Leder: Innboks- og utbokskontroll

Leder: Innboks- og utbokskontroll Thomas Hylland Eriksen skrev for ti år siden boken «øyeblikkets tyranni» om rask og langsom tid i informasjonssamfunnet; hvordan det som tar lang tid taper i vår bevissthet i forhold til raske gjøremål. Vi tiltrekkes av det som kan gjøres fort, men sliter med å sette av tid til det som krever mer tid. De raske gjøremålene skriker mot oss og overdøver det lavmælte og langsomme. Dette skjer uten at vi tenker over det. Flere og flere tidsbesparende og effektiviserende hjelpemidler dukker opp. Likevel får vi stadig dårligere tid. Dette er et paradoks som også berører vår arbeids­hverdag på fastlegekontoret. I dette nummeret av Utposten har Jørn Kippersund skrevet et nydelig tips til praksis, et tips til overlevelse og ro i allmennlegesjelen - innbokskontroll. Hvordan kan fastlegen håndtere alle beskjeder, sjekke alle prøvesvar og epikriser, skrive attester og erklæringer som venter - uten at noe blir glemt, og uten stress7 Nøkkelen er en innboks og en produksjonslinje. Enkelt og genialt. Riktignok føler jeg, nå når dette skrives sent i januar, først og fremst manglende utbokskontroll. Juleforberedelsene og romjulen ble ikke som planlagt på grunn av influensaen som rammet familien. Julekortene lå allerede i utboksen fra tidlig i desember og skulle skrives til slekt og venner. Men julekort ble til nyttårskort, og nå er vi godt inne i 2011. Et nytt år med nye bokser. Lurer på om jeg skal legge julekortene i kan vente (til neste jul)­boksen eller i påskeboksen. Fra utboks til innboks: Også i min innboks taper ofte det som tar tid og som ikke haster veldig. Et tidsskrift, nye retningslinjer eller jobbing med internkontroll utsettes. Det havner i kan vente-boksen. Jeg har en vrangforestilling om dager som skal komme. Dager med regn på ruten, tom timebok, blanke ark og fargestifter, dager med tid til alle disse kan vente-tingene Regn på ruten er det stadig vekk her i Bergen, men tom timebok og dager med blanke ark og fargestifter er det verre med. Men nå har jeg skjønt det. Det som gjelder er å få det du skal gjøre inn i «the pipe­line». Som tidligere nevnt, tiltrekkes vi ofte av det raske. En lang samtale kan tape mot en kjapp SMS. I dette nummeret har imidlertid Utposten tatt seg tid til en lang samtale om et stort tema. Christian Borchgrevink forteller hvordan norsk allmennmedisin ble et universitetsfag og en spesialitet. En spennende historie vi kan lære mye av, ikke minst i den pågående debatten om behovet for samhandling i helsetjenesten. Samhandlingsreformen har materialisert seg i form av forslag til ny lov om kommu­nale helse- og omsorgstjenester, ny folkehelselov og plan for de fremtidige helse- og omsorgstjenestene. Gisle Roksund i NFA presenterer synspunkter på disse forslagene med utgangspunkt i fast­legene og deres rolle i helsetjenesten. Han mener regjeringens intensjon om styrking av primærhelsetjenesten er blitt fordreid til styring. Bak forslagene ligger et ønske om økt styring av hva fastlegene skal drive med og hva som er god all­mennmedisin. Mens legevakt, som jo er allmennmedisinsk beredskap de fleste timer i døgnet, er knapt nevnt i de eller's så omfattende dokumentene. Legevakt som begrep er til og med tatt ut av forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgs­tjenester. Det er verken styrking eller styring. Det gjelder å ha noen godbiter i innboksen. Hvis du leser dette har du Utposten i innboksen din. Vi presenterer villmarks­medisin som et nytt faglig trekkplaster, ytterligere spisskompetanse for allmen­nleger i de fjerneste distriktene, og for dem som søker et medisinsk perspektiv på sin interesse for friluftsliv og ekspedisjoner. Hvordan påvirker årstidene helsen? Hvilken rolle spiller skiftningene i soleksponering for vår organisme, hva gjør sommerheten eller vinterkulden med oss7 I dette nummeret får vi innblikk i nettopp årstide­nes påvirkning av sykelighet og dødelighet. Dette gir assosiasjoner til klimadebatten og vårt ansvar for å bidra til å redusere risikoen for fremtidige naturkatastrofer, flom, tørke, storm og skred. Global oppvarming får konsekvenser for sykelighet og dødelighet, både direkte i naturkatastro­fer; men også ved endring i mikrobers ut­bredelse som følge av temperaturendringer. Noe av dette ser vi kanskje allerede. Kunnskap om årstidsvariasjoner i sykelighet og dødelighet kan hjelpe oss til å planlegge helsetjenesten på en bedre måte, styre kapasiteten dit den trengs. Som våre lesere kanskje allerede har lagt merke til, har Utposten fått en ansiktsløft­ning. Kanskje på tide vil noen si, nå som Utposten snart runder 40. I alle fall har vi justert layouten for å gjøre bladet mer leservennlig. Vi har gitt mer plass til forsidebildet, mens forfatterne nå presen­teres kun med navn og tittel.