opp.læringsbrosjyre for andre, interesserte kommuner. Resultat Bjarkøymodellen er et rimelig samhandlingstiltak mellom helse, ambulanse og pleie-og omsorgstjenesten. Våre fors.kningsresultater viser sammenlignbare forhold i flere an.dre nordnorske kommuner. Flere har tettsteder hvor det eksisterer døgnkontinuerlige pleie -og omsorgstjenester, men med lang avstand til legevakt og ambulansestasjon. I mange kommuner kontakter befolkningen den kommu.nale pleie-og omsorgstjenesten direkte ved akutt sykdom. Sykepleierne i disse kommunene øver regelmessig på akuttmedisinske prosedyrer og innehar til dels en høy akuttmedisinsk kompetanse. I enkelte kommuner inngår sykepleiere i egne lokale akutteam. Konklusjon I utkantkommuner er sykepleierne en verdifull, men for lite brukt ressursgruppe ved akutte hendelser. Etablering av lokale akutteam, slik som i Bjarkøymodellen, er relevant for andre kommuner med liknende utfordringer. En opp.læringspakke, som beskriver vesentlige momenter i et lokalt akuttmedisinsk team er under utarbeiding. Referanse Hilpiisch F., Parschat P., Fenes S, Aaraas I, Gilbert M. Brukes ansatte i kommunale pleie-og omsorgstjenester ved lokale akutt.medisinske hendelser? Godkjent for publisering i Tidskrift for Den norske legeforening Neuropsychological development and behavioural assessment of children of substance abusing women attending a Special Child Welfare Clinic in Norway BJØRG HJERKINN, Forsterket helsestasjon i Kristiansand I Avdelingfor rus-og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus MORTEN LINDBÆK, ELIN OLAUG ROSVOLD, Seksjon for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Background A Special Child Welfare Clinic (SCWC) in Norway provi-blems and their children up to four years of age. Aim of des care for pregnant women with substance abuse pro-treatment is abstinence of substances. m Methods Retrospective cohort study including 59 of 60 children whose mothers have attended SCWC in pregnancy. Neu.ropsychological screening of 40 of 42 of the children bom in the years 1994-2000 and assessment of behaviour by means of Child Beaviour Check List (CBCL) scored by parents/ foster parents. Results Birth weight and head circumference were significantly lo.wer in the drug abusing group than in the comparison group. Women who continued moderate abuse during pregnancy, had higher frequency of premature births, birth weight under 2500 g and birth complications. Almost all children of mothers who continued a moderate use of sub.stances were raised in foster homes. They performed better on the neuropsychological screening than children raised by their biological mothers. The latter were more in need of remedia! services in school than children in foster homes. Conclusion This might indicate that if the foetus was influenced by moderate use of substances, it had been on such a leve! that it could be compensated for bya stimulating environment. It is of great importance to reduce the amount of substances used by pregnant women. Even if a substance abusing mother stops the abuse, support from the child welfare sys.tem is still necessary to secure the child a safe environment to grow up in (1, 3). References l. Hjerkinn B, Rosvold EO, Lindbaek M. Neonatal findings among children of substance-abusing women attending a spe.cial child welfare clinic in Norway. Scand J Public Health 2009 Sep;37 (7):751-7 2. Hjerkinn B, Lindbaek M, Rosvold EO. Substance abuse in pregnant women. Experiences from a special child welfare cli.nic in Norway. BMC Public Health 2007;7:322 3. Hjerkinn B, Lindbaek M, Skogmo I, Rosvold EO. Neuropsy.chological screening of children of substance-abusing women attending a Special Child Welfare Clinic in Norway. Subst Abuse Treat Prev Policy 2010;5 (1):17 Rehabilitering av eldre i kommuner med versus uten eget rehabiliteringssenter INGER JOHANSEN, METTE BREKKE, MORTEN LINDBÆK Seksjon for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo JOHAN K. STANGHELLE, Sunnaas Universitetssykehus Bakgrunn Aldringen i befolkningen, presset helseøkonomi og korte sykehusopphold medfører at stadig flere eldre kommer hjem fra sykehusene med funksjtonssvikt og behov for hjelp. Vi vet lite om optimale rammer for og innhold i en effektiv rehabilitering av eldre i primærhelsetjenesten. Formål Sammenlikne effekt av rehabilitering av eldre i kommuner med versus uten eget rehabiliteringssenter, målt ved å sam.menlikne endring i mestringen av dagliglivets aktiviteter. Finne ut om pasient karakteristika, livstilfredshet og kog.nitiv og psykisk status påvirker rehabiliteringseffekten. Metode Prospektiv observasjonsstudie. Intervensjons-og kontroll.gruppe. Pasientene: Eldre = >65 år, vurdert til å ha rehabi.literingspotensiale. Diagnoser: Hjerneslag, artroser, lår.halsbrudd og andre kroniske sykdommer. Hovedeffektmål: Sunnaas ADL lndex (SI). Sekundært effektmål: Umeaa Life Satisfaction Checklist (LSC). Kognitiv -(MMSE), psykisk -(SCLl0) og sivil status, bolig, rehabiliteringstid, privat og offentlig hjelp ble registrert. Etterundersøkelse ved tre måneder. Statistikk: SPSS versjon 16.0. Resultater Pasientene i intervensjonsgruppen økte SI mer og på kor.tere tid sammenliknet med kontrollgruppen. Forskjtellene var statistisk signifikante. Multippel lineær regresjonsana.lyse viste en felles prediktor i begge grupper for SI ved av.sluttet rehabilitering, korrigert for SI ved starten av rehabi.literingen, og for nivået av hjemmetjtenester. Konklusjon Studien indikerer at eldre pasienter med funksjonssvikt ofte kan rehabiliteres i primærhelsetjenesten, og at rehabilitering i eget senter gir bedre effekt i løpet av kortere tid enn rehabi.litering i kommuner uten eget rehabiliteringssenter. UTPOSTEN NR. 7 • cOIO m Telling i stedet for diagnostisering? Selvrapporterte symptomer i en voksen befolkning MONA KJELDSBERG, HEDDA TSCHUDI-MADSEN, JØRUND STRAAND, DtAG BRUUSGtAARD Seksjon for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo BÅRD NATVIG, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings-og lcompetansese12te1; Diakonhjemmet sykehus, Oslo Bakgrunn Vi har i en spørreundersøkelse utført i Ullensaker i 1990, r994 og 2004 vist at det er en nærmest lineær sammenheng mellom antall smertepunkter og funksjon. Kvinner, skilte, mottakere av rehabiliteringspenger/uføretrygd og de med egenrapportert dårlig helse hadde flest smertepunkter. Formål Åse nærmere på sammenhengen mellom symptomer som ikke er relatert til muskel-skjelettsmerter, og funksjon og demografiske faktorer. Metode Analyse av Ullensakerdata fra 2004. 3325 respondenter (re.sponsrate 54,4 proent). Subjective Health Complaints questi.onnaire (SHC) ble brukt til å registrere følgende r3 sympto.mer siste 3o dager: Hjertebank, brystsmerte, pusteproblemer, magesmerter, sure oppstøt, diare, forstoppelse, eksem, tretthet, svimmelhet, angst, depresjon og søvnproblemer. Funksjon siste 14 dager er registrert ved seks COOP-WONCA-charts. Resultater Ca to tredjedeler rapporterte tretthet, halvparten hadde søvntproblemer, mens ca en tredjedel hadde henholdsvis depresjon og sure oppstøt. Obstipasjon, brystsmerter og pusteproblemer var de minst hyppige symptomene. Gjennomsnittlig antall symptomer per respondent var 3,7 (menn hadde færre symptomer enn kvinner). De med selvrapportert dårlig helse hadde i gjennomsnitt 7,7 symp.tomer, mottakere av rehabiliteringspenger 6,1, lavt utdan.nede 4,3 og røykere 4,3 symptomer. Sammenhengen mel.lom antall symptomer og funksjon var sterk og nærmest lineær. Konklusjon Antall symptomer, uavhengig av diagnose, ser ut til å være en viktig dimensjon som bør tas med i vurderingen av pa.sienters helse. Vi følger opp resultatene med en spørreun.dersøkelse i allmennpraksis, med hovedfokus på hva som karakteriserer pasienter som har mange symptomer, uten åpenbar medisinsk forklaring. Høyt blodtrykk hos norske toppfotballspillere er assosiert med økt sympatisk aktivitet og venstre ventrikkel masse HILDE MOSEBY BERGE, Senterefor idrettsskadeforskning, N01ges Idrettshøgskole I Soffi klinikk, Jessheim THOR EINAR ANDERSEN, Senterefor idrettsskadefoerskning, Norges ldrettshøgslcole KJ ETi L STEINE, GARD GJERD ALEN, Hjertemedisinsk avdeling, Oslo Universitetsykehus, Aker ERIK EKKER SOLBERG, Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Bakgrunn Metode Det Europeiske Fotballforbundet har bestemt at alle mann. lige toppfotballspillere må hjertescreenes. Alle fotballspillere i Tippe-og Adeccoligaen ble screenet. 594 spillere ble inkludert. Blodtrykket ble målt !:: I time etter fysisk aktivitet og kategorisert i samsvar med Euro. Formål pean Society of Hypertensions retningslinjer. Høyt BT er Som en del av hjertescreeningen av norske fotballspillere i definertt !:: 140/90 mm Hg. VV masse og diastolisk funksjon 2008 ønsket vi å undersøke prevalensen av høyt blodtrykk ble målt med henholdsvis to-dimensjonal-og pulset (BT), og se om det hadde sammenheng med hjertefrekvens Doppler ekkokardiografi. Spillerne oppga høyde og (HR), pulstrykk (PP), økt venstre ventrikkel (VV) masse vekt. eller VV diastolisk dysfunksjon. m Resultater Gjennomsnittlig alder for spillerne var 25 år (variasjons.bredde 18-38), gjennomsnittlig BMI 23,7 kg/m2 (20-29) og gjennomsnittlig BT 122/69 mmHg. Høyt BT ble målt hos 39 spillere (6,7 prosent), inkludert to med grad 2 (> 160 mmHg) systolisk hypertensjon og forstørret VV. Det var en signifikant lineær sammenheng mellom gjennomsnittlig ar.terietrykk (MAP) og HR, PP og indeksert VV masse med regresjonskoeffisient h.h.v. o, 195, o, I 80 og 0,256 (alle; p o,01). Konklusjon Omtrent en fjerdedel av toppfotballspillerne hadde enten hypertensjon (6,7 prosent) eller htøyt normalt BT (18 pro.sent). Høyt blodtrykk var assosiert med økt hjertefrekvens og pulstrykk, noe som indikerer økt sympatisk aktivitet. Økende BT viste en signifikant sammenheng med økende indeksert VV masse, noe som indikerer en tidlig start på organskade. Når vi vet at et tilfeldig målt htøyt blodtrykk i ung alder kan forutsi hypertensjon senere i livet, så støtter våre data ET-screening av atleter. Fysioterapi alene eller kombinert med kortikosteroid.injeksjon for akutt lateral epikondylitt i allmennpraksis: En randomisert, placebokontrollert studie MORTEN OLAUSSEN, Grålum legesente,; Sarpsborg I Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo ØYSTEIN HOLMEDAL, Hafslundsøy legesenter, Sarpsbo,g I Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo MORTEN LINDBÆK, SØREN BRAGE, Institutt for helse og samfunn, Umve,:;itetet i Oslo Bakgrunn To store studier publisert de siste årene har undersøkt ef.fekten av kortikosteroidinjeksjon og fysioterapi ved lateral epikondylitt. Epikondylitt er en langvarig, smertefull til.stand, ofte med redusert arbeidsevne. Studiene viser at kor.tikosteroider gir rask bedring sammenlignet med vente.og-se-behandling eller fysioterapi, men på lengre sikt har kortikosteroider liten eller dårligere effekt enn de to andre behandlingene. I denne studien ønsker vi å understøke ef.fekten av fysioterapi kombinert med kortikosteroider. Kan den initialt gode effekten av kortikosteroidinjeksjon vide.reføres hvis det blir gitt fysioterapi samtidig? Metode Prosjektet er en randomisert, dobbelt blind, kontrollert studie i samarbeid med fastlegene i Sarpsborg og Seksjon for allmennmedisin, UiO. Fastlegene i Sarpsborg henviser mulige pasienter til to studieleger, som behandler og ftølger pasienten i ett år. Studien består av en seks ukers behand.lingsperiode og deretter oppfølging ved seks, 12, 26 og 52 uker. Det er tre behandlingsbein: Kontrollgruppen får NSAIDs peroralt i to uker. Behandlingsgruppen får aktiv behandling med kortikosteroidinjeksjon og fysioterapi el.ler placeboinjeksjon og fysioterapi. Den fysikalske behand.lingen består av dyp tverrfriksjon, Mill's manipulasjon og eksentrisk trening. Protokollen ble publisert i 2009 (!). Resultater Studien startet med første pasient i april 2009. Arbeidet går etter planen, vi har snart inkludert 90 av 180 pasienter. Kol.leger og pasienter er meget fornøyd. Vår erfaring er at det er mulig å planlegge og gjennomføre en sttørre, klinisk be. _t handlingsstudie i allmennpraksis. Publikasjon Olaussen M, Holmedal Ø, Lindbæk M, Brage S. Physiotherapy alone or in combination with corticosteroid injection for acute lateral epi.condylitis in general practice: A protocol fora randomised, placebo.controlled study. BMC Musculoskelet Disord. 2009 Dec 4;10:152 Influensa A {H1 N1) i allmennpraksis: Klinisk forløp, holdninger til vaksinasjon og forebyggende tiltak KRISTIAN A. SIMONSEN, KNUT-ARNE WENSAAS, GURI RØRTVEIT, Allmennmedisinskforskningsenhet, Uni Helse Bergen STEINAR HUNSKÅR, Nasjonalt kompetansesenterfor legevaktmedisin (Nklm), Uni helse I SVERRE RØRTVEIT, Bekkjarvik legekontor REBECCA COX, Influtensasenteret, Gades institutt, UiB I GRO NJØLSTAD, Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssy/(ehus Bakgrunn Høsten 2009 ble Norge rammet av en influensapandemi med det nye A(HlNl)-viruset. Pasienter med influensa be.handles først og fremst hos fastlegen sin. Dette gjør all.mennpraksis egnet til forskning under influensaepidemier. Kunnskap om klinisk forløp, holdninger til vaksinasjon og forebyggende tiltak er av betydning for klinikere og helse.tjenesteplan leggere. Metode Studien var en spørreskjemaundersøkelse av pasienter som hadde vært i kontakt med fastlegen sin og fått diagnosen influensa. Et utvalg som samtykket til dette ble fulgt opp med en blodprøve for å bekrefte eller avkrefte om de fak.tisk hadde ny influensa A(HlNl). Fastleger i fem kom.muner i Hordaland ble invitert til å delta. Registrerings.perioden for influensa var fra 26. oktober til 31. desember 2009. Resultater Totalt ble I 329 influensapasienter identifisert i studieperio.den. 357 (27 prosent) returnerte spørreskjema og ble inklu.dert til studien. Det ble gjennomført serologisk test på 72 (20 prosent) av de inkluderte pasientene. 38 var positive for den nye viruset og 34 var negative. Det var ikke forskjell i symptomer mellom gruppene som var inkludert til serolo.gi. Kvinner rapporterte oftere enn menn bruk av smittefore.byggende tiltak som håndvask og hostehygiene. Diskusjon Infeksjon med pandemisk influensa forløp med sympto.mer som ved sesonginfluensa. Kvinner gjennomførte hyp.pigere smitteforebyggende tiltak under pandemien i for.hold til menn. Pasientopplæring ved gastro-øsofageal reflukssykdom {GERD) -Validering av et spørreskjema om symptomer fra fordøyelsen og symptomenes konsekvenser (DSIQ) JØRGEN ALEXANDER URNES, Institutt for samfunnsmedisin, No1ges teknisk-naturvitenskapelige universitet Doktorgrad ved Det medisinske fakultet, NTNU, 2009 Gastro-øsofageal reflukssykdom (GERD) er en sykdom som kjennetegnes av halsbrann, sure oppstøt og smerter øverst i magen. Hensikten med denne avhandlingen er å vise effekten av et opplæringsprogram for pasienter om sykdommen. GERD skyldes en svikt i spiserørets nedre lukkemuskel slik at mageinnhold lekker opp i spiserøret og skaper betennelse eller irritasjon. Sykdommen påvirkes av livsstil slik som måltidsrytme, matsorter, fysisk aktivitet, vekt, mosjon, stress og mye mer og kan behandles med medikamenter som hos de fleste reduserer plagene og nor.maliserer livskvaliteten. UT POSTEN NR .7 • 2010 Pasientopplæring har vært en lovpålagt oppgave for spesia.listhelsetjenesten fra år 2000. Hensikten med opplæring er å støtte pasienter med kronisk sykdom i deres behov for informasjon og læring for å øke mestringsevne og livskva.litet. Avhandlingen bygger på tre studier som ble gjennom.ført i perioden 1993-1999. Studium I er en validering av et nyutviklet sykdomsspesi.fikt livskvalitetsskjema for pasienter med fordøyelsessyk.dommer (DSIQ). Tre hundre og femtiseks pasienter med fordøyelsessymptomer deltok. Et utvalg av pasientene be.svarte skjemaet to ganger enten med et par ukers mellom.rom, og anga om tilstanden var bedret, verre eller uendret; eller etter endt behandling. Skjemaet viste gode psykome.triske egenskaper slik som god reproduserbarhet, intern konsistens, kriterievaliditet, faktordannelse og evne til å fange opp endringer. I studium II og III ble et opplæringsprogram for pasienter med GERD vurdert med henblikk på effekt på generell livskvalitet (vurdert med GHQ30), sykdomsspesifikk livs.kvalitet (DISQ) og sykdomskunnskap, forbruk av helsetje.nester og medikamentbruk. To hundre og elleve pasienter ble tilfeldig plassert i enten en opplæringsgruppe eller en gruppe som fikk «behandling som vanlig». Studium II viste at det ikke var noen forskjell i livskvalitet mellom gruppene, men pasienter med lav utdanning som hadde m gjennomført opplæringsprogrammet, fikk en signifikant bedring av både generell og sykdomsspesifikk livskvalitet. Det var ingen forskjell i forbruk av medikamenter eller helsetjenester mellom gruppene. Studium III viste at gruppen som hadde gjennomført opp.læringsprogrammet hadde et høyere kunnskapsnivå enn gruppen som hadde fått «vanlig behandling», og at kunn.skapen holdt seg høyere gjennom ett helt år. Kunnskapsni.vået i seg selv hadde ikke sammenheng med livskvalitet. Avhandlingen viser at det er behov for forskningsbasert evaluering av pasientopplæringsprogrammer, og at opplæ.ringen må tilpasses målgruppen. Effekt av vitamin D-tilskudd på muskelstyrke, muskel.skjelettsmerter og hodepine hos immigranter i Norge. En randomisert, dobbelt blindet, kontrollert studie KIRSTEN VALEBJØRG KNUTSEN, METTE BREKKE, PER LAGERLØV SekSJon for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo AHMED MAD AR, HAAKON MEYER, Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi; Institutt for helse og saemfunn, UiO TRULS RAASTAD, Norges Idrettshøyskole I LARS-CHRISTIAN STENE, Na,jonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Vitamin D-mangel er hyppig, spesielt hos ikke-vestlige innvandrere i Norge. Vi har fortsatt lite kunnskap om hel.sekonsekvensene av vitamin D-mangel hos voksne. I vår forrige studie fant vi vitamin D-mangel hos 83 prosent i en pasientgruppe med bakgrunn fra Midt-Østen, Afrika og Sør-Asia som oppsøkte allmennlege med muskelskjelett.smerter, hodepine og tretthet. Vitamin D-mangelen var mest uttalt hos kvinner og hos pasienter med hodepine. Vi fant også hypovitaminose D hos 35 prosent av de etnisk norske pasientene. Mål I denne studien vil vi se på effekt av vitamin D-tilskudd primært på muskelkraft og sekundært på muskelsmerte og hodepine. Vi vil også måle andre parametre som kan gi oss informasjon om anemi, diabetes og benmetabolismen. Material og metode 300 friske, voksne, menn og kvinner, med bakgrunn fra Midt-Østen, Afrika og Sør-Asia skal inkluderes i en rando.misert, dobbelt blindet, placebokontrollert studie. Vi vil sammenligne to ulike doser vitamin D-tilskudd med pla.cebo, tablettene skal taes daglig i 16 uker. Muskelkraft i underekstremitetene vil bli testet med en Jump Mechano.graph som måler kraft og styrke under hopp og med en «Chair stand test». Styrke i arm måles med et håndholdt dynamometer. Lokalisasjon og grad av opplevd smerte sis.te uke registreres. HIT-6 (Headache Impact Test) skal bru.kes til registering av hodepine. Muskeltester og blodprøver vil bli tatt ved baseline og etter 16 uker.' Informasjon om kosthold, solvaner og smerter registreres også ved inklu.sjon og ved studiens slutt. Datainnsamling Oppstart vil skje i november 2010, og vi ønsker å inkludere 300 deltagere. Studien vil øke kunnskapen vår om vitamin D-mangel hos voksne. En mulig bedring av muskel. funksjonen ved vitamin D-tilskudd vil kunne føre til økt fysisk aktivitet og derved flere positive helsegevinster. Vi håper å få mer kunnskap om hvorvidt vitamin D-til.skudd vil forebygge sykdom hos grupper med lave vitamin D-verdier. UTPOSTEN NR. 7 • 2010 m Red response. Studies on the role of primary care doctors in out-of-hospital emergency medicine ERIK ZAKARIASSEN, Nasjonalt l(ompetansesentertfor legevaktmedisin I Stiftelsen norsk luftambulanse I Institutt for samfunnsmedisinske fag, Univei-sitetet i Be,gen STEINAR HUNSKÅ R,Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin I Institutt for samfunnsmedisimke fag, Universitetet i Be,gen Innledning Norske kommuner har ansvaret for å ha et medisinsk for.svarlig tilbud til samtlige personer som oppholder seg innenfor kommunens grenser. Dette ansvaret forvaltes blant annet gjennom legevaktsentraler og legevakter (pri.mærhelsetjenesten). Målet med studiene var å få kunnskap om legevaktenes befatning med rød-responspasienter. Materiale og metode Det er blitt gjennomført to tverrsnittstudier (studie I og TV) og to langsgående observasjonsstudier (studie Il og III). Første delstudie (Artikkel I) skulle tallfeste antall verts.kommuner i legevaktdistriktene som har leger som er til.knyttet helseradionettet med radio. Alle landets kommu.ner deltok i undersøkelsen. Andre delstudie (Artikkel Il) hadde som hensikt å tallfeste rød-responspasienter som primært ble tatt hånd om av legevaktene. Dataene ble sam.let inn fra et representativt utvalg bestående av syv lege.vaktdistrikt med til sammen 18 kommuner og omtrent 216e000 innbyggere. Datainnsamlingen ble foretatt over et år (2007). Tredje delstudie (Artikkel III) undersøkte involveringen leger i primærhelsetjenesten hadde ved alle røde responser via nødnummeret 1 r 3 i 2007. Tre AMK-sentraler ble brukt som område for datainnsamlingen. Datainnsamlingen ble gjennomført over tre måneder, der alle rød-responstilfeller ble samlet inn. Fjerde delstudie (Artikkel IV) søkte å kart.legge de akuttmedisinske erfaringene til fastleger som har tatt legevakter siste 12 måneder. Resultater Halvparten av landets legevaktdistrikt hadde leger som alltid brukte helseradio og kunne motta og kvittere på alarmer sendt fra AMK-sentralene. Basert på innbyggertallet i kommunene, var legevaktdistriktene med leger som brukte helseradioen hovedsakelig små vertskommuner ( 5000 innbyggere). Rød.responstilfeller utgjorde 2,3 prosent av totalt 85 288 kontakter. Det var store forskjeller i rater av rød-responstilfeller mellom legevaktdistriktene. Om lag en tredel kom via AMK-sentrale.ne, og over halvparten hadde kontaktet legevakten direkte enten ved oppmøte eller per telefon. 5105 rød-responssituasjo.ner ble registrert og analysert. Det var store forskjeller i alar.meringsmønster mellom de tre AMK-sentralene, noe som in.dikerte at AMK-sentralen var viktigste faktor for om legen ble varslet eller ikke. Totalt ble legene alarmert i under 50 prosent av rød-responstilfellene, og legene rykket ut i omtrent 43 pro.sent av tilfellene der de ble alarmert. Brystsmerter, psykiatris.ke problemer og astma/tungpust var de vanligste akuttmedi.sinske problemstillingene. Innleggelse av venekanyle, oksygen på maske og intravenøs medikamentering/væske var de van.ligste akuttmedisinske prosedyrene. Hovedfunn • Det er mangel på bruk av helseradio i halvparten av lan.dets vertskommuner. • Forskjellen i antall alarmerte legevaktleger mellom AMK distriktene var stor. • Fastleger tok del i akuttmedisinsk arbeid og hadde en god selvsikkerhet ved utførelse av akuttmedisinske pro.sedyrer. Utpostens redaksjon minner om at Regjeringen i arbeidet med Nasjonal helse-og omsorgsplan (201 1-2015) gjennomfører en åpen netthøring der alle inviteres til å si sin mening om fremtidens helse-og omsorgstjeneste. Høringsfrist 18.01.11; https:/ /fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no