Kvalifiseringsprogrammet - en vei ut av fattigdom

Kvalifiseringsprogrammet - en vei ut av fattigdom Kvalifiseringsprogrammet -en vei ut av fattigdom . TONE DE H LI rådgiver, Arbeids-og velferdsdirektorotet Norge har gode universelle velferdsordnin.ger. Likevel finnes det fattige som står utenfor arbeidslivet og har dårlige utsikter til en for.utsigbar og stabil inntekt. Mange av dem mottar økonomisk sosialhjelp over tid. Å være avhengig av offentlige støtteordnin.ger kan ha flere uheldige konsekvenser. Fors.kning viser at langtidsmottakere av sosialhjelp har dårligere økonomi, lavere livskvalitet og svakere helse enn resten av befolkningen. Fattigdom viser seg også ofte å gå i arv til neste generasjon. Hver fjerde 20-åring som vokste opp i en familie som mottok sosialhjelp i 1994, endte selv opp som sosialhjelpsmotta.kere ti år etter, ifølge en tidligere undersøkel.se. Og mennesker som mottar sosialhjelp tid.lig i livsløpet blir ofte gjengangere i hjelpe.apparatet. Forskning viser at det å delta i arbeidslivet og forsørge seg selv gir positive ringvirkninger utover en bedret økonomi; det betyr bedre helse, økt mestring og kontroll over eget liv, og for barnefamiliene: bedre oppvekstvilkår for neste generasjon. Om bare en i en familie kom.mer seg ut i jobb, løfter det alle i husstanden. Politisk storsatsing K valifiseringsprogrammet er en politisk stor.satsing som tar sikte på å hjelpe gruppen av langtidsmottakere av sosialhjelp og andre van.skeligstilte ut i arbeid og aktivitet. Program.met er basert på forskning og kunnskap om hva som virker: stor grad av brukermedvirk.ning, tett, systematisk oppfølging og indivi.duelt tilpassede tiltak med kvalifisering for arbeid som mål. For å sikre forutsigbarhet og mulighet til å planlegge økonomien over tid mottar delta.kerne i programmet en kvalifiseringsstønad, utbetalt som lønn. Deltakerne forplikter seg til å stille opp og følge programmet, som i hovedsak varer i inntil et år, eventuelt to år. Ordningen er lovfestet, og er en rettighet gruppen ikke har hatt tidligere. Forut for programmet blir det gjennomført en grundig vurdering av den enkeltes arbeids.evne og behov. Det skal sikre at man «treffer» med tiltakene. Aktivitetene skal være rettet mot arbeid, men de kan kombineres med an.dre typer tiltak. Mange sosialhjelpsmottakere mangler utdanning og har liten arbeidserfa.ring. Dårlig helse er utbredt, særlig psykiske UTPOSTEN 1 • 2011 plager, og en stor andel har rusproblemer. Del.takerne trenger ofte hjelp til bolig, medisinsk behandling, språkopplæring, økonomisk råd.givning eller andre former for veiledning for å klare overgangen til jobb. · Gode resultater Siden programmet ble lansert og ble en lov.festet rettighet, i slutten av 2007, har rundt 14 ooo deltatt eller deltar i ordningen. Av de rundt 4000 som hittil har fullført programmet har halvparten gått over i ordinært arbeid, utdanning eller sysselsettingstiltak. Dette er bedre resultater enn fra tidligere, sammen.lignbare forsøk. Og der utfallet ikke blir jobb, bidrar pro.grammet til avklaring, inkludering og økt livskvalitet. Brukerne mener selv, i en under.søkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), at programmet har gitt økt tro på egne evner og muligheter, økt kompetanse og stør.re mulighet for jobb. I tillegg har det virket positivt inn på helse og livsstil, det har gitt e mer meningsfull tilværelse og økt evnen t1 å omgås andre. NAV og samarbeid med fastleger Kvalifiseringsprogrammet er en kommunal ordning som forvaltes av NAV-kontoret. Inn.holdet i de individuelle programmene varie.rer, men i mange tilfeller spiller fastlegene en rolle, som en del av hjelpetilbudet og som en del av oppfølgingen. Fastleger er også i kon.takt med mennesker som kan ha rett til og nytte av å delta i kvalifiseringsprogrammet, og kan i slike møter bidra til å gjøre ordnin.gen kjent og motivere personer til å søke. I statsbudsjettet for 2011 legges det opp til fortsatt høy aktivitet og videre satsing på kva.lifseringsprogrammet som et viktig velferds.politisk virkemiddel. tone.dehli@nav.no