Innledning: Prioriteringer i helsetjenesten – en nødvendighet

Innledning: Prioriteringer i helsetjenesten – en nødvendighet d Prioriteringer i helsetjenesten en nødvendighet AV BJØRN-INGE LARSEN, helsedirektør Debatten om prioriteringer i helsetjenesten engasjerer pasienter, pårørende, helsepersonell, helsemyndigheter og politikere. Mange forstår og aksepterer at helsetjenesten prioriterer. Også i verdens rikeste land er det aksept for at en samfunnssektor ikke kan heve seg over økonomiske rammer fastsatt av Stortinget. Norge er blant de land i verden som bruker mest på helse. T den senere tid er helsebudsjettene nær doblet hvert tiår -til tross for at vi ikke har fått flere eldre og befolkningen er blitt friskere. De nye ressursene har blant annet gått til å ansette mer helsepersonell, heve kompetansen i helsetjenes.ten, gi tilbud til flere pasienter og ta i bruk ny teknologi. Tross voksende budsjetter kan vi ikke bruke all ny tekno.logi, selv om den gjør pasientene friskere og gir økte leve.utsikter. Den nye teknologien kommer for fort og koster mye. Derfor prioriterer vi -som i alle andre land. Vi tar i bruk viktig ny teknologi som har stor betydning. Vi priori.terer pasienter med alvorlige sykdommer, behandlinger som har stor effekt og der kostnadene står i et rimelig for.hold til nytten. Daglig gjør vi som helsepersonell prioriteringer. Eksem.pler er vurderinger av pasienter som skal tilbys syke.hjemsplass, sykehusinnleggelse, utredning med kostbar teknologi, medikamentell behandling, eller vurdering av antall utdannede personell på vakt i en institusjon. Hvis pasienter og pårørende ikke forstår at det prioriteres, skapes det urealistiske forventninger til norsk helsetjeneste. Ingen er tjent med det. Helsemyndighetene, herunder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, foretar prioriteringer når man setter standarder som helsetjenesten skal følge. Uten dette mangler helsepersonellet ryggdekning for sitt arbeid. De siste tiårene har forskjellene i helse mellom sosiale grupper økt. Bedring i helse og forlenget levealder har kommet i grupper med lang utdanning. Dette er i strid Bjørn-Inge Larsen Bjørn-Inge Larsen er direktør i Helsedirektoratet fra etableringen i 2002. Han har tidligere vært ass.dir. i Statens helsetilsyn og fylkeslege i Vestfold og Finnmark. Var i 2008/2009 leder i styret for Verdens helseorganisasjon (WHO), Europa. Fra 207 o til 207 3 representerer han Norge i WHOs globale styre. Han leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. I tillegg leder han Nasjonal pandemikomite og Norsk helseberedskapsråd. Videre er Larsen medlem i Nasjonalt totalforsvarsforum og i Helse. bibliotekets råd. Bjørn-Inge Larsen er utdannet lege fra Universitetet i Oslo (7986), bedriftsøkonom fra Bl og har mastergrad i økonomi og samfunns. medisin fra University of California, Berkeley (7 994). med våre intensjoner og vedtatte politiske ambisjoner. Noe av forklaringen finnes i helsetjenesten. Uten systema.tisk drøfting av prioriteringer i det offentlige rom, kan det bli en dreining av ressurser til særlige grupper eller tals.personer. Taperne vil da være kronisk syke, psykisk syke, rusmisbrukere, innvandrere samt demente. Norge har mer helsepersonell enn mange andre land, like.vel rekker vi ikke over alt som bør gjøres. En forklaring er at vi har høye ambisjoner. En annen forklaring kan være at vi går for langt i å utrede pasienter for sikkerhets skyld. I amerikansk helsetjeneste, hvor oversette diagnoser kan skape store utbetalinger etter rettssaker, har «for sikkerhets skyld»-medisinen medført at helsekostnadene er ute av kontroll. USA er blant få land som bruker klart mer enn Norge på helsetjenester. Et annet spørsmål er hvor høyt vi skal prioritere det fore.byggende arbeidet. Noen argumenterer med at det er etisk galt å prioritere friske, når det er så mange som er syke. Jeg har vanskelig for å akseptere dette argumentet. En godt bemannet helsetjeneste, som den norske, bør gi høy priori.tet til å hindre at folk blir syke. Livsforlengende behandling er også et spørsmål om priori.tering av ressurser. Det er anslått at en fjerdedel av helse- UTPOSTEN NR .8 • 2010 . PRfORfTERINGER HELSETJENESTEN tjenestens ressurser anvendes i det siste leveåret. Deler av dette går til avansert medisinsk behandling hos pasienter hvor helbredelse ikke er sannsynlig eller mulig. Både fag.lige og økonomiske forhold taler for en fortsatt åpen debatt om disse spørsmålene fremover. I debatten har det vært foreslått å øke helsetjenestens res.surser ved økte statlige bevilgninger, økte egenandeler og effektivisering. Disse tilnærmingene er viktige, men de kan ikke erstatte behovet for prioriteringer. Mulighetene til åta i bruk ny teknologi som er mer kostbar enn dagens, vil der.for være begrenset i fremtiden, selv om landets politikere prioriterer helsetjenesten høyt. Forslag om omorganiseringer i helsetjenesten har både fag.lige og økonomiske begrunnelser. Med endret medisinsk teknologi vil pasientene tjene på at noen prosedyrer sentra.liseres. Andre behandlinger tilbys mer desentralt. Bered.skapsvakter er kostbare for helsetjenesten og må vurderes mot bruk og nytte. I tett befolkede områder er mange pa.rallelle beredskapsordninger blitt samordnet, slik at ressur.ser kan brukes annerledes. Debatten er vanskeligere i om.råder med store avstander, men også der må man vurdere om beredskapsordninger skal samordnes eller videreføres. Som styremedlem i Verdens helseorganisasjon ser jeg de globale utfordringene på helseområdet. Mange land man.gler personell, økonomi og organisasjon for å tilby befolk.ningen selv de enkleste livreddende helsetjenestene. I norsk helsetjeneste tilbys mye, men altså ikke alt, av den mest av.anserte medisinen. Hvis vi ser Norges situasjon i lys av en den internasjonale virkeligheten, kan det bli enklere å ak.septere at det finnes noen grenser for hva vi kan tilby -også i Norge. Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: bjorn-inge.larsen@helsedir.no UTPOSTE N NILS • 2010 Df PTICO CON HOJAS (DIPTIKON MED LØV)