Villmarksmedisin - en ny og utfordrende disiplin

Villmarksmedisin - en ny og utfordrende disiplin Villmarksmedisin en ny og utfordrende disiplin . MONICA IVERSEN-TENNØE allmennlege, Varteig . BENJAMIN LISCH NER allmennlege, Norvik . KATRINE FINSNES LIS i anestesi, SUS,Stovonger «Vier alle oppdagelsesreisende i livet, hvilken vei vi så enn følger. » Fridtjof Nansen (1861-1930) Villmarksmedisin ( «wilderness Selv om det finnes andre formelle utdannin.I Norge skjer det stadig ulykker i fiellet, på ger i dette faget (f.eks. International Society of sjøen, ofte vinterstid i forbindelse med snø. and expedition medicine») er en Mountain Medicine) mener vi at utdanningen Turister er ofte uerfarne med å oppholde seg i særlig medisinsk disiplin det er som Wildemess Medical Society tilbyr er mer naturen og uvitende om hvilke krefter den økende interesse for i Norge og omfattende og uavhengig av grunnutdanning norske naturen kan ha. De medisinske utø. og fysiske evner. vere som arbeider i slike områder risikere internasjonalt. Villmarksmedisin Villmarksmedisin er et fagfelt hvor man måtte delta i utfordrende redningsaksjone/ defineres som medisin som kan kombinere yrke og fritidsinteresser. Det Det stilles krav til leger, sykepleiere og ambu.utføres når det er lengre enn en er særlig dette som gjør emnet interessant for lanseansatte i møtet med redningstjenestens yngre kolleger, og kan benyttes i rekrutterin.mannskap, og de involverte må akseptere de times kjøretid til nærmeste gen til legepraksis i utkantstrøk. andres ekspertise: legen er ikke nødvendigvis sykehus, og hvor man ofte den mest kyndige (sETABELLSIDE39). befinner seg i vanskelig terreng. Mye villmark i Norge Per i dag er det en person i I Norge er det mange steder store avstander Wilderness Medicol Society Norge som har formelt utdannet mellom sykehus, legekontorer og befolknin.Wildemess Medical Society (WMS) ble oppret.gen, spesielt i de nordligste fylkene. Vill.tet av tre unge leger i California, USA i 1983: seg i henhold til retningslinjene marksmedisin fokuserer på å yte helsehjelp Paul S. Auerbach, Ed Geehr og Ken Kizer. etablert av Wilderness Medical med enkle midler til rådighet. Man skal i til.De dannet foreningen for å oppfordre og lære Society i USA (Fellow of the legg til vanlig kliniske kunnskaper ha kunn.helsepersonell om villmarkens utfordringer skaper om navigering, forflytning av pasient og hvordan ivareta mennesker som opphol. Academy of Wilderness Medi. i vanskelig terreng, kunnskap om naturen, der seg i slike områder. cine.) Fire personer er under klima, og farer som disse kan medføre. WMS har vokst fra å være en akademisk interesseklubb til en organisasjon med blant utdanning. annet tidsskrifter som Wildemess Medicine Magazine og Journal of Wildemess & Enviro1l mental Medicine. De publiserer også intern sjonale anerkjente retningslinjer slik som Wilderness Medical Society: Practice Guidelines for Emergency Care, og Wilderness Medical Society: Educational Lecture Series. I 2005 ble Academy ofWilderness Medicine dannet. Her kunne man gjennomføre et utdan.ningsløp som gir diplom på grunnkompetanse innenfor disiplinen. Utdanningen baserer seg på kurs, konferanser og praktiske ferdigheter. Det oppfordres til forskning og publisering av arti.kler. I 2011 vil det bli introdusert et «master fellow»-program, hvor man kan fordype seg i et særlig emne innen villmarksmedisin. Høsten 2010 var det internasjonalt 682 per.soner under utdanning. 116 har hittil gjen.nomført utdanningen, og har dermed fått tit.telen «Fellow of Academy of Wilderness Medicine». Leir i jungelen, hvor vi sov i hengekøyer. rom MONICA IVERSEN·TENNØE UTPOSTEN 1 • 2011 Trening på stabilisering av hardt skadet pasient i villmarken. rom MONICA 1vERSEN·TENNøE (;,aglige ferdighetskrav Listen over obligatoriske emner innenfor vill.marksmedisin er omfattende: I. DYKKE-OG HYPERBARMEDISIN: fysiologi og fysikk under vann, dykkemedisin, baro.traume, dykkersyke, marine skapninger. 2. TROPE-OG REISEMEDISIN: Reisevaksinering, flåttbårne sykdommer, malaria, parasitter, protozoer, kroniske sykdommer i forbin.delse med reiser, reisediare, planlegging av gruppereise, kvinnehelse ved reiser, sikker.hetshensyn, medisinsk utstyr for eksotiske reisemål, kulturvurderinger og forståelse/ planlegging av det, feber hos personer som er kommet hjem, SOS, hemoragisk feber. 3. HØYDE-OG FJELLMEDISIN: fysiologi i høy.den, oversikt over høyderelaterte syk.dommer, AMS (acute mountain sickness), HAPE (high altitude pulmonary edema), HACE (high altitude cerebral edema), hvordan høyde påvirker forskjellige me.disinske tilstander. 4. EKSPEDISJONSMEDISIN OG ELEMENTÆR TANN. BEHANDLING. 5. UTSTYR I FELT: lover og regler når det gjel.der naturvern, vannbehandling, matbe.handling, utstyr til kaldt klima, fotutstyr og medisinsk pleie av ekstremiteter, over.sikt over forskjellige typer klær til for.skjellig klima, overlevelsesutstyr, naviga.sjon, medisinsk utstyr. 6. REDNING OG EVAKUERING: lete-og rednings.aksjoner i fjellområder, flytting og evaku.ering av pasient. 7. SPORTSMEDISIN: Sportsfysiologi, homeos.tase og volumresusitering, geriatriske og pediatriske pasienter. 8. HYGIENE OG FOREBYGGENDE MEDISIN: Ge.nerell hygiene i leir og ved reisen, forbyg.ging av bitt av insekter, vannrensing. 9. GENERELL VILLMARKSMEDISIN: Frostska.der, lynskader, nærdrukning, solrelaterte skader, insekter, angrep av dyr, heteslag, giftige planter, dermatitt, inntak av føde. Krav i ekstremt krevende natur, rom.fartsmedisn, anafylaksi, hypotermi, slan.ge-og edderkoppbitt, giftige maneter, toksikologi, sjø.atrelaterte toksiner. 10. JMPROVISERINGSTEKNIKKER: behandling av sår/skader uten eller med begrenset medi.sinsk utstyr J J. NATURKATASTROFER, ULYKKER OG NØDHJELPSSITUASJONER, HJELPEUTSTYR, BIOTERRORISME. 12. AKUTTMEDISIN, INKLUDERT HÅNDTERING AV TRAUMER I VILLMARKEN: oversikt over akuttsituasjoner og prehospitalvurdering av pasienter. I tillegg kunnskap om psy.kiske reaksjoner ved skade, sykdom og kriser. tillegg kan man ha fordypning i enkelte valgfrie emner: • Dykkemedisin • Høyde-og fjellmedisin • Trope-og reisemedisin • Utstyr . UTPOSTEN 1 • 2011 VILLMARKSMEDISIN ILLUSIRASJONSFOIO: HANS JACOB SOLGAARO Villmorksmedisin i Norge Villmarksmedisin er relevant for fastleger og andre akuttmedisinutøvere i Norge. Nord.menn reiser mye til fjerne himmelstrøk, men vi har også vår egen flotte natur som både nordmenn og turister boltrer seg i. Vi har store geografiske avstander og utfordrende natur. Det er ofte ulykker på fjellet, for ek.sempel snøskred og drukninger. I mange til.feller er det lang responstid for helsepersonell. Villmarksmedisin er en god basis, også for hjelpepersonell som ambulanseansatte og sy.kepleiere som jobber i strøk langt fra sykehus og som må beherske naturen og kommunise.re under vanskelige forhold. Som fastlege er det nyttig å kunne gi råd (. skred og skader i forbindelse med det, om skogbrann, lynnedslag, frostskader og ned.kjøling, heteslag, helseproblemer med dyk.king, medisinske utstyrslister ved ekspedisjo.ner og reiser, farlige dyr og reptiler (både giftige og voldsomme) på land og i vann, gif.tige planter, infeksjoner, førstehjelp og trans.port av skadede, overlevelsesteknikker i vill.marken og på havet, fra arktiske til tropiske forhold, hvordan man lager bål, besørger be.kledning, lærer fangstteknikker og får kunn.skap om spiselige planter og sopp, vannrens.ning, insektstikkprofylakse, knuter, hvordan man svømmer og f.eks. hvordan man forhol.der seg om man havner i et stryk. Et trekkplaster for distriktene I Norrbotten i Sverige har man lenge brukt villmarksmedisin, både for å utdanne turnus.leger og som rekrutteringsverktøy. Der tilbys alle turnusleger tre ukeskurs; en uke med ka.tastrofemedisin i vintermiljø ved Riksgren.sen, en uke med akuttmedisin med vinterfo.kus og en ukes valgfritt kurs. Denne sats.ningen har gjort turnustjenesten i Norrbotten svært populær bland turnusleger og disse le.gene blir senere populære søkere til assistent.legestillinger også andre steder i landet. Villmarksmedisin som disiplin har poten.sial til å lokke flere leger til utkantstrøk i Norge der det i dag er legemangel. På denne måten kan man bidra til å øke interessen for å bosette seg i utkant-Norge. Det kan også 8 bidra til å styrke helsetilbudet til befolknin.gen i utkantstrøk. Deler av villmarksmedisin utføres i dag av både luftambulansen, allmennleger og Røde kors hjelpekors. Det kan være en fordel om flere allmennpraktikere får bedre kjennskap til dette faget. Dette kan bidra til å redde enda flere 1i v i Norge. monicaelisabethiversen@gmail.com Tabellen viser kun dødsfall av naturkrefter i 2008 (det er ikke inkludert drukninger, fall, landtransportulykker etc). 7 6 5 4 3 2 I 0 DØDSFALL -Menn, 0-14 år -Menn, 15-17 år -Menn,18-24 år -Menn, 25-44 år -Menn, 45-64 år -Menn, 65-79 år Menn,8 0 år og over Kvinner, 0-14 år -Kvinner, 15-17 år -Kvinner, 18-24 år -Kvinner, 25-44 år -Kvinner, 45-64 år -Kvinner, 65-79 år -Kvinner, 8 0 år og over KILOE: STATISTISK SENTRALBYRÅ/ GRAF: 07 AURSKOG UTPOSTEN 1 • 2011