Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel

Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel . MALI N EB E RHAR o-G RAN lege/seniorforsker, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelsemstitutt Svangerskap og fødsel beskytter ikke mot psykiske vansker og lidelser. Hvert år vil anslagsvis 3000-9000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon. 0ped-og småbarns tidlige erfaringer har stor \.\.>etydning for barnas videre utvikling. Den tidlige utviklingen finner sted i tett samspill med nære omsorgspersoner og foreldrenes psykiske helsetilstand er en av de sentrale faktorene av stor betydning for spedbarnets utviklingsforløp. Dette er en av årsakene til at interessen for depresjoner som oppstår i forbindelse med fødsel, har økt. Hva er barseldepresjon? Depresjoner som oppstår i forbindelse med fødsel skiller seg ikke vesentlig fra andre depresjoner, det spesielle er tidspunktet hvor depresjonen forekommer (]). Ofte følges en depresjon av angstplager, dette gjelder også depresjoner etter fødsel. Rundt en tredel av alle barseldepresjoner starter under graviditeten. Selv om nedstemt.het og depresjon er minst like vanlige i slutten av svangerskapet som etter fødselen, har «svangerskapsdepresjon» på langt nær fått samme oppmerksomhet som depresjon i bar.selperioden og forskningen er ennå mangel.full (2). Tradisjonelt er de følelsesmessige tilstan.dene i barselperioden blitt gruppert i tre kate.gorier: Barseltårer (engelsk: maternity blues), barseldepresjon eller postpartum depresjon (ofte kalt fødselsdepresjon) og barselpsykose. Barseltårer I dagene etter en fødsel blir mange mødre lett beveget og gråter lett. Barseltårer er en nor.mal og forbigående følelsesmessig tilstand UTPOSTEN 1 • 2011 .............................9...........?.).9....... som opptrer hos 50-80 prosent av alle nybakte mødre og varer to-tre døgn (3). Man regner med at hovedårsaken først og fremst er hormonelle faktorer, og at psykososiale fakto.rer ikke bidrar i noen særlig grad (4). Barselt.årer kan også sees på som en utmattelses.reaksjon etter en periode preget av spenning og uro både for fødselen og for om barnet er friskt. Søvnmangel før og i forbindelse med fødselen kan også bidra. Barseldepresjon eller postpartum depresjon En barseldepresjon er som det fremgår av navnet, en depresjon som inntreffer etter fød.selen (postpartum) (5). Depresjonen kan vari.ere i alvorlighetsgrad, fra en lettere til en mer uttalt depresjon. For at tilstanden skal kunne kalles en depresjon i medisinsk forstand, må den oppfylle diagnosen klinisk depresjon ut fra kriteriene i ICD-10 som er det diagnostis.ke systemet som benyttes i Europa. En depresjon som oppstår i barseltiden, har de samme symptomene som en depresjon som oppstår i andre livsfaser, men det klinis.ke bildet kan være farget av omstendighetene. En barselkvinne med depresjon kan for ek.sempel blir mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet, og hun kan bli mer ufølsom for barnets signaler og behov. Det er heller ikke uvanlig at dypt deprimerte barsel.kvinner plages av vonde tanker og fantasier om å skulle miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet sitt. Mange opp.lever sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barn. Barselpsykose (puerperalpsykose) Store livshendelser som det å føde et barn, kan utløse en bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse), som da ofte begyn.ner som en barselpsykose. En barselpsykose er en akutt psykotisk reaksjon som vanligvis inntreffer like etter eller i løpet av de første ukene etter fødselen. Tilstanden krever ofte sykehusinnleggelse på psykiatrisk avdeling. Kjennetegnet er dyp depresjon, eller uvanlig oppstemthet (mani), vrangforestillinger (mang.lende virkelighetsforankring) eller desorien.tering når det gjelder tid, rom eller person. En barselpsykose kan også ha et mer schizofreni.lignende klinisk bilde uten klar endring i stemningsleiet. Risikoen for psykose er 20-25 ganger stør.re i barselperioden enn ellers i livet, men risi.koen er fortsatt svært lav og rammer kun en-to av rooo fødende kvinner hvert år. Hyp.pigheten er om lag den samme i alle kulturer og gjennom alle tidsepoker som vi har infor.masjon om (6). I Norge innebærer det at omtrent 60-120 kvinner per år får en barsel.psykose. Selv om årsaken blir regnet for å være biologisk, kan psykososialt stress og mangel på søvn, bidra til at psykosen bryter ut (4). Prognosen er god dersom tilstanden blir oppdaget og behandlet tidlig i sykdomsforlø.pet. Hvis en kvinne har hatt en psykose tidli.gere i livet, er det 30-50 prosent risiko for til.bakefall i tiden etter en fødsel (7). Hvor vanlig er depresjon i barselperioden? Forekomsten av depresjon i barselperioden blir ofte angitt til å ligge et sted mellom 10 og 15 prosent. Det er viktig å være klar over at disse tallene i hovedsak ikke gjenspeiler kli.nisk depresjon ut fra diagnosekriteriene, men angir moderate til alvorlige symptomer ut fra et definert terskelpunkt. Mye tyder imidlertid på at det er en over.vekt av kvinner med god psykisk helse som føder barn. Skandinaviske undersøkelser viser at blant kvinner som får barn, er forekomsten av depresjon noe lavere enn blant kvinner i samme alder som ikke har barn (8, 9). At tallet er noe lavere enn for fruktbare kvin.ner generelt, kan for eksempel skyldes at kvin.ner velger å få barn på et tidspunkt i livet hvor de har det bra. (9, 10). Hvis man tar høyde for en slik seleksjon til foreldreskap, finner man allikevel at det å være barselkvinne i seg selv medfører en økt risiko for depresjon (8.10). Resultatene fra en studie i Akershus i 1999 tydet på at fem til ni prosent av barselkvinne. ne hadde tegn på depresjon, avhengig av hvil. ken definisjon man benyttet på «depresjon». I en studie fra Stavanger i 2008 fant man imidlertid en nesten dobbelt så høy fore.komst. Vi vet ikke om dette beror på regio.nale forskjeller eller om det kan avspeile en reell økning av forekomsten av barseldepre.sjon i løpet av de siste decenniet. Internasjonale undersøkelser viser at fore.komsten av barseldepresjon varierer med le.vekår. Depresjon er for eksempel betydelig vanligere i storbyområder der det bor flere økonomisk og sosialt belastede familier (11, 12). Noen undersøkelser tyder på at ulikheter i hvordan man tilrettelegger barselomsorgen også kan ha betydning for forekomsten (13). Hvile, omsorg og støtte synes å virke positivt. At forekomsten av depresjoner etter fødsel ser ut til å være noe lavere i Norge enn det som går fram i internasjonale undersøkelser, kan også ha sammenheng med at vi i Norge har lite fattigdom, og at småbarnsforeldre har mange rettigheter. Hva er årsakene til depresjon i denne livsfasen? Et sett av risikofaktorer går igjen i studier av deprimerte barselkvinner. Blant de mest sen.trale er at kvinnen har hatt depresjon tidlige.re i livet eller under svangerskapet (2, 14, 15), opplevelse av negative livshendelser som al.vorlig sykdom eller død hos nærstående per.soner, økonomiske problemer, arbeidsledig.het eller konflikter i parforholdet. Manglende sosialt nettverk, forhold ved barnet, dårlig selvfølelse, aleneansvar og uventet graviditet er også faktorer som går igjen (15, 16). Norske undersøkelser bekrefter funnene fra de internasjonale studiene (9, 17, 18). Gjen.nomgående er det slik atjo flere risikoforhold som er til stede, jo større er risikoen for å få en depresjon. Noen få faktorer kan være nok for en sårbar kvinne. Hos den som er mindre sår bar, må flere faktorer være til stede for å ut.løse en depresjon. Det finnes foreløpig ikke belegg for at de.presjon som oppstår i barselperioden, er en egen type med helt andre årsaksfaktorer enn depresjon som oppstår i andre perioder i livet (19). Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet tidsepoke som hos noen utløser gamle be.kymringer (10). Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være utløsende. Til tross for relativt omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormo.nelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon (20). Et unntak er mødre som har en skjoldbruskkjertelfor.styrrelse, ca. en prosent. Hos disse kvinnene starter depresjonen rundt to-fem måneder etter fødselen (3). UTPOSTEN 1 • 2011 ···-.-.-..?...E.....--.--.-..-.-'-.--.---···"·········· Har barseldepresjon f vetydning for barnet? Det er blant annet vist at det er en sammen.heng mellom alvorlig depresjon/angst og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel (21, 22). Ube.handlet depresjon kan videre bidra til at til.knytningsprosessen mellom mor og barn, som vanligvis starter allerede under gravidi.teten, blir forsinket (23). Barseldepresjon er videre assosiert med en rekke vansker hos barna, både sosio-emosjonelle, kognitive og sosiale vansker (24, 25). Vanskene vil variere med barnets alder og forhold ved morens de.presjon, som alvorlighetsgrad, varighet og ikke minst i hvilken grad depresjonen påvir.ker morens sensitivitet overfor barnet (26). En frisk og sensitiv tilstedeværende far vil til en viss grad kompensere for de negative virk.ningene av morens depresjon (27, 28). Hjerneforskning viser at det skjer en bety.delig utvikling av hjernen også etter fødselen, og særlig i de to-tre første leveårene. Dannel.sene av synapsene i hjernen påvirkes av de erfaringene spedbarnet gjør seg. Særlig betyd.ningsfullt er hvordan barnets behov for trygg.het og forutsigbarhet i hverdagen blir ivare.tatt, og i hvilken grad barnet får sensitiv og god utviklingsstøtte. Dette er typer av erfa.ringer som vil være med på å påvirke barnets hjerneutvikling de første leveårene. Forebygging Det er grunn til å være oppmerksom på angst.og depresjonstilstander i svangerskapet, slik at hjelp kan settes inn på et tidlig stadium. I følge retningslinjene for svangerskapsomsor.gen bør kvinnen spørres om hun har hatt psy.kisk sykdom og tilbys tettere oppfølging om hun tidligere har vært psykisk syk. I tillegg blir det anbefalt at helsepersonell bør fange opp gravide som har depressive symptomer. Det samme bør gjelde i barselperioden. Et enkelt redskap, spørreskjemaet the Edin.burgh Postnatal Depression Scale (EPDS) (s,smrn). med ti spørsmål om kvinnens psykiske helse, kan avdekke depressive symptomer hos bar.selkvinner (I). Denne metoden er nå tatt i bruk i flere kommuner i Norge. For at bru.ken av EPDS skal være etisk forsvarlig så for.utsetter det at det e2r lagt til rette for et diffe.rensiert og lett tilgjengelig støtte-og behandlingstilbud. Man kan altså ikke sette i gang å fange opp kvinner i risikosonen uten å ha noe å tilby de som har problemer. Behandling av depresjon i forbindelse med fødsel Depresjon under graviditet og i barseltid be.handles som andre depresjoner, men ikke-far.makologiske metoder som støttesamtaler, psy.kososiale intervensjoner (eks. styrking av sosialt nettverk) og psykoterapi er viktigere enn ellers. Det anbefales en trinnvis intervensjonsmodell avhengig av alvorlighetsgraden av kvinnens depresjon. Støttesamtaler har god effekt ved milde til moderate depresjoner, men kunnska.pen er ennå mangel full når det gjelder langtids- UTPOSTEN 1 • 2011 ··················.·.·.·.·.·.·Q·.··.·.·.·?.).9....... effekter av støttesamtaler. I en stor britisk studie har man undersøkt nytteeffekten av screening i kombinasjon med psykologisk støttebehand.ling i kommunehelsetjenesten (29). Helsesøstre og jordmødre ble opplært i å bruke EPDS og fikk opplæring i psykologisk støttebehandling med elementer av kognitiv terapi og personori.entert terapi. Deprimerte barselkvinner ble fanget opp ved seks-ukerskontrollen ved hjelp av EPDS og halvparten fikk støttebehandling mens den andre kun fikk vanlig oppfølging. De som hadde fått støttebehandling hadde be.tydelig lavere depresjonsskåre enn kontroll.gruppen. Effekten av intervensjonen var mål.bar også et helt år etterpå. Relasjonsbehandling av mor og spedbarn har god effekt på barnet, men usikker effekt på kvinnens depresjon. Ved alvorlige depresjoner kan det være nødvendig med medikamentell behandling. Særlig gjelder det hvis kvinnen viser tegn på at hun ikke har evne til å ta vare på seg selv eller barnet, har alvorlige søvnforstyrrelser, har en risikopreget atferd eller bærer på alvorlige selvmordstanker. Medikamentell be.handling bør alltid kombineres med samtale.behandling. Før kvinnen starter med eventu.ell medikamentell behandling, er det viktig med en grundig psykiatrisk utredning for å avklar. om andre psykiske lidelser kan ligge bak de depressive symptomene. Det er også viktig å ha kjennskap til hvilke typer medika.menter som medfører minst mulig risiko for fosteret og det diende spedbarnet. Alle antidepressiva passerer morkaken, og man kan derfor ikke utelukke påvirkning av fosteret. Følgene av en alvorlig depressiv epi.sode hos en gravid kvinne må veies opp mot eventuelle uheldige medikamentelle effekter på fosteret. Behandlingen må alltid skje i samråd med kvinnen. Farmakokinetikken kan endres under graviditet, og gravide kvin.ner kan derfor trenge justerte doser av medi.kamentet (30). Behandling med antidepressi.va i siste delen av graviditeten kan medføre en periode med spiseproblemer, irritabilitet, skriking og søvnproblemer hos det nyfødte barnet (31). For mange av de nye antidepressiva er do. kumentasjonen begrenset med hensyn til på. virkning av fosteret. Den absolutte risikoen for misdannelser ved bruk av antidepressiva anses likevel som liten (jmf. Retningslinjer fra National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) http://www.nice.org.uk/ guidance/CG45/niceguidance/pdf/English). Studier vedrørende eventuelle effekter på funksjonell utvikling (inkl. læring og hukom. melse) er mangelfulle for alle antidepressiva, og langtids oppfølgingsstudier mangler (32, 33). De fleste antidepressiva går i liten eller mo. derat grad over i morsmelk (34) og overføring via brystmelk er som oftest betydelig mindre enn passasjen over placenta. Den dosen som barnet får i seg regnet som kg kroppsvekt er vanligvis bare noen få prosent av den dosen moren tar per kg kroppsvekt. Kunnskaps.grunnlaget er imidlertid sparsomt når det gjelder virkninger på barnet når mor bruker antidepressiva under amming. Det finnes in.gen randomiserte, kontrollerte studier, og langtids oppfølgingsstudier mangler (35). Man kan derfor ikke utelukke negative effek.ter, særlig for premature barn og barn under to måneder, som har en langsommere nedbry.ting av legemidler. REFERANSER I. Eberhard-Gran M, Slinning K. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Folke.helseinstituttet; 2007. 2. Evans J, Heron J, Francomb H, Oke S, Golding J. Cohort study of depressed mood during pregnan.cy and after childbirth. Br Med J 2001 ;323: 257-60. 3. Harris B. Biological and Hormonal Aspects of Postpartum Depressed Mood -Working Towards Strategies for Prophylaxis and Treatment. British Journal of Psychiatry 1994;164: 288-92. 4. Boyce P. Personality dysfunction, marital pro.blems and postnatal depression. In: Cox J, Holden J, eds. Perinatal Psychiatry. London: Gaskell; 1994. 5. Eberhard-Gran M. Depresjon før og etter fødse.len. Tidsskrift for den Norske Legeforening 2009; 129: 1133. 6. Kumar R. Postnatal Mental-Illness -A Transcul.tural Perspective. Social Psychiatry and Psychia.tric Epidemiology 1994;29: 250-64. 7. Marks MN, Wieck A, Checkley SA, Kumar R. Contribution of Psychological and Social-Factors to Psychotic and Nonpsychotic Relapse After Childbirth in Women with Previous Histories of Affective-Disorder. Journal of Affective Disorders 1992;24: 253-63. 8. Munk-Olsen T, Laursen TM, Pedersen CB, Mors 0, Mortensen PB. New parents and mental dis.orders -A population-based register study. Jama -Journal of the American Medical Association 2006;296: 2582-9. 9. Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Samuelsen S, Opjordsmoen S. Depression in postpartum and non-postpartum women: prevalence and risk factors. Acta Psychiatrica Scandinavica 2002;105: 426-33. I 0. Museers C, McDonald E, Jones I. Management of postnatal depression. BMJ 2008;337: 399-403. Il. Cooper PJ, Tomlinson M, Swartz L, Woolgar M, Murray L, Molteno C. Post-partum depression and the mother-infant relationship in a South African peri-urban settlement. British Journal of Psychiatry 1999; 175: 554-8. 12. Cryan E, Keogh F, Connolly E, Cody S, Quinlan A, Daly I. Depression among postnatal women in an urban Irish community. Irish Journal of Psy.chological Medicine 200 I; 18: 5-10. 13. MacArthur C, Winter H, Bick D, Knowles H, Lil.ford R, Henderson C, et al. Effects of redesigned community postnatal care on womens' health 4 months after birth: a duster randomised control.led trial. The Lancet 2002;359: 378-85. I 4. Beck CT. Postpartum depression: A metasynthesis. Qualitative Health Research 2002;12: 453-72. 15. O'Hara M.W.e, Swain AM.Rateseand risk of post. partum depression-a rneta-analysis . .International Review of Psychiatry 1996; 37-54. 16. Beck CT. Predictors of postpartum depression .An update. Nursing Research 2001;50: 275-85. 17.Rubertsson C, Wickberg B, Gustavsson P, Rade.stad I. Depressive symptoms in early pregnancy, two rnonths and one year postparturn-prevalence and psychosocial risk factors in a national Swedish sample. Archives ofWomens Mental Health 2005; 8: 97-104. 18.Rubertsson C, Waldenstrom U, Wickberg B, Ra.destad I, Hildingsson I. Depressive mood in early pregnancy and postpartum: prevalence and wo.men at risk in a national Swedish sample. Journal of Reproductive and T nfant Psychology 2005;23: 155-66. 19. Brockington I. Postpartum psychiatric disorders. Lancet 2004;363: 303-10. 20. Hendrick V. Psychiatric disorders in pregnancy and the postparturn period: principles and treat.ment. Totowa, New Jersey: Humana Press; 2006. 2l. Pagel MD, Smilkstein G, Regen H, Montano D. Psychosocial lnfluences on New Born Outcomes .A Controlled Prospective-Study. Social Science & Medicine 1990;30: 597-604. 22. Hedegaard M, Henriksen TB, Sabroe S, Secher NJ. Psychological Distress in Pregnancy and Pre.term Delivery. British Medical Journal 1993;307: 234-9. 23.Raphael-Leff J. Psychological processes of child.bearing. London: Chapman and Hall; 1991. 24. Goodman SH, Gotlib IH. Risk for psychopatho.logy in the children of depressed mothers: A de.velopmental mode! for understanding mechani .ms of transmission. Psychological Review 19 I 06:458-90. 25. Murray L, Cooper PJ. Postpartum depression and child development. Psychological Medicine 1997; 27:253-60. 26. Campbell SB, Brownell CA, Hungerford A, Spie.ker SJ, Mohan R, Blessing JS. The course of ma.ternal depressive symptoms and maternal sensiti.vity as predictors of attachment security at 36 months. Development and Psychopathology 2004; 16: 231-52. 27. Rutter M, Rutter M. Den livslange udvikling - forandring og kontinuitet. København: Hans Reitzels Forlag; 2000. 28. Mathiesen K, Tambs K, Dalgard OS. The influ.ence of social dass, strain, and social support on symptoms of anxiety and depression in mothers of toddlers. Social Psychiatry and Psychiatric Epide.miology 1999;34: 61-72. 29. Morell C, Slade P, Warner R, Paley G, Dixon S, Walters S, et al. Clinical effectiveness of health vi.sitor training in psychologically informed appro.aches for depression in postnatal women: pragma.tic duster randomised trial in primary care Morrell CJ. Slade P. Warner R. Paley G. Dixon S. Walters SJ. Brugha T. Barkham M. Parry GJ. Nicholl J. BMJ 2009;338: a3045. 30. Eberhard-Gran M, Eskild A, Opjordsmoen S. Tr ating mood disorders during pregnancy -Sa. J considerations. Drug Safety 2005;28: 695-706. 31. Nordeng H, Spigset 0. Treatment with selective serotonin reuptake inhibitors in the third tri.mester of pregnancy -Effects on the infant. Drug Safety 2005;28: 565-81. 32. Briggs GG, Freeman RK, Yaffe SJ. Drugs in preg.nancy and lactation. A reference guide to feta! and neonatal risk. Eight edition ed. Philadelphia: Lippincott,Williams & Wilkins; 2008. 33. Schaefer C, Peters P, Miller RK. Drugs during pregnancy and lactation. Treatment options and risk assessment. Second edition ed. Amsterdam: Elsevier Science BV; 2007. 34. Berle JO, Steen VM, Aamo TO, Breilid H, Zahl.sen K, Spigset 0. Breastfeeding during maternal antidepressant treatment with serotonin reuptake inhibitors: infant exposure, dinical symptoms, and cytochrom p450 genotypes. Journal of Clinical Psychiatry 2004;65: 1228-34. 35. Eberhard-Gran M, Esk ild A, Opjordsmoen S. Use of psychotropic medications in treating mood dis.orders during lactation -Practical recommenda.tions. CNS Drugs 2006;20: 187-98. malin.eberhard.gran@fhi.no UTPOSTEN 1 • 2011 Siden du nylig har fått barn, vil vi gjerne vite hvordan du har det. Vennligst sett strek under svaret som stemmer best overens med hvordan du har følt deg de siste 7 dagene, ikke bare slik du har det i dag. Her er et eksempel som allerede er fylt ut: Har du siste 7 dager følt deg glad? Ja, det meste av tiden !a. noe av tiden Nei, ikke særlig ofte Nei, ikke i det hele tatt Dette betyr: «Jeg har følt meg glad noe av tiden i løpet av uken som gikk». Vennligst fyll ut de andre spørsmålene på samme måte. FØLGENDE SPØRSMÅL GJELDER DE SISTE 7 DAGENE: 1. Har du siste 7 dager kunnet le og se det komiske i en situasjon? Like mye som vanlig Ikke riktig så mye som jeg pleier Klart mindre enn jeg pleier Ikke i det hele tatt 2. Har du siste 7 dager gledet deg til ting som skulle skje? Like mye som vanlig Noe mindre enn jeg pleier Klart mindre enn jeg pleier Nesten ikke i det hele tatt 3. Har du siste 7 dager bebreidet deg selv uten grunn når noe gikk galt? Ja, nesten hele tiden Ja, av og til Ikke særlig ofte Nei, aldri 4. Har du siste 7 dager vært nervøs eller bekymret uten grunn? ,. Nei, slett ikke Nesten aldri Ja, iblant Ja, veldig ofte 5. Har du siste 7 dager vært redd eller fått panikk uten grunn? Ja, svært ofte Ja, noen ganger Sjelden Nei, aldri 6. Har du siste 7 dager følt at det har blitt for mye for deg? Ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt Ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier Nei, for det meste har jeg klart meg bra Nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 7. Har du siste 7 dager vært så ulykkelig at du har hatt vanskelig.heter med å sove? Ja, for det meste Ja, iblant Ikke særlig ofte Nei, ikke i det hele tatt 8. Har du siste 7 dager følt deg nedfor eller ulykkelig? Ja, det meste av tiden Ja, ganske ofte Ikke særlig ofte Nei, ikke i det hele tatt 9. Har du siste 7 dager vært så ulykkelig at du har grått? Ja, nesten hele tiden Ja, veldig ofte Ja, det har skjedd iblant Nei, aldri 1 o. Har tanken på å skade deg selv streifet deg, de siste 7 dagene? Ja, nokså ofte Ja, av og til Ja, så vidt Aldri © The Royal College of Psychitrists 1987. Transated from Cox, J. L., Holden. J. M. & Sagogvsky, R. (1987). Detection of posnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Scale. British Journal of Psychiatry, 150, 782-786. .,.MEDINOR 1. ' .-,_j yj J:J HbA1c ACR* CRP *Albumin/ Kreatinin-Ratio Ta kontakt for uforpliktende utprøving. MedinorAS Telefon: 24 05 66 10 www.medinor.no UTPOSTEN 1 • 2011