Blåreseptordningen som prioriteringsverktøy?

Blåreseptordningen som prioriteringsverktøy? m Blåreseptordningen som prioriteringsverktøy? AV KRISTIN SVANQVIST, MORTEN AASER UD OG LARS GRANUM, refusjonsseksJonen, statens legemiddelverk Bakgrunn -Lønning I & Il Siden midten av 1980-tallet har debatten rundt prioriterin. ger i det norske helsevesen vakt stor interesse. Hvordan man best kan anvende helseressursene er et vanskelig, men -- .__ .,,r Kristin Svanqvist seksjonssjef refusjon, Statens legemiddelverk. Forfatteren er utdannet farmasøyt og har viktig og uunngåelig tema. En milepæl i denne debatten ' .. ., .f var den såkalte «Lønning I-rapporten» (NOU 198T 23). '• arbeidet med vurdering av legemidler for ' blåreseptordningen siden 2004. «Lønning I» innebar at Norge, som det første vestlige land, fikk på plass nasjonale retningslinjer for prioritering i hel.setjenesten. Som en videreføring av dette arbeidet kom «Prioritering på ny» (NOU 199T18) i 1997 også kalt «Løn.ning II». Her fremhevet man at tre kriterier/vilkår måtte være oppfylt for at et tiltak (behandling) skulle bli gitt prio.ritet: at tilstanden er alvorlig nok, at behandlingen har en forventet nytte, og at kostnadene ved behandlingen bør stå i et rimelig forhold til tiltakets nytte. Dette samt kravet om at behandlingen skulle være langvarig, dvs. mer enn tre måneder per år, danner grunnlaget for dagens kriterier for om legemidler kan forskrives på blå resept eller ikke. Blåreseptordningen Blåreseptordningen ble innført i 1953. Den skulle sikre at den norske befolkning fikk tilgang til livsviktige og kost.bare legemidler ved kroniske sykdommer uavhengig av betalingsevne. I starten og helt frem til midten av 1990-åre.ne var opptak av legemidler i ordningen basert på hvor vidt legemidlet syntes å være nyttig for befolkningen. Dette var ikke nærmere definert. Etter at utgifter til statinbehandling hadde vokst sterkt på første halvdel av 1990-tallet var det enighet om at endringer var nødvendig. Innføring av nye FIGUR 1. Forbruk av Januvia og Eucras i definerte døgndoser (DDD) i perioden 2008-2010. KILDE FARMASTAT 140 000 Refusjon 1. oktober ) 120 000 100 000 80 000 Refusjon fra 1. juli 0 0 0 60 000 . JANUVIA 40 000 20 000 0--'--&-______________,c.___._______,.__________________ UTPOSTEN NR .8 • 2010 BLÅRESEPTORDNINGEN m 1000/o 900/o -Foretrukket 800/o -----Ikke-foretrukne 700/o 600/o 500/o 400/o '-------, 300/o ... _ .... Ordningen trer Ikke-foretrukne mister 200/o , ...... , i kraft 1. mai 2006 forhåndsgodkjent refusjon ',------• 100/o 1. august 2008 00/o FIGUR 2: Behandling av allergi og elveblest, markedsandeler i definerte døgndoser (DDD) .. KILDE FARMASTAT 1000/o 900/o -Foretrukket(simastatin) ••••• Ikke-foretrukne 800/o 700/o .,.._.,..,...,.,,....,.""\ \ 600/o ,,---"' , ... .. ... ,, .., .. 500/o ...,., .,., 400/o , ______ __ .. ,..., .. , ,_, .. , 300/o .,,_________________ Atorvastatin 1 O og 20 mg ikke lenger 200/o på forhåndsgodkjent Ordningen trer refusjon fra 1.juni i kraft 1. juni 2005 2007 100/o 00/o FIGUR J: Behandling av høyt kolesterol, markedsandeler i definerte døgndoser (DDD). KILDE FARMAITAT refusjonspolitiske mål ble foreslått i NOU 1997:7 «Piller, prioriteringer og politikk» og innført i Legemiddelmeldin.gen i 2005 (St. meld. nr. rS (2004-2005) «Rett kurs mot rik.tigere legemiddelbruk»). Blåreseptordningen for legemid.ler skal i dag: • Sikre lik tilgang til effektive legemidler • Gi en best mulig utnyttelse av ressursene • Stimulere til kostnadsbevisst forskrivning og bruk av legemidler hos lege og pasient • Bidra til god behandling og forebygging av alvorlig sykdom når det finnes effektive legemidler Hvordan kommer legemidler på blå resept Det er Statens legemiddelverk som i dag har ansvaret for å vurdere å vedta om et legemiddel skal kunne forskrives på blå resept eller ikke, dvs. ha forhåndsgodkjent refusjon. Regelverket for opptak og vurdering er hjemlet og beskre.vet i forskrift om legemidler. Oppsummert innebærer dette at det er et legemiddelfirma som må sende inn en søknad der det er dokumentert at legemidlet • Skal brukes i behandling av en alvorlig sykdom • Skal brukes i mer enn tre måneder per år • Har en klinisk relevant effekt UTPOSTEN NR . 8 • 2010 BLÅRESEPTORDNINGEN ... m • At kostnadene står i et rimelig forhold til behandlingens verdi Dersom Legemiddelverket vurderer legemidlet til å opp.fylle disse kravene og det ikke vil medføre mer enn fem millioner kroner i økte legemiddelkostnader for folketryg.den, innvilger Legemiddelverket forhåndsgodkjent refu.sjon. Dette innebærer at legemidlet anses å representere en kostnadseffektiv behandling som for samfunnet vil kunne gi helsegevinster i form av nedsatt sykelighet, økt livskvali.tet og redusere dødelighet til en forsvarlig kostnad. Blåre.septordningen vil således være et prioriteringsverktøy for hvordan samfunnet kan kanalisere ressursene til de lege.midlene som gir mest helse for pengene. Da vi i Norge har et tredjeparts-finansieringssystem der legene forskriver, pasientene bruker og staten betaler vil det alltid være fare for at legemidler tilbys grupper hvor nytten av behandlin- gen ikke står i et rimelig forhold til kostnadene. Da kan resultatet samlet sett bli mindre helse -gitt at ressursene som helsesektoren disponerer er begrensede. Behovet for informasjon, oppfølging og kontroll av ordningen er derfor stort, særlig fordi legemiddelindustrien bruker betydelige ressurser på markedsføring av sine legemidler. Blå resept gir salg Erfaring tilsier hvorvidt et legemiddel som kan forskrives på blå resept vil ha stor betydning for om et legemiddel benyttes eller ikke. Salgskurvene for diabeteslegemidlene Januvia (si.tagliptin) og Euceras (vildagliptin+metformin) målt i defi.nerte døgndoser (DDD) illustrerer dette godt (FIGUR r). Kur.vene viser en vesentlig økning i solgte DDD etter at legemidlene kunne forskrives på blå resept. Legemidlene fikk refusjon omtrent samtidig, for samme bruksområde og med de samme refusjonsvilkårene. Dokumentasjonen som ligger til grunn for at det ble innvilget forhåndsgodkjent re.fusjon viser at det er en sannsynlighetsovervekt for at disse legemidlene, gitt at refusjonsvilkårene er oppfylt, er kost.nadseffektiv behandling og dermed potensielt en god inves.tering for samfunnet. Om dette i praksis er en god allokering av samfunnets ressurser gjenstår å se. Legemiddelverket vil derfor følge forbruksmønsteret nøye i tiden fremover. Effekter av blåreseptordningen Opptak av legemidler i blåreseptordningen er et eksempel på hvordan myndighetene på et overordnet nivå gjør prio.riteringer om hvilke legemidler samfunnet skal betale for. Men ordningen påvirker også hvordan legen konkret skal prioritere i forskrivningen av medikamenter til den enkelte pasient. Blåreseptordningen er et meget sterkt virkemiddel til å styre forbruksmønsteret av legemidler. Fore trukne legemidler Innenfor blåreseptordningen er det Aere virkemidler knyt.tet til valg og prioritering. Ofte får legemidler på blå resept refusjonsvilkår. Eksempelvis er foretrukket legemiddel en ordning for legemidler på blå resept som tilsier at forhånds.godkjent refusjon kun ytes dersom legene først forskriver de mest kostnadseffektive legemidlene innen terapiområ.dene hypertensjon, allergi, migrene, reAukssykdom og ko.lesterolbehandling. Foretrukket legemiddel ble første gang innført i 2005. Ordningen har sammen med likeverdig bytte og trinnpris for generiske legemidler frigjort om lag ro milliarder kroner i perioden 2005-2010. I nyere tid er det trolig få tiltak som har vist like store ef.fekter på forskrivningsmønsteret som ordningen med fore.trukne legemidler. Særlig gjelder dette for kolesterolsen.kende legemidler og antihistaminer. FIGUR 2 og 3 viser at :q forbruksmønsteret i DDD påvirkes direkte etter imple.mentering og har en vedvarende virkning. Analyser basert på tall fra Reseptregisteret viste at forskrivning av fore.trukket simvastatin blant nye brukere var over 90 prosent allerede seks måneder etter at ordningen trådte i kraft. Endringen i brukermønsteret for antihistaminer viser at også her økte bruken av de mest kostnadseffektive lege.midlene cetirizin og loratadin. Endringen tok imidlertid noe mer tid før størrelsen på effekten var tilstrekkelig etter myndighetenes oppfatning. Det et viktig å påpeke at ordnin.gene med foretrukne legemidler neppe ville gitt såpass store endringer i forskrivningsmønsteret uten den gode etterlevel.sen av ordningen fra leger og pasienter. Dette viser at blå.reseptordningen kan være et godt prioriteringsverktøy. Oppsummering Blåreseptordningen er primært et finansieringssystem for legemidler som brukes utenfor sykehus og institusjoner, men er likevel et viktig styrings-og prioriteringsverktøy for myndigheter og leger for å velge den mest kostnadsef.fektive legemiddelbehandling for samfunnet. Utgiftene til blåreseptordningen holdes i dag på et relativt stabilt nivå på om lag 8,5 milliarder kroner. Det vil alltid være en knapp.het på ressurser og med en stadig aldrende befolkning og et økende behov for legemiddelbehandling fremtvinger dette tydelige prioriteringer og bruk av de mest kostnadseffek.tive legemidlene. Ikke minst er dette viktig dersom vi også i fremtiden skal ha mulighet til åta i bruk nye, avanserte og stadig dyrere legemidler. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til kristin.svanqvist@legemiddelverket.no UTPOSTEN NR . 8 • 2010 PAISAJE INCLINADO (BRATT LANDSKAP)